ELISJA
(Elịsja) [Gud er frelse].
Sjafats sønn, profet for Jehova på 900-tallet og 800-tallet f.v.t., profeten Elias etterfølger. Elia fikk beskjed av Jehova om å salve Elisja fra Abel-Mehola til profet. Da han traff Elisja, som holdt på med å pløye, kastet han embetsdrakten sin over ham som et tegn på hans utnevnelse. (1Kg 19: 16) Elisja pløyde med tolv spann okser foran seg, og «selv var han ved det tolvte». William Thomson forteller i boken The Land and the Book (1887, s. 144) at det blant araberne var vanlig at flere med små ploger arbeidet sammen, og at en enkelt såmann med letthet kunne tilså all den jorden de kunne pløye på en dag. Ettersom Elisja var den siste i gruppen, kunne han stanse uten å avbryte de andre i deres arbeid. At han ofret et spann av oksene og brukte redskapene til brensel, viser hvor villig og besluttsom han var, og hvilken verdsettelse han hadde av at han ble kalt av Jehova. Etter at Elisja hadde gjort i stand et måltid, brøt han straks opp for å følge Elia. – 1Kg 19: 19–21.
Elisja tjente som Elias tjener og medhjelper i omkring seks år. Elia var den førende profeten, og Elisja samarbeidet nøye med ham og var kjent som den som «helte vann over Elias hender» når Elia vasket hendene. – 2Kg 2: 3–5; 3: 11.
Fra det tidspunktet da Elisja sluttet seg til Elia, utførte han en profetgjerning i Israel og kom til å virke under kongene Akab, Akasja, Jehoram og Jehu og et stykke inn i Jehoasjs regjeringstid. I Juda regjerte i denne tiden Jehosjafat, Jehoram, Akasja, Atalja, Jehoasj og sannsynligvis Amasja. Elisja fortsatte å tjene i omkring 60 år etter at Elia var blitt tatt bort. – KART: bd. 1, s. 949.
Det ser ut til at beretningen om Elisjas profetgjerning i 2. Kongebok ikke er strengt kronologisk. I kapittel 5 blir for eksempel Gehasi slått med spedalskhet, noe som ville utelukke ham fra det normale samfunn. Likevel fører han i kapittel 8 en vennlig samtale med Israel-kongen Jehoram. I kapittel 13 blir Israel-kongen Jehoasjs død omtalt, men deretter følger en beretning om hans siste samtale med Elisja. (2Kg 13: 12–21) I visse deler av beretningen ser det ut til at Elisjas gjerninger og mirakler er gruppert etter sin natur eller art, for eksempel: (1) de som var til gagn for profetene og privatpersoner (2Kg 4: 1 til 6: 7), og deretter (2) de som hadde med nasjonen og kongen å gjøre. – 2Kg 6: 8 til 7: 20.
Etterfølger Elia. Elisjas gjerning som Elias etterfølger begynner da Elia blir ført opp til himmelen i en storm, noe som skjer omkring 917 f.v.t. eller kort tid deretter. (2Kg 1: 17; 2: 1, 11, 12) Før Elia blir tatt bort, ber Elisja ham om «to deler av [hans] ånd», det vil si en dobbelt del, den delen som tilkom den førstefødte sønnen. Han inntar denne stillingen fordi han offisielt ble utnevnt til Elias etterfølger da Elia kastet sin embetskledning over ham. (2Kg 2: 9) Elia, som er klar over at det ikke står til ham å oppfylle dette ønsket, svarer Elisja at hvis han ser Elia bli tatt bort, skal hans ønske bli oppfylt. Jehova bekrefter dette ved å la Elisja se Elia stige opp til himmelen i en storm. Idet Elia forlater Elisja, faller hans grove kappe, hans embetsdrakt, av ham. Elisja tar den opp og tilkjennegir dermed at han er Elias etterfølger. Ved bredden av Jordan viser Jehova at han er med Elisja, idet han mirakuløst deler Jordans vannmasser da Elisja slår på dem med drakten. – 2Kg 2: 9–15.
Etter at Elisja har gått over Jordan, vender han tilbake til profetsønnene i Jeriko. Hans stilling som overhode for Guds profeter blir ytterligere bekreftet da han utfører et mirakel i forbindelse med byens vannforsyning. Vannet er dårlig og har forårsaket aborter. Elisja går ut til kilden som vannet kommer fra, kaster salt fra en liten, ny skål i den, og vannet blir sunt. – 2Kg 2: 19–22.
Fra Jeriko går Elisja opp til Betel, ca. 900 m over havet, hvor han tidligere har besøkt en gruppe profetsønner sammen med Elia. (2Kg 2: 3) På veien kommer det ut en flokk opprørske gutter, som viser stor mangel på respekt både for ham og for hans stilling som profet. «Dra opp, din fleinskalle! Dra opp, din fleinskalle!» roper de spottende. De mener enten at han skal fortsette opp til Betel, eller at han skal forsvinne fra jorden, slik som det ser ut til at hans forgjenger har gjort. (2Kg 2: 11) For å lære disse guttene og foreldrene deres respekt for Jehovas profet snur han seg og nedkaller ondt over dem i Jehovas navn. Plutselig kommer to binner ut av skogen og river i stykker 42 av guttene. – 2Kg 2: 23, 24.
Under et felttog mot moabittkongen Mesja (han som reiste Mesja-steinen), som har gjort opprør mot Jehoram, Israels konge, blir Jehoram og Jehosjafat, Juda-kongen, foruten Edoms konge fanget som i en felle i et ørkenområde hvor det ikke finnes vann. Kong Jehosjafat spør om det ikke finnes en profet for Jehova der. Ikke for Jehorams skyld, men på grunn av respekt for Jehosjafat, som har Jehovas gunst, ber Elisja om at de skal hente en som kan spille på strengeinstrument, slik at Jehovas ånd under innflytelse av musikken kan virke på ham. (Jf. 1Sa 10: 5, 6.) Elisja får folket til å grave grøfter. Neste morgen er de blitt fylt med vann. Da den tidlige morgensolen skinner på vannet i grøftene, ser det for moabittene ut som om det er blod. De tror at israelittene og deres allierte er blitt grepet av forvirring og har hogd hverandre ned, og de stormer inn i leiren for å føre bort bytte. Men til deres store overraskelse reiser israelittene seg og beseirer dem. (2Kg 3: 4–27) Denne hendelsen finner sted mellom 917 og 913 f.v.t.
Det fortelles nå om en rekke mirakler som Elisja gjorde til gagn for profetene og enkelte privatpersoner. En enke etter en av profetsønnene lider stor nød. Elisja forøker på mirakuløst vis hennes lille forråd av olje og redder på den måten hennes sønner fra å bli gjort til slaver av hennes kreditor. (2Kg 4: 1–7) Dette miraklet er en parallell til det andre av de miraklene Elia utførte, da han sørget for at det ikke tok slutt på melet og oljen for enken i Sarefat. – 1Kg 17: 8–16.
I Sjunem, på Jisre’el-sletten, viser en fremtredende kvinne Elisja en usedvanlig gjestfrihet fordi hun er klar over at han er «en hellig Guds mann». Hun gjør til og med i stand et værelse til ham, ettersom han ofte kommer forbi hennes hus. På grunn av hennes vennlighet lover Elisja henne at hun skal få en sønn, selv om hennes mann er blitt gammel. Omkring et år senere føder hun en sønn, akkurat som Elisja har lovt. Gutten dør imidlertid før han har vokst opp. Elisja utfører nå sitt første oppstandelsesmirakel, idet han oppvekker gutten, slik som Elia i sin tid oppreiste sønnen til enken i Sarefat. (2Kg 4: 8–37; 1Kg 17: 17–24) Kvinnen blir således rikelig belønnet for sin vennlighet mot Guds profet. – Jf. Mt 10: 41.
Elisja vender tilbake til Gilgal, som ligger i fjellene nord for Betel, og oppsøker profetsønnene der. Det er hungersnød i landet. Det blir laget en stuing, og noen har uten å vite det noen giftige gresskar oppi den. Så snart mennene smaker på stuingen, roper de: «Det er død i gryten, du den sanne Guds mann!» Ettersom man ikke kan la noe gå til spille under hungersnøden, ber Elisja om litt mel som han kaster opp i gryten. Resultatet blir at stuingen kan spises, at det ’ikke er noe skadelig i gryten’. – 2Kg 4: 38–41.
I den kritiske tiden under hungersnøden viser en trofast rest av israelitter som ikke har bøyd seg for Ba’al, verdsettelse av det Jehovas profeter gjør, og forsyner dem med mat. Da det kommer en mann med 20 byggbrød og noe korn, gir Elisja beskjed om at denne lille forsyningen skal settes fram slik at alle kan spise. Men det er 100 sultne profetsønner. Til tross for oppvarterens tvil får imidlertid alle nok å spise, og det blir til og med noe til overs. – 2Kg 4: 42–44; jf. Mr 6: 35–44.
Helbreder Na’aman. Syrerkongen Ben-Hadad II sender sin høyt ansette hærfører Na’aman, som er spedalsk, til Israels konge for at han skal bli helbredet. Til tross for sin spedalskhet har denne tapre mannen reddet Syria. Det at Na’aman er spedalsk, hindrer ham tydeligvis ikke i å ha denne betydningsfulle stillingen i Syria, mens han ville ha vært utelukket fra en slik stilling i Israel. (3Mo 13: 46) Kong Ben-Hadad har sendt Na’aman av sted på grunn av noe som en israelittisk pike som er blitt tatt til fange, og som tjener i Na’amans hus, har sagt. Denne piken stoler på Jehova og har fortalt sin frue om Jehovas profet Elisja i Israel. Israels konge er sikker på at Ben-Hadad søker å yppe strid med ham, for, som han sier: «Er jeg Gud, så jeg kan volde død og bevare i live?» Elisja, som får høre om kongens bekymring, sier til ham: «La ham komme til meg, så han kan få vite at det finnes en profet i Israel.» – 2Kg 5: 1–8.
Elisja går ikke selv ut for å ta imot Na’aman, men lar sin tjener si til ham at han skal bade seg sju ganger i Jordan. Na’aman blir først harm, men til sist ydmyker han seg, utfører denne enkle handlingen og blir ren. Han vender tilbake til Elisja og sverger på at han fra nå av vil tjene Jehova, Israels Gud, trofast. Han tar med seg noe israelittisk jord, «et par muldyrs last». På den vil han ofre til Jehova, uten tvil vendt mot templet i Jerusalem. Han vil fortsatt tjene som hærfører for Syrias konge, noe som innbefatter at han må gå inn i den falske guden Rimmons hus sammen med kongen. Ettersom kongen støtter seg til ham, vil han måtte bøye seg ned sammen med kongen, men han sier at han ikke mer vil tilbe Rimmon. Han vil ikke utføre en tilbedelseshandling, men bare gjøre sin plikt som kongens tjener. Han tilbyr Elisja en gave, men profeten vil ikke ta imot den. Dette er i harmoni med prinsippet om at miraklet skyldes Jehovas kraft, ikke Elisjas, og Elisja vil ikke berike seg på en tjenerstilling som Jehova har gitt ham. – 2Kg 5: 9–19; jf. Mt 10: 8.
Elisjas tjener, Gehasi, er imidlertid begjærlig. Han innhenter Na’aman og ber om å få noen av de gavene som Elisja ikke ville ta imot. Han prøver så å skjule det for Elisja ved å lyve. Gehasi får en rettmessig straff for dette. Elisja sier til ham: «Na’amans spedalskhet [skal] henge fast ved deg og ditt avkom til uavgrenset tid.» – 2Kg 5: 20–27.
De profetsønnene som samarbeider med Elisja, er nødt til å flytte fordi de ikke har plass nok. De drar ned til Jordan for å felle trær og skaffe seg bjelker til et nytt hus. En av profetene bruker en lånt øks, og øksehodet faller av og ned i vannet. Elisja, som tydeligvis vil unngå at profetene skal bli utsatt for kritikk, kaster et stykke tre i vannet der hvor øksehodet har falt nedi, og øksehodet flyter opp til overflaten. Jehova viser derved at han er med sine profeter. – 2Kg 6: 1–7.
Israel blir utfridd av syrernes hånd. Mens Jehoram er konge i Israel, planlegger syrerne et overraskelsesangrep på landet. Ben-Hadad IIs planer blir flere ganger forpurret av Elisja, som underretter kong Jehoram om enhver troppebevegelse blant syrerne. Til å begynne med tror Ben-Hadad at det er en forræder i hans egen leir. Men da han finner ut hvem som i virkeligheten står bak, sender han en militær styrke til Dotan og omringer byen med hester og stridsvogner for å gripe Elisja. (BILDE: bd. 1, s. 950) Elisjas tjener blir slått av frykt, men Elisja ber Gud om å åpne hans øyne, og han får se at «fjellområdet [er] fullt av hester og stridsvogner av ild rundt omkring Elisja». Idet syrerne rykker nærmere, ber Elisja om at det må skje et mirakel av motsatt slag: «Jeg ber deg, slå denne nasjonen med blindhet.» Elisja sier til syrerne at de skal følge ham, men han behøver ikke å ta dem ved hånden, noe som tyder på at de ikke er slått med bokstavelig blindhet, men med en form for mental blindhet. De kjenner ikke igjen Elisja, som de kom for å gripe, og de vet heller ikke hvor han fører dem hen. – 2Kg 6: 8–19.
Med hva slags blindhet slo Jehova de syrerne som forsøkte å gripe Elisja?
William James sier i sitt verk Principles of Psychology (1981, bd. 1, s. 59) om denne formen for blindhet: «En høyst interessant følge av forstyrrelser i hjernebarken er sjeleblindhet, som ikke så mye består i manglende evne til å ta imot synsinntrykkene som i manglende evne til å forstå dem. Psykologisk kan dette ses som mangel på forbindelse mellom synsinntrykkene og det de betyr; og ethvert brudd på forbindelseslinjene mellom synssentrene og sentrene for andre tanker skulle kunne forårsake dette.»
Elisja fører syrerne til Samaria. Deretter ber han om at Jehova må åpne deres øyne, og syrerne oppdager at de befinner seg midt inne i Samaria og står overfor kong Jehoram. Elisja viser at han har tillit til Jehovas makt, og at han ikke har noen tanke om hevn, idet han forhindrer at Israels konge dreper syrerne, med den begrunnelse at de er som krigsfanger. Han gir kongen beskjed om å gi dem noe å spise og drikke, og etter et festmåltid blir de sendt hjem. Resultatet av dette blir at ’syrernes røverflokker ikke en eneste gang kommer inn i Israels land igjen’. – 2Kg 6: 20–23.
De sporadiske plyndringstoktene er nå over, men senere trenger Ben-Hadad II inn i landet med hele sin hær og beleirer Samaria. Under beleiringen er nøden så stor at Israels konge får underretning om minst ett tilfelle da en kvinne har spist sin egen sønn. Kong Jehoram, som er Akabs avkom og ’en mordersønn’, sverger på at han vil drepe Elisja. Han holder imidlertid ikke denne overilte eden. Da Jehoram kommer til profetens hus sammen med sin adjutant, sier han at han har mistet alt håp om å få hjelp fra Jehova. Elisja forsikrer kongen om at det allerede neste dag vil være rikelig med fødemidler i byen. Kongens adjutant avviser hånlig denne profetien, så Elisja sier til ham: «Se, du får se det med dine egne øyne, men du kommer ikke til å spise av det.» Jehova sørger nå for at syrerne hører en lyd i leiren som får dem til å tro at en stor hær fra flere nasjoner rykker fram imot dem. De flykter og forlater leiren slik som den er, med alt dens forråd. Da kongen blir klar over at syrerne har flyktet, setter han adjutanten til å ha oppsyn med porten, og der, i Samarias port, blir han tråkket ned, slik at han dør, da de uthungrede israelittene strømmer ut for å plyndre syrernes leir. Han ser fødemidlene, men får ikke spise av dem. – 2Kg 6: 24 til 7: 20.
Hasael og Jehu utpekes til konger. Oppmerksomheten blir nå rettet mot Damaskus i Syria, hvor kong Ben-Hadad II ligger for døden. Kongens utsending, Hasael, oppsøker Elisja og spør ham om hans herre vil komme seg. Under innflytelse av Jehovas ånd ser Elisja et dystert syn: Han ser at Hasael som Ben-Hadads etterfølger med tiden kommer til å volde israelittene usigelig skade, skjønt dette vil være en rettferdig straff fra Jehova på grunn av deres synder, og dette gjør ham dypt bedrøvet. Han sier til Hasael: «Gå og si til [Ben-Hadad]: ’Du vil med sikkerhet komme deg’, men Jehova har vist meg at han visselig kommer til å dø.» Hasael overbringer budskapet om at han vil komme seg, og sørger for at den andre delen av profetens ord går i oppfyllelse ved at han kveler kongen under et vått teppe og så overtar tronen. – 2Kg 8: 7–15.
Det er enda en oppgave Elisja må utføre for Elia: Han må salve Jehu til å fullbyrde Guds dom over Akabs onde hus. (2Kg 9: 1–10) Han utfører denne oppgaven mer enn 18 år etter at Jehova gav Elia befalingen. Elisja når å se oppfyllelsen av profetiene i 1. Kongebok 19: 15–17 og 21: 21–24.
Da Jehu blir salvet, er Jehoram konge i Israel og hans nevø Akasja i Juda. Syrerkongen Hasael hjemsøker i sin regjeringstid Israel hardt og sårer Jehoram i slaget ved Ramot-Gilead. (2Kg 9: 15) Jehu nøler ikke med å utføre sitt oppdrag – å utslette Akabs onde hus og ikke la noen overlevende bli tilbake. (2Kg 10: 11) Han vender først sin oppmerksomhet mot Jehoram, Israels konge, som er i Jisre’el for å komme seg igjen. Som en oppfyllelse av Elias profeti møter Jehu Jehoram utenfor byen, dreper ham og sørger for at hans lik blir kastet inn på jisre’elitten Nabots jordstykke. (2Kg 9: 16, 21–26) Da Jehu kommer inn i Jisre’el, dreper han den onde Jesabel, mor til Israel-kongen Jehoram og mormor til Juda-kongen Akasja. Jehu vil la henne begrave, men Jehova ser til at hundene eter opp hennes kjøtt, nøyaktig slik som hans profet Elia har forutsagt, og det blir således ikke noe gravsted til minne om henne. (2Kg 9: 30–37) Akabs 70 sønner blir halshogd. Akasja, Akabs dattersønn, blir drept (2Kg 10: 1–9; 9: 27, 28), og 42 av brødrene til Akasja blir henrettet av Jehu. – 2Kg 10: 12–14; 1Kg 21: 17–24.
Ba’al-tilbedelsen utryddes. På vei opp til hovedstaden, Samaria, møter Jehu Jehonadab, som fullt ut støtter ham i hans utryddelse av Ba’al-tilbedelsen, og de to fortsetter til Samaria, hvor det endelige slag blir rettet mot Ba’al-tilbedelsen, slik at den blir fullstendig utryddet i Israel. Ved hjelp av list får Jehu alle Ba’al-tilbederne til å samle seg i Ba’als hus iført en spesiell klesdrakt. Huset blir fylt fra den ene enden til den andre, og det er ikke en eneste tilbeder av Jehova blant dem. På Jehus befaling slår hans menn alle Ba’al-tilbederne i hjel, river ned deres hellige støtter og Ba’als hus og gjør området til et avtrede. – 2Kg 10: 15–27.
Elisja fullfører således den gjerning som Elia påbegynte. Ba’al-tilbedelsen blir utryddet av Israel. Elisja blir ikke tatt opp til himmelen i en storm og ført til et annet sted før sin død, slik som Elia ble. Elisja dør en naturlig død i Israel-kongen Jehoasjs regjeringstid. Mens han ligger på dødsleiet, blir Israel igjen plaget av Syria. Kong Jehoasj oppsøker Elisja og anmoder øyensynlig om militær hjelp mot syrerne, for han henvender seg til ham med ordene: «Min far, min far, Israels stridsvogn og hans hestfolk!» På Elisjas oppfordring slår Jehoasj på jorden med pilene sine. Men ettersom han ikke gjør det med virkelig iver og bare slår tre ganger, sier Elisja til ham at han bare vil vinne tre seirer over Syria. Dette går i oppfyllelse. – 2Kg 13: 14–19, 25.
Gjerningen fullført. Inntil dette tidspunkt hadde Elisja ved Guds ånd utført 15 mirakler. Men etter hans død lot Jehova et 16. mirakel skje ved ham. Elisja var trofast inntil døden og hadde Guds godkjennelse. I beretningen sies det at etter at han var blitt begravet, var det noen som var i ferd med å begrave en annen mann da en moabittisk røverflokk dukket opp. Dette fikk dem til å kaste mannen inn i Elisjas grav og flykte. Da den døde kom i berøring med Elisjas ben, ble han levende og reiste seg opp. – 2Kg 13: 20, 21.
Jesus omtaler i Lukas 4: 27 Elisja som en profet, og det hentydes uten tvil til både ham og Elia i Hebreerne 11: 35, ettersom de begge oppreiste døde. Elia hadde begynt sin profetgjerning på et tidspunkt da Israel hadde sunket dypt i tilbedelsen av Ba’al, og dette krevde nidkjærhet for den sanne tilbedelse. Han utførte et stort arbeid ved å vende manges hjerter tilbake til Jehova. Elisja fortsatte der hvor Elia slapp, og selv om hans tjeneste stort sett var mer fredfylt, sørget han for at den gjerning Elia hadde påbegynt, ble fullført, og han fikk selv oppleve dens avslutning. Seksten mirakler blir tilskrevet ham, mens Elia utførte åtte. I likhet med Elia viste han stor nidkjærhet for Jehovas navn og den sanne tilbedelse. Han var tålmodig, kjærlig og vennlig, og likevel var han meget bestemt når det gjaldt Jehovas navn, og nølte ikke med å uttale Guds dom over de onde og ugudelige. Han innbefattes med rette i den store «sky av vitner» som blir omtalt i Hebreerne 12: 1.