Pass på at du ikke utvikler et hovmodig hjerte
«Gud står de hovmodige imot.» — JAKOB 4: 6.
1. Nevn et eksempel på at det ikke nødvendigvis er galt å føle stolthet.
HAR det hendt at noe har fått deg til å strutte av stolthet? De fleste av oss har erfart denne gode følelsen. Det er ikke nødvendigvis galt å føle en viss stolthet. Når for eksempel foreldre får se sine barns karakterer fra skolen og ser at de har arbeidet hardt og hatt god oppførsel, stråler nok ansiktene deres av glede. Apostelen Paulus og hans medarbeidere var stolte av en ny menighet som de hadde vært med på å opprette, for brødrene og søstrene der hadde trofast utholdt forfølgelse. — 1. Tessaloniker 1: 1, 6; 2: 19, 20; 2. Tessaloniker 1: 1, 4.
2. Hvorfor er stolthet vanligvis en følelse vi bør vokte oss for?
2 Eksemplene ovenfor viser at stolthet kan være en følelse av glede som kommer av noe en har, eller av noe en har utrettet. Men ofte er stolthet noe som vitner om upassende selvfølelse, en følelse av overlegenhet på grunn av evner, utseende, rikdom eller rang. Det gir seg ofte utslag i en arrogant opptreden. En slik negativ form for stolthet er avgjort noe vi som kristne bør vokte oss for. Hvorfor? Fordi vi har en medfødt tendens til å være egoistiske; det er noe vi har arvet fra vår forfader Adam. (1. Mosebok 8: 21) Som følge av det kan vårt hjerte lett forlede oss til å føle stolthet av urette grunner. De kristne må for eksempel motstå følelsen av stolthet over rase, rikdom, utdannelse, prestasjoner eller medfødte evner. Stolthet av slike årsaker er upassende og noe Jehova tar avstand fra. — Jeremia 9: 23; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 1. Korinter 4: 7; Galaterne 5: 26; 6: 3, 4.
3. Hva er hovmod, og hva sa Jesus om det?
3 Det er også en annen grunn til at vi bør passe på at vi ikke føler en urett form for stolthet. Hvis vi lar en slik stolthet få vokse i vårt hjerte, kan det føre til hovmod. Hva er hovmod? Det er overdreven stolthet, som gjør at en føler seg hevet over andre og ser ned på dem en betrakter som underlegne. (Lukas 18: 9; Johannes 7: 47—49) Jesus nevnte «hovmod» blant de «onde ting» som kommer fra ’hjertet’ og «besmitter et menneske». (Markus 7: 20—23) De kristne forstår hvor viktig det er at de ikke utvikler et hovmodig hjerte.
4. Hvordan kan det være til hjelp for oss at vi tenker over noen beretninger i Bibelen om noen som var hovmodige?
4 Noe som kan hjelpe oss til ikke å bli hovmodige, er å tenke over noen beretninger i Bibelen som handler om noen som var hovmodige. Da vil vi lettere kunne oppdage en urett form for stolthet som kanskje bor i oss, eller som kan utvikle seg med tiden. Dette kan hjelpe oss til å avvise tanker eller følelser som kan føre til et hovmodig hjerte, og vi vil ikke bli negativt berørt når Gud handler i samsvar med denne advarselen han har kommet med: «Jeg [skal] ta dine hovmodig jublende bort fra din midte; og du kommer aldri mer til å være hovmodig på mitt hellige fjell.» — Sefanja 3: 11.
Gud tar affære overfor hovmodige mennesker
5, 6. Hvordan viste farao hovmod, og hva førte det til?
5 Vi kan se hvordan Jehova betrakter hovmod, i den måten han behandlet mektige herskere på, for eksempel farao. Det er ingen tvil om at farao hadde et hovmodig hjerte. Han så på seg selv som en gud som skulle tilbes, og foraktet sine slaver, israelittene. Da israelittene bad om å få dra ut i ødemarken for å «holde høytid» for Jehova, sa den hovmodige farao: «Hvem er Jehova, så jeg skulle adlyde hans røst og sende Israel bort?» — 2. Mosebok 5: 1, 2.
6 Etter at farao hadde opplevd seks plager, gav Jehova Moses beskjed om å spørre Egypts hersker: «Opptrer du fortsatt hovmodig mot mitt folk ved ikke å sende dem bort?» (2. Mosebok 9: 17) Moses fortalte så at det skulle komme en sjuende plage — hagl som skulle forårsake store ødeleggelser i landet. Først etter den tiende plagen lot farao israelittene få dra, men han ombestemte seg raskt og satte etter dem. Til slutt ble farao og hans hærstyrker fanget som i en felle i Rødehavet. Forestill deg hva de må ha tenkt da vannet kom fossende over dem! Hva førte altså faraos hovmod til? Hans elitetropper sa: «La oss flykte fra enhver befatning med Israel, for Jehova kjemper i sannhet for dem mot egypterne.» — 2. Mosebok 14: 25.
7. Hvordan viste babylonske herskere at de var hovmodige?
7 Det var også andre hovmodige herskere som ble ydmyket av Jehova. En av dem var Sankerib, som var konge i Assyria. (Jesaja 36: 1—4, 20; 37: 36—38) Med tiden ble Assyria erobret av babylonerne, men to hovmodige babylonske konger ble også ydmyket. Du husker sikkert det som skjedde den gangen kong Belsasar hadde en fest der han og gjestene hans drakk vin av kar som var tatt fra Jehovas tempel, mens de lovpriste Babylons guder. Plutselig viste fingrene av en menneskehånd seg og skrev noe på veggen. Profeten Daniel, som ble bedt om å forklare de gåtefulle ordene, sa til Belsasar: «Det [var] Den Høyeste Gud som gav din far Nebukadnesar riket . . . Men da hans hjerte ble hovmodig . . . , ble han styrtet fra sitt kongedømmes trone, og hans verdighet ble tatt fra ham. Og du, hans sønn Belsasar, du har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.» (Daniel 5: 3, 18, 20, 22) Samme natt inntok mederne og perserne Babylon, og Belsasar ble drept. — Daniel 5: 30, 31.
8. Hvordan tok Jehova affære overfor forskjellige hovmodige mennesker?
8 Andre hovmodige menn som foraktet Jehovas folk, var filisterkjempen Goliat, den persiske førsteministeren Haman og kong Herodes Agrippa, som hersket i provinsen Judea. På grunn av sitt hovmod led disse tre mennene en ydmykende død for Guds hånd. (1. Samuelsbok 17: 42—51; Ester 3: 5, 6; 7: 10; Apostlenes gjerninger 12: 1—3, 21—23) Den måten Jehova behandlet disse hovmodige mennene på, framhever denne sannhet: «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» (Ordspråkene 16: 18) Det kan ikke være tvil om at «Gud står de hovmodige imot». — Jakob 4: 6.
9. Hvordan viste kongene i Tyrus seg etter hvert å være forræderske?
9 I motsetning til de hovmodige herskerne i Egypt, Assyria og Babylon var kongen i Tyrus en som hjalp Guds folk en tid. I regjeringstiden til kong David og kong Salomo sendte han materialer og dyktige håndverkere til oppføringen av kongelige bygninger og Guds tempel. (2. Samuelsbok 5: 11; 2. Krønikebok 2: 11—16) Men etter hvert vendte kongene i Tyrus seg mot Jehovas folk. Hva kom denne forandringen av? — Salme 83: 3—7; Joel 3: 4—6; Amos 1: 9, 10.
«Ditt hjerte ble hovmodig»
10, 11. a) Hvem kan sammenlignes med kongene i Tyrus? b) Hva var årsaken til at kongene i Tyrus forandret holdning til israelittene?
10 Jehova inspirerte profeten Esekiel til å avsløre og fordømme Tyrus’ kongelige dynasti. Dette budskapet rettet til «kongen i Tyrus» inneholder uttalelser som passer på både Tyrus’ dynasti og den opprinnelige forræder, Satan, som ’ikke stod fast i sannheten’. (Esekiel 28: 12; Johannes 8: 44) Satan var en gang en lojal åndeskapning i Jehovas organisasjon av himmelske sønner. Jehova Gud antydet gjennom Esekiel hva som var den grunnleggende årsaken til at både Tyrus’ dynasti og Satan valgte å bryte sin lojalitet:
11 «I Eden, Guds hage, befant du deg. Enhver edelsten dekket deg . . . Du er den salvede, skjermende kjerub . . . Du var uklanderlig på dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet hos deg. På grunn av dine mange handelsvarer fylte de din midte med vold, og du begynte å synde. Og jeg skal . . . utrydde deg, du skjermende kjerub . . . Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. Du ødela din visdom på grunn av din strålende prakt.» (Esekiel 28: 13—17) Ja, det var hovmod som fikk kongene i Tyrus til å øve vold mot Jehovas folk. Tyrus ble svært rik som handelssenter og berømt for sine vakre varer. (Jesaja 23: 8, 9) Kongene i Tyrus begynte å få for høye tanker om seg selv, og de begynte å undertrykke Guds folk.
12. Hva var det som førte til at Satan ble en forræder, og hva har han fortsatt å gjøre?
12 Det forholdt seg på lignende måte når det gjaldt den åndeskapningen som ble Satan. Han hadde en gang hatt den visdom han trengte for å kunne utføre en hvilken som helst oppgave Gud gav ham. Men i stedet for å være takknemlig ble han «oppblåst av stolthet» og begynte å forakte Guds måte å herske på. (1. Timoteus 3: 6) Han fikk så høye tanker om seg selv at han begynte å få et sterkt ønske om at Adam og Eva skulle tilbe ham. Dette onde ønsket ble «fruktbart», og så ’fødte det synd’. (Jakob 1: 14, 15) Satan forledet Eva til å spise av frukten på det eneste treet som Gud hadde sagt at de ikke fikk spise av. Så brukte Satan henne til å få Adam til også å spise av den forbudte frukten. (1. Mosebok 3: 1—6) På den måten viste Adam og Eva at de mente at Gud ikke hadde rett til å styre over dem, og i virkeligheten ble de tilbedere av Satan. Hans hovmod kjenner ingen grenser. Han har prøvd å forlede alle fornuftutstyrte skapninger i himmelen og på jorden, deriblant Jesus Kristus, til å tilbe ham og på den måten forkaste Jehovas overherredømme. — Matteus 4: 8—10; Åpenbaringen 12: 3, 4, 9.
13. Hva har hovmod ført til?
13 Vi ser altså at hovmod opprinnelig skriver seg fra Satan; det er den grunnleggende årsaken til synd, lidelser og forderv i verden i dag. Som «denne tingenes ordnings gud» fortsetter Satan å fremme stolthet og hovmod. (2. Korinter 4: 4) Han vet at han har kort tid igjen, så han fører krig mot de sanne kristne. Målet hans er å få dem til å vende seg bort fra Gud, til å elske seg selv og til å bli selvgode og hovmodige. Bibelen har forutsagt at slike selviske trekk skulle være vanlige nå i «de siste dager». — 2. Timoteus 3: 1, 2; Åpenbaringen 12: 12, 17.
14. Hvilken norm er det Jehova følger når han har med sine fornuftutstyrte skapninger å gjøre?
14 Jesus Kristus på sin side avslørte de dårlige følgene av Satans hovmod. Ved minst tre anledninger og i påhør av selvrettferdige fiender framholdt Jesus den norm som Jehova behandler menneskene etter: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» — Lukas 14: 11; 18: 14; Matteus 23: 12.
Vokt ditt hjerte mot hovmod
15, 16. Hva var det som gjorde at Hagar ble hovmodig?
15 Du har kanskje merket deg at de eksemplene på hovmod som vi har sett på, dreide seg om framstående personer. Vil det si at vanlige mennesker ikke er tilbøyelige til å bli hovmodige? Nei, det vil ikke si det. Tenk over noe som skjedde i patriarken Abrahams familie. Abraham hadde ikke noen sønn som kunne bli hans arving, og hans kone, Sara, var for gammel til å få barn. Det var vanlig at en mann i Abrahams situasjon tok seg en kone til og fikk barn med henne. Gud tillot den gangen at en mann hadde mer enn én kone, for tiden var ennå ikke inne til at han skulle gjeninnføre det som var hans opprinnelige norm med hensyn til ekteskap blant hans sanne tilbedere. — Matteus 19: 3—9.
16 På Saras oppfordring gikk Abraham med på å skaffe seg en mulig arving gjennom hennes egyptiske tjenestekvinne, Hagar. I egenskap av Abrahams medhustru ble Hagar gravid. Hun burde ha blitt dypt takknemlig for sin ærefulle status. Men i stedet lot hun sitt hjerte bli hovmodig. Bibelen forteller: «Da hun ble klar over at hun var gravid, begynte hun å se på sin frue med forakt.» Denne holdningen førte til så stor konflikt i Abrahams familie at Sara jaget Hagar bort. Men det fantes en løsning på problemet. Guds engel gav Hagar dette rådet: «Vend tilbake til din frue, og ydmyk deg under hennes hånd.» (1. Mosebok 16: 4, 9) Etter alt å dømme fulgte Hagar dette rådet og forandret holdning til Sara. Hun ble stammor til et stort folk.
17, 18. Hvorfor må vi alle være på vakt mot hovmod?
17 Det som skjedde med Hagar, viser at når noens situasjon forandrer seg til det bedre, kan det føre til hovmod. Det vi kan lære av det, er at selv en kristen som har vist at han har et godt hjerte, og har tjent Gud på en trofast måte, kan bli hovmodig når han blir rik eller får større myndighet. Denne holdningen kan han også få hvis andre roser ham for hans framgang, kunnskaper eller evner. Ja, en kristen må passe på at han ikke utvikler hovmod i sitt hjerte. Det er særlig tilfellet hvis han opplever framgang eller får større ansvar.
18 Den viktigste grunnen til at vi ikke må være hovmodige, har å gjøre med Guds syn på hovmod. I hans Ord står det: «Hovmodige øyne og et arrogant hjerte, de ondes lampe, er synd.» (Ordspråkene 21: 4) Interessant nok advarer Bibelen spesielt kristne «som er rike i den nåværende tingenes ordning», mot å «være hovmodige». (1. Timoteus 6: 17; 5. Mosebok 8: 11—17) De kristne som ikke er rike, bør unngå å ha «et misunnelig øye», og de bør huske at hovmod kan oppstå hos alle, både rike og fattige. — Markus 7: 21—23; Jakob 4: 5.
19. På hvilken måte ødela Ussia sitt gode forhold til Jehova?
19 Hovmod og andre dårlige egenskaper kan ødelegge ens gode forhold til Jehova. Tenk for eksempel på kong Ussia. I den første delen av sin regjeringstid «fortsatte [han] å gjøre det som var rett i Jehovas øyne . . . Og han var stadig innstilt på å søke Gud . . . ; og i de dager da han søkte Jehova, gav den sanne Gud ham framgang». (2. Krønikebok 26: 4, 5) Men dessverre forandret kong Ussia seg. «Hans hjerte [ble] så hovmodig at det førte til ødeleggelse.» Han begynte å få så høye tanker om seg selv at han gikk inn i templet for å brenne røkelse. Prestene advarte ham mot å gjøre dette, som han ikke hadde rett til, «men Ussia ble rasende». Det førte til at Jehova slo ham med spedalskhet, og han døde uten å oppnå Jehovas velvilje igjen. — 2. Krønikebok 26: 16—21.
20. a) Hvordan stod kong Hiskia i fare for å ødelegge sitt gode navn hos Jehova? b) Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?
20 Et eksempel på det stikk motsatte var kong Hiskia. En gang stod han i fare for å ødelegge sitt gode navn hos Jehova, for «hans hjerte ble hovmodig». Men heldigvis «ydmyket [han] seg for sitt hjertes hovmods skyld», og Jehova så igjen på ham med velvilje. (2. Krønikebok 32: 25, 26) Legg merke til at botemidlet mot Hiskias hovmod var ydmykhet. Ja, ydmykhet er det motsatte av hovmod. I den neste artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan vi kan framelske kristen ydmykhet og bevare denne egenskapen.
21. Hva kan ydmyke kristne se fram til?
21 Vi må ikke glemme de dårlige følgene av hovmod. Siden «Gud står de hovmodige imot», bør vi bestemme oss for å motarbeide følelser som har med en urett form for stolthet å gjøre. Når vi gjør så godt vi kan for å være ydmyke kristne, kan vi se fram til å overleve Guds store dag, da de hovmodige skal bli fjernet fra jorden sammen med resultatene av deres gjerninger. Da skal «jordmenneskets hovmod . . . bøye seg, og mennenes overlegenhet skal svinne inn; og Jehova alene skal bli opphøyd på den dagen». — Jesaja 2: 17.
Spørsmål vi kan meditere over
• Hvordan vil du beskrive en som er hovmodig?
• Hvor skriver hovmod seg fra opprinnelig?
• Hva kan få en person til å bli hovmodig?
• Hvorfor må vi passe på at vi ikke blir hovmodige?
[Bilde på side 23]
Faraos hovmod førte til at han ble ydmyket
[Bilde på side 24]
Fordi Hagar fikk en bedre status, ble hun hovmodig
[Bilde på side 25]
Hiskia ydmyket seg, og Gud så igjen på ham med velvilje