ASAJA

(Asạja) [Jah har dannet].

1. En etterkommer av Merari, Levis tredje sønn; overhode for et fedrehus. Han var en av høvdingene blant de 862 levittene som ble utvalgt til å føre paktens ark opp til Jerusalem ved Davids andre (og vellykkede) forsøk. – 1Kr 6: 29, 30; 15: 4–12.

2. En høvding i Simeons stamme i kong Hiskias dager (745–717 f.v.t.). Han var blant de simeonittene som inntok en frodig dal i Gedor-området som fram til da hadde vært bebodd av hamitter og me’unitter. – 1Kr 4: 36–41.

3. En mann som ble kalt «kongens tjener»; en av fem menn anført av Hilkia som kong Josjia sendte til profetinnen Hulda for å spørre Jehova om betydningen av det som stod i Lovboken, som nylig (i 642 f.v.t.) var blitt funnet. – 2Kg 22: 3, 8, 12–14; 2Kr 34: 20, 21.

4. Sjilonittenes førstefødte (1Kr 9: 1–3, 5), oppført blant dem som vendte tilbake etter landflyktigheten i Babylon. I Nehemja 11: 5 blir judeeren Ma’aseja omtalt som en etterkommer av «sjelanitten», og fordi navnene har omtrent samme betydning (Ma’aseja betyr «Jehovas verk»), mener noen at det dreier seg om den samme personen, en etterkommer av Sjelah, Judas yngste sønn med datteren til kanaaneeren Sjua. – 1Mo 38: 2, 5; se MA’ASEJA nr. 17.