Hva er meningen med livet?

«Jeg ledet mitt hjerte med visdom . . . inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskesønnene . . . i [deres] levedagers antall.» — FORKYNNEREN 2: 3.

1, 2. Hvorfor er det ikke galt å ha en rimelig interesse for seg selv?

DU ER interessert i deg selv, er du ikke det? Det er normalt. Det er derfor vi spiser hver dag, sover når vi blir trette, og liker å være sammen med familie og venner. Av og til er vi med på spill og leker, svømmer og gjør andre ting som vi synes er morsomt, og slik viser vi at vi har en likevektig interesse for oss selv.

² Denne formen for egeninteresse harmonerer med det Gud inspirerte Salomo til å skrive: «Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og la sin sjel se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid.» Av egen erfaring tilføyde Salomo: «Også dette har jeg sett, ja jeg — at dette er fra den sanne Guds hånd. For hvem spiser og drikker bedre enn jeg?» — Forkynneren 2: 24, 25.

3. Hvilke forvirrende spørsmål synes de fleste at det er umulig å få svar på?

³ Likevel vet du at livet omfatter mer enn å spise, drikke, sove og unne seg gode ting. Vi har smerter og bekymringer og opplever skuffelser. Det ser også ut til at vi har det for travelt til å reflektere over meningen med livet. Er det ikke slik det er med deg? Vermont Royster, en tidligere redaktør i The Wall Street Journal, henviste til vår økte kunnskap og dyktighet, og i den forbindelse skrev han: «Her finner vi et merkelig forhold. Når vi betrakter mennesket selv, dets dilemmaer og dets plass i universet, er vi ikke kommet stort lenger enn i tidenes morgen. Vi har fremdeles ikke fått svar på slike spørsmål som hvem vi er, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen.»

4. Hvorfor bør hver enkelt av oss ønske å kunne svare på spørsmål som angår oss selv?

⁴ Hvordan vil du besvare spørsmålene: Hvem er vi? Hvorfor er vi til? Og hvor går vi hen? I juli i fjor døde Vermont Royster. Tror du at han hadde funnet tilfredsstillende svar før det? Og viktigere: Finnes det noe du kan gjøre for å få svar? Hvordan kan svarene i så fall hjelpe deg til å leve et lykkeligere og mer meningsfylt liv? La oss se.

Den viktigste kilde til innsikt

5. Hvorfor bør vi vende oss til Gud når vi søker innsikt i spørsmål som gjelder meningen med livet?

⁵ Hvis vi skulle prøve å finne meningen med livet helt på egen hånd, ville vi kanskje ikke lykkes særlig bra, slik tilfellet har vært med de fleste menn og kvinner, også de som har hatt stor kunnskap og erfaring. Men vi er ikke overlatt til oss selv. Vår Skaper har gitt oss hjelp. Når du tenker over det: Er ikke han den største kilde til innsikt og visdom, han som er «fra uavgrenset tid til uavgrenset tid» og vet alt om universet og historien? (Salme 90: 1, 2) Han har skapt menneskene og har betraktet alt det de har gjort. Derfor bør vi vende oss til ham for å få innsikt, ikke til ufullkomne mennesker, som har begrensede kunnskaper og oppfatningsevner. — Salme 14: 1—3; Romerne 3: 10—12.

6. a) Hvordan har Skaperen gjort det mulig for oss å få den nødvendige innsikt? b) Hvordan kommer Salomo inn i bildet?

⁶ Vi kan nok ikke regne med at Skaperen skal hviske en åpenbaring om livets mening i øret vårt, men han har likevel gitt oss en kilde til innsikt — sitt inspirerte Ord. (Salme 32: 8; 111: 10) Forkynnerens bok er særlig verdifull i denne sammenhengen. Gud inspirerte bokens skribent, og det førte til at «Salomos visdom var mer omfattende enn alle orientalernes visdom». (1. Kongebok 3: 6—12; 4: 30—34) «Salomos visdom» gjorde dypt inntrykk på en besøkende monark, ja, hun sa at hun ikke var blitt fortalt halvparten, og at de som lyttet til hans visdom, virkelig måtte være lykkelige.a (1. Kongebok 10: 4—8) Vi kan også oppnå innsikt og lykke ved hjelp av den guddommelige visdom som vår Skaper har formidlet gjennom Salomo.

7. a) Hvilken konklusjon trakk Salomo i forbindelse med de fleste gjøremål under himlene? b) Hva illustrerer at Salomo hadde et realistisk syn?

⁷ Forkynnerens bok gjenspeiler gudgitt visdom, som virket på Salomos hjerte og sinn. Fordi Salomo hadde tilstrekkelig tid, ressurser og innsikt, kunne han undersøke «alt som [var] blitt gjort under himlene». Han så at det meste «var tomhet og jag etter vind», og det er en inspirert vurdering vi bør ha i tankene når vi reflekterer over meningen med livet. (Forkynneren 1: 13, 14, 16) Salomo var åpenhjertig og realistisk. Tenk for eksempel over de uttalelsene vi finner i Forkynneren 1: 15, 18. Du vet at menneskene har prøvd forskjellige styreformer i århundrenes løp, noen ganger i et oppriktig forsøk på å løse problemer og bedre folks kår. Men har noen styreform virkelig rettet ut alle de «krokete» ting i denne ufullkomne ordning? Kanskje du har lagt merke til at jo større kunnskap en person har, desto mer overbevist blir han om at det er umulig å bøte fullt ut på ting i løpet av et menneskes korte levetid. Mange blir frustrert når de forstår dette, men slik behøver det ikke å være med oss.

8. Hvilke kretsløp har lenge eksistert?

⁸ Noe annet å ta i betraktning er de stadige kretsløpene vi er berørt av, for eksempel solens oppgang og nedgang og vindens og vannets bevegelser. Disse kretsløpene eksisterte den gangen Moses, Salomo, Napoleon og våre oldefedre levde, og de eksisterer fremdeles. Vi vet også at «en generasjon går, og en generasjon kommer». (Forkynneren 1: 4—7) Fra et menneskelig synspunkt er det lite som har forandret seg. Både før og nå har folk vært opptatt med de samme gjøremålene, hatt de samme forhåpningene og ambisjonene og oppnådd de samme resultatene. Selv om noen har vunnet seg et ansett navn blant mennesker eller utmerket seg i skjønnhet eller dyktighet, kan vi spørre: Hvor er den personen nå? Borte og trolig glemt. Dette er ikke en spesielt dyster måte å se det på. De fleste kjenner ikke engang navnet på sine oldeforeldre og vet ikke hvor de ble født og gravlagt. På bakgrunn av dette forstår du sikkert at Salomo var realistisk da han pekte på tomheten ved menneskenes gjøremål og bestrebelser. — Forkynneren 1: 9—11.

9. Hvordan kan det være til hjelp for oss å få et realistisk innblikk i menneskenes situasjon?

⁹ I stedet for å gjøre oss frustrert kan denne guddommelige innsikt i menneskehetens grunnleggende situasjon ha en positiv virkning på oss. Den kan få oss til å la være å knytte feilaktige verdier til mål og bestrebelser som snart er borte og glemt. Den bør hjelpe oss til å tenke igjennom hva vi får ut av livet, og hva vi prøver å utrette. Vi er for eksempel ikke nødt til å leve et asketisk liv, men kan heller finne glede i å spise og drikke på en likevektig måte. (Forkynneren 2: 24) Og som vi skal se, trekker Salomo en svært positiv og optimistisk konklusjon. Kort fortalt går den ut på at vi bør vise dyp verdsettelse av det forholdet vi står i til vår Skaper, som kan hjelpe oss til å oppnå en framtid der vi lever et meningsfylt liv i evig lykke. Salomo understreket: «Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — Forkynneren 12: 13.

Mening i betraktning av vår livssyklus

10. Hvilken sammenligning trakk Salomo mellom dyr og mennesker?

¹⁰ Den guddommelige visdom som kommer til uttrykk i Forkynnerens bok, kan gi oss ytterligere hjelp til å finne meningen med livet. Hvordan det? Jo, Salomo trakk på en realistisk måte fram andre sannheter som vi kanskje sjelden tenker på. En av dem dreier seg om likhetene mellom mennesker og dyr. Jesus sammenlignet sine disipler med sauer, men generelt sett liker ikke folk å bli sammenlignet med dyr. (Johannes 10: 11—16) Likevel pekte Salomo på visse ubestridelige kjensgjerninger: «Den sanne Gud kommer til å velge dem [menneskesønnene] ut, slik at de kan se at de selv er dyr. For det er et endelikt for menneskesønnene og et endelikt for dyrene, og de får det samme endelikt. Som den ene dør, så dør den andre; . . . så mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret, for alt er tomhet. . . . De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» — Forkynneren 3: 18—20.

11. a) Hvordan vil du beskrive et dyrs livssyklus? b) Hva synes du om en slik analyse?

¹¹ Tenk på et dyr som du liker å betrakte, kanskje en klippegrevling eller en kanin. (5. Mosebok 14: 7; Salme 104: 18; Ordspråkene 30: 26) Eller du kan se for deg et ekorn; det finnes omkring 300 arter rundt om i verden. Hva slags livssyklus har ekornet? Etter at det er blitt født, lever det av melk fra moren i noen uker. Snart får det pels og kan våge seg ut i det fri. Du ser kanskje at det farer omkring og lærer å finne føde. Men ofte ser det ut til at det bare leker og gleder seg over sin ungdom. Etter at det har vokst i omkring et år, finner det seg en make. Så må det bygge et reir eller et hi og sørge for avkommet. Hvis det finner nok bær, nøtter og frø, kan ekornfamilien bli velnært og få tid til å utvide hjemmet. Men etter bare noen få år blir ekornet gammelt og mer utsatt for ulykker og sykdommer. I en alder av omkring ti år dør det. Med noen små forskjeller fra art til art er dette ekornets livssyklus.

12. a) Hvordan er mange menneskers livssyklus i bunn og grunn lik et dyrs livssyklus? b) Hva kan vi tenke på neste gang vi ser det dyret vi hadde i tankene?

¹² De fleste har ikke noe særlig å utsette på at et dyr har en slik livssyklus, og de forventer neppe at et ekorn skal ha et gjennomtenkt syn på tilværelsen. Men hva med menneskene? Er det ikke slik at mange av dem lever et liv som ligner mye på ekornets liv? De blir født og blir vist omsorg som spedbarn. De spiser, vokser og leker som barn og unge. Før det har gått lang tid, er de voksne, finner seg en ektefelle og søker et sted å bo og en måte å forsørge seg på. Hvis de lykkes, blir de kanskje velnærte og utvider boligen (reiret), der de oppdrar barn. Men tiårene forsvinner raskt, og de blir eldre. Hvis de ikke dør i ung alder, gjør de det kanskje etter 70—80 år fylt med «vanskeligheter og skadelige ting». (Salme 90: 9, 10, 12) Du kan jo reflektere over disse nøkterne kjensgjerningene neste gang du ser et ekorn (eller et annet dyr som du hadde i tankene).

13. Hva skjer til slutt med både dyr og mennesker?

¹³ Dette viser hvorfor Salomo sammenlignet menneskenes liv med dyrenes liv. Han skrev: «For alt er det en fastsatt tid, . . . en tid til å fødes og en tid til å dø.» Det sistnevnte, døden, er felles for mennesker og dyr. «Som den ene dør, så dør den andre.» Salomo tilføyde: «De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» — Forkynneren 3: 1, 2, 19, 20.

14. Hva gjør noen mennesker for å prøve å forandre på den vanlige livssyklusen, men hva blir resultatet?

¹⁴ Vi behøver ikke å se det slik at denne realistiske vurderingen gjenspeiler en negativ tankegang. Sant nok er det enkelte som prøver å forandre på sin situasjon, for eksempel ved å arbeide ekstra mye for å skaffe seg flere materielle bekvemmeligheter enn det foreldrene deres hadde. De tar kanskje en lengre utdannelse for å bedre sin levestandard, samtidig som de prøver å øke sin forståelse av livet. Eller det kan være at de konsentrerer seg om mosjon og et sunt kosthold for å få bedre helse og et litt lengre liv. Disse anstrengelsene kan gi dem visse fordeler. Men hvem kan være sikker på å lykkes? Og hvor lenge vil eventuelle gagnlige resultater vare?

15. Hvilken oppriktig vurdering av de fleste menneskers liv har vist seg å holde stikk?

¹⁵ Salomo spurte: «Siden det finnes mange ting som forårsaker stor tomhet, hvilken fordel har da et menneske? For hvem vet hva godt et menneske har i livet i det antall dager hans tomme liv varer, når han tilbringer dem som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham?» (Forkynneren 6: 11, 12) Siden døden forholdsvis raskt gjør slutt på en persons virksomhet, kan vi spørre om det er noen særlig vits i å kjempe for å skaffe seg flere materielle ting eller ta en lang utdannelse først og fremst for å få flere eiendeler. Og siden livet er så kort, flyktig som en skygge, forstår mange at de ikke har nok tid på seg til å rette oppmerksomheten mot et annet menneskelig mål når de oppdager at de ikke kan nå det første målet de satte seg. En mann kan heller ikke være sikker på hva som kommer til å skje med barna hans «etter ham».

Tid for å vinne seg et godt navn

16. a) Hva bør vi gjøre, som dyrene ikke kan? b) Hvilken annen sannhet bør ha innvirkning på vår tankegang?

¹⁶ I motsetning til dyr har vi mennesker evnen til å gruble over spørsmålene: «Hva er meningen med at jeg er til? Er livet bare en fast syklus, med en tid til å bli født og en tid til å dø?» I den forbindelse kan vi igjen tenke over sannheten i det Salomo sa om mennesker og dyr: «De vender alle tilbake til støvet.» Betyr det at døden gjør fullstendig slutt på vår eksistens? Vel, Bibelen viser at menneskene ikke har en udødelig sjel som lever videre etter at kroppen dør. Mennesker er sjeler, og den sjel som synder, dør. (Esekiel 18: 4, 20) Salomo forklarte nærmere: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» — Forkynneren 9: 5, 10.

17. Hva bør Forkynneren 7: 1, 2 få oss til å tenke over?

¹⁷ I betraktning av en slik uunngåelig kjensgjerning bør du tenke over denne uttalelsen: «Et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født. Bedre er det å gå til sørgehuset enn å gå til gjestebudshuset, for det er slutten for alle mennesker; og den som lever, bør legge seg det på hjertet.» (Forkynneren 7: 1, 2) Vi må erkjenne at døden har vært «slutten for alle mennesker». Ikke noe menneske har kunnet drikke en eliksir, spise en vitaminblanding eller følge en diett eller et mosjonsprogram som har gitt dem evig liv. Og vanligvis ’er minnet om dem glemt’ ikke lenge etter at de har avgått ved døden. Så hvorfor er et navn «bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født»?

18. Hvorfor kan vi være sikker på at Salomo trodde på oppstandelsen?

¹⁸ Salomo var som nevnt realistisk. Han visste om sine forfedre Abraham, Isak og Jakob, som i høy grad hadde fått et godt navn hos vår Skaper. Jehova Gud kjente Abraham godt og lovte å velsigne ham og hans ætt. (1. Mosebok 18: 18, 19; 22: 17) Ja, Abraham hadde et godt navn hos Gud og ble hans venn. (2. Krønikebok 20: 7; Jesaja 41: 8; Jakob 2: 23) Abraham visste at hans eget og hans sønns liv ikke bare var en del av en uendelig syklus av fødsel og død. Livet innebar avgjort mer enn det. De hadde fått forsikringer om at de skulle få livet tilbake, ikke fordi de hadde en udødelig sjel, men fordi de skulle få del i en oppstandelse. Abraham var overbevist om at «Gud til og med kunne oppreise [Isak] fra de døde». — Hebreerne 11: 17—19.

19. Hvilken innsikt kan Job hjelpe oss til å få med hensyn til betydningen av det som står i Forkynneren 7: 1?

¹⁹ Dette er en nøkkel til å forstå hvordan «et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født». I likhet med Job var Salomo overbevist om at Han som gav menneskene livet, kan sørge for at de får det tilbake. Han kan oppreise døde mennesker. (Job 14: 7—14) Den trofaste Job sa: «Du [Jehova] skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» (Job 14: 15) Tenk på det! Jehova lengter etter sine lojale tjenere som nå er døde. («Du ville ønske å se dine henders verk en gang til.» — The Jerusalem Bible.) Ved å anvende Jesu Kristi gjenløsningsoffer kan Skaperen oppreise mennesker. (Johannes 3: 16; Apostlenes gjerninger 24: 15) Det er tydelig at mennesker kan skille seg ut fra dyr som dør.

20. a) Når er det at dødsdagen er bedre enn den dagen en blir født? b) Hvilken virkning må Lasarus’ oppstandelse ha hatt på mange?

²⁰ Det betyr at dødsdagen kan være bedre enn den dagen en blir født, hvis en på forhånd har vunnet seg et godt navn hos Jehova, som kan oppreise trofaste mennesker som dør. Den større Salomo, Jesus Kristus, beviste det. Han oppreiste for eksempel den trofaste mannen Lasarus. (Lukas 11: 31; Johannes 11: 1—44) Lasarus’ oppstandelse gjorde naturligvis dypt inntrykk på mange av dem som var vitne til den, slik at de kom til tro på Guds Sønn. (Johannes 11: 45) Tror du de følte at livet var uten mening? Tror du de var usikre på hvem de var, og hvor de gikk hen? Nei, tvert imot, de kunne forstå at de ikke behøvde å være som dyr som blir født, lever en stund og så dør. Det som gav deres liv mening, var nøye forbundet med det at de kjente Jesu Far og gjorde hans vilje. Hva med deg? Har denne drøftelsen hjulpet deg til å forstå, eller forstå enda tydeligere, hvordan ditt liv kan og bør ha en virkelig mening?

21. Hvilken side ved det å finne meningen med livet har vi også lyst til å se nærmere på?

²¹ Det å ha en virkelig mening med livet innebærer imidlertid noe langt mer enn bare å tenke på døden og muligheten for et senere liv. Det har å gjøre med hva vi bruker livet til i hverdagen. Salomo klargjorde også det punktet i Forkynnerens bok, noe den neste artikkelen kommer inn på.

[Fotnote]

Husker du?

◻ På hvilke måter ligner dyr og mennesker på hverandre?

◻ Hvordan framhever døden at mange av menneskenes bestrebelser og gjøremål er tomhet?

◻ Hvordan kan dødsdagen være bedre enn den dagen en blir født?

◻ Hvilket forhold er vi avhengig av for å kunne leve et meningsfylt liv?

[Bilde på side 10]

På hvilken måte skiller ditt liv seg klart fra dyrenes liv?