Hva Bibelen sier
Stemmer vitenskapen og Bibelen overens?
VITENSKAPEN har i høy grad satt sitt preg på det 20. århundre — med alt fra fly og atombomber til genmanipulerte celler og kloning av sau. Som følge av vitenskapen har mennesker kunnet lande på månen, utrydde kopper og revolusjonere landbruket, og moderne kommunikasjon gjør at milliarder får kjennskap til begivenhetene i det øyeblikk de finner sted. Det er derfor ikke overraskende at folk lytter når vitenskapsmenn taler. Men hva har vitenskapsmenn å si om Bibelen, hvis de i det hele tatt har noe å si? Og hva sier Bibelen på sin side om vitenskapen?
Er miraklene uvitenskapelige?
«Vitenskapelig innstilte mennesker tror på en sammenheng mellom ’årsak og virkning’. De mener at alt har en helt naturlig forklaring,» sier et leksikon. De som studerer Bibelen, godtar også anerkjente vitenskapelige prinsipper. Men de erkjenner også at Bibelen ofte forteller om mirakuløse hendelser som ikke kan forklares vitenskapelig i samsvar med det vi vet i dag. Som eksempler kan vi nevne det at solen stod stille på Josvas tid, og at Jesus gikk på vannet. (Josva 10: 12, 13; Matteus 14: 23—34) Men disse miraklene blir presentert som et resultat av at Guds kraft virket på en overnaturlig måte.
Dette er et avgjørende punkt. Hvis Bibelen hadde påstått at folk kan gå på vannet uten Guds hjelp, eller at solens tilsynelatende bevegelse over himmelen kan avbrytes uten noen som helst grunn, ville det synes å være i strid med vitenskapelige kjensgjerninger. Men når Bibelen forklarer slike hendelser ved å vise til Guds kraft, motsier den egentlig ikke vitenskapen, men den leder drøftelsen inn på et område hvor vitenskapen foreløpig ikke kan følge den.
Motsier Bibelen vitenskapen?
Hva så med de tilfellene da Bibelen drøfter vanlige hendelser i folks liv eller nevner planter, dyr eller naturfenomener? Det finnes ikke noe bevist eksempel på at Bibelen har motsagt kjente vitenskapelige kjensgjerninger i slike tilfeller når man har tatt sammenhengen i betraktning.
Bibelen bruker for eksempel ofte et poetisk språk som gjenspeiler hvordan folk så på tingene for tusener av år siden. Når Jobs bok sier at Jehova slår eller hamrer ut himlene «så de blir harde som et støpt speil», beskriver den himmelen som et metallspeil som gir et skarpt gjenskinn. (Job 37: 18) Det er ingen grunn til å ta denne illustrasjonen bokstavelig, like lite som tilfellet er med uttalelsen om at jorden har «sokler» eller en «hjørnestein». — Job 38: 4—7.
Det er viktig å ha dette klart for seg, for en rekke bibelkommentatorer har tatt slike illustrasjoner bokstavelig. (Se 2. Samuelsbok 22: 8; Salme 78: 23, 24.) De har trukket den slutning at Bibelen lærer noe i likhet med det følgende, som er hentet fra The Anchor Bible Dictionary.
«Man tenker seg at jorden, som menneskene bor på, er en rund, fast gjenstand, kanskje en skive, som flyter på et uendelig stort hav. Parallelt med og over denne lavere vannmassen er en annen, tilsynelatende endeløs vannmasse, som vann faller ned fra i form av regn gjennom hull og kanaler som gjennomborer det himmelske vannmagasinet. Månen, solen og andre lyskilder har sine faste plasser på en hvelving med buer over jorden. Denne hvelvingen er det kjente ’firmament’ (rāqîa‛) i prestenes beskrivelse.»
Det er innlysende at denne beskrivelsen ikke harmonerer med moderne vitenskap. Men er dette en riktig framstilling av Bibelens lære om himmelrommet? Overhodet ikke. The International Standard Bible Encyclopaedia sier at slike beskrivelser av det jødiske univers er «i virkeligheten mer basert på oppfatninger som var utbredt i Europa i den mørke middelalder, enn på faktiske uttalelser i Det gamle testamente». Hvor kom disse middelalderske ideene fra? Som David C. Lindberg forklarer i The Beginnings of Western Science, var de i det store og hele basert på den greske filosofen Aristoteles’ lære om verdensaltet, og hans verker lå til grunn for mye av middelalderens lærdom.
Det ville ha vært meningsløst og villedende hvis Gud hadde brukt et språk i Bibelen som appellerte til en vitenskapsmann i det 20. århundre. I stedet for å benytte vitenskapelige formuleringer inneholder Bibelen en mengde levende illustrasjoner som er hentet fra livet til dem som først skrev dem ned — en framstilling som er full av tidløs kraft selv i vår tid. — Job 38: 8—38; Jesaja 40: 12—23.
Kunnskap fra en høyere kilde
Det er imidlertid interessant å merke seg at Bibelen til sine tider kommer med uttalelser som gjenspeiler en kjennskap til vitenskapelige fakta som folk på den tiden ikke hadde kjennskap til. Job sier at Gud «spenner Norden ut over det tomme rom, henger jorden på intet». (Job 26: 7) Den tanke at jorden ’henger på intet’, var fjern for de fleste av oldtidens folkeslag, som hadde myter som plasserte jorden på elefanter eller havskilpadder. Moseloven inneholder retningslinjer om hygiene som var langt forut for sin tid. Bestemmelsene om karantene for mennesker som man trodde kunne være spedalske, og forbudet mot å røre ved lik reddet uten tvil mange israelitters liv. (3. Mosebok 13; 4. Mosebok 19: 11—16) Som en skarp kontrast til dette hadde assyrerne en medisinsk praksis som blir beskrevet som «en blanding av religion, spådomskunst og demonlære», og som omfattet behandling med hundemøkk og urin fra mennesker.
Som vi skulle vente av en bok som er inspirert av Skaperen, inneholder Bibelen vitenskapelig nøyaktige opplysninger som var langt forut for sin tid, selv om den aldri har gitt seg inn på vitenskapelige forklaringer som ville ha vært uforståelige eller forvirrende for mennesker i oldtiden. Det står ingenting i Bibelen som er i strid med vitenskapelige kjensgjerninger. På den annen side står det mye i Bibelen som ikke stemmer med ubeviste teorier, for eksempel evolusjonsteorien.
[Uthevet tekst på side 27]
Jobs uttalelse om at jorden ’henger på intet’, gjenspeiler en kunnskap som hans samtidige ikke satt inne med
[Bilderettigheter på side 26]
NASA