Da det til slutt gikk opp for Asaf at dette var en urett tankegang, sa han: «Hadde jeg sagt: ’Slik vil jeg tale’, da hadde jeg sveket dine sønners ætt. Så grublet jeg for å skjønne dette; det var pinefullt for meg — til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt. Ja, du fører dem ut på glatte veier, du lar dem falle og gå til grunne. Å, hvor brått de går til grunne, de blir revet bort og ender i redsel. Likesom vi forakter en drøm når vi våkner om morgenen, slik ringeakter du synet av dem når du reiser deg, [Jehova].» — Salme 73: 15—20.

Asaf forstod da at Gud hadde ført de onde «ut på glatte veier». Siden livet deres kretser om materielle ting, står de i fare for å bli rammet av en plutselig omveltning. Om ikke annet vil døden innhente dem når de blir gamle, og de rikdommene de har skaffet seg på urettmessig vis, vil ikke kunne forlenge livet deres. (Salme 49: 7—13) Deres velstand vil fortone seg som en drøm som raskt er over. Rettferdigheten kan også komme til å innhente dem før de rekker å bli gamle, ved at de høster det de sår. (Galaterne 6: 7) Det er bare én som er i stand til å hjelpe dem, og ham har de vendt ryggen. Derfor er de hjelpeløse, de har ikke noe håp. Når Jehova går til handling mot dem, kommer han til å forakte synet av den prakten de omgir seg med, og den stillingen de har.