Salme
Til dirigenten. Av Korahs sønner.+ En sang.
49 Hør dette, alle dere folk.
4 Jeg vil rette oppmerksomheten mot et ordspråk,
jeg vil forklare min gåte mens jeg spiller på harpe.
5 Hvorfor skulle jeg være redd i vanskelige tider,+
i tider når jeg er omgitt av ondskapen til dem som prøver å overmanne meg?
9 De kan ikke sørge for at han får leve evig og slipper å se gravens dyp.+
De må etterlate rikdommen sin til andre.+
11 Deres innerste ønske er at husene deres skal bli stående for evig,
teltene deres fra generasjon til generasjon.
De har oppkalt eiendommene sine etter seg selv.
12 Men selv om mennesker blir æret, kan de ikke fortsette å leve.+
Det går ikke bedre med dem enn med dyrene, som dør.+
13 Slik går det med de ukloke+
og med alle som følger etter dem og gleder seg over deres tomme ord. (Sela)
De rettferdige skal herske over dem+ om morgenen.
Hvert spor av dem skal forsvinne.+
Graven,*+ og ikke et palass, blir deres hjem.+
16 Ikke vær redd når en mann blir rik,
når hans hus blir mer og mer praktfullt.
18 Så lenge han lever, gratulerer han seg selv.+
(Folk roser den som gjør det godt.)+
19 Men så slutter han seg til sine forfedres generasjon.
De skal aldri mer se lyset.