Skaperverket forteller at «de er uten unnskyldning»
«Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.» — ROMERNE 1: 20.
1, 2. a) Hvilken bitter klage kom Job med overfor Jehova? b) Hvilken forandret innstilling gav Job siden uttrykk for?
JOB, en mann i fortiden som var i besittelse av en ubrytelig ulastelighet overfor Jehova Gud, ble satt på en forferdelig prøve av Satan. Djevelen forårsaket at Job mistet alle sine materielle eiendeler, at hans sønner og døtre døde, og at Job selv fikk en motbydelig sykdom. Job antok at det var Gud som førte disse ulykkene over ham, og han klaget bittert til Jehova: «Har du noen glede av å gjøre urett, . . . siden du leter etter skyld hos meg og spør etter mine synder? Du vet at selv om jeg er uskyldig, kan ingen berge meg ut av din hånd.» — Job 1: 12—19; 2: 5—8; 10: 3, 6, 7.
2 En tid etter dette talte Job til Gud på en helt annen måte: «Jeg har talt om ting jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det. Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske.» (Job 42: 3, 5, 6) Hva var det som hadde skjedd, og som hadde fått Job til å forandre holdning?
3. Hvordan fikk Job et nytt syn på skapelsen?
3 Jehova hadde i mellomtiden talt direkte til Job ut av en storm. (Job 38: 1) Han hadde stilt Job en rekke spørsmål. ’Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvem stengte for havet med porter og satte grenser for hvor langt dets bølger kunne komme? Kan du få skyene til å slippe sitt regn på jorden? Kan du få gresset til å gro? Kan du knytte sammen stjernebildene og lede dem i deres baner?’ Jehova overøste Job med disse og mange andre spørsmål om sitt skaperverk. Kapitlene 38 til og med 41 i Jobs bok er fylt av slike spørsmål. Jehova fikk Job til å fatte den veldige forskjellen mellom Gud og mennesker. Han gav Job en kraftig påminnelse om den visdom og makt som gjenspeiler seg i Guds skaperverk, og som det lå langt over Jobs evner å utføre eller til og med å begripe. Job ble overveldet over den allmektige Guds ærefryktinngytende makt og ufattelige visdom som åpenbares i hans skaperverk, og han ble forskrekket ved tanken på at han hadde formastet seg til å trette med Jehova. Han sa derfor: «Bare hva ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg; men nå har mitt øye sett deg.» — Job 42: 5, EN.
4. Hva burde vi kunne se av Jehovas skapergjerninger, og hvordan forholder det seg med dem som ikke ser dette?
4 Mange hundre år senere bekreftet en bibelskribent, som skrev under inspirasjon, at Jehovas egenskaper kan ses av hans skaperverk. Apostelen Paulus skrev i Romerne 1: 19, 20: «Det en kan vite om Gud, er kjent blant dem; Gud har jo gjort det kjent for dem. For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.»
5. a) Hvilken medfødt trang har menneskene, og hvordan søker noen å tilfredsstille den på en urett måte? b) Hva oppfordret Paulus grekerne i Aten til å gjøre?
5 Mennesket ble skapt med en iboende trang til å tilbe en høyere makt. Dr. C. G. Jung sa i en av sine bøker at dette behovet er «en instinktiv holdning som er særegen for mennesket, og dens manifestasjoner kan følges gjennom hele menneskehetens historie». (The Undiscovered Self) Apostelen Paulus skrev om menneskets medfødte trang til å tilbe, en trang som kunne være en forklaring på hvorfor grekerne i Aten laget gudebilder og altere for mange guder, kjente og ukjente. Paulus gjorde dem også kjent med den sanne Gud og viste at de burde tilfredsstille denne medfødte trangen på den rette måten ved å søke Jehova, den sanne Gud, «om de kunne famle etter ham og virkelig finne ham, skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 22—30) Like så nær som vi er det han har skapt, like nærliggende skulle det være å oppfatte hans egenskaper og hans vesen.
Vannets forunderlige kretsløp
6. Hvilke av Jehovas egenskaper kan vi slutte oss til ut fra vannets kretsløp?
6 Hvilke av Jehovas egenskaper kan vi for eksempel slutte oss til ut fra de dunaktige skyenes evne til å holde på tonnevis av vann? Dette forteller oss om hans kjærlighet og visdom, for derved skaffer han til veie regn til velsignelse for jorden. Det gjør han ved hjelp av den forunderlige ordningen med vannets kretsløp, som blir omtalt i Forkynneren 1: 7 (EN): «Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.» Jobs bok i Bibelen forklarer nærmere hvordan det skjer.
7. Hvordan kommer vannet fra havet til skyene, og hvordan kan dunaktige skyer holde på tonnevis av vann?
7 Når bekkene løper ut i havet, blir de ikke der. Jehova «drar opp vanndråper fra havet og utskiller regn fra den tåken han har laget». Fordi vannet er i dampform og til slutt utgjør en fin tåke, kan man si at «skyene henger svevende der oppe, et fantastisk produkt av hans overlegne dyktighet». (Job 36: 27; 37: 16, The New English Bible) Skyene svever så lenge de er i tåkeform: «Vannet innhyller han i skyer, og skylaget revner ikke under det.» — Job 26: 8.
8. Hva må til for at vannet skal kunne ’helles ut’ av «himmelens vannsekker», slik at vannets kretsløp blir fullført?
8 Disse «himmelens vannsekker — hvem heller vannet ut av dem», så det faller regn på jorden? (Job 38: 37, EN) Det gjør Han som med sin «overlegne dyktighet» anbrakte dem der, og som «utskiller regn fra den tåken han har laget». Og hva trengs for å utskille regndråper fra tåkeansamlingene? Det må finnes mikroskopiske partikler av faste stoffer, for eksempel støv eller salt — mellom flere tusen og flere hundre tusen i hver kubikkcentimeter luft — som kan utgjøre kjerner som dråpene kan danne seg omkring. Det går anslagsvis med en million av de fine dråpene i skyene til å danne en enkelt regndråpe av gjennomsnittlig størrelse. Først etter at hele denne utviklingen har funnet sted, kan skyene slippe sine regnskyll ned på jorden, så det blir dannet bekker og elver som fører vannet tilbake til havet. Dermed er vannets kretsløp fullført. Er alt dette en blind tilfeldighet? De som sier det, er virkelig «uten unnskyldning».
En av kildene til Salomos visdom
9. Hvilket bemerkelsesverdig trekk ved en spesiell sort maur pekte Salomo på?
9 I fortidens verden var Salomo kjent for sin makeløse visdom. I sin visdom var han sterkt opptatt av Jehovas skaperverk: «Han [Salomo] talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene.» (1. Kongebok 4: 33, EN) Den samme kong Salomo skrev: «Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis! Enda den ikke har noen høvding, verken oppsynsmann eller herre, sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.» — Ordspråkene 6: 6—8
10. Hvordan ble det påvist at Salomos uttalelse om høstmauren var korrekt?
10 Hvem har lært maurene å samle matforråd om sommeren, så de har noe å leve av gjennom den kalde vinteren? I flere hundre år tvilte noen på nøyaktigheten i Salomos beretning om disse maurene som høstet frø og lagret dem til vinterbruk. Ingen hadde funnet noe bevis for at slike forråd eksisterte. Men i 1871 oppdaget en britisk naturforsker deres underjordiske forrådskamre, og Bibelens nøyaktighet i forbindelse med beretningen om dem ble bekreftet. Men hvordan har disse maurene skaffet seg en slik forutseenhet at de om sommeren vet at vinterkulden kommer, og hvordan har de fått den nødvendige visdom til å vite hva de skal gjøre med det? Bibelen selv viser at mange av Jehovas skapninger har en visdom som er programmert inn i dem for at de skal kunne overleve. Høstmauren er én av de skapningene som har fått denne velsignelsen av sin Skaper. Ordspråkene 30: 24 (NW) sier om dette: «De er instinktivt vise.» Det er urimelig å si at en slik visdom kan oppstå ved en tilfeldighet. Den som ikke oppfatter at det står en vis Skaper bak den, er uten unnskyldning.
11. a) Hvorfor er det kjempestore mammuttreet så imponerende? b) Hva er så forbløffende ved den første reaksjonen i fotosyntesen?
11 En mann som står ved foten av et kjempestort mammuttre og er overveldet over dets storslagne prakt, føler seg naturlig nok som en liten maur. Treets dimensjoner inngir ærefrykt. Det er 90 meter høyt og 11 meter i diameter, barken er over en halv meter tykk, og røttene strekker seg utover et område på 12 til 16 mål. Men enda mer imponerende er de kjemiske og fysiske prosessene som inngår i treets vekst. Barnålene henter vann fra røttene, karbondioksid fra luften og energi fra solen og produserer sukker og avgir oksygen ved hjelp av en prosess som kalles fotosyntesen. I denne prosessen inngår omkring 70 kjemiske reaksjoner, og noen av dem er menneskene ennå ikke i stand til å forstå. Den første reaksjonen er avhengig av sollys med akkurat den rette farge, den rette bølgelengde, ellers kan det ikke bli absorbert av klorofyllmolekylene og starte fotosyntesen.
12. a) Hva er bemerkelsesverdig ved mammuttreets bruk av vann? b) Hvorfor trengs nitrogen til plantenes vekst, og hvordan foregår nitrogenkretsløpet?
12 Det er også forbløffende at treet kan trekke opp vannsøyler fra roten til toppen av denne 90 meter høye giganten. Det trekkes opp langt mer vann enn det som trengs til fotosyntesen. Det overflødige vannet avgis til luften ved fordampning (transpirasjon) fra barnålene. Derved blir treet vannavkjølt, omtrent på samme måte som vi avkjøles når vi svetter. For at det skal være mulig å danne protein til veksten, trengs det nitrogen i tillegg til sukker, eller karbohydrater. Barnålene kan ikke benytte nitrogen i gassform rett fra luften, men organismer i jorden kan omdanne nitrogen som finnes i gassform i jorden, til vannløselige nitrater og nitritter som så trekkes fra røttene opp til trekronen. Planter og dyr bruker dette nitrogenet, og når de dør og går i forråtnelse, blir nitrogenet frigitt, og dermed blir nitrogenkretsløpet fullført. Hele denne prosessen er forbausende komplisert og neppe et resultat av tilfeldigheter.
De taler uten ord eller røst
13. Hva kunne stjernehimmelen fortelle David, og hva kan den fremdeles fortelle oss?
13 En stjernestrødd nattehimmel vekker ærbødighet hos dem som betrakter den, og utgjør et imponerende vitnesbyrd om Skaperen. I Salme 8: 4, 5 gav David uttrykk for den ærefrykt han følte: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?» Slik stjernehimmelen talte til David, taler den fremdeles til dem som har øyne å se med, ører å høre med og et hjerte å føle med: «Himmelen forkynner Guds herlighet.» — Salme 19: 2—5.
14. Hvorfor er den dynamiske kraft i én av stjernene så viktig for oss?
14 Jo mer vi vet om stjerner, desto høyere taler de til oss. I Jesaja 40: 26 (NW) blir vi oppfordret til å legge merke til deres veldige kraft: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører fram deres hær i stort antall, og han kaller dem alle ved navn. På grunn av den veldige dynamiske kraft og på grunn av hans store makt savnes ikke én.» Gravitasjonskraften og den dynamiske kraft i én av disse, nemlig solen, holder jorden på plass i dens bane, får planter til å vokse, holder oss varme, og muliggjør alt livet på jorden. Apostelen Paulus sa under inspirasjon: «Stjerne skiller seg fra stjerne i glans.» (1. Korinter 15: 41) Astronomene kjenner til gule stjerner som solen, blå stjerner, røde kjemper, hvite dverger, nøytronstjerner og eksploderende supernovaer som utløser en ufattelig mengde energi.
15. Hva har mange oppfinnere lært av skaperverket og forsøkt å etterligne?
15 Mange oppfinnere har lært av skaperverket og forsøkt å kopiere levende skapningers egenskaper. (Job 12: 7—10) Legg merke til et lite utvalg av spesielle egenskaper hos en del skapninger: Det finnes sjøfugler med kjertler som avsalter havvann; fisk og ål som produserer elektrisitet; fisk, mark og insekter som sender ut kaldt lys; flaggermus og delfiner som benytter seg av sonar; vepser som lager papir; maur som bygger broer; bevere som bygger demninger; slanger som har innebygde temperaturmålere; insekter i sjøer og dammer som bruker snorkler og dykkerklokker; blekkspruter som beveger seg etter jetprinsippet; edderkopper som kan framstille sju slags spinn og lage feller, nett og lassoer, og som får avkom som legger ut på ballongferder og reiser tusenvis av kilometer i store høyder; fisk og krepsdyr som er utstyrt med flytetanker i likhet med undervannsbåter; og fugler, insekter, havskilpadder, fisker og pattedyr som trekker over store strekninger. Alt dette er eksempler på evner som vitenskapen ikke er i stand til å forklare.
16. Hvilke vitenskapelige sannheter ble nedtegnet i Bibelen flere tusen år før de ble oppdaget på vitenskapelig hold?
16 I Bibelen ble det nedtegnet vitenskapelige sannheter tusenvis av år før de ble kjent av vitenskapen. Det framgår av Moseloven (fra det 16. århundre før vår tidsregning) at en kjente til smittestoffer flere tusen år før Pasteur. (3. Mosebok, kapitlene 13 og 14) I det 17. århundre før vår tidsregning sa Job: «Han henger jorden på intet.» (Job 26: 7, EN) Tusen år før Kristus skrev Salomo om blodomløpet, mens legevitenskapen ikke forstod blodomløpet før i det 17. århundre. (Forkynneren 12: 6) Langt tidligere stod det noe i Salme 139: 16 (NW) som tyder på kjennskap til den genetiske koden: «Dine øyne så meg da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» I det sjuende århundre før vår tidsregning, før naturforskerne ble klar over trekkfuglenes forflytninger, skrev Jeremia i Jeremia 8: 7: «Storken under himmelen kjenner sine faste tider [vet når den skal trekke, The New English Bible]; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme.»
Den «skaper» som evolusjonistene velger seg
17. a) Hva sier Romerne 1: 21—23 om dem som ikke vil innse at det står en intelligent Skaper bak det underfulle som er skapt? b) Hva kan man si at evolusjonistene velger å betrakte som sin «skaper»?
17 Et skriftsted sier følgende om enkelte mennesker som ikke vil innse at det står en intelligent Skaper bak alt det underfulle som er skapt: «De ble tomhjernet i sine resonnementer, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Skjønt de hevdet at de var vise, ble de dåraktige og forvandlet den uforgjengelige Guds herlighet til noe som lignet bildet av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente skapninger og krypdyr.» De «byttet Guds sannhet bort mot løgnen og dyrket skapningen og ytet den hellig tjeneste i stedet for Ham som skapte». (Romerne 1: 21—23, 25) Det forholder seg på lignende måte med vitenskapsmenn som forfekter utviklingslæren, og som i realiteten opphøyer en innbilt kjede med protozoer-bløtdyr-fisker-amfibier-krypdyr-pattedyr-«apemennesker» til sin «skaper». Men de vet at det ikke finnes noen egentlig enkel encellet organisme som kan ha startet kjeden. Den enkleste kjente organisme inneholder 100 milliarder atomer, og i denne organismen pågår tusenvis av kjemiske reaksjoner samtidig.
18, 19. a) Hvem bør med rette få æren for livets frambringelse? b) Hvor mye av Jehovas skaperverk kan vi se?
18 Jehova Gud er livets Skaper. (Salme 36: 10) Han er den store Førsteårsak. Hans navn, Jehova, betyr «Han lar bli». Hans skapergjerninger er så mange at vi ikke kan telle dem. Det er sikkert mange flere millioner av dem enn menneskene er klar over. Dette antydes i Salme 104: 24, 25: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom.» Job 26: 14 sier rett ut: «Se, dette er bare randen av hans verk; det er som å høre et hviskende ord. Hvem kan da fatte den torden som lyder når han gjør storverk?» Vi ser noen få ting i randen av hans verk, vi hører litt hvisking, men vi er ikke i stand til fullt ut å fatte hans mektige torden.
19 Vi har imidlertid en enda bedre kilde til opplysning om ham enn hans fysiske skaperverk. Denne bedre kilden er hans Ord, Bibelen. Og denne kilden går vi til i den neste artikkelen.
Husker du?
◻ Hva lærte Job da Jehova talte til ham ut av stormen?
◻ Hvorfor sa Paulus at noen er uten unnskyldning?
◻ Hvordan foregår vannets kretsløp?
◻ Hva utretter sollyset for oss?
◻ Hvilke vitenskapelige sannheter åpenbarte Bibelen før de ble oppdaget innen vitenskapen?