Jehova er min Hyrde
«[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» — SALME 23: 1.
1, 2. Hva var noe av det David utrettet, og hvor mange salmer skrev han?
SE FOR deg denne scenen: Filisternes tropper står ansikt til ansikt med Israels hær. Goliat, en filisterkjempe, utfordrer israelittene. En ung mann som bare er bevæpnet med en slynge og noen steiner, springer mot ham. Han sikter godt, og en stein trenger dypt inn i skallen på kjempen og dreper ham. Hvem var den unge mannen? Det var David, en hyrde som vant denne overveldende seieren med Jehova Guds hjelp. — 1. Samuelsbok, kapittel 17.
2 Med tiden ble denne unge mannen Israels konge, og han hersket i 40 år. Han var svært flink til å spille på harpe og laget mange dikt under inspirasjon av Gud. Han skrev også over 70 vakre salmer, som er en kilde til mye oppmuntring og rettledning for Jehovas folk i vår tid. Den som er best kjent, er Salme 23. Vi vil oppfordre deg til å slå opp i Bibelen og følge med etter hvert som vi gjennomgår denne salmen vers for vers.
Jehova, en kjærlig Hyrde
3. a) Ved hvilke anledninger satte David livet på spill for å beskytte sauene sine? b) I hvilken forstand er Jehova vår Hyrde?
3 «[Jehova] er min hyrde.» (Salme 23: 1) Som en erfaren gjeter visste David hvordan han skulle lede, fø og beskytte sauene. Ved én anledning beskyttet han for eksempel modig sauene sine mot en løve og ved en annen anledning mot en bjørn. (1. Samuelsbok 17: 34—36) Davids sauer stolte på sin hyrde i ett og alt. Men i forhold til Jehova var David selv som en sau. Ettersom han følte seg trygg i Guds kjærlige varetekt, kunne han si: «[Jehova] er min hyrde.» Har du denne trygghetsfølelsen under den store Hyrde, Jehova Gud? Han leder, før og beskytter sine sauelignende tilbedere i dag. I Jehovas vitners menigheter er det dessuten utnevnte eldste som nidkjært tar seg av hjorden som trofaste, kjærlige underhyrder. — 1. Peter 5: 1—4.
4. Hvordan minner vår situasjon om den situasjon israelittene befant seg i da de vandret i ørkenen?
4 «Jeg mangler ingen ting.» Tenk nøye over denne uttalelsen. Har du ikke på grunn av Jehovas kjærlige omsorg en betryggende følelse av ro og tillit? Husker du hvordan israelittene hadde det da de vandret i ørkenen i 40 år? Gud dekket alle deres grunnleggende behov. Slik er det også i dag. Jehovas trofaste tjenere mangler ingen ting. Mange kan gjenta disse inspirerte ordene av David: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» (Salme 37: 25) I vår tid blir det skaffet til veie rikelig med åndelig føde gjennom ’den tro og kloke tjener’. (Matteus 4: 4; 24: 45—47) I tillegg til flere møter i uken har vi Bibelen, bladene Vakttårnet og Våkn opp! og mange andre publikasjoner. Selv i land hvor Jehovas vitners forkynnelsesarbeid er forbudt, kommer det jevnlig forsyninger med åndelig føde. Jehovas sauer mangler ingen ting!
5. Hvorfor er Jehovas sauer i vår tid rolige og avslappet, og hva har det ført til?
5 «Han lar meg ligge i grønne enger.» (Salme 23: 2) Det var store, grønne enger rundt mange av byene i det gamle Israel. Akkurat som en kjærlig hyrde ledet sine sauer til gode, trygge beitemarker den gangen, tar Jehova seg av sine sauer i vår tid. Salmisten sier: «Vi er hans beitemarks folk.» (Salme 95: 7, NW; 79: 13, NW) Bokstavelige sauer har det bra når de får sine behov dekket og kan hvile i den stekende varmen. Jehovas sauer i dag er rolige og avslappet fordi de har tillit til modne hyrder — opplærte tilsynsmenn i menighetene og kretsene. Som følge av det blir de åndelige hjordene større. Mange mennesker som før fikk dårlig behandling av falske hyrder i Babylon den store, er nå svært lykkelige og tilfreds som Jehovas sauer.
6. Hvordan fører Jehova oss ’til vann der vi finner hvile’?
6 «Han fører meg til vann der jeg finner hvile.» I Israel måtte en hyrde lede sauene sine til en dam eller en bekk, så de kunne få drikke. Men det var ofte vanskelig å finne vann i den tørre årstiden. I dag ’fører Jehova oss til vann der vi finner hvile’, ved å gi oss sannhetens vann i overflod. (Jevnfør Esekiel 34: 13, 14, NW.) Og profeten Jesaja kommer med denne innbydelsen: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann!» (Jesaja 55: 1) Ved å drikke dette åndelige vann blir sauene beskyttet mot de brennende hete dommer som vil ramme dem «som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». — 2. Tessaloniker 1: 8; Åpenbaringen 7: 16, 17.
7. Når er det spesielt til stor hjelp å få kraft fra Jehova, og under hvilke omstendigheter kan det være nyttig å ha lært seg skriftsteder utenat?
7 «Og gir meg ny kraft.» (Salme 23: 3) Når vi er utmattet, er i vanskeligheter, er motløse eller møter sterk motstand, gir Jehova oss ny kraft ved hjelp av sitt Ord. De kristne gjør derfor vel i å gjøre det til en vane å lese et stykke i Bibelen hver dag. Gjør du det? Noen synes det er nyttig å lære bestemte skriftsteder utenat, for eksempel 2. Mosebok 34: 6, 7 eller Ordspråkene 3: 5, 6. Hvorfor er det nyttig? Hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon og du ikke har en bibel for hånden, kan trøstende bibelske tanker straks styrke deg. Mange brødre som har vært i fengsel eller fangeleir fordi de har stått fast for rettferdige prinsipper, har funnet stor styrke i å tenke på utenatlærte skriftsteder. Ja, Guds Ord kan gi «glede i hjertet» og få «øynene til å stråle»! — Salme 19: 8—11.
8. Er det lett å følge «de rette stier»? Men hva fører det til hvis vi gjør det?
8 «Han leder meg på de rette stier.» Det er vanskelig å følge de rette stier, men de fører til livet. Som Jesus sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet.» (Matteus 7: 14) Apostelen Paulus gav uttrykk for en lignende tanke da han sa til disiplene i Lystra, Ikonium og Antiokia: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Og Paulus visste avgjort hva han snakket om. Like før var han blitt steinet i Lystra, så folk trodde han var død! — Apostlenes gjerninger 14: 19—22.
9. a) Hvordan ’leder Gud oss på de rette stier’? b) På hvilken måte kan Salme 19: 15 (EN) være til hjelp? c) Hvilke skriftsteder kan hjelpe oss til å unngå umoralens fallgruver?
9 Jehova ’leder oss på de rette stier’ ved å rettlede og veilede oss gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Men de fleste mennesker følger den brede vei, «som fører til fortapelsen». (Matteus 7: 13) Den utbredte seksuelle urenheten og AIDS, som sprer seg så raskt, understreker hvor viktig det er at de kristne ikke har dårlig omgang. (1. Korinter 15: 33) Vi må også passe på at tankene våre ikke kommer inn i urene tankebaner. (Salme 19: 15, EN) La oss derfor alltid følge den fine veiledningen Guds Ord gir angående kjønnslivet og hvordan vi kan unngå umoralens mange fallgruver. — 1. Korinter 7: 2—5; Efeserne 5: 5; 1. Tessaloniker 4: 3—8, NW.
10. a) Hvilket ansvar er Jehovas vitner pålagt når det gjelder Guds navn? b) Hvorfor blir vi ofte kritisert av verdslige mennesker? c) Under hvilke omstendigheter vil Jehova hjelpe oss?
10 «For sitt navns skyld.» Jehovas vitner er pålagt det store ansvar å herliggjøre Guds navn og ikke bringe vanære over det. (Matteus 6: 9; 2. Mosebok 6: 3; Esekiel 38: 23) Mange verdslige mennesker er snare til å kritisere Jehovas folk. Hvis de gjør det på grunn av det standpunkt vi inntar til slike bibelske prinsipper som prinsippet om nøytralitet og blodets hellighet, har vi ren samvittighet. Men hvis grunnen er at vi gjør noe galt, vanærer vi Jehova. (Jesaja 2: 4; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Peter 4: 15, 16) Måtte vi derfor hate det onde. (Salme 97: 10) Hvis vi må utholde forfølgelse, vil Jehova alltid hjelpe oss og beskytte oss for sitt navns skyld.
Jehova beskytter sine sauer
11. Hva menes med uttrykket «dødsskyggens dal», og hva minner dette oss kanskje om angående Jesus?
11 «Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt.» (Salme 23: 4) Dette får oss kanskje til å tenke på de dype kløftene eller dalene mellom de bratte fjellene i Judea på vestsiden av Dødehavet. En dal eller en ravine hvor rovdyr ligger på lur i skyggen, er et farlig sted for sauer. David gikk gjennom mange farefulle daler i sitt liv, ansikt til ansikt med døden. Men ettersom Gud ledet ham, følte han seg trygg og gav ikke etter for uhemmet frykt. Vi bør ha like stor tillit til Jehova. Uttrykket ’dødsskyggen’ minner oss kanskje også om Jesajas profeti: «Over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram.» Matteus henviste til denne profetien og anvendte den på Jesus Kristus da han sa: «Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.» Hvordan skjedde det? Det skjedde i og med den store forkynnelseskampanjen som Jesus ledet. — Jesaja 9: 2; Matteus 4: 13—16.
12. a) Hvordan har Jehovas tjenere tilpasset seg forfølgelse i mange land, og hva har det ført til? b) Hvordan oppmuntret Peter de første kristne da de ble forfulgt?
12 David ’fryktet ikke for noe vondt’. Det gjør heller ikke Jehovas tjenere i dag, selv om de ikke er populære i denne onde verden, som Satan hersker over. (1. Johannes 5: 19, LB) Det er mange som hater dem, og i noen land blir de utsatt for hard forfølgelse. Men også i disse landene fortsetter de å forkynne det gode budskap om Riket, selv om de ikke gjør det så åpenlyst som de ellers ville ha gjort. De vet at Jehova er med dem og vil beskytte dem. (Salme 27: 1) I mange land hvor Rikets arbeid må foregå under jorden, er det fin fremgang. I slike land gjør Jehovas vitner disse ordene i en annen salme til sine egne: «Når [Jehova] er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg?» (Salme 118: 6) Disse vitnene befinner seg i omtrent samme situasjon som de første kristne, som apostelen Peter skrev disse oppmuntrende ordene til: «Salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme.» — 1. Peter 3: 14.
13. a) Hvilken interessant forandring finner vi i Salme 23: 4, og hvorfor? b) Hvordan kan de kristne overvinne frykt?
13 «For du er med meg.» Her legger vi merke til noe svært interessant. Salmisten har gått over fra å bruke tredje person til å bruke andre person. Istedenfor å snakke om Jehova som «han», bruker nå David altså pronomenet «du». Hvorfor? Fordi det vitner mer om fortrolighet. Fare bringer oss nærmere vår kjærlige Far, Jehova. Vi kommer da i et mer fortrolig forhold til ham. Ved hjelp av bønn og påkallelse kan vi anmode ham om beskyttelse og dermed overvinne frykten. — Jevnfør Sefanja 3: 12.
14. a) Hva slags utstyr hadde hyrdene på Davids tid, og hvordan brukte de det? b) Hvordan beskytter kristne hyrder hjorden i dag?
14 «Din kjepp og din stav, de trøster meg.» Det hebraiske ordet sheʹvet, som er gjengitt med «kjepp», kan bety en hyrdestav. Både kjeppen og staven kan brukes i forsvar og som et tegn på myndighet. Det ville unektelig være nyttig å ha slikt utstyr når en skulle drive vekk slanger eller ulver eller andre rovdyr. Hyrdestaven kunne også brukes til å puffe til sauene med, så de gikk i riktig retning, og en kunne bruke den for å dra til seg en sau som hadde forvillet seg og var kommet for nær et sted hvor den kunne skade seg. I vår tid skaffer Jehova til veie trofaste hyrder, eldste i menighetene, som forsvarer hjorden mot åndelige «rovdyr», for eksempel frafalne. Det kan også være at de eldste må veilede dem som blir slappe med hensyn til det å komme på møtene, eller som avviker fra en kristen oppførsel.
Et stort festmåltid blant fiender
15. a) Hvilken meningsfylt forandring i bruken av illustrasjoner finner vi i Salme 23: 5? b) Hvilke kjensgjerninger viser at Jehovas folk får rikelig med åndelig føde, og i motsetning til hvem?
15 «Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender.» (Salme 23: 5) Her har vi en meningsfylt forandring i bruken av illustrasjoner — det er ikke lenger snakk om en hyrde, men om en vert. Som en svært gavmild vert sørger Jehova for rikelig med åndelig føde gjennom den salvede «tjener»-klassen. (Matteus 24: 45) Selv om vi lever i en fiendtlig verden, får vi rikelig med føde. Vakttårnet blir utgitt på over 100 språk, så folk som bor så langt fra hverandre som i Sør-Afrika, på Salomonøyene, i India og på Grønland, kan få åndelig føde. De omkring 55 000 menighetene verden over har dessuten godt opplærte foredragsholdere og lærere og fine møtesteder, deriblant hundrevis av nye Rikets saler. Det blir ledet over tre millioner hjemmebibelstudier for å hjelpe sauelignende mennesker. Men de som befinner seg i Babylon den store, den falske religions verdensrike, sulter. — Jesaja 65: 13.
16. a) Hva unnlot en viss fariseer å gjøre for Jesus, men hva gjorde en syndig kvinne? b) Hva slags olje gir Jehova sine lojale tjenere i vår tid?
16 «Du salver mitt hode med olje.» I det gamle Israel salvet en gjestfri vert sine gjesters hode med olje. Det er interessant å merke seg at Jesus ved en anledning var gjest hos en fariseer som ikke salvet hans hode med olje eller gav ham vann til føttene. En syndig kvinne vasket da føttene hans med tårene sine og salvet dem med den fineste salve. (Lukas 7: 36—38, 44—46) Men Jehova er en svært gjestfri vert! Han gir sine lojale tjenere åndelig «gledesolje». (Jesaja 61: 1—3) Ja, Jehovas folk gleder seg virkelig i dag.
17. a) Hva siktes det til med uttrykket et ’beger som flyter over’? b) Hvordan gir Jehova sine tjenere i vår tid et ’beger som flyter over’?
17 «Mitt beger flyter over.» Dette sikter til åndelig overflod. Disse ordene henleder tanken på et beger med god vin, men det er ikke tale om å drikke for mye. Vin har helbredende egenskaper, noe som fremgår av et råd Paulus gav Timoteus: «Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og fordi du så ofte er syk.» (1. Timoteus 5: 23) I åndelig forstand gleder vin også vårt hjerte. (Salme 104: 15, EN) Vår kjærlige Far, Jehova, gir gavmildt sine lojale tjenere et åndelig festmåltid med gode ting, deriblant et fullt gledesbeger.
18. a) Hvem får nyte godt av Jehovas godhet og miskunn, og hvordan viser Salme 103: 17, 18 det? b) Hvilke strålende framtidsutsikter har de som er trofaste mot Jehova?
18 «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.» (Salme 23: 6) Godhet er en av Jehovas hellige ånds frukter. (Galaterne 5: 22, 23) De som vandrer på Jehovas veier, får nyte godt av hans godhet og miskunn. (Salme 103: 17, 18) Med sterk tro på Jehova kan hans folk møte en hvilken som helst prøvelse. De er alltid gjenstand for hans velsignelse og kjærlige omsorg. Og hvis de er trofaste helt til slutt, vil de få evig liv i den nye verden. For noen vidunderlige framtidsutsikter!
19. a) Hva betyr det å «bo i [Jehovas] hus»? b) Hva har Jehovas organisasjon opprettet for å fremme den sanne tilbedelse i vår tid, og hvorfor synes tusenvis av innviede menn og kvinner at det er et privilegium å tjene der? c) Hvem andre er besluttet på å tjene Gud i all evighet?
19 «Og jeg får bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» På Davids tid var Guds helligdom tabernaklet, for templet var ennå ikke blitt bygd. Ettersom salmisten hadde en god vert i tankene, betydde det å «bo i [Jehovas] hus» å ha et godt forhold til Gud som hans gjest. (Salme 15: 1—5) Det som i vår tid svarer til dette huset, er Jehovas hellige tempel, hans ordning for ren tilbedelse. Kong Salomo fikk det privilegium å bygge det første bokstavelige templet, som var rikt utsmykt med gull og bygd for å ære Jehova. For et stort privilegium det var å tjene der! Selv om det ikke eksisterer et slikt tempel lenger, har Gud en hellig organisasjon som ærer ham og fremmer den rene tilbedelse. Med det for øye har Jehovas organisasjon blant annet opprettet Betel-hjem i land etter land. «Betel» betyr «Guds hus», og tusener av innviede menn og kvinner tjener på disse teokratiske sentrene. Noen av dem har tjent på denne måten «gjennom lange tider», for de har brukt mesteparten av livet sitt i Betel-tjenesten. Millioner av andre, som ikke er medlemmer av en Betel-familie, er like besluttet på å tjene Jehova i all evighet.
20. a) Hva er spesielt ved Salme 23, og hva hjelper den oss til? b) Hvilke privilegier kan Jehovas trofaste tjenere vente å få?
20 Salme 23 er som en funklende edelsten med mange fasetter. Den opphøyer vår kjærlige, himmelske Fars, Jehovas, herlige navn og viser hvordan han leder, beskytter og sørger for sine sauer. Som følge av det er de som tilhører hans folk, lykkelige, de får rikelig med åndelig føde, og de øker raskt i antall, også i land hvor de møter hard motstand. Salme 23 hjelper oss også til å komme i et nært og fortrolig forhold til vår Skaper. Og når vi ser opp på stjernehimmelen, som David ofte gjorde når han voktet sauene sine, er vi takknemlige for at Skaperen av dette veldige univers bryr seg om oss som en kjærlig Hyrde. I sin kjærlighet tilbyr han oss også evig liv i den nye verden hvis vi bevarer vår ulastelighet overfor ham. Hvilken stor opplevelse vil det ikke da være å få treffe slike trofaste oppstandne tjenere for Gud som David! Og for et privilegium det vil være å få tjene Jehova, den store Hyrde, i all evighet!
Hva svarer du?
◻ Hvordan er Jehova vår kjærlige Hyrde?
◻ Hvordan ’leder Gud oss på de rette stier’?
◻ Hvordan beskytter Jehova sine sauer?
◻ I hvilken henseende har Gud dekket bord for oss blant våre fiender?