Vi kan lære å finne glede i å frykte Jehova
«Barn, kom hit og hør på meg, gudsfrykt vil jeg lære dere.» — SALME 34: 12.
1. I hvilken forstand skal Guds rike fjerne frykt?
ALLE mennesker ønsker frihet fra frykt — frykt for vold og kriminalitet, frykt for arbeidsledighet og frykt for alvorlig sykdom. For en stor dag det vil være når denne friheten blir en realitet under Guds rike! (Jesaja 33: 24; 65: 21—23; Mika 4: 4) Men ikke all frykt kommer til å være borte da, og vi bør heller ikke forsøke å fjerne all frykt fra vårt liv nå. Det finnes en sunn og en usunn frykt.
2. a) Hvilken form for frykt er usunn, og hva slags frykt er sunn? b) Hva er gudsfrykt, og hvordan framgår det av de skriftstedene det er henvist til?
2 Frykt kan være som en mental gift som lammer ens evne til å tenke fornuftig, og kan ta motet og håpet fra en. En slik frykt føler kanskje en som blir truet på livet av en fiende. (Jeremia 51: 30) Det samme kan gjelde en som legger for stor vekt på å behage visse innflytelsesrike personer. (Ordspråkene 29: 25) Men det finnes også en sunn form for frykt. Den avholder oss fra å være dumdristige, fra å gjøre noe som kan skade oss selv. Gudsfrykt innbefatter dessuten noe mer — ærefrykt og dyp ærbødighet for Jehova og en sunn frykt for å mishage ham. (Salme 89: 8) Denne frykten for å pådra seg Guds mishag har sitt utspring i verdsettelse av hans kjærlighet og godhet. (Salme 5: 8; Hosea 3: 5) Den er også knyttet til en klar forståelse av at Jehova er den høyeste Dommer og Den allmektige, som har makt til å straffe, ja, tilintetgjøre, dem som nekter å adlyde ham. — Romerne 14: 10—12.
3. Hvordan står frykten for Jehova i kontrast til den frykten som er knyttet til enkelte hedenske guddommer?
3 Gudsfrykten er sunn, ikke sykelig. Den motiverer en til å stå fast for det som er rett, og til ikke å inngå kompromiss og gjøre noe galt. Den ligner ikke den frykten som var knyttet til den gamle greske guden Fobos, som beskrives som en ond gud som spredte redsel og gru. Og den ligner ikke den frykten som er knyttet til den hinduiske gudinnen Kali, som av og til blir framstilt som en blodtørstig gudinne med lik, slanger og hodeskaller som smykker. Gudsfrykten er tiltalende, ikke frastøtende. Den er nær forbundet med kjærlighet og verdsettelse. Gudsfrykten drar oss derfor til Jehova. — 5. Mosebok 10: 12, 13; Salme 2: 11.
Hvorfor noen har gudsfrykt og andre ikke
4. Hvilken tilstand viste apostelen Paulus at menneskene er kommet i, og hva er årsaken til det?
4 Menneskeheten som et hele lar seg ikke drive av gudsfrykt. I Romerne 3: 9—18 beskriver apostelen Paulus hvor langt vekk menneskene er kommet fra sin opprinnelige, fullkomne tilstand. Etter å ha fastslått at alle er under synd, siterer Paulus fra Salmene og sier: «Det er ingen som er rettferdig, ikke en eneste.» (Se Salme 14: 1.) Så forklarer han dette nærmere ved å vise til at menneskene unnlater å søke Gud, mangler godhet, fører svikefull tale, utøser forbannelser og utgyter blod. Dette er virkelig en god beskrivelse av verden i dag! De fleste mennesker er ikke interessert i Gud og hans hensikter. Et eventuelt skinn av godhet er altfor ofte forbeholdt anledninger da de har noe å vinne på det. Løgn og grovt snakk er helt alminnelig. Blodsutgytelser blir ikke bare vist på nyhetene, men også som underholdning. Hva er årsaken til denne situasjonen? Vi er riktignok alle etterkommere av synderen Adam, men når folk gjør de tingene som Paulus beskriver her, til en del av sin livsstil, er det noe mer som er inne i bildet. Vers 18 forklarer hva det er: «Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.» — Se Salme 36: 2.
5. Hvorfor har noen mennesker gudsfrykt, mens andre ikke har det?
5 Men hvorfor har noen mennesker gudsfrykt, mens andre ikke har det? For å si det enkelt er det fordi noen framelsker gudsfrykt, mens andre ikke gjør det. Ingen av oss er født gudfryktige, men alle har anlegg for gudsfrykt. Gudsfrykten må læres, og for at den så skal bli en sterk drivkraft i vårt liv, må vi framelske den.
En inntrengende oppfordring
6. Hvem kommer med den oppfordringen som står i Salme 34: 12, og hvordan viser dette skriftstedet at gudsfrykt må læres?
6 I Salme 34 får vi en inntrengende oppfordring til å lære å frykte Jehova. Dette er en av Davids salmer. Og hvem var David et forbilde på? Ingen ringere enn Herren Jesus Kristus. En profeti som apostelen Johannes anvendte spesielt på Jesus, er nedtegnet i vers 21 i denne salmen. (Johannes 19: 36) I vår tid kommer Jesus med en oppfordring til oss som er lik den vi finner i vers 12: «Barn, kom hit og hør på meg, gudsfrykt vil jeg lære dere.» Dette viser tydelig at gudsfrykt er noe som kan læres, og Jesus Kristus har de beste kvalifikasjoner for å lære oss å frykte Jehova. Hvordan det?
7. Hvorfor er Jesus spesielt en som kan lære oss gudsfrykt?
7 Jesus Kristus vet hvor viktig gudsfrykt er. Hebreerne 5: 7 sier om ham: «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» Jesus Kristus hadde også lagt gudsfrykt for dagen før han stod ansikt til ansikt med døden på en torturpæl. Husk at Guds Sønn i Ordspråkene, kapittel 8, blir beskrevet som den personifiserte visdom. Og i Ordspråkene 9: 10 (NW) heter det: «Frykten for Jehova er begynnelsen til visdom.» Gudsfrykt var derfor et grunnleggende trekk ved Guds Sønns personlighet lenge før han kom til jorden.
8. Hva lærer vi om frykten for Jehova i Jesaja 11: 2, 3?
8 Jesaja 11: 2, 3 sier dessuten om Jesus som den messianske konge: «[Jehovas] Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham. Han skal ha sin glede i frykten for [Jehova].» For en vakker beskrivelse dette er! Frykten for Jehova er ikke ubehagelig. Den er positiv og oppbyggende. Den vil være framherskende i hele det området Kristus hersker over som konge. Han hersker allerede nå, og alle som blir samlet inn som hans undersåtter, blir lært opp av ham til å frykte Jehova. Hvordan?
9. På hvilken måte lærer Jesus Kristus oss å frykte Jehova, og hva vil han at vi skal lære om gudsfrykt?
9 Gjennom møtene og stevnene gir Jesus, menighetens hode og den messianske konge, oss hjelp til klart å forstå hva gudsfrykt er, og hvorfor gudsfrykt er så gagnlig. Slik forsøker han å gi oss en dypere verdsettelse av frykten for Jehova, så vi lærer å finne glede i den, akkurat som han gjør.
Vil du gjøre deg de nødvendige anstrengelsene?
10. Hva må vi gjøre når vi er på kristne møter, hvis vi skal forstå hva frykt for Jehova er?
10 Bare det at vi leser i Bibelen eller overværer møter i Rikets sal, er naturligvis ikke noen garanti for at vi vil få gudsfrykt. Legg merke til hva vi må gjøre for virkelig å forstå hva frykt for Jehova er. Ordspråkene 2: 1—5 sier: «Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud.» Når vi er på møtene, må vi derfor konsentrere oss og lytte oppmerksomt til det som blir sagt. Vi må anstrenge oss oppriktig for å huske hovedtankene og tenke alvorlig over hvordan våre følelser for Jehova bør påvirke vår holdning til den veiledningen som blir gitt — ja, åpne vårt hjerte. Da vil vi skjønne hva frykt for Jehova er.
11. Hva bør vi gjøre ofte og oppriktig for å kunne framelske gudsfrykt?
11 Salme 86: 11 henleder oppmerksomheten på en annen viktig faktor, nemlig bønn. «[Jehova], lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet,» bad salmisten. «Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.» Jehova syntes godt om denne bønnen, for han lot den bli nedskrevet i Bibelen. Vi må også be Jehova om hjelp til å framelske gudsfrykt, og det bør vi gjøre ofte og oppriktig. — Lukas 18: 1—8.
Hjertet er inne i bildet
12. Hvorfor må hjertet vies spesiell oppmerksomhet, og hva innbefatter det?
12 Det er noe annet vi bør merke oss i Salme 86: 11. Salmisten bad ikke om å få bare en intellektuell forståelse av hva gudsfrykt er. Han nevner hjertet. Å framelske gudsfrykt har med vårt billedlige hjerte å gjøre, og det må vies spesiell oppmerksomhet, for det er vårt indre menneske, som gir seg til kjenne i alt vi gjør, og innbefatter våre tanker, holdninger, ønsker, motiver og mål.
13. a) Hva kan være et tegn på at en persons hjerte er delt? b) Hvilket mål bør vi ha når vi framelsker gudsfrykt?
13 Bibelen gjør oss oppmerksom på at vårt hjerte kan være delt. Det kan være svikefullt. (Salme 12: 3, EN; Jeremia 17: 9) Det kan tilskynde oss til å ta del i sunn virksomhet — til å gå på menighetens møter og ut i felttjenesten — men det kan også være glad i visse trekk ved verdens livsstil. Dette kan hindre oss i å fremme Rikets interesser på en virkelig helhjertet måte. Vårt svikefulle hjerte prøver kanskje å overbevise oss om at vi tross alt gjør like mye som mange andre. Eller kanskje hjertet blir påvirket av menneskefrykt på skolen eller arbeidsplassen. Det kan føre til at vi der nøler med å fortelle at vi er Jehovas vitner, og kanskje til og med gjør noe som ikke sømmer seg for kristne. Men etterpå plager samvittigheten oss. Det er ikke slik vi ønsker å være. I bønn til Jehova sier vi derfor som salmisten: «Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.» Vi vil at hele vårt indre menneske, som gir seg til kjenne i alle livets gjøremål, skal vise at vi ’frykter Gud og holder hans bud’. — Forkynneren 12: 13.
14, 15. a) Hva lovte Jehova å gi sitt folk da han forutsa at Israel skulle bli ført tilbake fra fangenskapet i Babylon? b) Hva gjorde Jehova for å gi sitt folk gudsfrykt i hjertet? c) Hvorfor vek Israel bort fra Jehovas veier?
14 Jehova lovte at han skulle gi sitt folk et slikt gudfryktig hjerte. Han forutsa gjenopprettelsen av Israel og kunngjorde det vi leser i Jeremia 32: 37—39: «[Jeg] fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil gi dem ett sinn [ett hjerte, EN] og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere.» Guds løfte blir understreket i vers 40: «Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.» I år 537 f.v.t. førte Jehova dem tilbake til Jerusalem, slik han hadde lovt. Men hva med resten av løftet — det at han skulle gi dem ’ett hjerte, så de alltid fryktet ham’? Hvorfor vek Israels nasjon bort fra Jehova etter at han hadde ført dem tilbake fra Babylon, med det resultat at templet ble ødelagt i år 70 e.v.t. for aldri å bli gjenoppbygd?
15 Det var ikke Jehova som sviktet. Jehova tok i virkeligheten en rekke skritt for å gi sitt folk gudsfrykt i hjertet. Ved den barmhjertighet han viste dem da han utfridde dem av Babylon og førte dem tilbake til hjemlandet, gav han dem all grunn til å ha dyp ærbødighet for ham. I tillegg gav Gud dem påminnelser og veiledet og irettesatte dem gjennom profetene Haggai, Sakarja og Malaki, gjennom Esra, som ble sendt til dem som lærer, gjennom stattholderen Nehemja og gjennom sin egen Sønn. Folket lyttet ved enkelte anledninger. Det gjorde de da de gjenoppbygde Jehovas tempel på Haggais og Sakarjas oppfordring, og da de sendte bort alle de fremmede konene på Esras tid. (Esra 5: 1, 2; 10: 1—4) Men som oftest var de ikke lydige. De gjorde det ikke til en vane å lytte oppmerksomt; de fortsatte ikke å være mottagelige for veiledning; de fortsatte ikke å ha et åpent hjerte. Israelittene framelsket ikke gudsfrykt, og derfor ble ikke gudsfrykten noen sterk drivkraft i deres liv. — Malaki 1: 6; Matteus 15: 7, 8.
16. Hvem har Jehova gitt gudsfrykt i hjertet?
16 Jehovas løfte om å gi sine tjenere gudsfrykt i hjertet slo likevel ikke feil. Han inngikk en ny pakt med det åndelige Israel, kristne som han gav et himmelsk håp. (Jeremia 31: 33; Galaterne 6: 16) I 1919 utfridde Gud dem av fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. Han har lagt gudsfrykt dypt ned i deres hjerte. Det har vært til stort gagn både for dem selv og for ’den store skare’, som har håp om å få leve på jorden som undersåtter av Riket. (Jeremia 32: 39; Åpenbaringen 7: 9) Også de har vist seg å ha frykt for Jehova i sitt hjerte.
Hvordan vi får gudsfrykt i hjertet
17. Hvordan har Jehova lagt gudsfrykt ned i vårt hjerte?
17 Hvordan har Jehova lagt denne gudsfrykten ned i vårt hjerte? Det har han gjort ved hjelp av sin ånd. Og hva har vi som er et produkt av den hellige ånd? Jo, Bibelen, Guds inspirerte Ord. (2. Timoteus 3: 16, 17) Ved det Jehova har gjort i fortiden, ved den måten han nå handler med sine tjenere på som en oppfyllelse av sitt profetiske Ord, og ved profetier om det som skal komme, gir han oss alle et godt grunnlag for å kunne framelske gudsfrykt. — Josva 24: 2—15; Hebreerne 10: 30, 31.
18, 19. Hvordan hjelper stevnene og møtene oss til å få gudsfrykt?
18 Det er verdt å merke seg at Jehova sa til Moses det vi leser i 5. Mosebok 4: 10: «Kall folket sammen! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever på jorden, og lære det videre til sine barn.» På lignende måte har Jehova i dag truffet en rekke tiltak for å hjelpe sitt folk til å lære å frykte ham. På stevnene og på møtene i menigheten drøfter vi vitnesbyrd om Jehovas kjærlighet og godhet. Det gjorde vi da vi studerte boken Det største menneske som noen gang har levd. Hvilken innvirkning hadde dette studiet på deg og på ditt forhold til Jehova? Når du så hvordan Sønnen gjenspeilte forskjellige sider ved vår himmelske Fars store personlighet, styrket ikke det da ditt ønske om aldri å gjøre noe som mishager Gud? — Kolosserne 1: 15.
19 På møtene studerer vi også beretninger om hvordan Jehova utfridde sitt folk i gammel tid. (2. Samuelsbok 7: 23) Nå som vi studerer Åpenbaringen i Bibelen ved hjelp av boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, lærer vi om profetiske syn som allerede er blitt oppfylt nå i det 20. århundre, og om fryktinngytende begivenheter som ligger foran oss. Salme 66: 5 sier om alt det Gud gjør: «Kom og se Guds gjerninger! Det står age av ham når han gjør sitt verk blant menneskene.» Ja, Guds gjerninger bør fylle vårt hjerte med gudsfrykt, med dyp ærbødighet for ham. Dermed forstår vi hvordan Jehova Gud oppfyller sitt løfte: «Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.» — Jeremia 32: 40.
20. Hva må vi gjøre for at gudsfrykten skal bli lagt ned i vårt hjerte?
20 Men det er tydelig at vi ikke får gudsfrykt i hjertet uten å gjøre oss oppriktige anstrengelser. Resultatene kommer ikke av seg selv. Jehova gjør sin del. Vi må gjøre vår del ved å framelske gudsfrykten. (5. Mosebok 5: 29, NW) Det kjødelige Israel unnlot å gjøre det. Men det åndelige Israel og dets medarbeidere stoler på Jehova, og de erfarer allerede nå mange velsignelser av å være gudfryktige. Vi skal drøfte noen av disse velsignelsene i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
◻ Hva er gudsfrykt?
◻ Hvordan lærer vi å finne glede i å frykte Jehova?
◻ Hva må vi gjøre for å kunne få gudsfrykt?
◻ Hvordan kan vi si at det å framelske gudsfrykt berører alle sider ved vårt billedlige hjerte?
[Bilder på sidene 12 og 13]
Vi må studere flittig for å kunne forstå hva frykt for Jehova er