Lovpris evighetens Konge!
«[Jehova] er konge for evig og alltid.» — SALME 10: 16.
1. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til evighet?
EVIGHET — hvordan vil du definere det begrepet? Tror du at tiden kan fortsette i det uendelige? Det er ingen tvil om at tiden strekker seg bakover i det uendelige. Så hvorfor skulle den ikke strekke seg framover i det uendelige? Bibelen sier at Gud blir lovprist «fra evighet til evighet». (Salme 41: 14) Hva ligger det i det uttrykket? Det kan være lettere for oss å forstå det hvis vi ser på et beslektet emne — verdensrommet.
2, 3. a) Hva er det ved verdensrommet som kan hjelpe oss til å få et begrep om evighet? b) Hvorfor bør vi ønske å tilbe evighetens Konge?
2 Hvor stort er verdensrommet? Har det noen ytre grense? Lenge trodde man at jorden var universets midtpunkt. Men for nesten 400 år siden utviklet Galilei teleskopet, og dermed ble det mulig å se mye mer av himmelen. Nå kunne Galilei se mange flere stjerner og kunne påvise at jorden og andre planeter går i bane rundt solen. Melkeveien lignet ikke lenger på melk. Det viste seg at den var en galakse, en ansamling av stjerner, omkring hundre milliarder stjerner. Vi ville aldri ha klart å telle så mange stjerner én og én, ikke engang om vi brukte hele livet på det. Senere har astronomene oppdaget milliarder av galakser. De strekker seg utover og utover i verdensrommet, så langt som de kraftigste teleskopene rekker. Det ser ut til at verdensrommet ikke har noen grenser. Det samme gjelder evigheten — den har ingen grenser.
3 Begrepet evighet synes å ligge over vår begrensede hjernes fatteevne. Men det er Én som fullt ut fatter dette. Han kan telle de mange tusen billioner stjernene i de mange milliarder galakser som finnes, og han kan til og med navngi dem alle sammen! Han sier: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes. Vet du det ikke, har du ikke hørt det? [Jehova] er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet, uransakelig er hans forstand.» (Jesaja 40: 26, 28) For en uforlignelig Gud! Dette er den Gud vi ønsker å tilbe!
«Konge for evig og alltid»
4. a) Hvordan gav David uttrykk for at han satte pris på evighetens Konge? b) Hvilken konklusjon kom en av historiens største vitenskapsmenn til når det gjaldt universets opprinnelse?
4 I Salme 10: 16 sier David om Skaperen, om Gud: «[Jehova] er konge for evig og alltid.» Og i Salme 29: 10 gjentar han: «Han [Jehova, NW] troner som konge for evig.» Ja, Jehova er evighetens Konge! David bekrefter videre at denne opphøyde Konge er Skaperen av alt vi ser i verdensrommet, for han sier i Salme 19: 2: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» Omkring 2700 år senere uttalte den berømte vitenskapsmannen sir Isaac Newton noe som viste at han var enig med David. Han skrev: «Dette helt fantastiske systemet som solen, planetene og kometene utgjør, kan bare være et resultat av beslutningen og herredømmet til et intelligent og mektig vesen.»
5. Hva skrev Jesaja og Paulus om visdommens Kilde?
5 Det at vi vet at Jehova lever evig, bør gjøre oss ydmyke. Han er den suverene Herre, som ikke engang den rommelige «himmelen, den høye himmel, rommer». (1. Kongebok 8: 27) I Jesaja 45: 18 blir Jehova omtalt som «himmelens skaper, han . . . som skapte jorden og formet den». Han er Kilden til en visdom som er langt mer omfattende enn vi dødelige mennesker kan fatte. Jehova sier ifølge 1. Korinter 1: 19: «Jeg vil la de vises visdom forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg skyve til side.» Apostelen Paulus kommenterte dette i vers 20: «Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er debattanten i denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig?» Paulus sa videre i kapittel 3, vers 19, at «denne verdens visdom er dårskap for Gud».
6. Hva antyder Forkynneren 3: 11 med hensyn til evigheten?
6 Himmellegemene hører med til det skaperverket som kong Salomo omtalte da han sa: «Alt skapte [Gud] vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» (Forkynneren 3: 11) Vi mennesker har fått nedlagt i vårt hjerte et ønske om å finne ut hva evighet er. Men kan vi noensinne få vite det?
Enestående utsikter
7, 8. a) Hvilke strålende framtidsutsikter har menneskene, og hvordan kan de oppnå dette? b) Hvorfor bør vi glede oss over at Gud vil fortsette å undervise mennesker i all evighet?
7 Jesus Kristus sa i en bønn til Jehova: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvordan kan vi tilegne oss slik kunnskap? Vi må studere Guds Ord, Bibelen. Dermed kan vi få nøyaktig kunnskap om Guds storslagne hensikter, deriblant den foranstaltning han har truffet gjennom sin Sønn for at vi skal kunne oppnå evig liv på en paradisisk jord. Dette vil bli «det virkelige liv» som er omtalt i 1. Timoteus 6: 19. Det vil være i samsvar med det som Efeserne 3: 11 beskriver som «den evige hensikt som [Gud] fattet i forbindelse med Kristus, Jesus, vår Herre».
8 Ja, vi syndige mennesker kan oppnå evig liv ved å ta imot den undervisning Gud gir, og ved å vise tro på Jesu gjenløsningsoffer. Hvor lenge vil denne undervisningen fortsette? Den vil fortsette i all evighet. Etter hvert vil menneskeheten bli mer og mer opplært i vår Skapers visdom. Det er ingen grenser for hans visdom. Apostelen Paulus var klar over det, og han utbrøt: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» (Romerne 11: 33) Det er derfor med god grunn at Jehova blir omtalt som «evighetens Konge» i 1. Timoteus 1: 17.
Hvordan Jehovas visdom har kommet til uttrykk i skaperverket
9, 10. a) Hvilke fantastiske ting gjorde Jehova for å berede jorden som en gave til menneskene? b) Hvordan kommer Jehovas uforlignelige visdom til uttrykk i skaperverket? (Se rammen.)
9 Tenk på den enestående arv som evighetens Konge har gitt oss mennesker. I Salme 115: 16 står det: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.» Synes du ikke at det er noe verdifullt vi er betrodd? Det synes du helt sikkert! Vi setter virkelig pris på den enestående forutseenhet vår Skaper viste da han beredte jorden som vårt hjem. — Salme 107: 8.
10 Det skjedde fantastiske ting på jorden i løpet av de seks skapelsesdagene som 1. Mosebok, kapittel 1, forteller om. Hver av disse «dagene» var på flere tusen år. Guds skapergjerninger ville til slutt føre til at hele jorden ble dekket med et grønt gressteppe, majestetiske skoger og fargerike blomster. Den ville bli full av et myldrende dyreliv — en mengde eksotiske skapninger i havet, flokker av skjønne fugler og en lang rekke husdyr og ville dyr, som alle formerte seg «hvert etter sitt slag». Etter at skapelsen av mannen og kvinnen er beskrevet, forteller 1. Mosebok 1: 31: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» For et herlig miljø som omgav disse første menneskene! Synes du ikke alle disse skapergjerningene vitner om en kjærlig Skaper som er vis, forutseende og omtenksom? — Jesaja 45: 11, 12, 18.
11. Hvordan lovpriste Salomo den visdom Jehova hadde lagt for dagen i forbindelse med skapelsen?
11 En som undret seg over den visdom som evighetens Konge er i besittelse av, var Salomo. Han henledet stadig oppmerksomheten på Skaperens visdom. (Ordspråkene 1: 1, 2; 2: 1, 6; 3: 13—18) Salomo forsikrer oss om at «jorden står alltid ved lag». Han satte pris på de mange underne i skaperverket, deriblant den rolle som regnskyer spiller når det gjelder å forfriske jorden. Han skrev derfor: «Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne [dit vender de tilbake for atter å renne ut, NW].» (Forkynneren 1: 4, 7) Så etter at regnet og elvene har vætet jorden, blir dette vannet brakt inn i kretsløpet igjen fra havet og tilbake til skyene. Hvordan ville det ha vært her på jorden hvis ikke vannet var blitt renset og resirkulert på denne måten, og hvor ville vi ha vært?
12, 13. Hvordan kan vi vise at vi setter pris på Guds skaperverk?
12 Det at vi setter pris på balansen i skaperverket, bør komme til uttrykk i handling. Det viste kong Salomo i avslutningsordene i Forkynneren: «Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Forkynneren 12: 13, 14) Vi bør ha frykt for å gjøre noe som mishager Gud. Vi bør bestrebe oss på å adlyde ham med ærefrykt.
13 Ja, vi bør ønske å lovprise evighetens Konge for hans underfulle skapergjerninger. Salme 104: 24 sier: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» La oss fylt av glede følge oppfordringen i det siste verset i denne salmen (NW) ved å si til oss selv: «Velsign Jehova, min sjel», og ved å si til andre: «Lovpris Jah!» — Salme 104: 35.
Kronen på verket
14. På hvilke måter er menneskene dyrene langt overlegne?
14 Hele Jehovas skaperverk er et mesterverk. Men det mest bemerkelsesverdige han har skapt på jorden, er oss mennesker. Adam og Eva ble skapt som kronen på verket på Jehovas sjette skapelsesdag. De var fiskene, fuglene og dyrene langt overlegne! Mange av disse er instinktivt vise, men mennesket er skapt med fornuft, med en samvittighet som kan skille mellom rett og galt, med evnen til å legge planer for framtiden og med et medfødt ønske om å tilbe. Hvordan gikk alt dette til? Mennesket har ikke utviklet seg fra dyrene, men ble skapt i Guds bilde. Det er følgelig bare mennesket som kan gjenspeile egenskapene til vår Skaper, som har beskrevet seg selv på denne måten: «[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!» — 2. Mosebok 34: 6.
15. Hvorfor bør vi ydmykt lovprise Jehova?
15 La oss lovprise og takke Jehova for den fantastiske måten han har skapt oss på. Blodet vårt, som er helt avgjørende for at vi skal leve, sirkulerer gjennom kroppen én gang i minuttet. Som det står i 5. Mosebok 12: 23: «Blodet er livet.» Det er dyrebart i Guds øyne. Vi har også solide knokler, smidige muskler og et nervesystem som er mottagelig for impulser. På toppen av det hele har vi en hjerne som er langt bedre enn en hvilken som helst dyrehjerne; den har en kapasitet som selv en datamaskin på størrelse med en skyskraper ikke på langt nær kunne ha målt seg med. Får ikke dette deg til å føle deg ydmyk? Det bør det. (Ordspråkene 22: 4) Tenk også på dette: Lungene, strupehodet, tungen, tennene og munnhulen kan fungere sammen og frambringe tale på et hvilket som helst av de flere tusen språk som finnes. David lovpriste Jehova og sang med rette: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» (Salme 139: 14) La oss i likhet med David takke og lovprise Jehova, vår uforlignelige Skaper og Gud!
16. Hvordan lovpriste en berømt komponist Jehova, og hvilken oppfordring kan vi ta imot?
16 På 1700-tallet komponerte Joseph Haydn et oratorium hvor et stykke av librettoen sier om Jehova: «Takk ham, alle dere hans underfulle gjerninger! Syng hans ære og pris, velsign og opphøy hans navn! Jehovas pris forblir for evig og alltid, amen, amen!» Enda vakrere er de ofte gjentatte inspirerte uttalelsene i Salmene, for eksempel denne oppfordringen som blir gitt fire ganger i Salme 107: «De skal takke [Jehova] for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.» Deltar du i denne lovprisningen? Det bør du, for det er Jehova, evighetens Konge, som er kilden til alt som er virkelig vakkert.
Enda mektigere gjerninger
17. Hvordan opphøyer ’Moses’ og Lammets sang’ Jehova?
17 De siste 6000 årene har evighetens Konge gjort enda mektigere gjerninger. I den siste boken i Bibelen, i Åpenbaringen 15: 3, 4, leser vi om dem i himmelen som har seiret over demoniske fiender: «De synger Moses’, Guds slaves, sang og Lammets sang og sier: ’Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal? For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg, fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.’» Hvorfor blir dette kalt ’Moses’ og Lammets sang’? La oss se på det.
18. Hvilken mektig gjerning ble sangen i 2. Mosebok, kapittel 15, sunget til minne om?
18 For cirka 3500 år siden, da faraos mektige hær gikk til grunne i Rødehavet, viste israelittene sin takknemlighet ved å synge en lovsang for Jehova. Vi leser i 2. Mosebok 15: 1, 18: «Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for [Jehova]: Jeg vil lovsynge [Jehova], for han er høy og herlig; hest og kriger styrtet han i sjøen. [Jehova] er konge for evig og alltid.» Rettferdige forordninger fra denne evighetens Konge ble gjort kjent ved at han dømte og tilintetgjorde fiender som satte seg opp mot hans overherredømme.
19, 20. a) Hvorfor dannet Jehova nasjonen Israel? b) Hvordan har Lammet og andre besvart Satans utfordring?
19 Hvorfor var dette blitt nødvendig? Jo, i Edens hage forledet den listige Slangen våre første foreldre til å synde. Det førte til at synd og ufullkommenhet ble overført til hele menneskeheten. Men evighetens Konge tok straks, i samsvar med sin opprinnelige hensikt, bestemte skritt som ville føre til at alle hans fiender ble fjernet fra jorden, og til at de paradisiske forholdene ble gjenopprettet. Evighetens Konge dannet Israels nasjon og gav den sin Lov for å vise på en forbilledlig måte hvordan han skulle gjennomføre dette. — Galaterne 3: 24.
20 Med tiden ble imidlertid også Israel en troløs nasjon, og denne triste situasjonen nådde sitt høydepunkt da Israels ledere overlot Guds enbårne Sønn til romerne, slik at han ble torturert og drept på en grusom måte. (Apostlenes gjerninger 10: 39; Filipperne 2: 8) Det at Jesus bevarte sin ulastelighet like til døden, som det ofrede «Guds Lam», motbeviste imidlertid tydelig den utfordrende påstand som Guds Motstander, Satan, hadde kommet med da han hevdet at ingen mennesker på jorden kunne være trofaste mot Gud under harde prøver. (Johannes 1: 29, 36; Job 1: 9—12; 27: 5) Millioner av andre gudfryktige mennesker har fulgt i Jesu fotspor og bevart sin ulastelighet under sataniske angrep, trass i at de har arvet ufullkommenhet fra Adam. — 1. Peter 1: 18, 19; 2: 19, 21.
21. Hva vil den neste artikkelen drøfte, i tråd med Apostlenes gjerninger 17: 29—31?
21 Nå har den dagen kommet da Jehova skal lønne disse trofaste og dømme alle som er fiender av sannhet og rettferdighet. (Apostlenes gjerninger 17: 29—31) Hvordan vil dette skje? Det får vi vite i den neste artikkelen.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor blir Jehova med rette kalt «evighetens Konge»?
◻ Hvordan kommer Jehovas visdom til uttrykk i skaperverket?
◻ På hvilke måter er mennesket et mesterstykke i skaperverket?
◻ På grunn av hvilke gjerninger blir ’Moses’ og Lammets sang’ sunget?
[Ramme på side 12]
Jehovas uforlignelige visdom
Den visdom som evighetens Konge er i besittelse av, kommer til uttrykk på utallige måter i det han har skapt på jorden. Legg merke til hva Agur sa: «Hvert ord fra Gud er rent. Han er et vern for dem som tyr til ham.» (Ordspråkene 30: 5) Deretter nevner Agur mange av de livsformene Gud har skapt, store og små. I versene 24 til 28 beskriver han for eksempel «fire som er små på jorden, likevel er de klokest blant de kloke», eller «instinktivt vise» (NW). Disse fire er mauren, fjellgrevlingen, gresshoppen og firfislen.
Ja, dyrene er skapt «instinktivt vise». De tenker ikke igjennom tingene slik som vi mennesker gjør, men er avhengig av den visdom som er nedlagt i dem. Har du noen gang undret deg over dette? For en orden det er blant disse skapningene! Maurene, for eksempel, er organisert i kolonier, som innbefatter dronningen, arbeidere og hanner. Hos noen arter samler arbeiderne bladlus i innhegninger som de har laget. Der melker de bladlusene, mens de maurene som hører til kategorien soldater, driver bort eventuelle fiender som trenger seg på. I Ordspråkene 6: 6 får vi følgende formaning: «Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!» Burde ikke slike eksempler få oss mennesker til å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning»? — 1. Korinter 15: 58.
Menneskene har bygd store fly. Men tenk så mye mer allsidige fuglene er! Ta for eksempel kolibrien, som bare veier noen få gram, og sammenlign den med en jumbojet, en Boeing 747. Til en oseanflyging må jumbojeten ha 180 000 liter med drivstoff, den må betjenes av et utdannet mannskap, og den må bruke innviklede navigasjonssystemer. Men en ørliten kolibri kan ved hjelp av ett gram fett som drivstoff fly helt fra Nord-Amerika, over Mexicogolfen og til Sør-Amerika. Ingen tung bør med drivstoff, ingen utdannelse i navigering, ingen kompliserte kart eller datamaskiner! Har kolibrien fått sine evner ved en tilfeldighet, ved en utvikling? Nei, det har den ikke! Denne lille fuglen er instinktivt vis. Dens Skaper, Jehova Gud, har programmert den.
[Bilde på side 10]
Naturens mangfold er til pris og ære for Skaperen, «evighetens Konge»
[Bilde på side 15]
Moses og hele Israel feiret Jehovas seier ved Rødehavet. Gleden vil likeledes bli stor etter Harmageddon