Jehovas velsignelse gjør rik
«Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — ORDSPRÅKENE 10: 22, NW.
1—3. Hvilket faktum angående materiell rikdom bør alle erkjenne, selv om mange er opptatt av materielle ting?
NOEN snakker alltid om penger — eller om sin mangel på penger. Dessverre for dem har de hatt mye å snakke om de siste årene. I 1992 har det vært synkende konjunkturer også i den rike vestlige verden, og mange er blitt arbeidsledige — ledere så vel som vanlige arbeidere. Mange har lurt på om de noensinne vil oppleve tider med stabil velstand igjen.
2 Er det galt å være opptatt av sitt materielle ve og vel? Nei, det er til en viss grad bare naturlig. Men samtidig må vi erkjenne en grunnsannhet angående rikdom. I siste instans kommer alle materielle ting fra Skaperen. Og Skaperen er «[Jehova] Gud, som . . . bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden, og ånd til dem som ferdes på den». — Jesaja 42: 5.
3 Selv om ikke Jehova forutbestemmer hvem som skal være rik, og hvem som skal være fattig, må vi alle sammen svare for hvordan vi bruker den andel vi måtte ha av «jorden med alt som gror der». Hvis vi bruker rikdommen vår for å herske over andre, vil Jehova holde oss ansvarlig for det. Og alle som er slaver for rikdom istedenfor for Jehova, vil oppdage at «den som stoler på sin rikdom, faller». (Ordspråkene 11: 28; Matteus 6: 24; 1. Timoteus 6: 9) Materiell velstand som ikke ledsages av et hjerte som er lydig mot Jehova, er egentlig uten verdi. — Forkynneren 2: 3—11, 18, 19; Lukas 16: 9.
Den viktigste form for velstand
4. Hvorfor er åndelig velstand bedre enn materiell rikdom?
4 Foruten materiell velstand omtaler Bibelen åndelig velstand, som tydeligvis er den beste form for velstand. (Matteus 6: 19—21) Åndelig velstand innebærer et tilfredsstillende forhold til Jehova, et forhold som kan vare evig. (Forkynneren 7: 12, EN) Åndelig rike tjenere for Gud går dessuten ikke glipp av store materielle velsignelser. I den nye verden vil åndelig rikdom være knyttet til materiell velstand. Trofaste mennesker vil nyte godt av en materiell sikkerhet som ikke er vunnet ved innbitt konkurranse eller på bekostning av helsen og lykken, noe som så ofte er tilfellet i dag. (Salme 72: 16; Ordspråkene 10: 28; Jesaja 25: 6—8) De vil på alle måter erfare at «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». — Ordspråkene 10: 22, NW.
5. Hvilket løfte gav Jesus angående materielle ting?
5 De som verdsetter åndelige ting, føler selv i dag trygghet og ro med hensyn til materielle ting. De arbeider riktignok for å betale regningene sine og for å forsørge familien. Kanskje noen til og med mister arbeidet sitt i nedgangstider. Men de blir ikke overmannet av bekymringer. De tror tvert imot på Jesu løfte da han sa: «Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ . . . Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 31—33.
Åndelig rikdom i dag
6, 7. a) Beskriv noen sider ved den åndelige velstand Guds folk nyter. b) Hvilken profeti blir oppfylt i dag, og hvilke spørsmål oppstår derfor?
6 Jehovas folk har derfor valgt å sette Riket først i livet, og hvor velsignet blir de ikke! De har stor framgang i arbeidet med å gjøre disipler. (Jesaja 60: 22) De blir opplært av Jehova og gleder seg over den uendelige strøm av åndelige goder som skaffes til veie gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47; Jesaja 54: 13) Dessuten er Jehovas ånd over dem og former dem slik at de utgjør et tiltalende, internasjonalt brorskap. — Salme 133: 1; Markus 10: 29, 30.
7 Dette er virkelig åndelig velstand, noe som ikke kan kjøpes for penger. Det er en slående oppfyllelse av Jehovas løfte: «Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier [Jehova], Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.» (Malaki 3: 10) I dag har vi sett dette løftet bli oppfylt. Men hvorfor ber Jehova, Kilden til all rikdom, sine tjenere om å gi tiende? Hvem har gagn av tienden? For å besvare disse spørsmålene skal vi se på hvorfor Jehova sa dette gjennom Malaki i det femte århundre før vår tidsregning.
Tiende og ofre
8. Hva ville Israels materielle velstand være avhengig av, ifølge lovpakten?
8 Guds folk hadde ikke framgang på Malakis tid. Hvorfor ikke? Det hadde delvis med ofre og tiende å gjøre. Israel var på det tidspunkt underlagt den mosaiske lovpakten. Da Jehova inngikk denne pakten med israelittene, lovte han at hvis de holdt sin del av den, ville han velsigne dem både åndelig og materielt. Deres velstand var i virkeligheten avhengig av at de var trofaste. — 5. Mosebok 28: 1—19.
9. Hvorfor krevde Jehova på det gamle Israels tid at israelittene skulle gi tiende og bære fram ofre?
9 Under Loven var Israel blant annet forpliktet til å bringe ofre til templet og til å gi tiende. Noen av ofrene ble i sin helhet brent på Jehovas alter. Andre ble delt mellom prestene og dem som bar fram offeret, og da ble spesielle deler ofret til Jehova. (3. Mosebok 1: 3—9; 7: 1—15) Om tienden sa Moses til israelittene: «All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører [Jehova] til. Den er viet til [Jehova].» (3. Mosebok 27: 30) Tienden ble gitt til de levittene som arbeidet ved tabernaklet og senere ved templet. De ikke-prestelige levittene gav i sin tur en tiendedel av det de fikk, til de aronittiske prestene. (4. Mosebok 18: 21—29) Hvorfor krevde Jehova at israelittene skulle betale tiende? For det første for at de på en konkret måte kunne vise at de verdsatte Jehovas godhet. Og for det andre for at de kunne være med på å forsørge levittene, som dermed kunne konsentrere seg om sine forpliktelser, deriblant å undervise i Loven. (2. Krønikebok 17: 7—9) På den måten ble også den rene tilbedelse opprettholdt, og det hadde alle gagn av.
10. Hva skjedde hvis israelittene unnlot å gi tiende og offergaver?
10 Selv om tienden og ofrene senere ble brukt av levittene, var de egentlig gaver til Jehova og skulle derfor være av god kvalitet og være ham verdig. (3. Mosebok 22: 21—25) Hva skjedde hvis israelittene unnlot å gi tiende, eller hvis de frambar dårlige ofre? Loven fastsatte ikke noen straff for det, men det fikk likevel konsekvenser. Jehova holdt tilbake sin velsignelse, og levittene, som ble fratatt materiell støtte, forlot sine plikter i templet for å forsørge seg selv. Dermed gikk det ut over hele Israel.
«Legg merke til hvordan det går dere»
11, 12. a) Hva ble resultatet av at Israel unnlot å følge Loven? b) Hvilket oppdrag gav Jehova israelittene da han førte dem tilbake fra Babylon?
11 Opp gjennom Israels historie var det noen som eksemplarisk forsøkte å holde Loven, deriblant det å betale tiende. (2. Krønikebok 31: 2—16) Men for det meste var nasjonen forsømmelig. Igjen og igjen brøt de pakten med Jehova, helt til han til slutt lot dem bli overvunnet og ført i fangenskap til Babylon i år 607 f.v.t. — 2. Krønikebok 36: 15—21.
12 Dette var streng tukt, men etter 70 år førte Jehova sitt folk tilbake til hjemlandet. Mange av Jesajas profetier om et paradis skulle få sin første oppfyllelse etter denne hjemkomsten. (Jesaja 35: 1, 2; 52: 1—9; 65: 17—19) Det viktigste formålet med at Jehova førte sitt folk tilbake, var likevel ikke å frambringe et jordisk paradis, men å gjenoppbygge templet og gjenopprette sann tilbedelse. (Esra 1: 2, 3) Hvis israelittene adlød Jehova, ville det bringe dem materielle goder, og Jehovas velsignelse ville gjøre dem rike både åndelig og materielt. Da jødene kom tilbake til hjemlandet i 537 f.v.t., bygde de derfor straks et alter i Jerusalem og begynte arbeidet på templet. De møtte imidlertid sterk motstand, og arbeidet stoppet opp. (Esra 4: 1—4, 23) Som følge av det fikk ikke Israel Jehovas velsignelse.
13, 14. a) Hva skjedde da Israel ikke gjenoppbygde templet? b) Hvordan ble templet til slutt bygd, men hvordan gjorde Israel seg skyldig i enda en forsømmelse?
13 I år 520 f.v.t. oppreiste Jehova profetene Haggai og Sakarja for å tilskynde Israel til å gjenoppta arbeidet på templet. Haggai viste til at folket led i materiell henseende, og knyttet dette til deres mangel på nidkjærhet for Jehovas hus. Han sa: «Nå sier [Jehova], Allhærs Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Dere sår mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette, dere drikker, men slokker ikke tørsten; dere kler dere, men blir ikke varme; og leiekaren får sin lønn i en pung som ikke er tett. Så sier [Jehova], Allhærs Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Dra opp i fjellet og hent tømmer! Bygg templet, så vil jeg ha behag i det og vise min herlighet der.» — Haggai 1: 5—8.
14 Israelittene ble oppmuntret av Haggai og Sakarja og ’la merke til hvordan det gikk dem’, og templet ble bygd. Men omkring 60 år senere besøkte Nehemja Jerusalem og oppdaget at Israel igjen var blitt forsømmelig når det gjaldt å holde Jehovas lov. Han ordnet opp i dette. Men på sitt andre besøk oppdaget han at forholdene igjen hadde forverret seg. Han forteller: «Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde flyttet ut, hver til sin gård, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.» (Nehemja 13: 10) Det ble rettet på saken, og «siden kom alle i Judea til lagerrommene med tiende av korn, most og olje». — Nehemja 13: 12.
Å rane fra Jehova
15, 16. Hvilke synder blir Israel irettesatt for av Jehova gjennom Malaki?
15 Malaki profeterte trolig i denne samme tidsperioden, og han forteller oss mer om Israels troløshet. Han gjengir Jehovas ord til Israel slik: «Er jeg far, hvor er da min ære, er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier [Jehova], Allhærs Gud, til dere prester som ringeakter mitt navn.» Hva var galt? Jehova forklarer: «Når dere vil ofre et blindt dyr, er ikke det galt? Når dere bringer et halt eller sykt dyr, er ikke det galt?» — Malaki 1: 6—8.
16 Med disse klare ordene viser Malaki at selv om israelittene bar fram ofre, avslørte ofrene en grov mangel på respekt, for de var av dårlig kvalitet. Malaki skrev også: «Dere har helt siden fedrenes tid forlatt mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier [Jehova], Allhærs Gud.» Israelittene lurte på hva de konkret måtte gjøre, så de spurte: «Hvordan skal vi vende tilbake?» Jehova svarte: «Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra meg?» Hva kunne Israel rane fra Jehova, Kilden til all rikdom? Jehova svarte: «Tienden og de hellige gaver.» (Malaki 3: 7, 8, vers 8 fra EN) Ja, Israel ranet fra Jehova ved å unnlate å gi tiende og offergaver.
17. Hvilken hensikt tjente tienden og offergavene i Israel, og hva lover Jehova angående tienden?
17 Denne historiske bakgrunnen viser hvilken betydning tienden og offergavene hadde i Israel. De var et uttrykk for den verdsettelse giveren hadde. Og de var med på å støtte den sanne tilbedelse materielt. Jehova fortsatte derfor med å rette denne oppfordringen til Israel: «Bring hele tienden til forrådshuset.» Jehova viste hva det ville føre til hvis de gjorde det, da han lovte: «Da skal jeg . . . øse ut over dere velsignelse i rikt mål.» (Malaki 3: 10) Jehovas velsignelse ville gjøre dem rike.
Dømt av «den sanne Herre»
18. a) Hvem skulle ifølge Jehovas advarsel komme til templet? b) Når skjedde dette, hvem gjaldt det, og hva ble resultatet for Israel?
18 Gjennom Malaki advarte Jehova også om at han ville komme for å dømme sitt folk. «Se, jeg sender mitt sendebud, og han skal rydde vei foran meg. Og plutselig vil den sanne Herre, som dere søker, komme til sitt tempel, og paktens sendebud, som dere finner glede ved. Se, han skal visselig komme.» (Malaki 3: 1, NW) Når fant dette sted? I Matteus 11: 10 siterte Jesus Malakis profeti om et sendebud som skulle berede veien, og han anvendte denne profetien på døperen Johannes. (Malaki 4: 5; Matteus 11: 14) I år 29 e.v.t. var altså dommens tid kommet! Hvem var så det andre sendebudet, paktens sendebud, som skulle ledsage Jehova, «den sanne Herre», til templet? Det var Jesus selv, og to ganger kom han til templet i Jerusalem og renset det på en oppsiktsvekkende måte ved å jage ut de uærlige pengevekslerne. (Markus 11: 15—17; Johannes 2: 14—17) Angående denne domstiden i det første århundre spør Jehova profetisk: «Hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne?» (Malaki 3: 2) Israelittene ble ikke stående. De ble inspisert og funnet for lett, og i år 33 ble de forkastet som Jehovas utvalgte nasjon. — Matteus 23: 37—39.
19. På hvilken måte vendte en rest tilbake til Jehova i det første århundre, og hvilken velsignelse fikk de?
19 Men Malaki skrev også: «[Jehova] skal sitte og smelte og rense sølvet [sitte som en som lutrer og renser sølv, NW]. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for [Jehova] offergaver på rett vis.» (Malaki 3: 3) Så selv om de fleste av dem som hevdet at de tjente Jehova i det første århundre, ble forkastet, var det noen som ble renset og kom til Jehova med antagelige ofre. Hvem var det? Det var de som hadde adlydt Jesus, paktens sendebud. På pinsedagen i år 33 var 120 av disse lydhøre menneskene samlet i et rom i Jerusalem. Styrket av den hellige ånd begynte de å bære fram offergaver på rett vis, og de vokste raskt i antall. Snart var de utbredt over hele Romerriket. (Apostlenes gjerninger 2: 41; 4: 4; 5: 14) På den måten vendte en rest tilbake til Jehova. — Malaki 3: 7.
20. Hva skjedde med det nye Guds Israel da Jerusalem og templet ble ødelagt?
20 Denne Israels rest, som kom til å innbefatte hedninger som på en måte ble podet inn i Israels rotstokk, var et nytt «Guds Israel». Det var en nasjon som bestod av åndssalvede kristne. (Galaterne 6: 16; Romerne 11: 17) I år 70 kom ’dagen som brenner som en ovn’, over det kjødelige Israel da Jerusalem og templet ble ødelagt av romerske hærer. (Malaki 4: 1; Lukas 19: 41—44) Hva skjedde med det åndelige Guds Israel? Jehova var «mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham». (Malaki 3: 17) Den salvede kristne menighet gav akt på Jesu profetiske advarsel. (Matteus 24: 15, 16) De overlevde, og Jehovas velsignelse fortsatte å gjøre dem åndelig rike.
21. Hvilke spørsmål gjenstår vedrørende Malaki 3: 1 og 3: 10?
21 For en opphøyelse og herliggjørelse av Jehova! Men hvordan blir Malaki 3: 1 oppfylt i dag? Og hvordan bør de kristne reagere på oppfordringen i Malaki 3: 10 om å bringe hele tienden til forrådshuset? Det vil bli drøftet i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
◻ Hvem er Kilden til all rikdom?
◻ Hvorfor er åndelig velstand bedre enn materiell rikdom?
◻ Hvilken hensikt tjente tienden og offergavene i Israel?
◻ Når kom Jehova, «den sanne Herre», til templet for å dømme Israel, og hva ble resultatet?
◻ Hvem vendte tilbake til Jehova etter at han kom til sitt tempel i det første århundre?
[Bilde på side 10]
Paktens sendebud, Jesus, representerte Jehova og kom til templet for å holde dom i det første århundre