Hvordan kan man redusere risikoen?

KRANSARTERIESYKDOM har sammenheng med en rekke faktorer som har med arv, miljø og livsstil å gjøre. Åreforkalkning i kransarteriene og hjerteinfarkt kan være en følge av at man i mange år, om ikke mange tiår, har løpt en risiko i forbindelse med én eller flere av disse faktorene.

Alder, kjønn og arv

Risikoen for hjerteinfarkt øker med alderen. Omkring 55 prosent av hjerteinfarktene rammer personer som er over 65 år. Cirka 80 prosent av dem som dør av hjerteinfarkt, er 65 år eller eldre.

Menn under 50 er mer utsatt enn kvinner på samme alder. Etter overgangsalderen øker risikoen hos kvinner på grunn av den sterkt nedsatte produksjonen av det beskyttende hormonet østrogen. Ifølge noen beregninger kan det være at østrogenbehandling reduserer risikoen for hjertesykdom hos kvinner med 40 prosent eller mer, men det kan være at risikoen for noen kreftformer øker.

Arv kan spille en viktig rolle. Hvis en har foreldre som hadde et infarkt før de var 50 år, er risikoen for infarkt større. Selv om foreldrene hadde et infarkt etter at de var 50 år, er risikoen større. Dersom det har vært hjerteproblemer i familien, er det større sannsynlighet for at barna utvikler lignende problemer.

Kolesterol

Kolesterol, en type lipid (fettstoff), er helt nødvendig for liv. Leveren produserer det, og blodet transporterer det til cellene, i molekyler som kalles lipoproteiner. To typer er LDL-kolesterol (low-density lipoproteins) og HDL-kolesterol (high-density lipoproteins). Kolesterol øker risikoen for kransarteriesykdom når det er for høy konsentrasjon av LDL-kolesterol i blodet.

Man antar at HDL spiller en beskyttende rolle ved at det fjerner kolesterol fra vev og transporterer det tilbake til leveren, hvor det blir omdannet og fjernet fra kroppen. Hvis prøver viser at man har et høyt LDL-nivå og et lavt HDL-nivå, er risikoen for hjertesykdom høy. Hvis man reduserer konsentrasjonen av LDL, kan det minske risikoen betraktelig. Endring av kostholdet er et nøkkelprinsipp i behandlingen, og mosjon er til stor hjelp. Forskjellige medikamenter kan gi resultater, men noen av dem har ubehagelige bivirkninger.a

Et kosthold som inneholder lite kolesterol og lite mettet fett, er å anbefale. Man kan redusere LDL-nivået og opprettholde HDL-nivået ved å bytte ut matvarer som inneholder mye mettet fett, med matvarer som inneholder mindre av det, for eksempel ved å bruke soyaolje, maisolje, olivenolje eller rapsolje istedenfor smør i matlagingen. På den annen side skrev det medisinske tidsskriftet American Journal of Public Health at hydrerte eller delvis hydrerte vegetabilske oljer i de fleste typer margarin og vegetabilske fettprodukter kan øke LDL-innholdet og redusere HDL-innholdet. Man blir også anbefalt å spise mindre av kjøttvarer som inneholder mye fett, og heller spise kylling eller kalkun som inneholder mindre fett.

Undersøkelser har vist at vitamin E, betakaroten og vitamin C kan virke hemmende på utviklingen av åreforkalkning hos dyr. En undersøkelse konkluderte at dette kanskje også kan redusere forekomsten av hjerteinfarkt hos mennesker. Det kan være at man til en viss grad blir beskyttet mot åreforkalkning i kransarteriene ved daglig å spise grønnsaker og frukter som er rike på betakaroten og andre karotenoider og vitamin C, for eksempel tomater, mørkegrønne bladgrønnsaker, paprika, gulrøtter, søtpoteter og meloner.

Vitamin B₆ og magnesium skal også være bra. Helkorn (for eksempel av bygg og havre) og også bønner, linser og noen frø og nøtter kan ha en god virkning. Dessuten antar man at risikoen for åreforkalkning kan reduseres ved at man minst to ganger i uken spiser fisk som er rik på omega-3 flerumettede fettsyrer, for eksempel laks, makrell, sild eller tunfisk.

Fysisk aktivitet

Liten fysisk aktivitet og mangel på mosjon øker risikoen for hjerteinfarkt. De som er lite i bevegelse, blir gjerne rammet av hjerteinfarkt etter at de har gjort noe anstrengende, for eksempel etter at de har holdt på med tungt hagearbeid, har jogget, har løftet noe tungt eller har måkt snø. Men risikoen er mindre hos dem som mosjonerer jevnlig.

Å gå en tur på 20—30 minutter i rask gange tre—fire ganger i uken kan redusere risikoen for infarkt. Regelmessig trim forbedrer hjertets pumpekraft, hjelper en til å gå ned i vekt og kan redusere kolesterolnivået og senke blodtrykket.

Høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke

Høyt blodtrykk kan skade arteriene og sette LDL-kolesterol i stand til å sive inn i arterieveggene og medvirke til at det dannes plaque. Etter hvert som disse avleiringene blir større, blir blodstrømmen mer og mer hindret, og dermed stiger blodtrykket.

Blodtrykket bør sjekkes regelmessig, for det er ikke sikkert det er noe ytre tegn til et problem. For hver millimeter kvikksølv som det diastoliske blodtrykket (det laveste av de to tallene ved målingene) blir senket, kan risikoen for hjerteinfarkt bli redusert med to—tre prosent. Blodtrykkssenkende medikamenter kan hjelpe. Det kan også være at man får senket blodtrykket ved å legge om kostholdet og i noen tilfeller begrense bruken av salt, og ved å mosjonere regelmessig med sikte på å gå ned i vekt.

Overvekt medvirker til høyt blodtrykk og lipidabnormiteter. En viktig måte å forebygge sukkersyke på er å unngå eller å behandle fedme. Sukkersyke setter fart i åreforkalkningsprosessen i kransarteriene og øker risikoen for hjerteinfarkt.

Røyking

Sigarettrøyking er en viktig faktor i utviklingen av kransarteriesykdom. I USA er røyking direkte skyld i omkring 20 prosent av alle dødsfall ved hjertesykdom og nesten 50 prosent av alle hjerteinfarkt hos kvinner som er under 55 år gamle. Sigarettrøyking får blodtrykket til å stige og fører til at giftige kjemiske stoffer, for eksempel nikotin og karbonmonoksid, kommer inn i blodstrømmen. Disse kjemiske stoffene skader i sin tur arteriene.

Røykere øker også risikoen for dem som puster inn røyken deres. Undersøkelser viser at ikke-røykere som bor sammen med røykere, er mer utsatt for å få hjerteinfarkt. En røyker kan derfor ved å slutte å røyke redusere risikoen for seg selv og kanskje til og med redde livet til ikke-røykere i sin nærmeste familie.

Stress

Ved sterke følelsesmessige eller mentale påkjenninger er de som har sykdom i kransarteriene, langt mer utsatt for å få hjerteinfarkt og lide en plutselig død enn dem som har friske arterier. Ifølge en undersøkelse kan stress føre til en opphopning av plaque i arteriene og få dem til å trekke seg sammen, og dermed blir blodstrømmen nedsatt med hele 27 prosent. Betydelige forsnevringer ble også påvist i arterier som bare var mildt angrepet av sykdom. En annen undersøkelse tyder på at alvorlig stress kan føre til at plaque i arterieveggene brister, noe som kan utløse hjerteinfarkt.

Consumer Reports on Health sier: «Det virker som om noen mennesker går igjennom livet med en dårlig innstilling. De er kyniske og sinte og lar seg lett provosere. Mens folk flest ikke tar det så nøye med mindre ergrelser, overreagerer de som er fiendtligsinnet.» Kronisk sinne og fiendtlighet øker blodtrykket, øker hjerterytmen og stimulerer leveren til å dumpe kolesterol i blodstrømmen. Dette skader kransarteriene og bidrar til forkalkning i dem. Man antar at sinne dobler risikoen for hjerteinfarkt, og dette er en overhengende fare i minst to timer. Hva kan være til hjelp?

Ifølge The New York Times sa dr. Murray Mittleman at de som prøvde å holde seg rolige i følelsesmessige konflikter, kanskje kunne være i stand til å redusere risikoen for å få hjerteinfarkt. Dette minner oss om noe som ble skrevet i Bibelen for mange hundre år siden: «Et rolig hjerte er legemets liv.» — Ordspråkene 14: 30.

Apostelen Paulus visste hvordan det var å oppleve stress. Han snakket om bekymringer som veltet inn over ham hver dag. (2. Korinter 11: 24—28) Men han erfarte at Gud hjalp ham, og skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

Det finnes også andre ting som har sammenheng med hjerteproblemer, men de som er drøftet her, kan hjelpe en til å bli klar over risikofaktorer, slik at en kan ta de nødvendige forholdsregler. Noen har lurt på hvordan det er å måtte leve med ettervirkningene av et hjerteinfarkt. Hvor frisk kan man bli igjen etterpå?

[Fotnote]

[Bilder på side 9]

Røyking, hissighet, fet kost og for lite fysisk aktivitet øker risikoen for hjerteinfarkt