Du kan finne glede selv om verden er deprimerende
MARIE er glad og munter av gemytt. Det er vanskelig å forestille seg at hun for noen ganske få år siden oppfattet seg selv som død innvendig. Marie, som nå er 32 år gammel, led den gangen av en alvorlig depresjon. Hun sier selv: «Den var som en stor, mørk sky som gradvis forsvant.» Ja, hun kom seg heldigvis og gjenvant gleden.
Hvert år rammes 100 millioner mennesker verden over av en alvorlig depresjon. Denne forstyrrelsen er ikke bare en forbigående nedtrykthet som alle kan erfare fra tid til annen. En alvorlig depresjon er et vedvarende tungsinn. Den deprimerte mister interessen for livet, har ikke glede av noe, ser svart på alt og føler seg verdiløs. Verdens helseorganisasjon hevdet i 1983: «Det hersker for tiden liten tvil om at depresjoner forekommer i alle deler av verden.»
De som studerer Bibelen, er ikke overrasket over dette forholdet. Bibelen viser at vi lever i «de siste dager», da det skulle komme «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1—5) De som befant seg i en følelsesmessig krise før i tiden, kunne finne støtte i samfunnsstrukturen, men den er etter hvert blitt svekket. Når det er så mange flere som lider av depresjoner nå enn før, mener dr. Gerald Klerman at det skyldes forandringene på dette området. I en artikkel som heter «Melankoliens tidsalder?», skriver han følgende: «De tre vanligste kildene til sosial støtte har vært familien, kirken og de nærmeste naboene. . . . Et karakteristisk trekk ved vår tid er at alle de tre kildene til sosial støtte i varierende grad preges av oppløsningstendenser.»
Det som fikk Marie til å fortvile, var at familien hennes ble oppløst. Hun forteller: «Da stemoren min forsvant uten å si et ord, følte jeg meg forrådt og alene. Jeg var 12 år gammel, og min verden var liksom plutselig snudd på hodet.» Ikke lenge etterpå måtte hun selv dra hjemmefra fordi hennes far gjorde umoralske tilnærmelser til henne. Hun sier: «Jeg følte meg unormal, og jeg mistet all selvtillit.» Dette var innledningen til at hun sank ned i en dyp depresjon.
En dag da Marie var særlig deprimert, fikk hun besøk av to Jehovas vitner. Hun viste umiddelbart stor interesse for det oppmuntrende bibelske budskapet de kom med. «Tidligere hadde jeg bare øye for håpløsheten og alle de uhyggelige sidene ved livet, men nå ble jeg overbevist om at jeg kunne få leve i en ny verden, hvor Gud skulle fjerne all urettferdighet. Med Guds hjelp ville jeg kunne oppnå en slik velsignelse. Fra da av fikk livet mitt virkelig mening.» Da hun kom på Jehovas vitners møter, fikk hun også erfare sann kjærlighet og følelsesmessig støtte. (Johannes 13: 34, 35) Den gode veiledningen fra menighetens eldste hjalp henne til å begynne å forandre på sin negative tenkemåte. (Jakob 5: 14) Depresjonen begynte å gi seg. Det finnes også mange andre mennesker som i likhet med Marie har vært nedtrykt på grunn av forholdene i verden, men som har funnet «gleden i [Jehova]» når de har fått nøyaktig kunnskap om Bibelens sannhet. — Nehemja 8: 10; 1. Timoteus 2: 4.
Ble så Marie øyeblikkelig kvitt sin depresjon? Skal vi forstå det slik at kristne mennesker er immune mot depresjon? For å besvare disse spørsmålene må vi se litt nærmere på denne lidelsen og dens mange årsaker. En som kjenner den virkelige årsaken til en depresjon, kan lettere bekjempe sin egen depresjon eller hjelpe andre som har denne lidelsen.
Årsaker til alvorlig depresjon
I noen tilfelle kan depresjon ha fysiske årsaker, for eksempel sykdom, feilernæring eller hormonforstyrrelser. Depresjon kan også oppstå som en reaksjon på visse giftstoffer, forurensninger, medisiner og allergener.a Men Bibelen antyder at også ens egne «urolige tanker» kan være en årsak. — Salme 94: 19.
De fleste som blir deprimert, har i likhet med Marie vært utsatt for en rekke smertelige opplevelser eller stressende situasjoner. Mange har samme følelse som salmisten: «Min sjel er mett av ulykker . . . alle sammen omringer meg. Du [Jehova] har tatt venner og frender fra meg, og mine kjenninger holder du borte.» (Salme 88: 4, 18, 19) I likhet med salmisten føler de seg overveldet av problemer eller savn og synes i det hele tatt at livet er håpløst. De føler det kanskje som om de skulle være alene på et mørkt sted, og som om til og med Gud har forlatt dem.
Hvorfor får de slike nedstemmende tanker? Hvorfor blir de så nedtrykt? Det skyldes ikke bare deres ytre problemer, men også deres egne vonde følelser eller misoppfatninger av seg selv. De føler seg ikke kompetent til å løse problemet eller leve med tapet. «Hjertesorg gjør sinnet nedtrykt,» sier Ordspråkene 15: 13. Hjertesorg kan blant annet skyldes at man føler seg mislykket, eller går ut fra at andre synes at man er det. En av de kristne i det første århundre, Epafroditus, var også ved en anledning «urolig fordi dere [menigheten] hadde hørt at han var blitt syk». Epafroditus var blitt rammet av en alvorlig sykdom da han var ute på et oppdrag for den menigheten han tilhørte, men han hadde kommet seg igjen. — Filipperne 2: 25—30.
En alvorlig depresjon er ofte forbundet med lav selvaktelse, for «mismot tærer på marg og ben» og forpester hele tilværelsen. (Ordspråkene 17: 22) Hjertesorg kan også komme av at vi bekymrer oss altfor sterkt over hvordan andre ser på oss. Tilstanden kan videre skyldes perfeksjonisme, innbitt sinne, bitterhet, uløste konflikter med andre og skyldfølelse (berettiget eller overdreven).
Det kan altså være mange årsaker til en alvorlig depresjon. Men Marie fant virkelig glede i tilværelsen etter at hun ble en kristen. «Da fikk jeg et håp,» sier hun. Men hun måtte likevel leve med sin depresjon en tid. Hvordan kan slike mennesker til slutt overvinne sin depresjon?
[Fotnote]