«Forut for ære går ydmykhet»
EN UNG mann satt i fengsel i Egypt på grunnlag av en falsk anklage. Han hadde opplevd mange ydmykelser, og det så ikke ut til å være noe håp om at han ville bli løslatt. Så fikk han befaling om å tre fram for farao. Fangevokterne tok ham straks ut av fengslet. Han barberte seg, skiftet klær og trådte så fram for monarken.
En overraskelse ventet Josef. Med Jehovas hjelp tolket Josef to av faraos drømmer. Farao sa: «Se, jeg setter deg over hele Egypt.» (1. Mosebok 41: 41) For en utrolig opplevelse — fra fengslet til slottet på én dag! Det Josef opplevde, kan illustrere det kong Salomo senere skrev under inspirasjon: «En som kom ut av fengslet, ble tatt til konge.» Det var derfor passende at Salomo to ganger skrev: «Forut for ære går ydmykhet.» — Forkynneren 4: 14; Ordspråkene 15: 33; 18: 12.
Men for å kunne høste gagn av denne inspirerte sannhet bør du spørre deg selv: Hva var det som holdt Josef oppe under denne ydmykende opplevelsen? Hvordan betraktet denne trofaste tjeneren for Jehova den falske anklagen som gjorde at han ble kastet i fengsel? Hva slags ære hadde Jehova tiltenkt Josef? Hva slags ære venter dem som opp gjennom århundrene trofast og frimodig har utholdt forfølgelse og ydmykelser? Og framfor alt, hva kan hjelpe oss til å bevare et likevektig syn når vi blir ydmyket?
Josef må ofte ha meditert over de to profetiske drømmene som han tidligere hadde hatt, og som antydet at brødrene hans og til og med foreldrene hans skulle ’bøye seg’ for ham. Da brødrene hørte om den første drømmen, sa de: «Du skal kanskje være vår konge?» — 1. Mosebok 37: 8—10.
Josefs misunnelige brødre tok nesten livet av ham. Men under Jehovas ledelse ble den 17 år gamle gutten solgt til noen reisende kjøpmenn, som igjen solgte ham til Potifar, sjefen for faraos livvakt.
Josef ble satt til å styre Potifars hus, og Potifars kone forsøkte å forføre den vakre, unge mannen. Men Josef var lojal mot Jehova og rømte ut av huset. Potifars utspekulerte kone beskyldte Josef med urette for å ha forsøkt å voldta henne. Potifar trodde henne, og Josef ble kastet i fengsel.
Han fortsatte imidlertid å være lojal mot Jehova, som ordnet det slik at han ble ført fram for farao for å tyde drømmer. Deretter gav farao Josef det ærefulle privilegium å forvalte Egypts matforsyning. Da Kanaan ble rammet av hungersnød, måtte Josefs brødre bøye seg for ham når de hentet mat til familien sin.
Andre som først ble ydmyket, men siden æret
En annen av Jehovas trofaste tjenere som erfarte sannheten i at «forut for ære går ydmykhet», var Moses. Han vokste opp under luksuriøse forhold ved faraos hoff og hadde en strålende framtid foran seg. Men så syntes situasjonen å snu seg til det verre. Moses måtte flykte for livet fra en rasende farao fordi han handlet i tro på Jehova og i kjærlighet til sitt folk. Helt alene drog han til Midjan. I 40 år viste han at han var ydmyk, ved å leve et enkelt liv som hyrde for sin svigerfar, Jetro. I løpet av disse årene ble hans personlighet formet. Hvor oppmuntrende må det ikke ha vært for Moses å dvele ved Jehovas måte å ydmyke ham på og meditere over hva han hadde i vente!
Så ble han æret. Jehova gav Moses i oppdrag å være hans sendebud til farao og å føre Jehovas folk ut av Egypt. Hvilke ærefulle privilegier fikk ikke Moses! Han var direkte involvert i de ti plager, og han ledet Israel gjennom Rødehavet. Senere fikk Moses loven av Jehova på Sinai-fjellet. Da han kom ned fra fjellet, klarte ikke israelittene «å se på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det [på grunn av hans ansikts herlighet, NW]». — 2. Korinter 3: 7.
Tenk også på Job, den mektigste mannen i landet der øst. Han var ’en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt’. (Job 1: 2, 3, 8) Så mistet han plutselig de ti barna sine og alle de tusenvis av sauer, kameler, okser og eselhopper han hadde.
Men det var ikke alt. Job fikk vonde byller over hele kroppen, noe som gjorde ham fysisk frastøtende. Hans egen kone spottet ham og sa: «Holder du deg ennå like ulastelig? Si Gud farvel og dø!» (Job 2: 9, EN) Job ble utsatt for store prøvelser og ydmykelser, og han kjente overhodet ikke til den strid som pågikk i himmelen mellom Jehova og erkeopprøreren, Satan. Den langvarige drøftelsen han hadde med sine tre «venner», gjorde ikke saken bedre. Men Job bevarte sin ulastelighet. Han tok til og med ydmykt imot forstandig veiledning fra den mye yngre Elihu. — Job 32: 4.
Ble Job belønnet? Ja, Jehova gav Job helsen tilbake. I tillegg fikk han dobbelt så stor buskap og sju sønner og tre døtre — de vakreste i landet! Hvilke herlige resultater Jobs ydmykhet brakte! Hvor sant viste det seg ikke å være at «forut for ære går ydmykhet»! — Job 42: 12—15.
Forskjellig slags ære
Det er tydeligvis mange former for ære og herlighet — fra den ære en kvinnes hår er, til Moses’ ansikts glans eller herlighet (NW) da han kom ned fra Sinai-fjellet. (1. Korinter 11: 15; 2. Korinter 3: 7) Strålende solnedganger har en fantastisk glans, stjernene en annen. — 1. Korinter 15: 41.
Det ordet som er oversatt med «herlighet» og «ære», blir brukt i forskjellige former hundrevis av ganger i Bibelen. En undersøkelse av disse skriftstedene og sammenhengen de står i, viser at det er Jehova som er kilden til all herlighet og ære. Hans trofaste tjenere og hans mesterverk i skaperverket kan bare gjenspeile denne herligheten på forskjellige måter og i forskjellig grad.
I vårt århundre har vi mange beviser for at de som har det strålende håpet om å oppnå himmelsk liv, er blitt utsatt for mange ydmykelser. Under den første verdenskrig ble medlemmer av Selskapet Vakttårnet i Brooklyn i New York dømt til 20 års fengsel på falske anklager. Omtrent samtidig brøt det ut forfølgelse mange steder. J. B. Siebenlist satt for eksempel i fengsel i tre dager uten å få annet å spise enn tre skiver muggent maisbrød, og uten at det forelå noen arrestordre. Han ble slept ut av fengslet av en pøbelflokk, kledd naken, smurt inn med varm tjære og pisket med en vognpisk med en ståltråd i enden. I én rettssak sa påtalemyndigheten: «Til helvete med Bibelen; dere burde kastes i helvete med brukket rygg; dere burde henges.»
Under den annen verdenskrig ble noen av Jehovas trofaste tjenere utsatt for store lidelser i nazistenes konsentrasjonsleirer. En av dem var Martin Pötzinger, et salvet vitne som overlevde og senere ble medlem av Jehovas vitners styrende råd. Han beskrev Dachau som «demonenes galehus». I leiren Mauthausen «tok Gestapo alle midler i bruk for å bryte ned vår tro på Jehova. Sult, forræderske vennskap, brutaliteter, det å måtte stå oppreist dag etter dag, bli bakbundet og hengt opp i en tre meter høy påle, pisking — alt dette og mye annet».
Hva var det som holdt disse trofaste kristne oppe?
Deres tro på det endelige utfallet, deriblant utsiktene til en herlig framtid for dem som bevarer sin ulastelighet, hjalp dem til å holde ut under slike elendige og nedverdigende forhold. Den «lille hjord» av salvede vitner har utsikter til å få en himmelsk arv. (Lukas 12: 32) Andre trofaste mennesker vil få en spesiell slags ære eller herlighet på jorden. Noen av dem, for eksempel Josef og Moses, blir omtalt i Hebreerne, kapittel 11. Les versene 32—40 og mediter over de ydmykelser noen av disse trofaste måtte tåle. Det er også en ’stor skare’ som tjener Jehova på jorden i dag. (Åpenbaringen 7: 9, 15) Hvordan vil deres framtid bli?
En strålende framtid venter dem. Den himmelske regjering under Jesus Kristus vil ha jordiske representanter som vil følge de instrukser som står skrevet i de bøker som Åpenbaringen 20: 12 omtaler. De vil ha ærefulle privilegier, ikke som konger, men som «fyrster på den hele jord», og sammen med dem vil utallige ydmyke, trofaste mennesker, også dem som har fått en oppstandelse, oppnå evig liv på en herlig, paradisisk jord. — Salme 45: 17, EN.
I dag er det flere millioner som har lagt ydmykhet for dagen ved at de har tatt avstand fra falsk religion og med glede tatt del i det forkynnelsesarbeidet fra hus til hus som Jehovas vitner utfører. Mange av dem er blitt latterliggjort av familiemedlemmer og venner, men de har holdt fast ved sann tilbedelse. De har ydmykt tatt imot irettesettelse og tukt for å kunne tjene den sanne Gud, Jehova. De har håp om å få leve evig i det gjenopprettede paradiset, da «jorden skal fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, likesom vannet dekker havbunnen». — Habakkuk 2: 14.
I dag blir Jehovas folk prøvd. Det er nesten som om vi er utlendinger i et fremmed land. Kløften mellom sann og falsk tilbedelse blir bare større og større. Vi blir alle til en viss grad ydmyket. Men akkurat som Jesus fant trøst og styrke i den glede han hadde i vente, kan vi også overvinne prøvelser ved å tenke på hva utfallet til slutt vil bli.
Bibelen gir oss dette rådet: «Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.» (Jakob 4: 10) Så når du står overfor en vanskelig prøvelse, bør du tenke på ordene: «Forut for ære går ydmykhet.» Husk også at Jehova aldri vil svikte!