Er du tilfreds med de åndelige goder som kommer fra Jehova?

«’Prøv meg, da, på denne måten,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’om jeg ikke åpner himlenes sluser for dere og utøser velsignelse over dere til det ikke lenger er noe behov.’» — MALAKI 3: 10, NW.

1. Hva er nok til å dekke de fleste livsformers behov?

HVIS du slutter å puste inn luft, dør du etter noen minutter. Hvis du slutter å drikke vann, dør du etter noen dager. Hvis du slutter å spise mat, dør du etter noen uker. Hvis du slutter å ta til deg den åndelige føde som Jehova skaffer til veie, og du så dør, vil du være død for bestandig. Jehova har tilveiebrakt tilstrekkelig med luft, vann og mat til at alle levende skapninger kan få sitt behov dekket. Salmisten sier derfor til Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» (Salme 145: 16) De fleste livsformer får alle sine behov dekket gjennom de materielle godene som blir skaffet til veie. Men det gjelder ikke menneskene.

2. Hvilket ønske er nedlagt i menneskenes hjerte, og hva må til for at dette ønsket skal bli oppfylt?

² Jesus bekreftet dette da han sa: «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 4) Laverestående skapninger har ikke noe begrep om evigheten, men det har menneskene, slik det fremgår av Forkynneren 3: 11: «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.» Menneskene har derfor et ønske i sitt hjerte om å leve evig. Det skal mer til enn luft, vann og brød for å oppfylle dette ønsket. For å kunne leve evig trenger vi åndelig føde som er basert på «hvert ord som kommer fra Guds munn». Det finner vi nå i vår tid i en enestående bok, Bibelen, og forrådet er uuttømmelig — du kan øse av det så mye du trenger, ja, mer enn du kan absorbere.

3. Hva er viktigst ifølge det Jesus sa, og hva var Paulus innviet i?

³ Jesus lærte oss å be om den nødvendige materielle føde: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Men like etterpå viste han at det åndelige kommer i første rekke: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» (Matteus 6: 11, 33) Materiell føde kan holde oss i live fra dag til dag, men åndelig føde som vi tilfører oss uten stans, kan holde oss i live på lengre sikt, helt til evig tid. Vær derfor ikke bekymret når det gjelder materielle ting. Det var ikke Paulus. Han henviste til en åndelig kraftkilde som hjalp ham til å være tilfreds uansett hvilke materielle forhold han levde under: «I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» — Filipperne 4: 12, 13.

Med de misfornøyde går det ille

4. Hva var ikke nok for det første menneskepar? Hva mer ville de ha?

⁴ Det er på den annen side mange som ikke har vært tilfreds med det som Jehova har skaffet til veie. Våre første foreldre var det ikke. De levde i en paradisisk hage og kunne nyte synet av et vakkert landskap, puste i luft som var krydret med blomstenes vellukt, spise delikate frukter som fristet ganen, høre fuglenes trillende sang. Dessuten hadde de fått den interessante oppgaven å stelle denne hagen, og de hadde fått det velsignelsesrike oppdraget å fylle jorden med fullkomne etterkommere. Men de var egoistiske. Det Gud hadde gitt, var ikke nok for dem. De ville ha mer. De ville selv avgjøre hva som var rett, og hva som var galt. Det gjorde de også, og den første avgjørelsen de traff, var katastrofal og førte til at de tapte alt både for seg selv og for sine etterkommere. — 1. Mosebok 3: 1—7, 16—19.

5. Hva velsignet Jehova israelittene med, og hvordan reagerte de?

⁵ Israelittene fulgte deres dårlige eksempel. Gud utfridde dem av trelldommen i Egypt, gjorde dem til en nasjon, gav dem en fullkommen lov, ledet dem under deres vandringer i ørkenen, skaffet dem klær som ikke ble utslitt, og sørget for dem på en mirakuløs måte med manna som falt fra himmelen, og vann som vellet fram fra en klippe. Men de var ikke tilfreds med det Jehova skaffet til veie. (1. Korinter 10: 1—5) Mens de var på vandring gjennom ørkenen, klaget de gang på gang. — 2. Mosebok 13: 21, 22; 4. Mosebok 11: 1—6; 5. Mosebok 29: 5.

6. Hvorfor ble israelittene ødelagt som nasjon betraktet?

⁶ De knurret fremdeles etter at de hadde bosatt seg i det lovte land — et fruktbart, vannrikt land som ’fløt med melk og honning’. De var fremdeles utakknemlige, fremdeles misfornøyde med Jehovas gaver. De vendte seg bort fra tilbedelsen av ham, gikk over til avguderisk sexdyrkelse, ofret sine barn til Molok og førte ødeleggelse over seg selv som nasjon betraktet. Etter tilbakekomsten fra fangenskapet i Babylon holdt de seg til muntlige tradisjoner som gjorde Guds Ord til intet. Til sist drepte de den lovte Messias, Jesus Kristus. — 5. Mosebok 6: 3; 8: 7—9; Dommerne 10: 6; 1. Kongebok 14: 22—24; 2. Kongebok 21: 1—16; Jesaja 24: 1—6; Matteus 15: 3—9; 27: 17—26.

7. Hvordan har kristenhetens geistlige ledere i vår tid fortsatt i samme spor som de troløse prestene på Malakis tid?

⁷ Fram til nå har menneskene i sin alminnelighet fortsatt å foretrekke falske religiøse trosbekjennelser. De geistlige ledere forakter Jehovas navn og vil ikke engang bruke det. De vanærer ham ved å holde på ubibelske dogmer som læren om treenigheten, sjelens udødelighet og evig pine i helvetes ild. Deres lære er ikke bare besmittet av falske forestillinger som skriver seg fra fortidens Babylon og Egypt, men er også forgiftet som følge av at mange av dem fornekter Kristi gjenløsningsoffer og godtar utviklingslæren. De berøver Jehova den lovprisning han fortjener, akkurat som prestene på Malakis tid. — Malaki 1: 6—8; 3: 7—9.

8. a) Hvilken oppfordring har prestene på Malakis tid og de religiøse lederne i våre dager unnlatt å følge? b) Hvem har fulgt oppfordringen, og hva har det ført til?

⁸ Israelittene på den tiden ble oppfordret til å rense seg og vende tilbake til Jehova. «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere,» sa Jehova. (Malaki 3: 7) De fikk også denne oppfordring: «’Prøv meg, da, på denne måten,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’om jeg ikke åpner himlenes sluser for dere og utøser velsignelse over dere til det ikke lenger er noe behov.’» (Malaki 3: 10, NW) Bare en rest av den jødiske nasjon vendte tilbake. I vår tid har en trofast rest av det åndelige Israel kommet ut fra denne verdens falske religioner. De lovpriser Jehova som hans vitner sammen med en voksende, stor skare av tilbedere som kalles «andre sauer». (Johannes 10: 16) Jehova har holdt sitt løfte og ’åpnet himmelens sluser og utøst velsignelser over dem til det ikke lenger er noe behov’, ja, han har gjort i stand et stort gjestebud med åndelige retter for dem. — Jesaja 25: 6.

Åndelig mat i overflod

9. Hvilke åndelige goder er tilgjengelige i vår tid, hvordan kan vi oppnå dem, og hva vil det føre til?

⁹ ’Den tro og kloke tjener’ som skulle finnes i vår tid ifølge Jesu profeti, er travelt opptatt med å servere åndelig mat i overflod. (Matteus 24: 45) Bare i fjor var det over tre millioner Jehovas vitner som gjorde disse åndelige godene tilgjengelig for folk i 208 land og øysamfunn og på 200 språk ved å gå fra hus til hus og spre mange hundre millioner bøker, blad og bibler. Mange forsynte seg av denne åndelige føden. Over 255 000 nye ble døpt i løpet av bare ett år.

10. Hvilke muligheter har vi til å følge Paulus’ formaning om å komme sammen?

¹⁰ På områdestevnene, kretsstevnene og de fem ukentlige møtene som regelmessig holdes i 52 000 menigheter, har Jehovas vitner forsynt seg av Jehovas åndelige gaver i lydighet mot Paulus’ formaning i Hebreerne 10: 25 (NW) om at vi ’ikke må unnlate å komme sammen’.

11. Hvilket eksempel belyser hvordan åndelig føde helst bør serveres?

¹¹ Når en kvinne inviterer gjester til et måltid, nøyer hun seg ikke med å koke et kjøttstykke og klaske det ned på et fat. Hun bruker krydder og saus for å lokke fram en herlig duft og smak, og hun anretter det på en måte som er tiltalende for øyet. Bare duften og den lekre anretningen er nok til at tennene løper i vann. Slik er også de åndelige retter fra Jehova blitt servert — ikke i en tørr leksikonstil, men på en måte som tiltaler hjerte og sinn. Alle kristne bør også følge dette eksemplet. «Prøver ikke øret de ord som sies, likesom ganen smaker på maten?» — Job 12: 11.

12. Hvilke eksempler har vi på det å servere åndelig føde på en tiltalende måte?

¹² Første leksjon i Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen legger vekt på betydningen av å benytte «liflige ord». Salomo benyttet ikke bare riktige ord, men også liflige ord. (Forkynneren 12: 10, EN) Salme 45: 3 (EN) forutsa følgende om Messias, Jesus Kristus: «Livsalighet er utgytt på dine lepper.» Dette viste seg å være sant. De som hørte ham, undret seg «over de herlige [livsalige, EN] ord som kom fra hans munn». De holdt seg nær til ham for å høre på ham, de kom til templet tidlig om morgenen for å høre ham, de lyttet gjerne til ham, og de var slått av undring over den måten han underviste på. Noen vakter som ble sendt av sted for å arrestere ham, erklærte: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» (Lukas 4: 22; 19: 48; 21: 38; Markus 12: 37; Matteus 7: 28; Johannes 7: 46) «Håndboken» har hjulpet oss til å kunne tale liflige og sanne ord. Gjør du god bruk av den?

13. Hvor kraftig er den oppfordringen til å ’kjøpe tid’ som vi finner i Efeserne 5: 15—17, og hvorfor er dette viktig?

¹³ Efeserne 5: 15—17 gir oss denne formaningen: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.» Det greske ordet som her er oversatt med «tid», betyr ikke bare tid i sin alminnelighet, men en fastsatt tid, en beleilig tid for et bestemt formål. Det greske verbet som er oversatt med «kjøpe», er en intensiv ordform, og «i denne sammenheng betyr det sannsynligvis å ’kjøpe opp på en intens måte’, dvs. å gripe enhver anledning som byr seg».a Frigjør du tid til å vokse i klokskap ved å gjøre bruk av de åndelige goder som kommer fra Jehova? Det bør du gjøre. Det bør vi alle gjøre. Og hvorfor? Fordi «dagene er onde».

Fra en åndelig ørken til et åndelig paradis

14. Hvilket trekk ved den engelske referansebibelen vår blir belyst ved hjelp av Salme 1: 3?

¹⁴ En helt enestående åndelig gave har vi i vår såkalte referansebibel (New World Translation of the Holy Scriptures — With References), som ble utgitt i 1984. Den kan på mange måter gjøre det mulig å anvende ’kjøpt’ tid til å øke vår kunnskap.b For eksempel kan krysshenvisningene være nyttige. Se på Salme 1: 3, som forteller om en mann som grunner på Guds lov dag og natt: «Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann [ved vannstrømmer, NW]: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» Det ligger langt mer i dette verset enn det er mulig å oppfatte ved en rask gjennomlesning.

15. Hvilke spørsmål blir stilt angående det treet som er nevnt i Salme 1: 3, og hvilken opplysning finner vi i Jesaja 44: 4?

¹⁵ Legg merke til at det er tale om et tre som er plantet. Hvem har plantet det? Det står ved vannstrømmer. Her har vi et flertallsord. Kan et enkelt tre vokse på bredden av flere bekker? Nei. Det burde vekke vår nysgjerrighet. Hva kan vi finne ut om dette treet? Krysshenvisningene kaster lys over saken. Det henvises til Jesaja 44: 4 og 61: 3 og Jeremia 17: 8. Ifølge Jesaja 44: 4 (NW) skal Guds folk være som trær «ved vanngrøftene». Mange vanngrøfter? Ja! Vannstrømmene må altså være grøfter i et vanningssystem som fører vann til trærne i en frukthage!

16. Hvilke ytterligere opplysninger finner vi i Jesaja 61: 3 og Jeremia 17: 8?

¹⁶ I Jesaja 61: 3 blir noen av disse trærne kalt «rettferds mektige trær, som [Jehova] selv har plantet for å vise sin herlighet». Det er altså Jehova som planter og vanner disse trærne, og den frukt de bærer, herliggjør ham. Den som grunner på Guds lov dag og natt, blir i Jeremia 17: 8 sammenlignet med «et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt». Dets løv visner ikke — alt det gjør, skal lykkes!

17. Hvordan kan vi nå forstå den billedlige beskrivelsen i Salme 1: 3, og hvilken rolle spiller vi i denne forbindelse?

¹⁷ Nå kan vi forstå hva det dreier seg om! Salme 1: 3 gir en vakker billedlig beskrivelse. De som grunner på Jehovas lov dag og natt, er lik trær som er plantet ved en vannkilde som aldri går tørr. De hører ikke lenger med til åndelig uttørrede verdslige organisasjoner, men er nå knyttet til Guds organisasjon, som blir rikelig forsynt med sannhetens forfriskende vann. Ja, de befinner seg i et åndelig paradis, de blir åndelig forfrisket, og de bærer åndelig frukt til pris for Jehova. Og hva mer er: Gud bruker sine vitner til å lede folk bort fra de tørre og visne verdslige organisasjoner og hen til dette forfriskende åndelige paradis som er velforsynt med vann.

18. Hvordan reagerer enkelte når de hører på noen som er spesielt dyktige til å forkynne, og hvorfor er de kanskje ikke like flinke selv?

¹⁸ Hvis vi skal kunne utføre dette arbeidet på en effektiv måte, må vi øve selvdisiplin og få vårt hjerte og sinn til å gjøre bruk av alle de åndelige goder Jehova forsyner oss med. Noen som hører andre forklare et skriftsted, kan av og til si: «Jeg skulle ønske at jeg var like godt kjent i Bibelen som han er.» Men hvis de øver selvdisiplin og studerer Bibelen, kan de også øke sin bibelkunnskap. Noen som hører på når andre forkynner ved dørene, kan likeledes si: «Jeg skulle ønske at jeg var like flink til å forkynne ved dørene som hun er.» Men hvis de øver selvdisiplin og deltar regelmessig i felttjenesten og gjør bruk av boken Resonner ut fra skriftene, kan de også bli dyktigere forkynnere. Noen som hører et bibelsk foredrag, kan si: «Jeg skulle ønske at jeg også hadde så gode talegaver.» Men hvis de øver selvdisiplin og forbereder seg grundig når de har fått i oppdrag å holde elevtaler, og hvis de setter seg godt inn i Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen, vil de også forbedre sine taleregenskaper.

19. Hva er nøkkelen til å bli en dyktig forkynner?

¹⁹ Det er vel og bra å ha et ønske, men det fører ikke til noe hvis man ikke også arbeider med saken. Det er gjennom arbeid vi kan få våre ønsker oppfylt. Vis selvdisiplin ved å kjøpe den nødvendige tid, og gjør det arbeid som fører til at dine ønsker blir oppfylt. Hvis du unnlater å bruke en muskel, svinner den inn. Hvis du unnlater å bruke en ferdighet, går det tilbake med den. Hvis du unnlater å bruke dine tenkeevner, svekkes de. Hvis du unnlater å bruke den kunnskapen du har, mister du den etter hvert. I alle disse tilfellene gjelder regelen: Det som ikke øves, det sløves. Det er «ved å bruke sine sanser» man kan øve dem opp. Da kan resultatet bli dette: «Omtenksomhet skal vokte deg og innsikt bevare deg.» — Hebreerne 5: 14; Ordspråkene 2: 11.

20. Hva kan vi unngå og hva kan vi oppnå ved å gjøre bruk av de åndelige goder som kommer fra Jehova?

²⁰ Gjør derfor bruk av de åndelige goder Jehova skaffer til veie. Gled deg med de tilfredse som tilhører ham. Unngå den hungersnøden som Amos forutsa: «Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren [Jehova], da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord.» (Amos 8: 11) Vær blant dem som spiser og gleder seg, ikke blant dem som vraker maten og må skamme seg: «Derfor, så sier Herren [Jehova]: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.» — Jesaja 65: 13.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan viste israelittene sin misnøye med de goder som kom fra Jehova?

◻ Hvordan er Malaki 3: 10 blitt oppfylt på Jehovas vitner?

◻ Hva betyr egentlig Salme 1: 3?

◻ Hvorfor er det viktig å bruke av det vi lærer ved hjelp av de åndelige goder som Jehova skaffer til veie?

[Bilde på side 15]

De som grunner på Jehovas lov, er lik trær som er plantet ved en vannkilde som aldri går tørr