Nyheter som gir grunn til ettertanke
Kriminalitetsproblemet
Trass i de løfter som politikere kommer med om å forbedre kriminallovgivningen i USA, innrømmet nylig ABA (den amerikanske advokatforening) at kriminaliteten har tatt overhånd, og at strafferettssystemet ganske enkelt ikke klarer å få kontroll over den. ABA anslo at det ble begått 34 millioner forbrytelser i USA i 1986, men undersøkelser viste at «bare noen hundre tusen resulterte i fengselsstraff,» melder The New York Times. I tillegg blir de fleste forbrytelsene ikke politianmeldt, hevder ABA. Likevel er fengslene overfylt, og domstolene drukner i straffesaker. Av undersøkelsen fremgikk det også at «det ikke finnes noe virkelig håp om at rettsforfølgelser og flere fengselsstraffer noen gang vil kunne få kontroll med kriminaliteten,» sier The New York Times.
En frustrert offentlighet synes kanskje at denne innrømmelsen er rystende, men det gjør ikke de som studerer Bibelen. For mange hundre år siden forutsa apostelen Paulus at i «de siste dager» av denne ordning ’ville onde mennesker gå fra vondt til verre’. (2. Timoteus 3: 1, 13) Men Gud kan klare det mennesker ikke er i stand til. Han lover at de onde «skal ryddes ut . . . fra landet [jorden, NW]». — Ordspråkene 2: 22.
Hvem er ansvarlig?
Da Pan American World Airways’ rute 103 eksploderte i luften over Lockerbie i Skottland i desember i fjor, ble alle de 258 om bord drept. Elleve av innbyggerne i Lockerbie mistet også livet da vrakrester traff flere hus. Slektninger og venner sørget over at de hadde mistet sine kjære i denne fryktelige flykatastrofen. Er det Gud som må holdes ansvarlig for en slik tragedie?
En katolsk biskop i Skottland mener tydeligvis det. Ifølge The New York Times sa han i sin preken i den hellige katolske treenighetskirken: «Far, hvis du er kjærlighetens Gud, hvorfor lot du da dette skje? Hvorfor tillot du at hundrevis av uskyldige mistet livet? . . . Og hvorfor lar du så mange mennesker lide det grusomme, tragiske tapet?»
Kan vi virkelig gi Gud skylden for slike lidelser? Ifølge etterforskerne ble det funnet bevis i flyvraket som tydet på sabotasje som følge av en terroristbombe. Når mennesker kjemper mot hverandre for å fremme sine egne selviske interesser, kan Gud da holdes ansvarlig for den skade andre blir påført? Nei! Vi må regne med at mennesker må ta konsekvensene av sine handlinger. Apostelen Paulus skrev: «Det et menneske sår, skal det også høste.» (Galaterne 6: 7) Og når det gjelder de uskyldige ofrene for andres grusomme og uansvarlige handlinger, sier Forkynneren 9: 11 (NW) at «tid og uforutsett hendelse møter dem alle». En person kan derfor bli skadet eller miste livet, ikke fordi Gud vil at menneskene skal lide, men på grunn av tilfeldigheter — at han befinner seg på galt sted til galt tidspunkt.
Den virkelige morderen
I mange år har ekspertene trodd at det var folk som var pågående og alltid hadde det travelt, som i første rekke fikk hjerteanfall. Nå tyder imidlertid nyere bevismateriale på at det er sinne, ikke utålmodighet, som kanskje er den virkelige morderen. Dr. Redford Williams jr. ved det medisinske fakultet ved Duke universitet forklarte at det å ha det travelt eller være en arbeidsnarkoman «ikke nødvendigvis er skadelig for hjertet,» skriver New York Post. Williams påpekte at «det som er skadelig, er å være svært fiendtlig innstilt eller bli svært sint og ikke bry seg om å legge skjul på det når en har med andre mennesker å gjøre». Det ble sagt om dem som løp den største risikoen for å få hjerteanfall, at de «har lavt kokepunkt» og trekker andres motiver i tvil. «De er bråsinte og gir uttrykk for sin misnøye istedenfor å holde igjen,» skriver New York Post.
De dårlige følgene av sinne har lenge vært kjent for dem som studerer Bibelen. For mange hundre år siden skrev kong Salomo: «Den som er bråsint, gjør dumme ting», og: «Bråsint mann volder strid og trette.» Men «den langmodige får striden til å stilne». (Ordspråkene 14: 17; 15: 18) De som er vise og følger disse bibelske rådene, kan redusere risikoen for å få hjerteanfall. Guds Ord er sant: «Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap [hissighet, EN] er som råttenskap i ben.» — Ordspråkene 14: 30.