De åndelig drukne menn — hvem er de?
«Ve den stolte krans om hodet på Efraims drukne menn!» — JESAJA 28: 1.
1. Hvorfor er mange blitt optimistiske? Vil deres forhåpninger bli innfridd?
VI LEVER i en begivenhetsrik tid. Mange er blitt opprømt på grunn av de dramatiske politiske forandringene som har funnet sted rundt omkring i verden, og på grunn av den økte rolle FN spiller. I desember 1989 skrev avisen Detroit Free Press: «Idet planeten går inn i 1990-årene, har freden brutt ut.» Et sovjetisk tidsskrift skrev: «Vi forbereder oss på å smi våre sverd om til plogskjær.» Og FNs generalsekretær erklærte: «Vi befinner oss ikke lenger i den kalde krigen.» Ja, forhåpningene har vært store, og det er ingen tvil om at verdens scene skifter. I den senere tid har Golfkrigen illustrert hvor raskt det kan skje forandringer. Men kommer den nåværende verden noensinne til å tre inn i en periode med virkelig fred og sikkerhet og alle de goder som det fører med seg? Svaret er nei. Faktum er at en svært alvorlig krise er i emning, en krise som vil få verden til å ryste i sine grunnvoller! Det er en krise hvor religion spiller en viktig rolle.
2. Hvordan utgjør dagens situasjon en parallell til situasjonen i det gamle Israel og Juda?
2 Denne krisen ble forbilledlig fremstilt ved begivenheter som fant sted i det gamle Israel og Juda i det åttende og det sjuende århundre før Kristus. Også den gang trodde folk at de hadde oppnådd fred. Men gjennom sin profet Jesaja gjorde Gud dem oppmerksom på at deres håp om fred var et selvbedrag, noe som snart ville bli avslørt. Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Gjennom sine vitner gjør Jehova menneskeheten oppmerksom på at den er bedratt hvis den håper å oppnå varig fred ved menneskers anstrengelser. La oss lese Jehovas profetiske advarsel og se hvordan den får sin anvendelse i dag. Vi finner den i det 28. kapittel i Jesajas profeti, som ble skrevet før 740 f.Kr., trolig på den tiden da den onde kong Pekah regjerte i Israel og den egensindige kong Akas regjerte i Juda.
«Efraims drukne menn»
3. Hvilken rystende fordømmelse uttalte Jesaja?
3 I vers 1 i kapittel 28 leser vi disse rystende ordene: «Ve den stolte krans [krone, EN] om hodet på Efraims drukne menn! Ve de visnende blomster, Efraims herlige pryd, på høyden over den fruktbare dalen, der mennene ligger drukne av vin.» Israelittene må virkelig ha blitt sjokkert da de fikk høre denne skarpe fordømmelsen! Hvem var disse «Efraims drukne menn»? Hva var deres «stolte krans» eller «krone»? Og hva er «høyden over den fruktbare dalen»? Og et enda viktigere spørsmål: Hva betyr disse ordene for oss?
4. a) Hva var Efraim og høyden over den fruktbare dalen? b) Hvorfor følte Israel at det var i sikkerhet?
4 Siden Efraim var den største av Israels ti stammer, ble navnet «Efraim» noen ganger brukt om hele det nordlige riket. «Efraims drukne menn» var derfor i virkeligheten Israels drukne menn. Hovedstaden i Israel var Samaria, som lå på en dominerende høyde over en fruktbar dal. Uttrykket «høyden over den fruktbare dalen» sikter derfor til Samaria. Da disse ordene ble skrevet, var Israels rike i religiøs henseende svært fordervet. Det hadde dessuten inngått et politisk forbund med Aram (Syria) mot Juda og følte nå at det var i sikkerhet. (Jesaja 7: 1—9) Men det skulle det bli en forandring på. En kritisk situasjon nærmet seg, og det var derfor Jehova kunngjorde «ve» over «den stolte krans om hodet på Efraims drukne menn».
5. a) Hva var Israels stolte krans eller krone? b) Hvem var Efraims drukne menn?
5 Hva var «den stolte krans» eller «krone»? En krone er et symbol på kongelig myndighet. Denne stolte «krone» stod tydeligvis for Israels stilling som et atskilt rike, uavhengig av Juda. Det skulle skje noe som kom til å gjøre slutt på Israels kongelige uavhengighet. Hvem var så «Efraims drukne menn»? Det fantes ganske sikkert menn i Israel som i bokstavelig forstand var drukne, for det foregikk utsvevende hedensk gudsdyrkelse i Samaria. Men Bibelen taler også om en verre form for drukkenskap. I Jesaja 29: 9 leser vi: «Vær drukne, men ikke av vin, og rav omkring, men ikke av rusdrikk!» Dette var åndelig drukkenskap, en uren beruselse som var dødbringende. Det var tydelig at Israels ledere — særlig de religiøse lederne — led av nettopp en slik åndelig beruselse.
6. Hva var årsaken til det gamle Israels åndelig drukne tilstand?
6 Hva var årsaken til det gamle Israels åndelig drukne tilstand? Det var i det alt vesentlige landets forbund med Syria mot Juda, noe som gav landets ledere en god trygghetsfølelse. Denne åndelig drukne tilstand gjorde at Israel mistet kontakten med virkeligheten. Akkurat som en som er full i bokstavelig forstand, var Israel optimistisk uten grunn. Det var stolt av sitt berusende forbund med Syria og betraktet det som en pryd, som en vakker blomsterkrans. Men som Jesaja sier, var blomstene i ferd med å visne. Kransen skulle ikke vare stort lenger.
7, 8. Hva skulle det gamle Israel erfare, til tross for sin trygghetsfølelse?
7 Jesaja understreker dette i kapittel 28, vers 2: «Se, [Jehova] sender en mektig helt. Som en haglbyge og en herjende storm, som et kraftig regnskyll med en flom av vann slår han dem til jorden med makt.» Hvem var denne ’mektige helt’? På det gamle Israels tid var det det mektige assyriske rike. Denne grusomme, ubarmhjertige verdensmakten skulle komme over Israel som et kraftig regnskyll med en flom av vann. Hva ville det føre til?
8 Jesaja sier videre: «Under fot skal den tråkkes, den stolte krans om Efraims drukne menn [Efra’ims drukne menns stolte krone, EN]. Med de visnende blomster, Efraims herlige pryd, på høyden over den fruktbare dalen, skal det gå som med en sommerfiken som er moden før høsten: Når noen ser den, sluker han den så snart han har den i hånden.» (Jesaja 28: 3, 4) Israels hovedstad, Samaria, var som en moden fiken for Assyria, rede til å bli plukket og spist. Israels kranslignende forbund med Syria skulle bli trådd under fot. Det ville ikke ha noen verdi på regnskapets dag. Og noe som var enda verre, var at Israels kronelignende, herlige uavhengighet ville bli knust under føttene på den assyriske fienden. For en katastrofe!
’Prester og profeter sjangler’
9. Hvorfor ventet Juda kanskje et bedre budskap fra Jehova enn det budskap det gamle Israel fikk?
9 Ja, Israel hadde en forferdelig regnskapets dag i vente. Akkurat som Jehova Gud hadde advart om, kom denne regnskapets dag i 740 f.Kr., da Samaria ble ødelagt av Assyria og det nordlige riket sluttet å eksistere som en uavhengig nasjon. Som vi skal se, utgjør det som skjedde med det gamle Israel, en dyster advarsel for troløs, falsk religion i vår tid. Men hva med Israels søsterrike i sør, Juda? På Jesajas tid var Jehovas tempel i Jerusalem, hovedstaden i Juda, fremdeles i bruk. Presteskapet utførte fremdeles sin tjeneste der, og slike profeter som Jesaja, Hosea og Mika talte i Jehovas navn. Hvilket budskap hadde så Jehova til Juda?
10, 11. Hvilken avskyelig situasjon rådde i Juda?
10 Jesaja forteller videre: «Men det er også andre [det vil si prestene og profetene i Jerusalem] som sjangler, som raver av vin og sterk drikk: Prester og profeter er drukne.» (Jesaja 28: 7a) Det er tydelig at også Judas religiøse ledere var drukne. Som i tilfellet med Israel var det trolig noen som var drukne i bokstavelig forstand, og det var i så fall en vanære. Guds lov forbød ettertrykkelig prester å nyte sterk drikk mens de tjente i templet. (3. Mosebok 10: 8—11) Bokstavelig drukkenskap i Guds hus ville ha vært et sjokkerende brudd på Guds lov.
11 Men noe som var alvorligere, var at det var åndelig drukkenskap i Juda. Akkurat som Israel hadde inngått forbund med Syria mot Juda, hadde Juda søkt sikkerhet ved å inngå forbund med Assyria. (2. Kongebok 16: 5—9) Til tross for at Juda hadde Guds tempel og hans profeter, satte det sin lit til mennesker, mens det skulle ha stolt på Jehova. Og fordi lederne hadde inngått et slikt uklokt forbund, var de like ubekymret og sorgløse som sine åndelig drukne naboer i nord. Deres uansvarlige holdning var avskyelig i Jehovas øyne.
12. Hva ville Judas åndelige drukkenskap føre til?
12 Jesaja sier videre: «[De er] helt fortumlet av vin. De raver av den sterke drikk, de sjangler når de har syner, og vakler når de feller dom. Ja, alle bord er fulle av spy, ikke en flekk er ren.» (Jesaja 28: 7b, 8) Det er sannsynlig at noen av dem som var drukne, spydde bokstavelig talt i templet. Men noe som var verre, var at prestene og profetene, som skulle ha gitt religiøs veiledning, spydde ut åndelige urenheter. Med unntak av noen få trofaste profeter felte profetene dommer som viste at deres dømmekraft var blitt forkvaklet, og de forutså falske ting for folket. Jehova ville straffe Juda for denne åndelige urenheten.
Åndelig drukne menn i vår tid
13. Hvilken parallell til situasjonen i Israel og Juda hersket i det første århundre, og hvilken parallell kan vi se i vår tid?
13 Ble Jesajas profetier oppfylt bare på det gamle Israel og Juda? Slett ikke. Både Jesus og apostelen Paulus siterte hans ord om åndelig drukkenskap og anvendte dem på de religiøse lederne på sin tid. (Jesaja 29: 10, 13; Matteus 15: 8, 9; Romerne 11: 8) I dag har det også oppstått en situasjon som er lik situasjonen på Jesajas tid — denne gangen i kristenheten, en verdensomfattende religiøs organisasjon som hevder at den representerer Gud. Men i stedet for å ta et fast standpunkt for sannheten og stole på Jehova setter kristenheten, både den katolske og den protestantiske delen av den, sin lit til verden. Som følge av det sjangler den omkring, lik de drukne menn i Israel og Juda. Disse åndelig drukne menn i gammel tid er et godt bilde på kristenhetens åndelige ledere i dag. La oss se nøyaktig hvordan de er det.
14. Hvordan kan vi si at kristenhetens religiøse ledere er like drukne som lederne i det gamle Samaria og Jerusalem var?
14 I likhet med Samaria og Jerusalem har kristenheten drukket i dype drag av de politiske forbunds vin. I 1919 var kristenheten blant Folkeforbundets fremste talsmenn. Jesus sa at de kristne ikke skulle være av verden, men kristenhetens ledere pleier forbindelser med politiske ledere. (Johannes 17: 14—16) Denne virksomhetens symbolske vin er stimulerende for presteskapet. (Jevnfør Åpenbaringen 17: 4.) Prestene setter pris på at politikerne rådfører seg med dem, og liker å omgås de store i denne verden. De har derfor ikke noen sann åndelig veiledning å gi. De spyr ut urenhet i stedet for å framsi sannhetens rene budskap. (Sefanja 3: 9) Deres syn er sløret og forvirret, så de er ikke pålitelige veiledere for menneskeheten. — Matteus 15: 14.
«Bud på bud»
15, 16. Hvordan reagerte Jesajas samtidige på de advarslene han kom med?
15 I det åttende århundre før Kristus avslørte Jesaja den urette kurs som spesielt Judas åndelige ledere hadde slått inn på. Hvordan reagerte de? De hatet å bli avslørt! Da Jesaja fortsatte å kunngjøre Guds advarsler, svarte de religiøse lederne: «Hvem vil profeten belære? Hvem vil han få til å skjønne sitt budskap? Barn som nettopp er avvent, som nylig er tatt fra brystet?» (Jesaja 28: 9) Ja, trodde Jesaja at han talte til spedbarn? Jerusalems religiøse ledere betraktet seg selv som fullvoksne menn som var fullt ut i stand til å treffe sine egne avgjørelser. De trengte ikke å høre på Jesajas stadige påminnelser.
16 Disse religionsutøverne gjorde til og med narr av Jesajas forkynnelsesarbeid. De messet: «Bud på bud, krav på krav, — litt her og litt der!» (Jesaja 28: 10) ’Jesaja gjentar seg selv,’ hevdet de. ’Han sier stadig: Dette har Jehova befalt! Dette har Jehova befalt! Dette er Jehovas norm! Dette er Jehovas norm!’ På hebraisk er Jesaja 28: 10 et rim som blir gjentatt, noe à la en barneregle. Og i de religiøse ledernes øyne var Jesaja en barnslig fyr som bare gjentok seg selv.
17. Hvordan reagerer mange i vår tid på det advarselsbudskap som Jehovas vitner forkynner?
17 Det budskap Jesus og hans disipler forkynte i det første århundre, fortonte seg også som enkle gjentagelser. De jødiske religiøse lederne betraktet dem som fulgte Jesus, som naive og tåpelige menn, som ulærde lekfolk, og sa de var forbannet. (Johannes 7: 47—49; Apostlenes gjerninger 4: 13) Jehovas vitner i vår tid blir ofte betraktet på samme måte. De har ikke gjennomgått kristenhetens fakulteter og seminarer, og de bruker ikke prangende titler eller teologisk terminologi, slik presteskapet gjør. Så de som er høyt på strå i kristenheten, ser ned på dem og mener at de bør kjenne sin plass og vise disse religiøse lederne mer respekt.
18. Hva overser de religiøse lederne i vår tid?
18 Men det er noe disse religiøse lederne overser. Selv om de høytstående på Jesajas tid forkastet hans budskap, forkynte han sannheten, og hans profetiske advarsler gikk i oppfyllelse! De profetiske advarsler som Jehovas vitner lar lyde i dag, er også sanne. De er basert på Guds sannhetsord, Bibelen. (Johannes 17: 17) De vil derfor gå i oppfyllelse.
Regnskapets dag
19. Hvordan ble Juda tvunget til å høre på utlendinger som talte et språk som hørtes ut som stamming?
19 I Jesaja 28: 11 leser vi: «Ja, gjennom folk med stammende lepper og med fremmed tungemål skal han tale til dette folket.» Jesajas lære lød som babling på et fremmed språk i Judas ører. Selv om Juda overlevde den assyriske fare som overmannet Israel, gikk Jehova med tiden til aksjon mot Juda gjennom en annen utlending, Nebukadnesar. (Jeremia 5: 15—17) I disse hebreernes ører hørtes det babylonske språk hardt ut og lød som stamming. Men de ble tvunget til å høre på det da Jerusalem og templet ble ødelagt i 607 f.Kr. og innbyggerne ble ført i fangenskap til Babylon. Det blir på samme måte i vår tid. Kristenheten vil snart måtte lide fordi den lik Juda i gammel tid ignorerer Jehovas formaninger.
20, 21. Hva forkynner Jehovas vitner uten stans, men hva vil ikke kristenhetens ledere gjøre?
20 Profetien sier om slike: «Han som sa til dem: ’Her er stedet hvor de kan slå seg ned. La de trette få ro, her kan de hvile.’ Men de ville ikke høre. For dem skal [Jehovas] ord bli ’bud på bud, krav på krav, — litt her og litt der!’ Når de går, skal de snuble, falle bakover og slå seg fordervet, gå i snaren og bli fanget.» — Jesaja 28: 12, 13.
21 Akkurat som Jesaja forkynte Guds budskap, sier Jehovas vitner uten stans til kristenheten at den må sette sitt håp til Jehovas ord. Men den vil ikke høre. For kristenheten høres det ut som om Jehovas vitner babler i vei på et fremmed språk. De snakker et språk som den ikke kan forstå. Kristenheten vil ikke la de trette få ro ved å fortelle om Guds rike og den kommende, nye verden. Nei, den er drukken av den vin som dens forbindelser med verden utgjør. Den foretrekker å støtte politiske løsninger på menneskehetens problemer. I likhet med jødene på Jesu tid har den ikke selv satt sitt håp til Guds rike, og den har heller ikke fortalt andre om det. — Matteus 23: 13.
22. Hva varsler Jehova kristenhetens ledere om?
22 Jesajas profetiske ord varsler følgelig presteskapet om at Jehova ikke alltid vil tale gjennom sine harmløse vitner. Jehova vil snart sette i verk sitt «bud på bud, krav på krav», og det vil få katastrofale følger for kristenheten. Dens religiøse ledere og deres hjorder vil «slå seg fordervet, gå i snaren og bli fanget». Ja, kristenhetens religiøse systemer vil i likhet med Jerusalem i gammel tid bli fullstendig ødelagt. For en sjokkerende, uventet utvikling! Og for et skremmende resultat av at presteskapet foretrekker åndelig drukkenskap framfor Jehovas påminnelser!
Kan du forklare dette?
◻ Hvem var Efraims drukne menn, og hvorfor var de drukne?
◻ Hvordan ble de stolte kronene til Efraims drukne menn trådd under fot?
◻ Hvilken avskyelig situasjon i Juda avslørte Jesaja?
◻ Hvor ser vi åndelig drukkenskap i vår tid?
◻ Hvorfor bør kristenheten merke seg det som skjedde med det gamle Juda?