Lært av Jehova fram til denne dag
«Jehova har gitt meg de undervistes tunge.» — JESAJA 50: 4, NW.
1, 2. a) Hva forberedte Jehova sin yndlingselev til, og hva førte det til? b) Hva sa Jesus om Kilden til det han lærte andre?
JEHOVA GUD har vært Lærer helt siden han ble Far. En tid etter at noen av hans barn gjorde opprør, forberedte han sin yndlingselev, sin Førstefødte, med tanke på en tjeneste på jorden. (Ordspråkene 8: 30) Jesaja, kapittel 50, presenterer denne eleven i en profeti hvor det heter: «Den suverene Herre Jehova har gitt meg de undervistes tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med et ord.» (Jesaja 50: 4, NW) Da Jesus var på jorden, anvendte han det hans Far hadde lært ham, og derfor var han en kilde til ny styrke for alle dem som var trette og «tynget av byrder». — Matteus 11: 28—30.
2 Jesus gjorde mange kraftige gjerninger i det første århundre. Han åpnet blindes øyne og oppreiste til og med noen som var døde, til livet igjen. Likevel var han blant sine samtidige først og fremst kjent som lærer. Både hans tilhengere og hans motstandere kalte ham lærer. (Matteus 8: 19; 9: 11; 12: 38; 19: 16; Johannes 3: 2) Jesus tok aldri æren for det han lærte andre, men innrømmet ydmykt: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» — Johannes 7: 16; 8: 28; 12: 49.
Et ideelt lærer-elev-forhold
3. Hvordan viser Jesajas profeti at Jehova er interessert i dem han underviser?
3 En dyktig lærer er samvittighetsfull og bryr seg om elevene. Han viser dem personlig interesse. Jesaja, kapittel 50, viser at Jehova Gud er en slik Lærer. «Han vekker morgen etter morgen; han vekker mitt øre til å høre slik som de underviste,» sier profetien. (Jesaja 50: 4, NW) Ordbruken her får oss til å tenke på en lærer som vekker elevene tidlig om morgenen for å undervise dem. En bibelforsker sa om anvendelsen av denne profetien: «Tanken er at Gjenløseren skulle være . . . en som på en måte var i Guds skole; og som skulle være kvalifisert til å undervise andre. . . . Messias skulle, ved den undervisning han hadde fått av Gud, være høyst kvalifisert til å være menneskehetens lærer.»
4. Hvordan reagerte Jesus på det hans Far lærte ham?
4 Det ideelle er at elevene er mottagelige for lærerens undervisning. Hvordan reagerte Jesus på det hans Far lærte ham? Reaksjonen var i tråd med det vi leser i Jesaja 50: 5: «[Jehova] min Gud har åpnet mitt øre. Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake.» Jesus var ivrig etter å lære. Han var lutter øre, som det heter. Dessuten var han villig til å gjøre alt det hans Far bad ham om. Han var ikke opprørsk; han ’satte seg ikke imot’. Tvert imot. Han sa: «La ikke min vilje skje, men din.» — Lukas 22: 42.
5. a) Hva er det som viser at Jesus på forhånd visste hvilke prøvelser han skulle møte på jorden? b) Hvordan ble profetien i Jesaja 50: 6 oppfylt?
5 Profetien indikerer at Sønnen var informert om hvilke følger det kunne få at han gjorde Guds vilje. Det framgår av hva den underviste sier: «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, mitt kinn til dem som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg og spyttet på meg.» (Jesaja 50: 6) Som profetien viser, ble Jesus utsatt for en grusom behandling da han var på jorden. ’De spyttet ham i ansiktet,’ skrev apostelen Matteus. «Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd.» (Matteus 26: 67) Dette gjorde religiøse ledere påskenatten i år 33. Dagen etter bød Jesus ryggen fram til dem som slo, da de romerske soldatene skånselsløst slo ham før de hengte ham opp på en pæl for at han skulle dø. — Johannes 19: 1—3, 16—23.
6. Hva er det som viser at Jesus aldri mistet tilliten til sin Lærer, og hvordan ble denne tilliten belønnet?
6 Sønnen var godt opplært på forhånd og mistet derfor aldri tilliten til sin Lærer. Det framgår av det neste han sa ifølge profetien: «[Jehova] min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke.» (Jesaja 50: 7) Jesu tillit til sin Lærers hjelp ble rikt belønnet. Hans Far opphøyde ham og velsignet ham med en høyere stilling enn noen annen av Guds tjenere hadde. (Filipperne 2: 5—11) Vi har også store velsignelser i vente hvis vi lydig holder oss til Jehovas lære og ikke ’trekker oss tilbake’. La oss nå se på hvordan Jehovas lære er blitt gjort tilgjengelig helt fram til vår tid.
Et utvidet undervisningsprogram
7. Hvordan har Jehova fortsatt å sørge for at mennesker blir undervist?
7 Som tidligere nevnt brukte Jehova sin jordiske representant, Jesus Kristus, til å undervise andre igjen i det første århundre. (Johannes 16: 27, 28) Jesus brukte hele tiden Guds Ord som autoritet i sin undervisning, og det var et eksempel til etterfølgelse for dem han underviste. (Matteus 4: 4, 7, 10; 21: 13; 26: 24, 31) Deretter fortsatte Jehova å sørge for at mennesker på jorden fikk lære av Ham, gjennom forkynnelsen til slike som var blitt undervist. Husk at Jesus befalte dem: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Når det ble gjort disipler, ble disse en del av «Guds husstand, . . . den levende Guds menighet». (1. Timoteus 3: 15) De ble også samlet i enkeltmenigheter hvor de ble lært av Jehova. (Apostlenes gjerninger 14: 23; 15: 41; 16: 5; 1. Korinter 11: 16) Har Jehova fortsatt å undervise på denne måten helt fram til vår tid?
8. Hvordan viste Jesus at forkynnelsesarbeidet skulle bli ledet på jorden før enden kom?
8 Ja, det har han! Jesus forutsa tre dager før sin død at det skulle foregå et stort forkynnelsesarbeid før enden for denne tingenes ordning. «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene,» sa han, «og så skal enden komme.» Jesus beskrev så det redskap som denne verdensomfattende forkynnelsen og undervisningen skulle ledes ved hjelp av. Han snakket om «den tro og kloke slave» som skulle tjene som den kanal, eller det redskap, som skulle brukes for at hans tjenere skulle få åndelig føde. (Matteus 24: 14, 45—47) Jehova Gud har brukt denne ’slaven’ til å føre tilsyn med Rikets interesser jorden over.
9. Hvem er det som utgjør den tro og kloke slave?
9 I dag består den tro og kloke slave av dem som er igjen av Rikets arvinger. De er salvede kristne, resten av de 144 000 på jorden som «hører Kristus til», og som hører med til «Abrahams ætt». (Galaterne 3: 16, 29; Åpenbaringen 14: 1—3) Hvordan kan vi fastslå hvem som utgjør den tro og kloke slave? Særlig på grunnlag av det arbeidet de utfører, og det at de nøye holder seg til Guds Ord, Bibelen.
10. Hvilke hjelpemidler bruker slaveklassen for å utbre Jehovas lære?
10 Denne ’slaven’ er det redskap Jehova bruker for å undervise mennesker i dag. I 1931 antok slaveklassen navnet Jehovas vitner. Siden da har millioner av andre sluttet seg til den og har akseptert dette navnet og forkynt Guds rike sammen med den. Dette bladet, Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike, er det viktigste hjelpemidlet ’slaven’ bruker i undervisningsarbeidet. Men det blir også brukt andre publikasjoner — bøker, brosjyrer, traktater og bladet Våkn opp!
11. Hvilke skoler har ’slaven’ satt i gang, og hva er formålet med de enkelte skolene?
11 ’Slaven’ har dessuten satt i gang forskjellige skoler. En av dem er Vakttårnets bibelskole Gilead, som gjennom et femmåneders kurs utdanner unge forkynnere til å utføre misjonærtjeneste i et fremmed land. Tjenesteopplæringsskolen varer i to måneder og utdanner ugifte eldste og menighetstjenere til å ta hånd om spesielle teokratiske oppgaver. Vi har også Rikets tjenesteskole, hvor kristne eldste og menighetstjenere med jevne mellomrom får undervisning i de oppgavene de har i menigheten, og vi har pionertjenesteskolen, hvor heltidsevangelister får opplæring som gjør dem til dyktigere forkynnere.
12. Hva er et ukentlig trekk ved undervisningsprogrammet?
12 Et annet trekk ved undervisningsprogrammet er de fem ukentlige møtene som blir holdt i de over 75 500 menighetene Jehovas vitner har verden over. Får du så mye som mulig ut av disse møtene? Viser du ved den måten du følger med i undervisningen på, at du virkelig tror at du på en måte går på Guds skole? Gjør du åndelige framskritt som tydelig viser andre at du har «de undervistes tunge»? — Jesaja 50: 4, NW; 1. Timoteus 4: 15, 16.
Undervisning på menighetsmøtene
13. a) På hvilken viktig måte underviser Jehova sitt folk i dag? b) Hvordan kan vi vise at vi setter pris på Vakttårnet?
13 Jehova underviser særlig sitt folk ved hjelp av et ukentlig studium av Bibelen hvor Vakttårnet blir brukt som undervisningshjelpemiddel. Betrakter du dette møtet som en anledning til å bli lært av Jehova? Selv om det som står i Jesaja 50: 4, i første rekke får sin anvendelse på Jesus, kan det også anvendes på alle dem som benytter seg av de tiltak Gud treffer for å gi mennesker «de undervistes tunge». Én måte du kan vise at du setter pris på Vakttårnet på, er å lese hvert nummer så snart som mulig etter at du har fått det. Når Vakttårnet så blir studert i menigheten, kan du vise Jehova din verdsettelse ved å være til stede og også ved å være forberedt på å komme med en offentlig kunngjøring av ditt håp. — Hebreerne 10: 23.
14. a) Hvorfor er det å kommentere på møtene et viktig privilegium? b) Hva slags kommentarer fra barna er mest oppmuntrende?
14 Er du klar over at du har en andel i Jehovas store undervisningsprogram når du kommenterer på møtene? Det å kommentere på møtene er så avgjort en viktig måte vi kan oppgløde hverandre «til kjærlighet og gode gjerninger» på. (Hebreerne 10: 24, 25) Kan barna også bidra med noe i dette undervisningsprogrammet? Ja, det kan de. Oppriktige kommentarer fra barn er gjerne oppmuntrende for de voksne. Det har hendt at kommentarene fra barna har motivert nye som har vært på møtene, til å ta Bibelens sannhet mer alvorlig. Noen barn får for vane å lese opp kommentarene sine rett fra avsnittet eller gjenta etter en voksen som hvisker dem i øret. Men det er mer oppmuntrende når kommentarene deres er godt forberedt. Slike kommentarer er virkelig til ære for vår store Veileder og hans opphøyde undervisningsprogram. — Jesaja 30: 20, 21, NW.
15. Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna til å komme med bedre kommentarer?
15 Det er en glede å se barn som ønsker å lovprise vår Gud. Jesus satte pris på barns lovprisning. (Matteus 21: 15, 16) En kristen eldste sier: «Da jeg var barn, ville jeg svare på Vakttårn-studiet. Etter at far hadde hjulpet meg med å forberede en kommentar, ville han at jeg skulle øve på den minst sju ganger.» Dere foreldre kunne kanskje på familiens bibelstudium hjelpe barna til å forberede kommentarer med egne ord til utvalgte avsnitt i Vakttårnet. Hjelp dem til å være glad for at de kan ha det store privilegium å ha en andel i Jehovas undervisningsprogram.
16 Hvilken nytte har vi hatt av den teokratiske tjenesteskolen, og hvem kan melde seg inn på den?
16 Undervisningen på de andre kristne møtene bør også tas alvorlig, både av dem som har det privilegium å overbringe informasjonen, og av dem som lytter til undervisningen. I over 50 år nå har Jehova brukt den ukentlige teokratiske tjenesteskolen for å lære opp millioner av menn og kvinner til å legge fram budskapet om Riket på en mer virkningsfull måte. De som er aktive i menigheten, kan melde seg inn på skolen. Det gjelder også personer som nylig har begynt å komme på møtene, så lenge de lever et liv som er i samsvar med kristne prinsipper.
17. a) Spesielt av hvilken grunn ble det offentlige møtet innført? b) Hva bør de som holder offentlige foredrag, huske på?
17 Noe annet som lenge har vært et trekk ved undervisningsprogrammet, er det offentlige møtet. Som det framgår av navnet, ble dette møtet særlig innført for å gjøre personer som ikke er Jehovas vitner, kjent med Bibelens grunnleggende lære. Foredragsholderen bør derfor presentere opplysningene på en slik måte at de som hører budskapet for første gang, kan forstå det som blir sagt. Det betyr at han må forklare slike begreper som «de andre sauer», «brødrene» og «den salvede rest», begreper som de som ikke er Jehovas vitner, kanskje ikke forstår. Ettersom noen av dem som hører det offentlige foredraget, kanskje har trosoppfatninger eller en livsstil som er i strid med Bibelen — om enn akseptert i dagens samfunn — bør foredragsholderen alltid være taktfull og aldri gjøre narr av slike trosoppfatninger eller en slik livsstil. — Jevnfør 1. Korinter 9: 19—23.
18. Hvilke andre møter blir holdt hver uke, og hva er formålet med dem?
18 Menighetsbokstudiet er et møte hvor publikasjoner som er utarbeidet under ledelse av den tro og kloke slave, blir studert hver uke sammen med Bibelen. Boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! er den boken som for tiden blir studert i mange land. Tjenestemøtet tar sikte på å utruste Jehovas folk til å ta fullt ut del i forkynnelsen av det gode budskap om Riket og undervisningen av nye disipler. — Matteus 28: 19, 20; Markus 13: 10.
Undervisning på større møter
19. Hva slags større samlinger arrangerer ’slaven’ hvert år?
19 I over hundre år har den ’tro slave’ arrangert større og mindre stevner for å undervise de sanne kristne og gi dem spesiell oppmuntring. Nå blir det holdt tre stevner hvert år. Vi har endagsstevnet, som er for en gruppe menigheter som utgjør en krets. I løpet av året har hver krets også et todagers stevne som kalles kretsstevne. I tillegg blir det holdt et områdestevne, som omfatter flere kretser. Noen år blir det holdt internasjonale stevner. Disse store sammenkomstene med besøkende Jehovas vitner fra mange land er virkelig trosstyrkende for Jehovas folk! — Jevnfør 5. Mosebok 16: 16.
20. Hva har Jehovas vitners stevner alltid lagt vekt på?
20 I 1922, da omkring 10 000 kom sammen i Cedar Point i Ohio i USA, følte stevnedeltagerne seg inspirert av denne oppfordringen, som en av talerne kom med: «Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Slike store stevner har alltid lagt vekt på forkynnelsesarbeidet. På det internasjonale stevnet som ble holdt i New York i 1953, ble det for eksempel opplyst at det i alle menighetene skulle innføres et program for opplæring i arbeidet fra hus til hus. Dette programmet hadde en svært positiv virkning på forkynnelsen i mange land.
Lært av Gud for å lære andre
21. Hvilket privilegium ønsker vi å ta imot, uten å overse hensikten med det?
21 Jehova har virkelig et enestående undervisningsprogram på jorden i dag! Alle som benytter seg av det, kan bli lært av Gud, ja, de kan bli blant dem som har fått «de undervistes tunge». For et privilegium det er å gå på Guds skole, for å si det slik. Men når vi tar imot dette privilegiet, må vi ikke overse hensikten med det. Jehova underviste Jesus for at han skulle kunne undervise andre, og Jesus underviste disiplene for at de skulle kunne utføre samme arbeid som han, bare i enda større målestokk. Slik er det også med oss — vi blir undervist ved hjelp av Jehovas store undervisningsprogram i den hensikt at vi skal undervise andre. — Johannes 6: 45; 14: 12; 2. Korinter 5: 20, 21; 6: 1; 2. Timoteus 2: 2.
22. a) Hvilket problem hadde Moses og Jeremia, men hvordan ble det løst? b) Hvordan kan vi være sikker på at Gud vil sørge for at forkynnelsen av Riket blir fullført?
22 Sier du som Moses sa: «Jeg har aldri vært noen ordets mann», eller som Jeremia sa: «Jeg duger ikke til å tale»? Jehova vil hjelpe deg, slik han hjalp dem. «Jeg [skal] være med deg når du taler,» sa han til Moses. Og til Jeremia sa han: «Vær ikke redd . . . for jeg vil være med deg.» (2. Mosebok 4: 10—12; Jeremia 1: 6—8) Da de religiøse lederne ville bringe Jesu disipler til taushet, sa Jesus: «Hvis disse tidde, ville steinene rope.» (Lukas 19: 40) Men steinene behøvde ikke å rope den gangen, og det behøver de heller ikke nå, for Jehova bruker dem som er lært av ham, til å utbre budskapet om Riket.
Kan du svare?
◻ Hvilket ideelt lærer-elev-forhold blir beskrevet i Jesaja, kapittel 50?
◻ Hvordan har Jehova sørget for at det pågår et omfattende undervisningsprogram?
◻ Hva omfatter Jehovas undervisningsprogram?
◻ Hvorfor er det et stort privilegium å ha en andel i Jehovas undervisningsprogram?
[Bilde på side 16]
Oppriktige kommentarer fra barn er ofte til oppmuntring for de voksne