Kapittel tjueto

Rettferdighet spirer fram i Sion

Jesaja 61: 1—11

1, 2. Hvilken forandring er nær forestående i Israel, og hvem er det som står bak den?

LA DET bli utropt frihet! Jehova har besluttet å utfri sitt folk og føre dem tilbake til deres hjemland. Den sanne tilbedelse skal igjen spire fram, lik et frø som spirer etter lett regn. Når den dagen kommer, vil fortvilelse vike for gledefylt lovprisning, og hoder som før var dekket av aske som et tegn på sorg, vil bli kronet med Guds godkjennelse.

² Hvem er det som vil få i stand denne fantastiske forandringen? Det er bare Jehova som kan gjøre noe slikt. (Salme 9: 19, 20; Jesaja 40: 25) Profeten Sefanja kom med denne profetiske befalingen: «Rop av glede, Sions datter! Bryt ut i jubelrop, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter! Jehova har tatt dommene over deg bort.» (Sefanja 3: 14, 15) For en glederik tid det kommer til å bli! Når Jehova fører resten tilbake fra Babylon i 537 f.v.t., vil det være som om det er en drøm som blir oppfylt. — Salme 126: 1.

3. Hvilke oppfyllelser får de profetiske ordene i Jesaja, kapittel 61?

³ Denne gjenopprettelsen er forutsagt i Jesaja, kapittel 61. Men selv om denne profetien helt klart fikk en oppfyllelse i 537 f.v.t., får den en større og mer detaljert oppfyllelse senere. Den mer detaljerte oppfyllelsen har å gjøre med Jesus og hans etterfølgere i det første århundre og Jehovas folk i nyere tid. Disse inspirerte ordene er virkelig meningsfylte!

«Velviljens år»

4. Hvem var det som hadde fått i oppdrag å kunngjøre et godt budskap, i den første oppfyllelsen av Jesaja 61: 1, og hvem var det i den andre oppfyllelsen?

⁴ Jesaja skriver: «Den Suverene Herre Jehovas ånd er over meg, fordi Jehova har salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å utrope frihet for dem som er tatt til fange, og at øynene skal åpnes helt, for fangene.» (Jesaja 61: 1) Hvem er det som har fått i oppdrag å kunngjøre et godt budskap? I det første tilfellet var det sannsynligvis Jesaja, som ble inspirert av Gud til å skrive ned et godt budskap for fangene i Babylon. Men Jesus viste hva som var den viktigste oppfyllelsen, da han anvendte Jesajas ord på seg selv. (Lukas 4: 16—21) Ja, Jesus ble sendt for å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige, og med det for øye ble han salvet med hellig ånd ved sin dåp. — Matteus 3: 16, 17.

5. Hvem er det som har forkynt det gode budskap i omkring 2000 år?

⁵ Jesus lærte dessuten sine etterfølgere å være evangelister, forkynnere av det gode budskap. På pinsedagen i år 33 e.v.t. ble omkring 120 av hans disipler salvet med hellig ånd og ble åndelige sønner av Gud. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 14—42; Romerne 8: 14—16) De fikk også i oppdrag å kunngjøre det gode budskap for de saktmodige og dem som hadde et sønderknust hjerte. Disse 120 var de første av 144 000 som skulle bli salvet på denne måten. De siste som tilhører denne gruppen, er fortsatt i virksomhet her på jorden. Salvede etterfølgere av Jesus har altså avlagt vitnesbyrd «om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus» i omkring 2000 år. — Apostlenes gjerninger 20: 21.

6. Hvem var det gode budskap til hjelp for i gammel tid, og hvem er det til hjelp for i vår tid?

⁶ Jesajas inspirerte budskap var til oppmuntring for de angrende jødene i Babylon. På Jesu og hans disiplers tid var budskapet til oppmuntring for jøder som hadde et sønderknust hjerte på grunn av ondskapen i Israel, og som vansmektet i trelldommen under jødedommens falske religiøse tradisjoner. (Matteus 15: 3—6) I dag er det millioner av mennesker som er fanget i en snare av kristenhetens hedenske skikker og gudsbespottelige tradisjoner, og som «sukker og stønner» på grunn av de vederstyggelighetene som blir begått i dette religiøse systemet. (Esekiel 9: 4) De som tar imot det gode budskap, blir utfridd av denne ynkverdige situasjonen. (Matteus 9: 35—38) Deres forstands øyne blir åpnet når de lærer å tilbe Jehova «med ånd og sannhet». — Johannes 4: 24.

7, 8. a) Nevn de to «velviljens år». b) Hva er «hevnens dag» fra Jehova?

⁷ Forkynnelsen av det gode budskap skal ikke pågå i det uendelige. Jesus og hans etterfølgere fikk dette oppdraget: «[Utrop] velviljens år fra Jehova og hevnens dag fra vår Gud, . . . [trøst] alle de sørgende.» (Jesaja 61: 2) Et år er lang tid, men det har en begynnelse og en slutt. Jehovas «velviljens år» er den tidsperioden da han gir de saktmodige mulighet til å reagere positivt på hans kunngjøring om frihet.

⁸ Velviljens år for den jødiske nasjon i det første århundre begynte i år 29 e.v.t., da Jesus begynte sin jordiske tjeneste. Han sa til jødene: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 4: 17) Dette velviljens år varte helt til «hevnens dag» fra Jehova, som nådde sitt klimaks i år 70, da Jehova tillot at romerske hærstyrker ødela Jerusalem og templet der. (Matteus 24: 3—22) Vi som lever nå, lever også i et velviljens år, et år som begynte da Guds rike ble opprettet i himmelen i 1914. Dette velviljens år slutter når en mer omfattende hevnens dag begynner, en dag da Jehova skal ødelegge hele denne verdensomfattende tingenes ordning i den ’store trengsel’. — Matteus 24: 21.

9. Hvem er det som i vår tid høster gagn av velviljens år fra Jehova?

⁹ Hvem er det som i vår tid høster gagn av velviljens år fra Gud? Det er de som tar imot budskapet, er saktmodige og nidkjært støtter kunngjøringen av Guds rike «blant alle nasjonene». (Markus 13: 10) Slike mennesker erfarer at det gode budskap bringer virkelig trøst. Men de som avviser budskapet og ikke vil benytte seg av at velviljens år fra Jehova fortsatt varer, vil snart komme til å stå overfor hevnens dag. — 2. Tessaloniker 1: 6—9.

Åndelige frukter som herliggjør Gud

10. Hvordan blir de jødene som vender hjem fra Babylon, berørt av det Jehova har gjort til gagn for dem?

¹⁰ De jødene som vender hjem fra Babylon, er klar over at Jehova har gjort noe stort til gagn for dem. Den sorg de følte som fanger, blir vendt til jubel og lovprisning fordi de endelig er blitt fri. Jesaja fullfører dermed sitt profetiske oppdrag, nemlig «å gi noe til dem som sørger over Sion, gi dem et hodeplagg i stedet for aske, jublende gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings kappe i stedet for en motløs ånd; og de skal kalles rettferdighets store trær, Jehovas plantning, til hans pryd». — Jesaja 61: 3.

11. Hvem i det første århundre hadde god grunn til å lovprise Jehova for det han hadde gjort for dem?

¹¹ De jødene i det første århundre som lot seg frigjøre fra trelldommen under falsk religion, lovpriste også Gud for de store gjerninger han gjorde til gagn for dem. Deres motløse ånd ble erstattet av en «lovprisnings kappe» da de ble utfridd av en nasjon som i åndelig forstand var død. De første som opplevde en slik forandring, var Jesu disipler. Det skjedde da deres sorg på grunn av Jesu død ble vendt til glede over at deres oppstandne Herre salvet dem med hellig ånd. Like etter opplevde 3000 saktmodige en lignende forandring. De reagerte positivt på de nylig salvede kristnes forkynnelse og ble døpt på pinsedagen i år 33. (Apostlenes gjerninger 2: 41) Hvor godt var det ikke å være overbevist om at de hadde Jehovas velsignelse! I stedet for å ’sørge over Sion’ fikk de den hellige ånd og «gledes olje», som er et symbol på den jublende glede de føler som blir rikt velsignet av Jehova. — Hebreerne 1: 9.

12, 13. a) Hvem var «rettferdighets store trær» blant de jødene som vendte hjem i 537 f.v.t.? b) Hvem har vært «rettferdighets store trær» siden pinsedagen i år 33 e.v.t.?

¹² Jehova velsigner sitt folk med «rettferdighets store trær». Hvem er disse store trærne? I årene etter 537 f.v.t. var de enkeltpersoner som studerte og mediterte over Guds Ord og fulgte Jehovas rettferdige normer. (Salme 1: 1—3; Jesaja 44: 2—4; Jeremia 17: 7, 8) Menn som Esra, Haggai, Sakarja og øverstepresten Josva viste seg å være fremtredende «store trær» — menn som trofast forsvarte sannheten og kjempet mot åndelig forurensning i nasjonen.

¹³ Fra pinsedagen i år 33 og framover plantet Gud lignende «rettferdighets store trær» — modige salvede kristne — i det åndelige området til sin nye nasjon, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) I århundrenes løp er det blitt 144 000 av disse ’trærne’, og de frambringer rettferdighets frukt til pryd, eller ære, for Jehova. (Åpenbaringen 14: 3) De siste av disse store ’trærne’ har vært meget frodige i årene siden 1919, da Jehova gjenopplivet resten av Guds Israel fra deres midlertidige uvirksomme tilstand. Ved å gi dem rikelig med åndelig vann har Jehova sørget for at det har vokst opp en hel skog av rettferdige, fruktbærende trær. — Jesaja 27: 6.

14, 15. Hvilke prosjekter gikk Jehovas frigjorte tilbedere i gang med i a) 537 f.v.t.? b) 33 e.v.t.? c) 1919?

¹⁴ Jesaja framhever det arbeidet disse ’trærne’ utfører, og sier: «De skal gjenoppbygge de steder som lenge har vært herjet; tidligere tiders øde steder kommer de til å reise, og de skal med sikkerhet fornye de herjede byene, de steder som har ligget øde i generasjon etter generasjon.» (Jesaja 61: 4) I samsvar med det dekretet som ble utstedt av kong Kyros av Persia, reiste trofaste jøder fra Babylon til Jerusalem for å gjenoppbygge byen og templet, som hadde vært herjet så lenge. Gjenreisningsprosjekter skulle også kjennetegne årene etter 33 e.v.t. og etter 1919.

¹⁵ I år 33 ble Jesu disipler dypt bedrøvet da han ble arrestert, forhørt og henrettet. (Matteus 26: 31) Men de fikk et lysere syn på tilværelsen da han viste seg for dem etter sin oppstandelse. Og så snart den hellige ånd var blitt utøst over dem, fikk de det travelt med å forkynne det gode budskap «både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Derved begynte de å gjenopprette den rene tilbedelse. På lignende måte sørget Jesus Kristus for at resten av hans salvede brødre fra 1919 av gjenoppbygde ’steder som hadde ligget øde i generasjon etter generasjon’. I flere hundre år hadde kristenhetens presteskap unnlatt å formidle kunnskapen om Jehova, men hadde i stedet erstattet den med menneskelagde tradisjoner og ubibelske læresetninger. De salvede kristne fjernet alt i sine menigheter som var besmittet av falsk religion, slik at gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse kunne gå framover. Og de begynte på det som skulle vise seg å bli den største forkynnelseskampanje som verden noen gang har vært vitne til. — Markus 13: 10.

16. Hvem har hjulpet de salvede kristne i deres gjenreisningsarbeid, og hvilke oppgaver er de blitt betrodd?

¹⁶ Dette var et stort oppdrag. Hvordan skulle de forholdsvis få gjenværende medlemmene av Guds Israel klare å utføre en slik oppgave? Jehova inspirerte Jesaja til å forklare: «Fremmede skal i sannhet stå og gjete deres hjorder, og utlendinger skal være deres jordbrukere og deres vindyrkere.» (Jesaja 61: 5) Disse symbolske fremmede og utlendinger har vist seg å være «en stor skare» av Jesu «andre sauer».a (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 11, 16) De er ikke salvet med hellig ånd med tanke på at de skal få en himmelsk arv. Deres håp er å få leve evig på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 21: 3, 4) De elsker Jehova og er blitt betrodd arbeid som i åndelig forstand består i å gjete sauer, dyrke jorden og stelle vintrær. Dette er ikke simple, mindreverdige oppgaver. Under ledelse av dem som er igjen av Guds Israel, er disse arbeiderne med på å være hyrder for, ernære og høste inn mennesker. — Lukas 10: 2; Apostlenes gjerninger 20: 28; 1. Peter 5: 2; Åpenbaringen 14: 15, 16.

17. a) Hva skal de som tilhører Guds Israel, kalles? b) Hva er det eneste offer som kan formidle tilgivelse av synder?

¹⁷ Hva skulle Guds Israel gjøre? Jehova sier følgende til dem, gjennom Jesaja: «Men dere — Jehovas prester skal dere kalles; vår Guds tjenere skal dere omtales som. Nasjonenes rikdommer skal dere spise, og i deres herlighet skal dere tale opprømt om dere selv.» (Jesaja 61: 6) I det gamle Israel hadde Jehova ordnet det slik at det levittiske presteskap frambar offer for prestene og for resten av folket. Men i år 33 e.v.t. sluttet Jehova å bruke det levittiske presteskap og innførte en bedre ordning. Han godtok Jesu fullkomne liv som et offer for menneskehetens synder. Siden da har det ikke vært behov for noe annet offer. Jesu offer har evigvarende verdi. — Johannes 14: 6; Kolosserne 2: 13, 14; Hebreerne 9: 11—14, 24.

18. Hva slags presteskap utgjør Guds Israel, og hvilket oppdrag har de fått?

¹⁸ På hvilken måte er så de som utgjør Guds Israel, «Jehovas prester»? Apostelen Peter skrev til sine salvede medkristne: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.» (1. Peter 2: 9) Som gruppe betraktet utgjør følgelig de salvede kristne et presteskap som har fått et spesielt oppdrag: De skal fortelle nasjonene om Jehovas herlighet. De skal være hans vitner. (Jesaja 43: 10—12) I hele den perioden som kalles de siste dager, har de salvede kristne trofast utført dette viktige oppdraget. Det har ført til at millioner nå forkynner om Jehovas rike sammen med dem.

19. Hvilken tjeneste vil de salvede kristne få det privilegium å utføre?

¹⁹ De som utgjør Guds Israel, har dessuten utsikt til å tjene som prester på en annen måte også. Etter sin død blir de oppreist til udødelig liv som åndeskapninger i himmelen. Der tjener de ikke bare som konger sammen med Jesus i hans rike, men også som Guds prester. (Åpenbaringen 5: 10; 20: 6) I egenskap av prester vil de få det privilegium å anvende verdien av Jesu gjenløsningsoffer til gagn for trofaste mennesker på jorden. I det synet som apostelen Johannes gjengir i Åpenbaringen, kapittel 22, blir de enda en gang omtalt som «trær». Alle de 144 000 «trærne» blir sett i himmelen, og det sies at de «frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne [er] til legedom for nasjonene». (Åpenbaringen 22: 1, 2) For en storslagen prestetjeneste det er!

Skam og ydmykelse, deretter fryd

20. Hvilken velsignelse har det kongelige presteskap i vente, trass i motstand?

²⁰ Siden 1914, da velviljens år fra Jehova begynte, er det kongelige presteskap blitt møtt med vedvarende motstand fra kristenhetens presteskaps side. (Åpenbaringen 12: 17) Men alle forsøk på å stanse forkynnelsen av det gode budskap er før eller siden blitt gjort til skamme. Dette er forutsagt i Jesajas profeti: «I stedet for deres skam skal det være en dobbelt del, og i stedet for ydmykelse skal de rope av glede over sin andel. Derfor skal de ta en dobbelt del i eie i sitt land. Fryd til uavgrenset tid skal bli dem til del.» — Jesaja 61: 7.

21. Hvordan gikk det til at de salvede kristne fikk en dobbelt del av velsignelser?

²¹ Under den første verdenskrig måtte den salvede rest tåle skam og ydmykelse fra den nasjonalistiske kristenhets side. Noen geistlige var blant dem som falskelig anklaget åtte trofaste brødre fra hovedkontoret i Brooklyn for oppvigleri. Disse brødrene satt med urette i fengsel i ni måneder. Til slutt, våren 1919, ble de satt fri, og senere ble alle anklagepunktene mot dem frafalt. Planene om å stanse forkynnelsesarbeidet slo derved feil. Jehova lot ikke sine tilbedere lide varig skam, men utfridde dem og førte dem tilbake til deres åndelige område, ’deres land’. Der fikk de en dobbelt del av velsignelser. Jehovas velsignelse var noe som mer enn oppveide alt det de hadde gjennomgått. De hadde virkelig grunn til å rope av glede!

22, 23. Hvordan har de salvede kristne etterlignet Jehova, og hvordan har han lønnet dem?

²² Det Jehova sier videre, gir de kristne i vår tid enda en grunn til å glede seg: «Jeg, Jehova, elsker rett og hater ran sammen med urettferdighet. Og jeg vil gi dem deres lønn i sannferdighet, og en pakt som varer til uavgrenset tid, skal jeg slutte med dem.» (Jesaja 61: 8) Gjennom sitt studium av Bibelen har de som tilhører den salvede rest, lært å elske rett og hate ondskap. (Ordspråkene 6: 12—19; 11: 20) De har lært å «smi sine sverd om til plogskjær», å bevare en nøytral holdning i krig og under politiske omveltninger. (Jesaja 2: 4) De har også tatt avstand fra oppførsel som vanærer Gud, deriblant bakvaskelse, ekteskapsbrudd, tyveri og drukkenskap. — Galaterne 5: 19—21.

²³ Fordi de salvede kristne, i likhet med sin Skaper, elsker det som er rett, har han gitt dem «deres lønn i sannferdighet». En del av denne ’lønnen’ er en pakt som varer til uavgrenset tid — den nye pakt — som Jesus fortalte sine disipler om kvelden før sin død. Det er på grunnlag av denne pakten de blir en åndelig nasjon, Guds spesielle folk. (Jeremia 31: 31—34; Lukas 22: 20) I samsvar med denne pakten vil Jehova anvende hele verdien av Jesu gjenløsningsoffer til gagn for både de salvede og alle andre trofaste mennesker og blant annet tilgi deres synder.

Jubel som følge av Jehovas velsignelser

24. Hvem fra nasjonene er det «avkom» som blir velsignet, og hvordan er de blitt «avkom»?

²⁴ Det er noen blant nasjonene som har sett hvordan Jehova har velsignet sitt folk. Det ble forutsagt i et løfte som Jehova kom med: «Deres avkom skal i sannhet bli kjent til og med blant nasjonene, og deres etterkommere blant folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen, at de er det avkom som Jehova har velsignet.» (Jesaja 61: 9) Medlemmer av Guds Israel, salvede kristne, har vært i virksomhet blant nasjonene i velviljens år fra Jehova. De som har reagert positivt på deres forkynnergjerning, teller i dag flere millioner. Ved å ha et nært samarbeid med Guds Israel får disse menneskene fra nasjonene det privilegium å bli «det avkom som Jehova har velsignet». Alle kan se deres lykke.

25, 26. Hvordan lever alle de kristne i samsvar med det som står i Jesaja 61: 10?

²⁵ Alle de kristne, både de salvede og de andre sauer, ser fram til å kunne lovprise Jehova i all evighet. De er av hele sitt hjerte enig med profeten Jesaja, som sier under inspirasjon: «Jeg skal visselig juble i Jehova. Min sjel skal glede seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær; i rettferdighetens ermeløse overkledning har han svøpt meg, lik brudgommen, som på prestelig vis setter på seg et hodeplagg, og lik bruden, som pynter seg med sine smykker.» — Jesaja 61: 10.

²⁶ De salvede kristne, som er kledd i «rettferdighetens ermeløse overkledning», er fast besluttet på å bevare sin renhet i Jehovas øyne. (2. Korinter 11: 1, 2) De blir erklært rettferdige av Jehova med tanke på at de skal arve himmelsk liv, og de kommer aldri til å vende tilbake til Babylon den stores øde område, som de er blitt utfridd av. (Romerne 5: 9; 8: 30) Frelsens klær er dyrebare for dem. Deres medarbeidere, de andre sauer, er også fast besluttet på å holde seg til Jehova Guds opphøyde normer for ren tilbedelse. Fordi de har «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod», blir de erklært rettferdige og kommer til å overleve «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14; Jakob 2: 23, 25) Inntil det skjer, etterligner de sine salvede medarbeidere og lar seg ikke besmitte av Babylon den store.

27. a) Hva kommer til å «spire fram» i tusenårsriket? b) Hvordan spirer rettferdighet allerede fram blant mennesker i vår tid?

²⁷ De som tilber Jehova i vår tid, gleder seg over å være i et åndelig paradis. Snart vil de også få glede seg over livet i et bokstavelig paradis. Vi ser av hele vårt hjerte fram til den tiden, som blir så levende beskrevet i de avsluttende ordene i Jesaja, kapittel 61: «Som jorden frambringer sin spire, og som hagen lar de ting som er sådd i den, spire fram, på samme måte skal Den Suverene Herre Jehova få rettferdighet og lovprisning til å spire fram foran alle nasjonene.» (Jesaja 61: 11) I løpet av Kristi tusenårige styre kommer ’rettferdighet til å spire fram’ på jorden. Menneskene kommer til å rope i triumf, og rettferdighet vil gjøre seg gjeldende like til jordens ender. (Jesaja 26: 9) Men vi trenger ikke å vente til den dagen med å lovprise Jehova foran alle nasjonene. Rettferdighet spirer allerede fram blant de millioner som bringer ære til himmelens Gud og gjør kjent det gode budskap om hans rike. Allerede nå gir vår tro og vårt håp oss all grunn til å juble som følge av velsignelsene fra vår Gud.

[Fotnote]

[Bilde på side 323]

Jesaja har et godt budskap å forkynne for de jødiske fangene

[Bilde på side 331]

Siden år 33 e.v.t. har Jehova plantet 144 000 «rettferdighets store trær»

[Bilde på side 334]

Rettferdighet skal spire fram på jorden