ASJDOD

(Ạsjdod).

En av filisternes fem hovedbyer under deres «aksefyrster» og øyensynlig Filisteas religiøse senter, ettersom den falske guden Dagon ble tilbedt her. De andre byene var Gat, Gaza, Asjkalon og Ekron. (Jos 13: 3) Asjdod blir identifisert med Esdud (Tel Ashdod) 6 km sørsørøst for og lenger inne i landet enn dagens Ashdod ved kysten.

Byen omtales første gang i Josva 11: 22, hvor den nevnes sammen med Gaza og Gat som et av de stedene hvor en rest av de kjempestore anakittene ble boende. Ettersom den var bygd på et høydedrag og lå ved den militærveien som førte fra Egypt langs kysten og opp gjennom Palestina, hadde den en strategisk sett gunstig beliggenhet. Da israelittene erobret landet, ble den, sammen med sine tilhørende landsbyer, tildelt Juda. (Jos 15: 46, 47) Men innbyggerne hørte tydeligvis med til de «innbyggerne på lavsletten» som israelittene ikke kunne fordrive fordi «de hadde stridsvogner med jernljåer». – Dom 1: 19.

Det ser ut til at filisterbyene var på høyden av sin makt på kong Sauls tid. Før Saul ble konge, vant filisterne en overveldende seier over israelittene ved Eben-Eser og erobret paktens ark, som de førte til Asjdod og stilte i Dagons tempel ved siden av bildet av sin gud. Etter at Dagon to ganger på mirakuløst vis var blitt ydmyket, ble asjdodittene plaget av hemoroider, og det i en slik grad at de ble grepet av panikk. Etter at filisternes aksefyrster hadde holdt råd om saken, flyttet de Arken til Gat, med det resultat at plagen fortsatte der. Etter sju måneder sendte de Arken tilbake til Israel sammen med en offergave av gull. – 1Sa 5: 1 til 6: 18; se FILISTEA, FILISTERE.

Det ser ut til at selv om kong David tilføyde filisterne flere nederlag, forble deres hovedbyer uavhengige inntil kong Ussias tid (829–​778 f.v.t.). Om Ussia blir det fortalt at han laget «krigsmaskiner» (2Kr 26: 15), og ifølge 2. Krønikebok 26: 6 drog han ut og «kjempet mot filisterne og brøt igjennom Gats mur og Jabnes mur og Asjdods mur» og bygde deretter «byer i Asjdod-området og blant filisterne».

Asjdod-området forble tydeligvis ikke under judeisk herredømme, for senere innskrifter viser at assyrerkongen Sargon II avsatte den lokale kongen, Azuri, og innsatte Ahimiti i hans sted. På grunn av et opprør drog Sargon mot filisterne og erobret Gat, «Asdudu» (Asjdod) og «Asdudimmu» (Asjdod ved havet, tydeligvis et særskilt sted ute ved kysten). Dette er muligens det felttoget som omtales i Jesaja 20: 1, og en delvis oppfyllelse av profetien i Amos 1: 8. Herodot (II, 157) forteller at Asjdod (Azotos) i det etterfølgende århundre var beleiret i 29 år av farao Psammetik (Psammetichos).

På en steinprisme nevner assyrerkongen Sankerib at «Mitinti fra Asjdod» kom med overdådige gaver til ham og kysset føttene hans, og i forbindelse med Juda-kongen Hiskia (745–717 f.v.t.) tilføyer han: «Hans byer, som jeg hadde plyndret, skilte jeg ut fra hans land og gav dem til Mitinti, kongen i Asjdod.» (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J.B. Pritchard, 1974, s. 287, 288.) Det ser ut til at Asjdod på Jeremias tid (etter 647 f.v.t.) har vært svekket, ettersom profeten snakker om «Asjdods rest». (Jer 25: 20) Nebukadnesar, som begynte å herske i 624 f.v.t., omtaler Asjdods konge som en av fangene ved det babylonske hoff. – Jf. Sef 2: 4.

I tiden etter landflyktigheten var Asjdod fortsatt et arnested for motstand mot israelittene (Ne 4: 7), og Nehemja refset kraftig de jødene som hadde giftet seg med asjdodittiske kvinner, noe som hadde ført til at sønnene deres «snakket . . . asjdodittisk», og at «ingen av dem . . . kunne snakke jødisk». (Ne 13: 23, 24) I makkabeertiden ble det avgudsdyrkende Asjdod (Azotos) angrepet av Judas Makkabeus omkring 163 f.v.t. og senere av Judas’ bror Jonatan omkring 148 f.v.t. Under det andre angrepet ble Dagon-templet brent ned. – 1. Makkabeerbok 5: 68; 10: 84.

Det er verdt å merke seg at Sakarjas profeti pekte fram til en tid da Asjdod ville bli erobret av fremmede. Filisteas innfødte befolkning og herskere skulle tydeligvis ikke eksistere mer, for profetiens ord lød: «En uekte sønn skal i virkeligheten slå seg ned i Asjdod.» – Sak 9: 6.

Byen ble gjenoppbygd av romerne omkring år 55 f.v.t. og ble alminnelig kjent under sitt greske navn Azotos. Evangelisten Filip drog under sitt forkynnelsesarbeid gjennom Asjdod, slik det er nevnt i Apostlenes gjerninger 8: 40.