Guds tjenere — et velorganisert og lykkelig folk
«Lykkelig er det folk som har Jehova til Gud!» — SALME 144: 15, NW.
1, 2. a) Hvorfor har Jehova rett til å fastsette normer for sine tjenere? b) Nevn to av Jehovas karaktertrekk som vi i særlig grad bør etterligne.
JEHOVA er universets Overherre, den allmektige Gud, Skaperen. (1. Mosebok 1: 1; Salme 100: 3) Han har derfor rett til å bestemme hvilke normer for oppførsel hans tjenere skal følge; han vet hva som er best for dem. (Salme 143: 8) Og han er deres største Eksempel. De må etterligne hans egenskaper. «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn,» skrev en apostel. — Efeserne 5: 1.
2 Et av Guds karaktertrekk som vi må etterligne, har med organisering å gjøre. Han er «ikke en uordens Gud». (1. Korinter 14: 33) Når vi nøye gransker det som Gud har skapt, blir vi nødt til å erkjenne at han er den Person i universet som er mest velorganisert. Men et annet av hans karaktertrekk som han vil at hans tjenere skal etterligne, er hans lykke, for han er ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Hans organisatoriske evne holdes på den rette plass ved hjelp av lykken og gleden. Det ene går ikke ut over det andre.
3. Hvordan vitner stjernehimmelen om at Gud er dyktig til å organisere?
3 Alt Jehova har skapt, fra det største til det minste, vitner om at han er en Gud som legger vekt på god orden og organisering. Tenk for eksempel på det synlige univers. Det inneholder billioner av stjerner. Men de er ikke spredt vilkårlig utover i verdensrommet. Astrofysikeren George Greenstein sier at «stjernene er ordnet i et mønster». De er ordnet i grupper som kalles galakser. Noen av galaksene består av milliarder av stjerner. Og det anslås at det finnes milliarder av galakser! Galaksene er også ordnet etter et bestemt system — grupper av dem (fra noen få til flere tusen) danner galaksehoper. Og galaksehoper antas å være ordnet i enda større enheter, som kalles superhoper. — Salme 19: 2; Jesaja 40: 25, 26.
4, 5. Nevn noen eksempler på god orden og organisering blant livsformene på jorden.
4 Den fantastiske orden og organisering som preger Guds skaperverk, ser vi overalt, ikke bare i den synlige himmel, men også her på jorden, i det store mangfold av liv. Fysikkprofessor Paul Davies skrev i den forbindelse at mennesker blir «fylt av ærefrykt» over den «storhet og kompliserte orden som preger den fysiske verden». — Salme 104: 24.
5 Vi kan ta for oss et par eksempler på den «kompliserte orden» vi ser hos livsformene. Nevrokirurg Joseph Evans sa om menneskets hjerne og ryggmarg: «Den store orden som finnes, [er] nær sagt overveldende.» Bakteriologen J. Shaughnessy sa om den mikroskopiske levende celle: «Den kompleksitet og vakre orden i den mikrobiologiske verden er så fantastisk konstruert at dette synes å høre med til et guddommelig fastsatt system.» Og molekylarbiolog Michael Denton sa om kapasiteten til den genetiske kode (DNA) i en celle: «Den er så stor at all den informasjon . . . som er nødvendig for å beskrive formgivningen til alle de arter av organismer som noen gang har eksistert på planeten . . . , kunne få plass på en teskje, og likevel ville det være plass nok igjen til all den informasjon som er å finne i alle de bøker som noen gang har vært skrevet.» — Se Salme 139: 16, NW.
6, 7. Hva slags organisering er det blant åndeskapningene, og hvordan gir de uttrykk for sin takknemlighet overfor sin Skaper?
6 Jehova sørger ikke bare for at det er orden og god organisering i sitt materielle skaperverk, men også blant sine åndeskapninger i himmelen. Daniel 7: 10 (EN) forteller at engler i et antall av «ti tusen ganger ti tusen stod foran» Jehova. Hundre millioner mektige åndeskapninger foran ham, med hver sin arbeidsoppgave! Tenk for en dyktighet som skal til for å organisere så mange! Bibelen sier med rette: «Lov [Jehova], dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. Lov [Jehova], alle hans hærskarer [av engler], dere hans tjenere, som gjør det han vil!» — Salme 103: 20, 21; Åpenbaringen 5: 11.
7 Så velorganisert og effektive Skaperens gjerninger er! Det er ikke noe rart at mektige åndeskapninger i himmelen erklærer med ærefrykt og ydmykhet: «Du er verdig, Jehova, ja, vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — Åpenbaringen 4: 11.
8. Hvilke eksempler viser at Jehova organiserer sine tjenere på jorden?
8 Jehova sørger også for at hans tjenere på jorden er velorganisert. Da han lot vannflommen komme over jorden på Noahs tid, i år 2370 f.v.t., overlevde Noah og sju andre som en familieorganisasjon. I 1513 f.v.t. førte Jehova sitt folk, som talte flere millioner, ut av trelldommen i Egypt og gav dem en detaljert lovsamling de skulle følge i organiseringen av sine daglige gjøremål og sin tilbedelse. Og senere, i det lovte land, ble titusener av dem organisert med tanke på spesiell tjeneste ved templet. (1. Krønikebok 23: 4, 5) I det første århundre ble de kristne menighetene godt organisert under guddommelig ledelse: «Han gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning.» — Efeserne 4: 11, 12.
Guds tjenere i vår tid er også velorganisert
9, 10. Hvordan har Jehova organisert sitt folk i vår tid?
9 Jehova har også sørget for at hans tjenere i vår tid er velorganisert, for at de på en virkningsfull måte skal kunne utføre det arbeid han vil ha utført i dag — forkynnelsen av det gode budskap om hans rike — før han gjør slutt på den nåværende, ugudelige tingenes ordning. (Matteus 24: 14) Tenk over hva dette verdensomfattende arbeidet innebærer, og hvor viktig det er med god organisering. Millioner av menn, kvinner og barn blir lært opp til å undervise andre i bibelske sannheter. Til denne opplæringen blir det trykt enorme mengder bibler og bibelske publikasjoner. Hvert nummer av Vakttårnet har nå et opplag på over 16 millioner på 118 språk, og Våkn opp! omkring 13 millioner på 73 språk. Bladene kommer ut på nesten alle de forskjellige språkene samtidig, så praktisk talt alle Jehovas tjenere får de samme opplysningene samtidig.
10 Dessuten er de over 73 000 menighetene av Jehovas vitner verden over organisert med tanke på at de skal komme regelmessig sammen til bibelsk undervisning. (Hebreerne 10: 24, 25) I tillegg holdes det tusenvis av større samlinger — kretsstevner og områdestevner — hvert år. Verden over blir det bygd nye eller bedre Rikets saler, stevnehaller, Betel-hjem og trykkerier til framstilling av bibelsk litteratur. Det finnes skoler som gir forkynnere spesiell opplæring, for eksempel Vakttårnets bibelskole Gilead for misjonærer og pionertjenesteskolen, som blir holdt i forskjellige land.
11. Hvordan kan vi i framtiden ha nytte av at vi lærer god organisering nå?
11 Jehova har virkelig sørget for at hans folk på jorden er velorganisert, slik at de skal kunne ’fullføre sin tjeneste’. Hans tjenende engler hjelper dem i dette arbeidet. (2. Timoteus 4: 5; Hebreerne 1: 13, 14; Åpenbaringen 14: 6) Ved at han lærer sine tjenere god organisering nå, utretter han også noe mer. Hans tjenere blir godt forberedt til livet i den nye verden — de vil allerede være velorganisert når de overlever enden for denne tingenes ordning. På en ordnet måte vil de så begynne å gjøre hele jorden til et paradis under Jehovas ledelse. De vil også være godt forberedt til å undervise milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde, og som trenger å lære hvilke detaljerte krav Gud stiller til dem for at de skal få fortsette å leve. — Jesaja 11: 9; 54: 13; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 20: 12, 13.
Velorganisert, men lykkelige
12, 13. Hvordan kan vi si at Jehova ønsker at hans folk skal være lykkelige?
12 Selv om Jehova er en iherdig arbeider og glimrende organisator, er han ikke kald og striks og går ikke fram på en mekanisk måte. Nei, han er en varmhjertet, lykkelig person som er opptatt av vår lykke. «Han har omsorg for dere,» står det i 1. Peter 5: 7. Det han har gjort for menneskene, viser at han har omsorg for sine tjenere og ønsker at de skal være lykkelige. Da han for eksempel skapte den fullkomne mann og kvinne, satte han dem i et gledens paradis. (1. Mosebok 1: 26—31; 2: 8, 9) Han gav dem alt de trengte, for å gjøre dem særdeles lykkelige. Men de mistet alt sammen fordi de gjorde opprør. Som følge av deres synd har vi arvet ufullkommenhet og død. — Romerne 3: 23; 5: 12.
13 Selv om vi mennesker nå er ufullkomne, kan vi likevel finne glede i det Gud har gjort. Det er mye som gir oss glede — majestetiske fjell; vakre sjøer, elver, hav og strender; fargerike, duftende blomster og et uendelig mangfold av annen vegetasjon; en overflod av velsmakende matvarer; flotte solnedganger, som vi aldri blir lei av; stjernehimmelen, som vi nyter synet av om kvelden; alle de forskjellige dyrene og deres herlige unger med sine lekne krumspring; inspirerende musikk; interessant og nyttig arbeid; gode venner. Det er klart at Han som har stått bak alt dette, er en lykkelig person som liker å gjøre andre lykkelige.
14. Hva forventer Jehova at vi har den rette likevekt mellom når vi etterligner ham?
14 Det Jehova ønsker, er følgelig ikke bare organisert effektivitet. Han vil også at hans tjenere skal være lykkelige, akkurat som han er lykkelig. Han vil ikke at de fanatisk skal organisere ting på bekostning av sin lykke. Guds tjenere må i likhet med ham la det være likevekt mellom sin organisering og lykke, for der hvor hans mektige hellige ånd er, der er det glede. Galaterne 5: 22 nevner «glede» som frukt nummer to av Guds hellige ånd som virker på hans folk.
Kjærligheten fremmer lykken
15. Hvorfor er kjærligheten så viktig for vår lykke?
15 Det er interessant å merke seg at Bibelen sier: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8, 16) Den sier ikke noe sted: «Gud er organisasjon.» Kjærlighet er Guds fremste egenskap, og hans tjenere må etterligne ham i dette. Det er grunnen til at den av Guds ånds frukter som er nevnt aller først i Galaterne 5: 22, er kjærlighet, etterfulgt av glede. Kjærligheten fremmer gleden. Når vi etterligner Jehovas kjærlighet i vår omgang med andre, bringer det lykke, for kjærlige mennesker er lykkelige mennesker.
16. Hvordan viste Jesus hvor viktig kjærligheten er?
16 At det er viktig å etterligne Guds kjærlighet, framgår tydelig av Jesu lære. Jesus sa: «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 8: 28) Spesielt hva var det Jesus hadde lært, som han lærte videre til andre? Det var at de to største budene er å elske Gud og elske sin neste. (Matteus 22: 36—39) Jesus viste ved sitt eksempel hvordan vi kan vise slik kjærlighet. Han sa: «Jeg elsker Faderen.» Det beviste han ved å gjøre Guds vilje helt fram til sin død. Og han viste sin kjærlighet til menneskene ved å dø for dem. Apostelen Paulus sa til de kristne i Efesos: ’Kristus elsket dere og gav seg selv for dere’. (Johannes 14: 31; Efeserne 5: 2) Jesus sa derfor til sine etterfølgere: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» — Johannes 15: 12, 13.
17. Hvordan viste Paulus at det er helt nødvendig å gi uttrykk for kjærlighet til andre?
17 Paulus forklarte hvor viktig denne guddommelige kjærlighet er, ved å si: «Hvis jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt et klingende messingstykke eller en larmende cymbal. Og hvis jeg har den gave å profetere og er kjent med alle de hellige hemmeligheter og all kunnskap, og hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Og hvis jeg gir alt det jeg eier, for å gi andre mat, og hvis jeg overgir mitt legeme, for å kunne rose meg, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ikke i det hele tatt. Men nå forblir tro, håp, kjærlighet — disse tre; men den største av disse er kjærligheten.» — 1. Korinter 13: 1—3, 13.
18. Hva kan vi forvente av Jehova?
18 Når vi etterligner Jehovas kjærlighet, kan vi ha tillit til at Jehova vil vise oss kjærlighet, også når vi gjør feil, for han er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) Hvis vi angrer oppriktig når vi har gjort noe galt, holder ikke Gud regnskap med det gale vi har gjort, men tilgir oss i kjærlighet. (Salme 103: 1—3) Ja, «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig». (Jakob 5: 11) Det at vi vet det, bidrar til vår lykke.
Relativ lykke nå
19, 20. a) Hvorfor er det ikke mulig å være lykkelig i absolutt forstand nå i denne tiden? b) Hvordan viser Bibelen at vi kan erfare relativ lykke nå?
19 Men er det mulig å være lykkelig i dag, nå som vi lever i de siste dager for denne voldspregede, umoralske verden, som er under Satans herredømme, og blir konfrontert med kriminalitet, sykdom og død? Vi kan selvfølgelig ikke regne med den samme grad av lykke som det er mulig å oppnå i Guds nye verden. Hans Ord forutsier: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» — Jesaja 65: 17, 18.
20 Det som Guds tjenere kan erfare nå, er relativ lykke fordi de kjenner hans vilje og har nøyaktig kunnskap om de storslagne velsignelsene som snart skal komme i hans paradisiske, nye verden. (Johannes 17: 3; Åpenbaringen 21: 4) Det er grunnen til at Bibelen kan si at de er «salige» eller «lykkelige», de som ’stoler på Jehova’, de som «frykter [Jehova] og vandrer på hans veier», og «de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden». (Salme 84: 13; 128: 1; Matteus 5: 5) Vi ser altså at vi allerede nå kan erfare en betydelig grad av lykke trass i de vanskelige forholdene som vi har å slite med. Selv om det skulle skje oss noe vondt, blir vi ikke så bedrøvet som dem som ikke kjenner Jehova, og som ikke har håpet om evig liv. — 1. Tessaloniker 4: 13.
21. Hvordan kan det ha seg at Jehovas tjenere øker sin lykke ved å gi av seg selv?
21 Jehovas tjenere er også lykkelige fordi de bruker tid, krefter og midler på å lære andre Bibelens sannheter, særlig mennesker som «sukker og stønner over all den styggedom» som foregår i Satans verden. (Esekiel 9: 4) Bibelen sier: «Sæl [lykkelig, NW] er den som har omsorg for de hjelpeløse; på ulykkesdagen frir [Jehova] ham ut. [Jehova] verner ham og holder ham i live, folk i landet priser ham lykkelig.» (Salme 41: 2, 3) Som Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.
22. a) Hvilken kontrast er det mellom Guds tjenere og dem som ikke tjener ham, når det gjelder lykke? b) Av hvilken spesiell grunn bør vi regne med å være lykkelige?
22 Så selv om Guds tjenere ikke kan regne med å oppnå det største mål av lykke nå i denne tiden, kan de oppnå en lykke som de som ikke tjener Gud, ikke erfarer. Jehova erklærer: «Mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og jamre i fortvilelse.» (Jesaja 65: 14) De som tjener Gud, har også en helt spesiell grunn til lykke nå — de har hans hellige ånd, som han «har gitt dem som adlyder ham som hersker». (Apostlenes gjerninger 5: 32) Og husk at der hvor Guds ånd er, der er det glede. — Galaterne 5: 22.
23. Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?
23 I Guds tjeneres organisasjon i dag spiller de eldste, som tar ledelsen i menighetene, en viktig rolle og bidrar til lykken blant Jehovas folk. (Titus 1: 5) Hvordan bør de eldste betrakte sitt ansvar og se på forholdet til sine åndelige brødre og søstre? Det skal den neste artikkelen ta for seg.
Hva svarer du?
◻ Hvordan vitner skaperverket om at Jehova er en god organisator?
◻ Hvordan har Jehova organisert sine tjenere før og nå?
◻ Hva slags likevekt ønsker Jehova at vi skal ha?
◻ Hvor viktig er kjærligheten for vår lykke?
◻ Hva slags lykke kan vi regne med i vår tid?
[Bilderettigheter på side 10]
Øverst: Gjengitt med tillatelse av ROE/Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin