HØYERE MYNDIGHETER, DE

Et uttrykk i Romerne 13: 1 som betegner jordiske regjeringer og offentlige myndigheter. Dette skriftstedet er blitt gjengitt på litt forskjellige måter: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» (NV) «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud.» (NO) «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud.» (EN) «Alle må adlyde de statlige myndigheter, for ingen myndigheter eksisterer uten at Gud tillater det, og de eksisterende myndigheter er innsatt av Gud.» – TEV.

Selv om det ikke er Jehova Gud som er opphavet til jordiske myndigheter (jf. Mt 4: 8, 9; 1Jo 5: 19; Åp 13: 1, 2), har han tillatt at de er blitt til, og det er med hans tillatelse at de fremdeles eksisterer. Men når det måtte behage ham, kan han fjerne, rettlede eller styre slike myndigheter for å få gjennomført sin vilje. Profeten Daniel sa om Jehova: «Han forandrer tider og tidsperioder, avsetter konger og innsetter konger.» (Da 2: 21) Og Ordspråkene 21: 1 sier: «En konges hjerte er som strømmer av vann i Jehovas hånd. Hvor som helst han har lyst, vender han det.» – Jf. Ne 2: 3–6; Est 6: 1–11.

Grunner til at de kristne underordner seg. Ettersom de kristne ikke skulle ha noen grunn til å sette seg opp mot en ordning som Gud tillater, har de god grunn til å underordne seg under de høyere myndigheter. Selv om myndighetspersoner som enkeltpersoner kan være korrupte, vil de normalt ikke straffe noen for å gjøre det gode, det vil si for å adlyde landets lover. En som stjeler, myrder eller begår andre lovbrudd, kan på den annen side forvente en ugunstig dom fra myndighetene. En som for eksempel har gjort seg skyldig i overlagt drap, risikerer for eksempel i noen land å bli henrettet for dette. I og med at Jehova Gud etter vannflommen gav menneskene myndighet til å straffe mordere med døden (1Mo 9: 6), vil jordiske myndigheter fungere som «Guds tjener, en hevner som lar vrede ramme den som praktiserer det som er ondt», når de henretter en morder. – Ro 13: 2–4; Tit 3: 1; 1Pe 2: 11–17.

Grunnen til at de kristne underordner seg under de høyere myndigheter, er imidlertid ikke bare at myndighetene kan straffe forbrytere. For en kristen kommer samvittigheten inn i bildet. Han underordner seg under jordiske myndigheter fordi han erkjenner at dette er i harmoni med Guds vilje. (Ro 13: 5; 1Pe 2: 13–15) Derfor kan det aldri bli slik at de underordner seg under de høyere myndigheter – verdslige politiske myndigheter – i absolutt forstand. Det ville være umulig for en kristen å bevare en god samvittighet og gjøre Guds vilje hvis han brøt Guds lov fordi de politiske myndigheter krevde dette av ham. Ens underordning under de høyere myndigheter må således alltid ses i lys av noe apostlene sa til det jødiske Sanhedrinet: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» – Apg 5: 29.

Ettersom jordiske myndigheter yter borgerne verdifulle tjenester og bidrar til å sikre deres trygghet, sikkerhet og velferd, har de rett til å innkreve skatter og avgifter til gjengjeld. Myndighetene kan kalles «Guds offentlige tjenere» i den forstand at de yter gagnlige tjenester. (Ro 13: 6, 7) Noen ganger har dette vært til direkte hjelp for Guds tjenere, som da kong Kyros sørget for at det ble mulig for jødene å vende tilbake til Juda og Jerusalem og gjenoppbygge templet. (2Kr 36: 22, 23; Esr 1: 1–4) Som oftest er de tjenester som myndighetene yter – når disse fungerer som de skal – til borgernes felles beste. Dette gjelder blant annet opprettholdelsen av et rettsvesen, som innbyggerne kan henvende seg til for å få sin rett og for å bli beskyttet mot kriminelle, pøbelflokker og lignende. – Flp 1: 7; Apg 21: 30–32; 23: 12–32.

En hersker som misbruker sin myndighet, må naturligvis stå til ansvar overfor Gud. Som apostelen Paulus skrev: «Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’» – Ro 12: 19; For 5: 8.