DRØMMER
De tanker eller mentale bilder en person har mens han sover. Bibelen omtaler drømmer fra Gud (4Mo 12: 6), naturlige drømmer (Job 20: 8) og falske drømmer (Jer 29: 8, 9), for eksempel slike som er forbundet med spådomskunst. – Sak 10: 2.
Drømmer fra Gud. Det var ikke bare Guds tjenere som fikk drømmer fra Gud; også andre fikk det. (1Kg 3: 5; Dom 7: 13, 14) I noen ble det gitt advarsler som tjente til å beskytte hans tjenere; i andre ble det gitt veiledning til dem. Gud talte for eksempel til Abimelek, kongen i Gerar, i en drøm og advarte ham mot å røre Sara, noe som førte til at hun ikke ble vanæret. (1Mo 20) De astrologene som besøkte Jesus, lot være å vende tilbake til den morderiske Herodes fordi de «i en drøm fikk en guddommelig advarsel». (Mt 2: 11, 12) Det var instrukser som Josef fikk av engler i drømmer, som fikk ham til å ta Maria til ekte og også til å ta med seg Jesus og Maria og flykte til Egypt. Drømmer fra Gud ledet senere Josef til å vende tilbake fra Egypt med sin familie og slå seg ned i Nasaret, slik at en profeti kunne bli oppfylt: «Han skal bli kalt en nasareer.» – Mt 1: 18–25; 2: 13–15, 19–23.
I noen drømmer gav Jehova Gud sine tjenere forsikringer om at de hadde hans gunst, og i noen hjalp han dem til å forstå hvordan han støttet dem. Da Jehova skulle slutte en pakt med Abram (Abraham), falt patriarken i dyp søvn, og et stort mørke falt over ham, og så talte Jehova tydeligvis til ham i en drøm. (1Mo 15: 12–16) I Lus (Betel) gav Gud Jakob en drøm hvor han fikk se en stige som nådde fra jorden til himmelen, et bilde på kommunikasjon mellom himmelen og jorden. Guds engler steg opp og ned på stigen. Jehova stod over den, og han uttalte en velsignelse over Jakob. (1Mo 28: 10–19; jf. Joh 1: 51.) Det var også i en drøm Jehova Gud flere år senere gjennom en engel lot Jakob få vite at han hadde hans godkjennelse, og gav ham beskjed om å vende tilbake til sitt hjemland. – 1Mo 31: 11–13.
Som ung fikk Jakobs sønn Josef drømmer som i tillegg til å vise at han hadde Guds gunst, også var profetiske. I den ene holdt han og brødrene hans på med å binde kornband ute på marken. Josefs kornband reiste seg og stod oppreist, mens brødrenes kornband stilte seg rundt det og bøyde seg for det. I en annen drøm bøyde solen, månen og elleve stjerner seg for ham. (1Mo 37: 5–11) Begge disse drømmene ble oppfylt da Jakob og hans husstand flyttet til Egypt under en hard hungersnød. Nå var de alle helt avhengige av Josef, som var blitt matvareforvalter i Egypt, for å få tak i mat. – 1Mo 42: 1–3, 5–9.
Det hendte også at Gud lot slike som ikke tilbad ham, få profetiske drømmer. Mens Josef satt i fengsel i Egypt sammen med sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne hos farao, fikk disse mennene drømmer som Gud satte Josef i stand til å tyde. Josef forklarte at drømmene skulle bli oppfylt tre dager senere. Sjefen for munnskjenkene skulle få tilbake sin stilling, mens sjefen for bakerne skulle bli henrettet. Og dette skjedde virkelig tre dager senere, på faraos fødselsdag. Disse drømmene tjente en bestemt hensikt: Med tiden førte de til at farao fikk vite at Josef var en mann som hadde Guds ånd. – 1Mo 40.
I to drømmer som farao på Josefs tid hadde i løpet av én natt, var det både et advarende og et profetisk element. I den første så han sju fete kuer som ble ett opp av sju ynkelige, tynne kuer. I den andre vokste sju fulle og gode aks opp på ett strå, men disse ble slukt av sju inntørkede, tynne, avsvidde aks. Idet Josef gav Jehova Gud æren for tydningen, forklarte han at begge drømmene pekte fram mot sju år med overflod etterfulgt av sju med hungersnød, noe som viste seg å være korrekt. (1Mo 41) Dette var veiledning fra Gud med tanke på å berge mange fra sultedøden og, spesielt, i den hensikt å bevare Abrahams etterkommere i live, slik at han kunne oppfylle de løftene han hadde gitt Abraham. – 1Mo 45: 5–8.
Også babylonerkongen Nebukadnesar fikk to profetiske drømmer fra Gud. I den ene fikk han se en billedstøtte med hode av gull, bryst og armer av sølv, mage og lår av kobber, ben av jern og føtter av jern og leire. En stein som var brutt løs, men ikke med hender, rammet føttene og knuste disse og resten av billedstøtten. Daniel forklarte at det var Nebukadnesar som var «hodet av gull», og at det babylonske rike skulle bli etterfulgt av en rekke av andre riker på jorden. Til slutt skulle Gud selv opprette et rike som ’aldri skulle bli ødelagt’. – Da 2: 29–45.
I den andre drømmen fra Gud så Nebukadnesar et stort tre som ble hogd ned. Rotstubben ble bundet med «bånd av jern og av kobber», inntil «sju tider» hadde fart fram over den. I overensstemmelse med Daniels forklaring gikk det slik at den hovmodige Nebukadnesar (symbolisert ved det treet som ble hogd ned) ble sinnssyk og forble sinnssyk inntil det hadde gått sju tider, eller sju år. Deretter anerkjente han Guds overherredømme, og da hans forstand hadde vendt tilbake, ble han gjeninnsatt som konge. – Da 4; se NASJONENES FASTSATTE TIDER.
Daniel fikk selv en drøm fra Jehova hvor han så fire veldige dyr som kom opp av havet, dyr som stod for jordiske riker. (Da 7: 1, 3, 17; se DYR, SYMBOLSKE.) Daniel så også Den Gamle av Dager gi «herredømme og verdighet og rike», et varig herredømme, til «en som var lik en menneskesønn». – Da 7: 13, 14.
Joel forutsa at utgytelsen av Guds ånd skulle bli ledsaget av slike manifestasjoner som profetering og drømming av inspirerte drømmer. (Joe 2: 28) På pinsedagen i år 33 fikk omkring 120 disipler av Jesus Kristus den hellige ånd og begynte å tale i mange forskjellige tungemål «om Guds storslåtte gjerninger». (Apg 2: 1–18) Senere ble den hellige ånd og de mirakuløse gavene også gitt til andre troende, blant andre den tidligere forfølgeren Saulus (Paulus). (Apg 8: 17–19; 9: 17; 10: 44–46) En gang Paulus var i Troas, fikk han en drøm eller et syn om natten hvor det ble gitt retningslinjer for hvor han og hans medarbeidere skulle forkynne det gode budskap. (Apg 16: 9, 10) Andre disipler fikk utvilsomt også drømmer under innflytelse av Guds ånd, som en oppfyllelse av Joels profeti.
Da Jesus Kristus stod anklaget for den romerske stattholderen Pontius Pilatus, sendte Pilatus’ hustru ham en beskjed angående Jesus: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre, for jeg har lidd mye i dag i en drøm på grunn av ham.» (Mt 27: 19) På bakgrunn av denne drømmen, som tydeligvis skrev seg fra Gud, burde Pilatus ha forstått at Jesu Kristi sak var av den aller største betydning.
Naturlige drømmer. Naturlige drømmer kan utspringe av eller stimuleres av visse tanker og følelser, av sanseinntrykk eller av noe man har gjort i løpet av dagen (engstelse, hvilken fysisk form man er i, ens daglige arbeid, osv.). (For 5: 3) Disse drømmene har ingen spesiell betydning. (Sl 73: 20) En som er sulten, drømmer kanskje at han spiser, og en som er tørst, at han drikker, men når de våkner, er de like sultne eller tørste. Alle de nasjoner som ’førte krig mot Sion-fjellet’, skulle på lignende måte miste sine illusjoner. – Jes 29: 7, 8.
Om det hedenske syn på drømmer er det blitt sagt: «Babylonerne festet så stor lit til drømmer at de før de skulle treffe viktige avgjørelser, sov i templene i håp om å få veiledning. Grekere som ville ha råd i helsespørsmål, sov i helligdommene for Asklepios, og romere sov i templene for Serapis. Egypterne laget detaljerte bøker om drømmetydning.» (Harper’s Bible Dictionary, redigert av M. og J.L. Miller, 1961, s. 141.) Men slike skikker forekom ikke blant trofaste hebreere eller blant de første kristne. De hellige skrifter advarer mot å se etter varsler, enten det dreier seg om naturlige drømmer eller bestemte hendelser. – 5Mo 18: 10–12; se SPÅDOMSKUNST.
Falske drømmer. Falske drømmer blir fordømt i Bibelen. Ifølge Loven skulle en som ut fra falske drømmer oppfordret til avgudsdyrkelse, lide døden. (5Mo 13: 1–5) Gud talte jo noen ganger til sine sanne profeter i drømmer (4Mo 12: 6), men han var imot ’de profetene som hadde falske drømmer’ og ledet folket bort fra den sanne tilbedelse. (Jer 23: 25–32; 27: 9, 10) Det ble sagt at de som drev med spådomskunst, framholdt «verdiløse drømmer». – Sak 10: 2.
Ordet «drøm» blir brukt i overført betydning i forbindelse med at Bibelen omtaler ugudelige personer som hadde sneket seg inn i menigheten, og som besmittet kjødet. Judas advarte sine trosfeller mot slike som ’hengav seg til drømmer’, tydeligvis slike som drømte (fantaserte) om at de ustraffet kunne overtre Guds bud og besmitte kjød i menigheten. De tok feil, for de kom så avgjort til å få en ugunstig dom av den høyeste Dommer, Jehova. – Jud 8; 1Kt 6: 9, 10, 18–20.