Hvordan vi kan styrke vår tillit til Guds rettferdighet

«For at din tillit skal være hos Jehova, har jeg i dag gitt nettopp deg kunnskap.» — ORDSPRÅKENE 22: 19.

1, 2. a) Hvorfor har Jehovas vitner tillit til Jehova? (Ordspråkene 22: 19) b) Hva er det som tyder på at enkelte trenger å styrke sin tillit til Jehova?

DE SANNE kristne har nøyaktig kunnskap om Jehova og hans hensikter. En ’tro og klok slave’ forsyner dem kjærlig med åndelig «mat i rette tid». (Matteus 24: 45) Den kunnskapen de tilegner seg, gir dem et solid grunnlag å bygge sin tillit til Gud på. Som gruppe betraktet har derfor Jehovas vitner en bemerkelsesverdig tillit til Jehova og til hans rettferdighet.

² Men det kan se ut til at noen Jehovas vitner som enkeltpersoner kan trenge å styrke sin tillit til Guds rettferdighet. Selskapet får av og til brev hvor det blir gitt uttrykk for usikkerhet angående forklaringer som framkommer i Selskapets publikasjoner. Slik tvil kan være en reaksjon på justeringer i vår forståelse, eller den kan dreie seg om saker som berører den som spør, spesielt i følelsesmessig henseende. — Jevnfør Johannes 6: 60, 61.

 3. Hva kan også trofaste tjenere for Jehova bli utsatt for, og hvorfor?

³ Også sanne tjenere for Jehova erfarer riktigheten av det som står i Forkynneren 9: 11: «Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» Hvordan kan dette vise seg å stemme i overført betydning, i åndelig forstand? Vi har kanskje kjent kristne som har vært raske til å følge bibelsk veiledning, ivrige når det gjelder å forsvare sannheten, forstandige i sin anvendelse av bibelske prinsipper og iherdige til å søke nøyaktig kunnskap. Men på grunn av «tid og uforutsett hendelse» merker noen av dem at de nå har store begrensninger som følge av en ulykke eller fremskreden alder. De undres kanskje på om de vil få komme inn i Guds nye verden uten å måtte dø først.

4, 5. Hvorfor har de kristne ingen grunn til å miste sin tillit til Jehovas rettferdighet?

⁴ Når en kristen mister sin ektefelle, føles tapet stort og smertefullt. De to har kanskje tjent Jehova sammen i mange år eller tiår. Den gjenlevende ektefellen vet at døden innebærer at de ekteskapelige bånd blir brutt.a (1. Korinter 7: 39) For at vedkommendes tillit ikke skal bli undergravd, må han eller hun holde sine følelser under kontroll. — Jevnfør Markus 16: 8.

⁵ Det er virkelig forstandig å betrakte det at ens ektefelle dør, eller det at ens far eller mor eller barn eller en nær kristen venn dør, som en anledning til å vise at en har tillit til Jehovas rettferdighet. Selv når vi står overfor et personlig tap, kan vi stole på at Jehova ikke er urettferdig. Vi kan ha tillit til at alle som oppnår evig liv — enten ved at de overlever eller ved at de får en oppstandelse — kommer til å være lykkelige. Salmisten sier følgende om Gud: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker. Jehova er rettferdig i alle sine veier og lojal i alle sine gjerninger. Jehova er nær hos alle som påkaller ham, hos alle som påkaller ham i sannferdighet. Han skal oppfylle ønsket til dem som frykter ham, og deres rop om hjelp skal han høre, og han skal frelse dem.» — Salme 145: 16—19.

Når noen føler at de har lidd unødig

6, 7. a) Hvorfor kan noen kristne som tidligere har måttet lide, nå ha en annen forståelse? b) Hvorfor må vi ikke betrakte Jehova som urettferdig fordi han tidligere har tillatt slike lidelser?

⁶ Noen Jehovas vitner har tidligere måttet lide fordi de har nektet å delta i en virksomhet som deres samvittighet nå kanskje ville tillate dem å være med på. Dette kan for eksempel gjelde et valg de traff for flere år siden i forbindelse med visse typer siviltjeneste. En bror kan nå mene at han med god samvittighet vil kunne utføre en slik tjeneste uten å bryte sin kristne nøytralitet i forhold til den nåværende tingenes ordning.

⁷ Var det urettferdig av Jehova å tillate at denne broren led fordi han nektet å gjøre noe som han nå kunne ha gjort uten at det ville få noen konsekvenser for ham? De fleste som har opplevd dette, ville ikke mene det. De gleder seg heller over at de har hatt anledning til å vise offentlig og tydelig at de var fast besluttet på å være standhaftige i spørsmålet om det universelle overherredømme. (Jevnfør Job 27: 5.) Hvilken grunn kunne noen ha til å angre på at de har fulgt sin samvittighet ved å ta et fast standpunkt for Jehova? De viste seg verdige til å ha Jehovas vennskap ved lojalt å forsvare kristne prinsipper slik de forstod dem, eller rette seg etter signalene fra sin samvittighet. Det er avgjort klokt å unngå en handlemåte som ville uroe ens samvittighet, eller som sannsynligvis ville få andre til å snuble. I denne forbindelse kan vi tenke på det eksempel vi har i apostelen Paulus. — 1. Korinter 8: 12, 13; 10: 31—33.

 8. Hvorfor hadde de jødekristne som tidligere holdt seg til Loven, ingen grunn til å tvile på Jehovas rettferdighet?

⁸ For å behage Jehova måtte jødene holde De ti bud og dessuten omkring 600 andre lover som gjaldt en rekke forskjellige forhold. Senere, da den kristne ordning ble opprettet, var lydighet mot disse lovene som sådanne ikke lenger et krav i forbindelse med tjenesten for Jehova, ikke engang for kjødelige jøder. Lover som ikke lenger var bindende, var for eksempel de som gjaldt omskjærelse, sabbaten, dyreofre og forbud mot visse former for mat. (1. Korinter 7: 19; 10: 25; Kolosserne 2: 16, 17; Hebreerne 10: 1, 11—14) Jøder som ble kristne — deriblant apostlene — ble løst fra forpliktelsen til å holde lover som de hadde vært pålagt å adlyde da de var under lovpakten. Beklaget de seg over at Guds ordning var urettferdig fordi han tidligere hadde krevd noe av dem som nå ikke lenger var nødvendig? Nei, de gledet seg over den utvidede forståelsen av Jehovas hensikter. — Apostlenes gjerninger 16: 4, 5.

 9. Hva kan man si om enkelte Jehovas vitner, men hvorfor har de ingen grunn til å angre på det de gjorde?

⁹ I nyere tid har enkelte Jehovas vitner vært meget strikse i sitt syn på hva de har kunnet gjøre eller ikke gjøre. Av den grunn har de lidd mer enn andre. Senere har økt kunnskap hjulpet dem til å få en utvidet forståelse av spørsmålene. Men de har ingen grunn til å angre på at de tidligere handlet i samsvar med sin samvittighet, selv om dette muligens førte til ekstra lidelser. Det er virkelig rosverdig at de viste at de var villige til å lide i troskap mot Jehova, å ’gjøre alt for det gode budskaps skyld’. Jehova velsigner en slik gudhengivenhet. (1. Korinter 9: 23; Hebreerne 6: 10) Apostelen Peter skrev med stor innsikt: «Hvis dere holder ut når dere gjør det gode og lider, er det noe som er velbehagelig for Gud.» — 1. Peter 2: 20.

La oss lære av det Jona opplevde

10, 11. Hvordan viste Jona mangel på tillit til Jehova a) da han fikk i oppdrag å dra til Ninive? b) da Gud ikke tilintetgjorde ninivittene?

¹⁰ Da Jona fikk befaling om å dra til Ninive, la han for dagen at han manglet verdsettelse av den tillit Jehova viste ham. Han kom ut for en skremmende opplevelse fordi han var uvillig til å adlyde, men kom så til fornuft og erkjente sin feiltagelse, aksepterte sitt oppdrag og advarte ninivittene om en forestående ødeleggelse. Men så skjedde noe uventet. På grunn av ninivittenes angrende holdning besluttet Jehova seg for ikke å tilintetgjøre dem. — Jona 1: 1 til 3: 10.

¹¹ Hvordan reagerte Jona? Han ble skuffet og beklaget seg til Gud i en bønn. Hans misnøye kan i hovedsak uttrykkes slik: «Jeg tenkte nok at det ville gå slik. Det var derfor jeg først ikke ville dra til Ninive i det hele tatt. Etter alt jeg har gjennomgått, blant annet redselen og ydmykelsen ved å bli slukt av en stor fisk, og det harde arbeidet jeg har utført ved å advare ninivittene om en forestående ødeleggelse, skal det altså ende slik! Alt mitt arbeid og alle mine lidelser har vært forgjeves. Jeg kunne like gjerne dø.» — Jona 4: 1—3.

12. Hva kan vi lære av det Jona opplevde?

¹² Hadde Jona god grunn til å beklage seg? Var det urettferdig av Jehova å vise barmhjertighet overfor angrende syndere? Jona burde egentlig ha jublet — titusener av mennesker ble jo spart for å bli tilintetgjort! (Jona 4: 11) Men hans respektløse og klagende holdning tydet på at han ikke hadde en inderlig tillit til Jehovas rettferdighet. Han tenkte for mye på seg selv og for lite på andre. La oss lære av Jona og ikke først og fremst tenke på oss selv og våre personlige følelser. La oss være overbevist om at det som er det rette, er å adlyde Jehova og følge den rettledning som blir gitt gjennom hans organisasjon, og godta hans avgjørelser. Vi stoler på at «det skal gå dem som frykter den sanne Gud, godt». — Forkynneren 8: 12.

Det er nå vi bør styrke vår tillit

13. Hvordan kan vi alle styrke vår tillit til Jehova?

¹³ Det vil være forstandig av oss å styrke vår tillit til Jehova. (Ordspråkene 3: 5—8) Vi må selvfølgelig gjøre mer enn bare å be Jehova om å hjelpe oss til å få større tillit til ham. Tilliten vokser når den er bygd på nøyaktig kunnskap, og vi må derfor foreta et personlig bibelstudium og sørge for at det å lese Bibelen og litteratur som forklarer Bibelen, blir en del av vår daglige rutine. Det er helt nødvendig å være regelmessig til stede på kristne møter og likeledes å forberede seg til dem og delta i den utstrekning det er mulig. Vår tillit til Jehova og til hans Ord vil også bli styrket ved at vi gjør det til en vane å snakke med andre om Bibelens sannheter og imøtegå innvendinger på en taktfull måte. På den måten kommer vi daglig i nærere kontakt med ham.

14. Hvorfor vil det om kort tid bli nødvendig for Guds folk å vise at de har tillit til Jehova, i høyere grad enn noen gang før?

¹⁴ Den største trengsel som noen gang har rammet menneskeslekten, kommer i nær framtid til plutselig å bryte løs. (Matteus 24: 21) Guds tjenere vil da som aldri før trenge å ha tillit til Jehovas rettferdighet og til den rettledning som blir gitt av hans organisasjon. På en symbolsk måte vil de tillitsfullt følge Guds formaning: «Gå, mitt folk, gå inn i dine indre rom, og lukk dine dører bak deg. Gjem deg bare et øyeblikk, inntil fordømmelsen går over.» (Jesaja 26: 20) De har allerede gått inn i det beskyttende miljøet som finnes i over 85 000 menigheter i 232 land. Uansett hva denne formaningen — «gå inn i dine indre rom» — ellers måtte innebære, kan vi stole på at Jehova vil hjelpe oss til å følge den.

15. Hvordan er nødvendigheten av å styrke vår tillit blitt understreket i 1998, og hvorfor passer det godt?

¹⁵ Det er nødvendig at vi styrker vår tillit nå. Hvis vi ikke har tillit til våre kristne brødre, til Jehovas organisasjon og framfor alt til Jehova, vil det være umulig å overleve. Det passer derfor godt at Jehovas vitner over hele verden i 1998 har en årstekst som stadig har minnet dem om at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». (Romerne 10: 13) Det må vi fortsette å stole på. Hvis vi oppdager den minste antydning til usikkerhet i forbindelse med vår tillit, bør vi arbeide for å rette på det nå, ja i dag!

Jehovas dom vil være rettferdig

16. Hva kan skje med tilliten hvis den ikke blir nært, og hvordan kan vi hindre at dette skjer?

¹⁶ I Hebreerne 3: 14 får de salvede kristne denne advarselen: «I virkeligheten blir vi slike som har del i Kristus, bare hvis vi inntil enden standhaftig holder fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen.» I prinsippet gjelder disse ordene også kristne som har et jordisk håp. Den tillit vi hadde i begynnelsen, kan brytes ned hvis den ikke blir nært. Det er virkelig av avgjørende betydning at vi fortsetter å tilegne oss nøyaktig kunnskap, og derved styrker det grunnlaget som vår tillit er basert på.

17. Hvorfor kan vi stole på at Jesus vil avsi en rettferdig dom når han avgjør hvem som skal få overleve?

¹⁷ Alle nasjoner skal snart granskes av Kristus, slik at han kan «skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene». (Matteus 25: 31—33) Vi kan ha tillit til at Kristus vil være rettferdig når han avgjør hvem som er verdig til å få overleve. Jehova har gitt ham den visdom og innsikt og de øvrige egenskaper som må til for «å dømme den bebodde jord i rettferdighet». (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31) La oss ha samme overbevisning som Abraham, som sa: «Det er utenkelig når det gjelder deg [Jehova], at du skulle handle på den måten — å la den rettferdige dø sammen med den onde, så det må gå den rettferdige som den onde! Det er utenkelig når det gjelder deg. Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» — 1. Mosebok 18: 25.

18. Hvorfor bør vi ikke være overdrevent bekymret over spørsmål vi ikke nå kan vite svaret på?

¹⁸ Når vi har full tillit til Jehovas rettferdighet, trenger vi ikke å bekymre oss med å finne svar på spørsmål som: Hvordan vil spedbarn og småbarn bli dømt? Kan det tenkes at et stort antall mennesker ennå ikke vil ha fått høre det gode budskap når Harmageddon kommer? Hva med de sinnslidende? Hva med . . . ? Det er klart at vi ikke på det nåværende tidspunkt kan vite hvordan Jehova vil løse disse problemene. Men han vil gjøre det på en rettferdig og barmhjertig måte. Det må vi aldri tvile på. Det kan faktisk tenkes at vi vil bli forbløffet og fryde oss når vi ser ham løse dem på en måte som vi aldri hadde kunnet tenke oss. — Jevnfør Job 42: 3; Salme 78: 11—16; 136: 4—9; Matteus 15: 31; Lukas 2: 47.

19, 20. a) Hvorfor er det ikke galt å stille rimelige spørsmål? b) Når vil Jehova gi oss de svarene vi trenger?

¹⁹ Jehovas organisasjon stiller seg ikke avvisende til oppriktige og betimelige spørsmål, slik enkelte motstandere feilaktig hevder. (1. Peter 1: 10—12) Men Bibelen råder oss til å unngå tåpelige og spekulative spørsmål. (Titus 3: 9) Det å stille fornuftige spørsmål og granske Guds Ord og kristne publikasjoner for å finne bibelske svar kan øke vår nøyaktige kunnskap og derved styrke vår tillit til Jehova. Organisasjonen følger Jesu eksempel. Han avstod fra å uttale seg om spørsmål som tiden ennå ikke var inne til å besvare. Han sa: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» (Johannes 16: 12) Han erkjente også at det var visse ting han selv ikke visste på den tiden. — Matteus 24: 36.

²⁰ Jehova har fremdeles mye å åpenbare. Det er forstandig å vente på ham i tillit til at han åpenbarer sine hensikter på et tidspunkt som er det rette med tanke på de aktuelle behov. Vi kan stole på at vi vil erfare den gleden det er å få ytterligere innsikt i Jehovas veier, når hans tid er inne til det. Ja, vi vil få vår lønn så sant vi har absolutt tillit til Jehova og den organisasjonen han benytter seg av. I Ordspråkene 14: 26 får vi denne forsikringen: «I frykten for Jehova er det sterk tillit, og for ens sønner vil det vise seg å være en tilflukt.»

[Fotnote]

Hva mener du?

◻ Hvorfor vil det være uforstandig av oss å la våre følelser undergrave vår tillit til Jehova?

◻ Hva kan vi lære av det Jona opplevde?

◻ Hvorfor er det så viktig å studere Bibelen og overvære møtene?

[Bilde på side 16]

Også når vi mister en av våre nærmeste, kan vi ha tillit til at Jehova er rettferdig

[Bilder på side 18]

Er du sikker på at det er Jehova du har tillit til?