La deres broderkjærlighet vare ved!
«La deres broderkjærlighet vare ved.» — HEBREERNE 13: 1.
1. Hva må vi gjøre for å holde en ild ved like en kald natt, og hvilken oppgave kan det sammenlignes med?
DET er bitende kaldt ute, og temperaturen synker stadig. Den eneste varmekilden inne i huset er den sprakende ilden i peisen. Det er livsnødvendig at du holder ilden ved like. Kunne du tenke deg bare å sitte der og se flammene slokne og den rødglødende asken etter hvert bli grå og livløs? Naturligvis ikke. Du legger hele tiden på mer ved for at det skal fortsette å brenne. Hver og én av oss har på en måte en lignende oppgave i forbindelse med en mye viktigere «ild» — en ild som bør brenne i vårt hjerte — kjærlighet.
2. a) Hva er det som viser at kjærligheten har kjølnet nå i de siste dager? b) Hvor viktig er kjærligheten for de sanne kristne?
2 Vi lever i en tid da kjærligheten kjølner blant dem som hevder at de er kristne, akkurat som Jesus forutsa. (Matteus 24: 12) Jesus siktet til den aller viktigste form for kjærlighet, nemlig kjærligheten til Jehova Gud og til hans Ord, Bibelen. Også andre former for kjærlighet kjølner. Bibelen har forutsagt at det i «de siste dager» skulle være mange som var «uten naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3: 1—5) Og det er det mange som er! Familien skulle være en trygg havn hvor man kunne finne naturlig hengivenhet, men også der er vold og misbruk og i mange tilfeller en forferdelig brutalitet utbredt. Men i denne verdens kjølige atmosfære har de kristne fått befaling om ikke bare å elske hverandre, men også å vise selvoppofrende kjærlighet og sette andre høyere enn seg selv. Vi må vise denne kjærligheten på en slik måte at den er synlig for alle, så den blir kjennetegnet på den sanne kristne menighet. — Johannes 13: 34, 35.
3. Hva er broderkjærlighet, og hva vil det si at vi skal la broderkjærligheten vare ved?
3 Apostelen Paulus skrev denne befalingen under inspirasjon: «La deres broderkjærlighet vare ved.» (Hebreerne 13: 1) En lærebok sier at det greske ordet som her er gjengitt med «broderkjærlighet» (filadelfịa), «sikter til hengiven kjærlighet, å vise godhet, medfølelse, å tilby hjelp». Og hva mente Paulus da han sa at vi skulle la denne kjærligheten vare ved? «Den må aldri bli kald,» sier den samme boken. Så det er ikke nok at vi føler hengivenhet for våre brødre; vi må vise det. Vi må dessuten sørge for at denne kjærligheten varer, at den aldri blir kald. Er det en utfordring? Ja, men Jehovas ånd kan hjelpe oss til å framelske broderlig hengivenhet og sørge for at den varer ved. La oss se på tre punkter som kan hjelpe oss til å holde denne kjærlighetens ild ved like i vårt hjerte.
Vis samfølelse
4. Hva er samfølelse?
4 Hvis du skulle ønske at du hadde større kjærlighet til dine kristne brødre og søstre, trenger du kanskje først å føle for dem, å føle med dem i de prøvelser og utfordringer de møter i livet. Det var dette apostelen Peter foreslo da han skrev: «Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse, nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse, er ydmyke av sinn.» (1. Peter 3: 8) Det greske ordet som her er gjengitt med å vise «samfølelse», betegner å «lide sammen med». En ekspert på bibelgresk sier om dette ordet: «Det beskriver en sinnstilstand som eksisterer når vi trenger inn i andres følelser som om de var våre egne.» Vi må følgelig ha empati. En trofast, eldre tjener for Jehova sa en gang: «Empati er å føle din smerte i mitt hjerte.»
5. Hvordan vet vi at Jehova har samfølelse?
5 Har Jehova en slik samfølelse? Absolutt. Vi leser for eksempel i forbindelse med de lidelsene hans folk Israel gjennomgikk: «I all deres trengsel var det en trengsel for ham.» (Jesaja 63: 9) Jehova ikke bare så problemene; han følte med folket. Hvor sterkt han føler det, blir illustrert ved det han sa til sitt folk, slik vi kan lese i Sakarja 2: 8: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.»a En kommentator sier om dette verset: «Øyet er et av de mest kompliserte og ømfintlige organer i menneskekroppen, og øyets pupill — den åpningen som himmelens lys kommer inn gjennom, så vi kan se — er den mest følsomme, og også den viktigste, delen av dette organet. Det er ikke noe som på en bedre måte kan overbringe den tanke at Jehova har stor kjærlig omsorg for dem som er gjenstand for hans kjærlighet.»
6. Hvordan har Jesus Kristus vist samfølelse?
6 Jesus har også bestandig hatt stor samfølelse for andre. Han ble gjentatte ganger «grepet av medlidenhet» når han så sine medmennesker være hjemsøkt av sykdom og andre problemer. (Markus 1: 41; 6: 34) Han sa at når noen ikke behandler hans salvede etterfølgere på en vennlig måte, føler han det som om det er ham de er slik mot. (Matteus 25: 41—46) Og nå er han vår himmelske øversteprest som «kan vise medfølelse med våre svakheter». — Hebreerne 4: 15.
7. Hvordan kan det hjelpe oss å ha samfølelse når en bror eller søster irriterer oss?
7 «Medfølelse med våre svakheter» — er ikke det oppmuntrende? Vi ønsker å vise hverandre den samme medfølelse. Det er naturligvis mye lettere å se etter andres svakheter. (Matteus 7: 3—5) Men hvorfor ikke forsøke dette neste gang en bror eller søster irriterer deg? Forsøk å sette deg i vedkommendes sted, med den bakgrunnen, den personligheten, de svakhetene å kjempe med. Kan du vite med sikkerhet at du ikke ville gjøre de samme feilene — eller kanskje enda verre feil? Vi må vise samfølelse i stedet for å vente for mye av andre. Det vil hjelpe oss til å være rimelige, i likhet med Jehova, som «kommer i hu at vi er støv». (Salme 103: 14; Jakob 3: 17) Han kjenner våre begrensninger. Han venter aldri mer av oss enn det som det er rimelig å forvente at vi skal kunne klare. (Jevnfør 1. Kongebok 19: 5—7.) La oss alle vise andre en slik medfølelse.
8. Hvordan bør vi reagere når en bror eller en søster har det vanskelig?
8 Paulus skrev at menigheten er som et legeme, hvor de ulike lemmene må samarbeide i enhet. Han tilføyde: «Hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene sammen med det.» (1. Korinter 12: 12—26) Vi må lide sammen med, eller ha empati med, dem som gjennomgår prøvelser av et eller annet slag. De eldste tar ledelsen hva det angår. Paulus skrev også: «Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir brakt til å snuble, uten at jeg blir opptent av vrede?» (2. Korinter 11: 29) De eldste og de reisende tilsynsmennene etterligner Paulus i dette. De bestreber seg på å vise samfølelse i foredragene sine, når de foretar hyrdebesøk, og når de behandler menighetssaker. Paulus anbefalte: «Gråt med dem som gråter.» (Romerne 12: 15) Når sauene føler at hyrdene virkelig bryr seg om dem, forstår deres begrensninger og føler med dem når de møter vanskeligheter, er de som oftest mer villige til å ta imot råd, rettledning og tukt. De er ivrige etter å overvære møtene, for de vet at der vil de finne ’ny styrke for sine sjeler’. — Matteus 11: 29.
Vis verdsettelse
9. Hvordan viser Jehova at han verdsetter det gode i oss?
9 Noe annet vi kan gjøre for å gi næring til broderkjærligheten, er å vise verdsettelse. For å kunne sette pris på andre må vi rette oppmerksomheten mot deres gode egenskaper og det gode de gjør, og verdsette det. Dermed etterligner vi Jehova. (Efeserne 5: 1) Han tilgir oss mange små synder hver eneste dag. Han tilgir også alvorlige synder når synderen angrer oppriktig. Og når han først har tilgitt våre synder, dveler han ikke ved dem. (Esekiel 33: 14—16) Salmisten spurte: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Det Jehova legger størst vekt på, er det gode vi gjør i tjenesten for ham. — Hebreerne 6: 10.
10. a) Hvorfor er det farlig hvis ektefeller slutter å sette pris på hverandre? b) Hva bør en gjøre hvis en føler at en ikke setter like stor pris på sin ektefelle som en gjorde før?
10 Det er spesielt viktig å følge dette eksemplet i familien. Når foreldrene viser at de setter pris på hverandre, anslår de tonen for familien. Nå i denne tiden, da mange ekteskap blir oppløst etter kort tid, er det altfor lett å ta sin ektefelle for gitt og legge for stor vekt på feilene og for liten vekt på de gode sidene. En slik negativ tankegang tærer på ekteskapet og gjør det til en gledeløs byrde. Hvis du ikke setter så stor pris på din ektefelle som du burde, kan du spørre deg selv: Har min ektefelle virkelig ikke noen gode egenskaper? Tenk tilbake på hva det var som gjorde at du ble forelsket og giftet deg med ham eller henne. Har virkelig alle disse grunnene til å elske dette helt spesielle mennesket forsvunnet? Sikkert ikke. Anstreng deg derfor for å sette pris på din ektefelles gode sider, og la din verdsettelse komme til uttrykk i ord. — Ordspråkene 31: 28.
11. Hva må en la være hvis kjærligheten til ektefellen skal holdes fri for hykleri?
11 Verdsettelse hjelper også ektefellene til å holde sin kjærlighet fri for hykleri. (Jevnfør 2. Korinter 6: 6; 1. Peter 1: 22.) En slik kjærlighet, som blir styrket av dyptfølt verdsettelse, tillater ikke mishandling bak lukkede dører, ord som sårer eller ydmyker, at en viser ektefellen en kald skulder og lar det gå dager uten at et vennlig eller høflig ord blir sagt, og avgjort ikke fysisk vold. (Efeserne 5: 28, 29) Ektefeller som virkelig setter pris på hverandre, ærer hverandre. Det gjør de ikke bare når de er sammen med andre, men alltid når Jehova kan se dem — med andre ord, hele tiden. — Ordspråkene 5: 21.
12. Hvorfor må foreldre gi uttrykk for at de setter pris på sine barns gode sider?
12 Også barna har behov for å føle seg verdsatt. Det betyr ikke at foreldrene skal overøse dem med tom smiger, men de bør rose barna for deres gode egenskaper og for fine ting de gjør. Husk hvordan Jehova gav uttrykk for at han godkjente Jesus. (Markus 1: 11) Husk også det eksempel Jesus foregikk med som ’herren’ i en lignelse. Han roste to ’gode og tro slaver’ like mye, selv om de ikke hadde fått like mye og følgelig heller ikke hadde tjent like mye. (Matteus 25: 20—23; jevnfør Matteus 13: 23.) Forstandige foreldre passer på lignende måte på å gi uttrykk for at de setter pris på hvert barns særegne egenskaper og evner og det som det utretter. Samtidig prøver de å la være å legge så stor vekt på det som blir utrettet, at barna føler at de må overgå andre. De vil ikke at barna skal bli forbitret og motløse i oppveksten. — Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21.
13. Hvem tar ledelsen med hensyn til å vise at de setter pris på dem som tilhører menigheten?
13 I den kristne menighet tar de eldste og de reisende tilsynsmennene ledelsen med hensyn til å vise at hvert enkelt medlem av Guds hjord blir satt pris på. De har en vanskelig stilling, for de har også det tunge ansvar å skulle tukte i rettferdighet, å bringe overtredere i den rette tilstand i en mildhetens ånd og å gi streng veiledning til dem som trenger det. Hvordan klarer de å bevare likevekten? — Galaterne 6: 1; 2. Timoteus 3: 16.
14, 15. a) Hvordan bevarte Paulus likevekten når han gav streng veiledning? b) Hvordan kan kristne tilsynsmenn bevare likevekten mellom behovet for å korrigere feil og behovet for å gi ros? Illustrer.
14 Paulus’ eksempel er til stor hjelp. Paulus var en fremragende lærer, eldste og hyrde. Han måtte forholde seg til menigheter som hadde alvorlige problemer, og han var ikke redd for å gi streng veiledning når det var nødvendig. (2. Korinter 7: 8—11) Når vi tar et overblikk over Paulus’ tjeneste, ser vi at det ikke var så ofte han refset noen — det gjorde han bare når situasjonen gjorde det nødvendig eller tilrådelig. Dermed la han guddommelig visdom for dagen.
15 Hvis vi sammenligner den tjenesten en eldste utfører i menigheten, med et musikkstykke, er refselse som en enkelt tone som passer inn i helheten. Tonen er fin der den passer. (Lukas 17: 3; 2. Timoteus 4: 2) Tenk deg en sang som inneholdt bare én tone, som ble gjentatt om og om igjen. Vi ville snart synes at det skurret i ørene. De eldste prøver på lignende måte å gjøre sin undervisning fullstendig og variert. De begrenser den ikke til å rette på problemer. Nei, helheten er positiv. I likhet med Jesus Kristus ser kjærlige eldste først etter det gode som de kan rose; de er ikke på utkikk etter noe som de kan kritisere. De verdsetter det harde arbeidet deres medkristne utfører. De er overbevist om at det i det store og hele er slik at hver enkelt gjør sitt beste for å tjene Jehova. Og de eldste er snare til å sette ord på den følelsen. — Jevnfør 2. Tessaloniker 3: 4.
16. Hvordan virket Paulus’ holdning på hans medkristne?
16 De fleste av de kristne som Paulus tjente, forstod at han satte pris på dem og følte med dem. Hvordan kan vi vite det? Tenk på hvilken holdning de hadde til Paulus. De var ikke redd ham, selv om han hadde stor myndighet. Nei, han var elsket og tilnærmelig. Da han skulle reise fra et område, ’falt de eldste ham om halsen og kysset ham ømt’. (Apostlenes gjerninger 20: 17, 37) Så takknemlige de eldste — og vi alle — bør være for at vi har Paulus’ eksempel å følge! Ja, la oss vise at vi setter pris på hverandre.
Gjerninger som vitner om kjærlig godhet
17. Hvilken virkning vil det ha at det blir gjort gjerninger som vitner om godhet, i menigheten?
17 En enkel handling som vitner om godhet, fremmer i særlig grad broderkjærligheten. Som Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Når vi gir, enten det er i åndelig eller i materiell forstand eller av vår tid og våre krefter, gjør vi ikke bare andre, men også oss selv lykkelige. Godhet smitter i menigheten. Én god gjerning fører til en annen god gjerning til gjengjeld. Før det har gått lang tid, blomstrer broderkjærligheten! — Lukas 6: 38.
18. Hva slags «godhet» er det tale om i Mika 6: 8?
18 Jehova oppfordret sitt folk, Israel, til å vise godhet. I Mika 6: 8 leser vi: «Han har fortalt deg, du menneske av jord, hva som er godt. Og hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» Hva vil det si å «elske godhet»? Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «godhet» (chẹsedh), er også blitt oversatt med «barmhjertighet». En bibelkommentator sier at dette ordet «betegner noe mer aktivt enn det abstrakte engelske ordet mercy (barmhjertighet). Det betyr ’barmhjertighet uttrykt i gjerninger’, personlige handlinger som vitner om kjærlig godhet, ikke bare overfor de fattige og trengende, men overfor alle medmennesker». (The Soncino Books of the Bible) En annen kommentator sier at chẹsedh betyr «kjærlighet omsatt i handling».
19. a) På hvilke måter kan vi ta initiativet til å vise godhet mot andre i menigheten? b) Nevn et eksempel på at noen har vist deg broderkjærlighet.
19 Vår broderkjærlighet er ikke teoretisk eller noe abstrakt. Den er en realitet. Vær derfor på utkikk etter muligheter til å gjøre noe godt for dine brødre og søstre. Vær lik Jesus. Han ventet ikke alltid på at folk skulle komme til ham for å be om hjelp. Ofte tok han selv initiativet. (Lukas 7: 12—16) Tenk særlig på dem som har størst behov for hjelp. Er det noen eldre eller uføre som kunne trenge et besøk eller noen til å handle for seg? Er det noen ’farløse barn’ som har behov for at noen bruker tid på dem og vier dem oppmerksomhet? Er det noen som er nedtrykt, og som har behov for et hørende øre eller noen trøstende ord? I den utstrekning vi er i stand til det, må vi ta oss tid til å vise godhet på slike måter. (Job 29: 12; 1. Tessaloniker 5: 14; Jakob 1: 27) Glem aldri at i en menighet full av ufullkomne mennesker er en av de beste måtene å vise godhet på å tilgi — å overse krenkelse, selv om en har grunn til å klage. (Kolosserne 3: 13) Når de som tilhører menigheten, er snare til å tilgi, vil de ikke bære nag til hverandre, og menigheten blir spart for splittelse og feider, som bryter ned kjærligheten til brødrene.
20. Hvordan bør vi alle fortsette å ransake oss selv?
20 La oss alle være fast besluttet på å holde broderkjærligheten levende i vårt hjerte. La oss fortsette å ransake oss selv. Viser vi andre samfølelse? Viser vi at vi setter pris på dem? Gjør vi ting for andre som vitner om godhet? Så lenge vi gjør det, vil broderkjærligheten holde seg varm, uansett hvor bitende kald og ufølsom denne verden blir. La derfor for all del «deres broderkjærlighet vare ved» — nå og i all evighet! — Hebreerne 13: 1.
[Fotnote]
a Noen oversettelser får det til å høres ut som om den som rører Guds folk, ikke rører ved Guds øye, men ved Israels øye eller sitt eget øye. Denne feilen skriver seg fra noen skriftlærde i middelalderen som forandret dette verset i sin misforståtte iver etter å rette på passasjer som de regnet som irrelevante. Dermed svekket de intensiteten i den personlige empati Jehova følte.
Hva mener du?
◻ Hva er broderkjærlighet, og hvorfor må vi la broderkjærligheten vare ved?
◻ Hvordan hjelper det at vi har samfølelse, oss til å bevare broderkjærligheten?
◻ Hvilken rolle spiller verdsettelse for broderkjærligheten?
◻ Hvordan bidrar gjerninger som vitner om godhet, til at broderkjærligheten blomstrer i den kristne menighet?
[Ramme på side 16]
Kjærlighet i praksis
For noen år siden var det en mann som hadde studert Bibelen en tid sammen med Jehovas vitner, men som fortsatt var noe skeptisk til dette med broderkjærlighet. Han visste at Jesus hadde sagt: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Men han syntes det var vanskelig å tro at noen hadde en slik kjærlighet. En dag fikk han oppleve kristen kjærlighet i praksis.
Denne mannen satt i rullestol, men la likevel ut på en lang reise. I Betlehem i Israel var han til stede på et menighetsmøte. Der var det et arabisk vitne som inviterte ham og et annet vitne, som også var på besøk i menigheten, til å overnatte hos ham. Før de gikk og la seg om kvelden, spurte han om han kunne gå ut på verandaen om morgenen for å se på soloppgangen. Verten sa at han absolutt ikke måtte finne på det. Dagen etter forklarte denne arabiske broren hvorfor han hadde sagt det. Gjennom en tolk sa han at hvis naboene hans fikk vite at han hadde gjester med jødisk bakgrunn — og det hadde han som studerte — ville de brenne huset hans ned til grunnen mens han og familien var hjemme. Litt forundret spurte han som studerte: «Men hvorfor tar du da en slik risiko?» Uten tolken så den arabiske broren rett på ham og sa: «Johannes 13: 35.»
Dette uttrykket for broderkjærlighet gjorde dypt inntrykk på ham som studerte. Kort tid senere ble han døpt.
[Bilde på side 18]
Fordi apostelen Paulus var utadvendt og viste at han satte pris på andre, syntes brødrene at det var lett å henvende seg til ham