Meroë — et vitnesbyrd om fordums prakt
AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I KENYA
VERDEN har nesten glemt den gamle byen Meroë. Meroë ligger ved østbredden av Nilen, omkring 210 kilometer nordøst for Khartoum i Sudan, og var en gang den stolte hovedstaden i det etiopiske rike. Men nå er det ikke annet enn forfall å se der. Byens sammenraste templer, tomme palasser og ødelagte kunstverk er bare et svakt ekko fra en storslått fortid. La oss se litt nærmere på noen av de gamle ruinene.
Der borte lå Amon-templet. En gang var det omkring 140 meter langt. Selv i dag stikker restene av det opp av ørkensanden. Granittstatuer av værer, som man fortsatt kan se noen av, stod en gang langs den brede prosesjonsgaten fram til tempelinngangen.
I området nærmest templet kan du fortsatt se noen av de statuene, graveringene og maleriene som utgjorde den rike utsmykningen av de kongelige palassene. Eller du har kanskje lyst til å beundre de vakre, uthogde søylene som omgir et svømmebasseng i nærheten. Det rørsystemet som en gang ledet vann ut i bassenget gjennom de åpne munnene til små statuer med løvehoder, er sinnrikt, selv etter det 20. århundres målestokk. Tidens, solens og ørkensandens herjinger har ikke helt klart å bleke de sterke fargene på søylene som omgir bassenget.
I østenden av Meroë ligger soltemplet, som en gang stod sentralt i den tilbedelse byens innbyggere utøvde. Selv om det ikke er så imponerende stort som Amon-templet, er det likevel rikt utsmykt med blå og gule fliser på gulvene og veggene og med billedhoggerarbeider som fremstiller militære triumfer.
Noe som i særlig grad vitner om Meroës prakt, er gravplassen. På den andre siden av en stor ørkenslette, men likevel forholdsvis nær byen, ligger det flere forskjellige pyramider. Selv om disse gravene ikke er så kjempemessige og majestetiske som de store pyramidene i Egypt, er de likevel imponerende. Her finner vi mange tegn på en kongelig livsstil i en fjern fortid. I sine velmaktsdager var Meroë en betydelig by, et fortidens Paris, Washington eller Moskva.
Men hvem bodde og arbeidet her? Og hva var årsaken til at denne byen gikk under?
Folket og deres historie
De som grunnla Meroë, var kusjitter eller etiopiere. Veggmalerier og billedhoggerarbeider viser tydelig deres afrikanske trekk. Egyptisk kultur satte sitt preg på Meroë, men mot slutten av det andre årtusen før Kristus løsrev Etiopia seg fra Egypts kontroll.
I siste halvdel av det åttende århundre før Kristus erobret faktisk Etiopia Egypt og hersket over landet i omkring 60 år. Det er altså ikke riktig, som mange tror, at Egypt var den eneste stormakt som oppstod i Afrika. En av Etiopias (Nubias) herskere i det åttende århundre før Kristus, kong Tirhaka, er også nevnt i Bibelen.
Ifølge Bibelens beretning kjempet assyrerkongen Sankerib mot Libna mens han samtidig forberedte seg til å angripe Jerusalem. Plutselig kom det melding om at kong Tirhaka var på vei for å kjempe mot assyrerne. (2. Kongebok 19: 8, 9; Jesaja 37: 8, 9) Assyriske innskrifter sier imidlertid at Tirhaka ble beseiret ved Elteke. Et halvt århundre senere ble det slutt på det etiopiske overherredømme i Nildalen, da Assyria fullstendig underla seg Egypt. — Nahum 3: 8—10; Jesaja 20: 3—6.
I denne perioden hadde byen Napata vært Etiopias hovedstad. Men i 540 f.Kr. begynte Meroë sitt 800 år lange herredømme som rikets hovedstad. Og selv om det gikk tilbake med rikets makt og innflytelse, var Meroë fortsatt i stand til å utøve en viss makt.
Under perioden med romersk herredømme hjalp evangelisten Filip en etiopisk hoffmann til å bli en kristen. (Apostlenes gjerninger 8: 26—29, 38) Bibelen sier at denne mannen hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Navnet Kandake ser ut til å ha vært en tittel som ble brukt om dronninger som hersket i Meroë. Meroë kan følgelig ha hatt en viss forbindelse med den kristne menighet.
En stormakts undergang
Hvordan hadde det seg så at Meroë ble en glemt by? Det er sparsomt med opplysninger om dette. Og det gjør det ikke enklere at en ennå ikke har klart å tyde det gamle kusjittiske språket. Den meroittiske kursivskriften som kan ses ved tempel- og palassinnganger og på andre steinkonstruksjoner rundt omkring i ruinene, er helt spesiell, selv om en endret utgave av egyptiske hieroglyfer ble brukt i en tidligere periode. Man kan lese og uttale meroittiske ord, men dessverre ikke forstå dem. Vi må derfor til en viss grad holde oss til gjetninger for å finne ut hva som egentlig skjedde.
Det kan være at det oppblomstrende riket Aksum fratok Meroë dens handelsdominans, noe som igjen kan ha ført til rikets undergang. Uansett angrep Aksum Meroë og ødela byen omkring år 350 e.Kr. Meroë, dens søsterbyer, dens sivilisasjon og dens kultur forsvant dermed fra historien helt til arkeologiske utgravninger i nyere tid brakte deres tidligere prakt fram i lyset igjen.
Svære slagghauger som ligger rundt omkring i landskapet i nærheten av Meroë, viser at menneskene der kjente kunsten å smelte jernmalm, og det i stor skala. Blant ruinene av Meroë kan man finne jordbruks- og krigsredskaper av jern. Meroës beliggenhet ved den viktigste handelsruten mellom øst og vest gjorde at mange handelsmenn og karavaner kom gjennom byens landområde. Meroë hadde adgang til Indiahavet via det etiopiske høylandet og til den delen av Afrika som ligger vest og sør for Sahara. Byen kunne derfor med letthet utbre sin kunnskap og innflytelse til andre deler av Afrika.
Likevel er Meroë nå bare et av utallige andre riker som for en kort tid hadde makt og velde og så forsvant igjen. Til tross for all den kunstferdighet og velstand som en gang preget byen, er den i dag ikke stort mer enn en ruinhaug. Denne etiopiske byen gav likevel uten tvil et uutslettelig bidrag til sivilisasjonens framvekst over hele Afrika.
[Bilde på side 24]
Relieff på en gravpyramide
[Kart/bilder på side 25]
Øverst: Tempelruiner i Meroë
Nederst: Gravpyramider i Meroë
[Kart]
(Se den trykte publikasjonen)
SUDAN
Meroë
Rødehavet
EGYPT
SAUDI-ARABIA