Hva vi kan lære av Bibelen: Sefanja 1: 1 til 3: 20

Søk Jehova og tjen ham helhjertet

OMKRING 50 år før babylonerne ødela det frafalne Juda, erklærte Jehova gjennom sin profet Sefanja: «Jeg river bort, alt river jeg bort fra jorden.» (1: 1, 2) Men Gud viste også sitt folk hvordan de kunne komme seg i sikkerhet. (2: 3; 3: 9) I den forbindelse kan alle i vår tid, som står overfor «Guds, Den Allmektiges store dag», lære noe verdifullt av Sefanjas bok. — Åpenbaringen 16: 14.

Jehovas dag er nær

Nå som Jehovas dag er så nær, bør alle som har trukket seg bort fra Gud, være snare til å vende tilbake til ham. Blant dem som Jehova skal ’rive bort’, er de «som har vendt [Jehova] ryggen». De har vendt seg bort fra Gud og bryr seg ikke lenger om hva som er hans vilje. For en farlig situasjon de befinner seg i! De bør straks forandre den. — Sefanja 1: 3—11.

Materiell velstand kan ikke gi sikkerhet på Jehovas dag. Noen som hevder at de tjener Jehova, er travelt opptatt med å trakte etter materielle ting for å leve et behagelig liv. Men for et selvbedrag! Deres materielle eiendeler vil ikke gi dem noen trygghet på «den dagen». — Sefanja 1: 12—18.

Mulig å bli frelst

For å bli spart på Jehovas dag er det nødvendig med mer enn overfladisk bibelkunnskap. «Ydmyke» mennesker som «gjør hans vilje», blir formant til å ’søke Jehova og legge vinn på rettferd og ydmykhet’. Bare de som «holder ut helt til slutt», vil bli frelst. — Sefanja 2: 1—3; Matteus 24: 13.

Nasjoner som undertrykker Jehovas folk i dag, vil bli tilintetgjort. De kommer til å erfare det samme som Moab, Ammon, Assyria og andre nasjoner omkring Juda. Ødeleggelse venter også Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 4—8) Hvordan oppmuntrer ikke dette oss til ivrig å kunngjøre Guds dom! — Sefanja 2: 4—15.

Et gjenreist folk

Jehova forbereder nå sitt folk på hvordan de kan overleve. Har du forlatt babylonske oppfatninger og begynt å tale det ’rene språk’, den dyrebare sannhet i Bibelen? Har du ’påkalt Jehovas navn’ ved å innvie deg til ham? Kommer du «med offergaver», det vil si «frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig»? For å få overleve må du tjene «skulder ved skulder» med Jehovas innviede folk. — Sefanja 3: 1—10, vers 9 fra NW; Romerne 10: 13—15; Hebreerne 13: 15, NW.

For å oppnå frelse må vi søke Jehova og akte hans hellige navn høyt. Hovmod, urett og løgn har ingen plass blant hans folk. (Efeserne 4: 25—32) Bare de ’ydmyke’ vil bli frelst når han helliggjør sitt navn. — Sefanja 3: 11—20.

Hva vi kan lære av Bibelen: Haggai 1: 1 til 2: 23

HAGGAIS bok tar oss med til år 520 f.Kr., 17 år etter at en jødisk rest hadde vendt tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel. (Haggai 1: 1) Det var en tid da alle burde være ivrige i Guds gjerning. Men Jehova fant det nødvendig å sende sin profet Haggai for å minne sitt folk om deres forpliktelse. Er det noe vi kan lære av dette?

Sett Jehovas arbeid på førsteplassen

La aldri materielle interesser komme foran åndelige plikter. Jøder som vendte tilbake til sitt hjemland, hadde grunn til å være bekymret over økonomisk usikkerhet, fiendtlige naboer og så videre. Men det var ikke dette som var årsakene til deres forsømmelse, i betraktning av deres luksuriøse boforhold. Først etter at de var blitt oppildnet av Haggai, begynte de å arbeide på templet. Vi i vår tid trenger også å ’legge merke til hvordan det går oss’, gi akt på hvordan vi lever, og forvisse oss om at vi støtter Guds arbeid så godt vi kan. — Haggai 1: 2—15.

Jehova velsigner de anstrengelser som blir gjort av dem som helhjertet utfører hans arbeid. Gud ville velsigne det arbeid som Serubabel og andre jøder utførte for å fullføre templet, og det skulle bli herligere enn det forrige templet. I og med at ’en stor skare’ reagerer positivt på Rikets budskap i dag, kommer ’folkeslagenes skatter’ til Jehovas åndelige tempel, og han ’fyller sitt hus med herlighet’. — Haggai 2: 1—9; Åpenbaringen 7: 9.

Nødvendig med helhjertet tjeneste

Vår tjeneste er bare av verdi hvis vi er rene, har et rent motiv og tjener Jehova med et helt hjerte. Det at jødene forsømte Guds hus, gjorde dem urene, men Gud skulle velsigne dem så snart arbeidet på templet begynte. Så hvis vi skal bli velsignet av Jehova, må vi rette på alt som trenger å vies oppmerksomhet, og være ivrige i hans arbeid. (Jevnfør 4. Mosebok 19: 11—13.) La oss, mens vi venter på at Gud skal ryste himmelen og jorden og styrte kongeriker, følge i den motbilledlige Serubabels, Jesu Kristi, fotspor og helhjertet delta i Jehovas arbeid. — Haggai 2: 10—23.

[Ramme på side 30]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ Sefanja 1: 5 — Milkom, muligens den samme som Molok, var ammonittenes fremste falske gud. (1. Kongebok 11: 5, 7) Tilbedelsen av Molok innbefattet avskyelig barneofring og ble fordømt i Moseloven. — 3. Mosebok 20: 2—5; Apostlenes gjerninger 7: 42, 43.

○ Sefanja 2: 14 (EN) — Som det var blitt forutsagt, ble de veltede søylene og søylehodene i det øde Ninive tilholdssteder for fugler og dyr. Fugler og sannsynligvis vinden ’sang’ i vinduer i forlatte hus. Døråpninger og til og med palassinteriør ble ødelagt.

○ Sefanja 3: 9 — Et felles språk garanterer ikke enhet. Det viser de krigene som har vært utkjempet mellom mennesker med samme morsmål. Det ’rene språk’ (NW) er Bibelens sannhet, «de sunne ord». (2. Timoteus 1: 13) Det overvinner stolthet, herliggjør Gud og forener alle som taler det.

○ Haggai 1: 6 — Ettersom jødene forsømte Jehovas tempel, hadde de ikke hans velsignelse. Derfor sådde de mye, men høstet lite og kunne ikke dekke behovet for mat og drikke. De hadde for lite eller for dårlige klær til å kunne holde seg varme, og det virket som om de som tjente penger, la pengene i en pung som var full av hull. Måtte vi ikke være som disse jødene. La oss aldri forsømme Guds interesser. — Ordspråkene 10: 22; Nehemja 10: 39, NW.

○ Haggai 2: 9 — Mens «det første» templet, som ble bygd av Salomo, stod i 420 år, ble «dette nye hus» brukt i 584 år (515 f.Kr.—70 e.Kr.). Så det andre templet stod lenger. Flere tilbedere strømmet til det, som på pinsedagen i år 33 e.Kr., da jøder og proselytter som kom fra steder utenfor Judea, samlet seg der. Dessuten underviste Messias, Jesus Kristus, i dette «nye hus». Disse tingene gjorde at det ble «herligere» enn det første i religiøs forstand.