Lær deg å like god musikk

GROV umoral og avgudsdyrkelse ble praktisert i oldtidens verden. Apostelen Paulus fant det derfor nødvendig å komme med visse formaninger angående kristen oppførsel. Han skrev følgende til menigheten i Efesos: «Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet, så de ikke kjenner ham.» — Efeserne 4: 17, 18.

Er ikke dette også en treffende beskrivelse av forholdene i vår tid, blant annet på musikkens område? Moderne musikk er for en stor del preget av en stil som er ’fremmed for livet i Gud’. Tekstene vitner ofte om et ’forherdet hjerte’ uten godhet eller medfølelse.

Men Paulus hadde enda mer på hjertet. Han sa videre: «Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral.» — Efeserne 4: 19.

Mye av dagens musikk er tilpasset folk som «gir seg hen til all slags umoral». Både tekster og melodier er laget for å appellere til en generasjon som er oppslukt av sex, vold, narkotika og fornøyelser. Hvordan bør kristne mennesker se på slike laster? Legg merke til hva Paulus sa: «Men således er det ikke dere har lært Kristus å kjenne — så sant dere da har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik som sannheten om Jesus er.» — Efeserne 4: 20, 21, LB.

«En åndelig omveltning» må til

Hvordan kan vi følge denne formaningen i forbindelse med den musikken som gjenspeiler denne verdens ånd? Jo, hvis vi har «Kristi sinn», det vil si, den samme mentale holdning som Kristus hadde, da vil vi ikke høre på musikk som er «jordisk, sanselig, djevelsk». — 1. Korinter 2: 16, EN; Jakob 3: 15, EN.

Du spør kanskje: ’Hvordan kan jeg forandre min musikalske smak?’ Enda en gang kommer Paulus oss til hjelp, for han sier: «Dere må oppgi deres gamle livsførsel; dere må sette til side deres gamle jeg, som blir fordervet ved å følge bedragerske lyster. Deres sinn må bli fornyet ved en åndelig omveltning.» — Efeserne 4: 22, 23, The Jerusalem Bible.

Svaret er altså at sinnet må bli fornyet ved en åndelig omveltning. Dette gjelder langt mer enn vår musikalske smak. Det som må til, er en ny innlæring som bringer våre normer og verdier opp på et høyere nivå. Dette innebærer en forandring i tenkemåten, en ny målestokk å bedømme tingene etter. Det innebærer også at vi må se enhver sak fra Guds og Kristi synsvinkel. Som Paulus så tydelig sa: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» — 1. Korinter 10: 31.

Mye av vår tids musikk bringer ingen ære til Gud. Tvert imot, den er ofte til forhånelse av de verdier som de kristne står for, og som mange har vært villig til å dø for i fengsler og konsentrasjonsleirer. Hvorfor skulle vi da se på det som et stort offer hvis vi må justere vår musikalske smak for å unngå å ’elske verden eller det som er i verden’? — 1. Johannes 2: 15—17.

God musikk — hva er avgjørende?

Hvis vi forkaster nedbrytende musikk av respekt for de bibelske prinsipper, hva kan vi da i stedet høre på? Hvorfor ikke utforske andre musikkformer? De vil kanskje være til langt større glede og berikelse for oss enn den musikk vi tidligere har foretrukket. En tidligere rockemusiker har for eksempel sagt følgende om de forandringene han har foretatt: «Jeg måtte anstrenge meg for å gå over fra de lette rockelåtene til en akseptabel form for populærmusikk og klassisk musikk med større dybde. Men da jeg forstod at disse musikkformene var rikere, og at jeg ikke lenger kunne identifisere meg med den ånd som preger det meste av den moderne musikken, ble det lettere og mer tilfredsstillende. Det gjorde meg plutselig godt. Jeg forstod hva jeg hadde gått glipp av på grunn av mine tidligere fordommer mot andre musikkformer.»

Det finnes et vidt spekter av klassisk musikk og folkemusikk og noen former for moderne musikk som klinger godt, og som er forbundet med tekster som ikke er umoralske, eller som ikke gir uttrykk for en filosofi som strider mot bibelske prinsipper. Det gjelder å finne og nyte musikk som ikke påvirker vår tenkemåte i uheldig retning — musikk som harmonerer med det som er ’rett og rent, det som er verd å akte, det som fortjener ros’. — Filipperne 4: 8.

Musikkens rolle i kristne menneskers liv

Noen gleder seg over god musikk ved å synge selv eller ved å lære å spille et instrument. Mange har stor glede av å høre på folk som opptrer blant familie og venner, enten alene eller sammen med andre. Men i denne forbindelse, som på alle andre områder, er det nødvendig å vise likevekt. En fritidsbeskjeftigelse bør aldri bli til en besettelse i kristne menneskers liv. Hvis det skjer, vil virkningene være skadelige selv om musikken i seg selv er sunn nok. Det skyldes at overdrivelser ikke er av det gode, men kan føre til at man begynner å ’elske lystene høyere enn Gud’. — 2. Timoteus 3: 4.

Musikk hører også med i vår tilbedelse av Jehova. I fortidens Israel sang Asaf og hans brødre: «Pris [Jehova] og påkall hans navn, gjør hans storverk kjent blant folkene. Syng for ham, og spill for ham, tal om alle hans under!» Ja, musikk kan være til pris og velbehag for Jehova. — 1. Krønikebok 16: 8, 9.

De «Rikets sanger» som Jehovas vitner bruker i sine Rikets saler, er basert på skriftsteder, salmer og bønner og på Bibelens lære. Kan vi ikke også finne stor glede i denne hellige musikken? Og bør vi ikke vise vår glede ved å synge disse sangene med følelse og begeistring? Kan vi ikke også utenom våre kristne møter hygge oss med de vakre orkesterarrangementene av disse sangene — Rikets melodier, som vi kaller dem?

Alle musikerne som har deltatt i disse orkesterinnspillingene, er Jehovas vitner. Noen er profesjonelle utøvere som spiller i symfoniorkestre. Andre, deriblant den ovennevnte tidligere rockemusikeren, er talentfulle unge mennesker som setter pris på mange former for anstendig musikk. De føler ikke at de går glipp av noe fordi de gir avkall på musikk som gjenspeiler jordiske, djevelske holdninger. Deres gode eksempel viser at vi alle kan finne sunn glede i både ikke-religiøs og hellig musikk hvis vi lar bibelske prinsipper styre vårt valg. — Efeserne 5: 18—20.

[Ramme på side 28]

«Rockemusikk har bare en eneste appell, en barbarisk appell til seksuelt begjær — ikke kjærlighet, ikke eros, men primitivt og ukultivert seksuelt begjær. . . . Unge mennesker vet at rocken har samme rytme som seksuell utfoldelse.» — The Closing of the American Mind av Allan Bloom.