’Bind opp om dere med ydmykhet’

«Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» — 1. PETER 5: 5.

1, 2. Hvilke to motsatte sinnsinnstillinger har en dyptgående virkning på menneskers oppførsel?

BLANT de sinnsinnstillinger Guds Ord henleder vår oppmerksomhet på, finner vi to motsetninger. Begge har en dyptgående virkning på menneskers oppførsel. Den ene er ydmykhet. (1. Peter 5: 5) En ydmyk person er fri for selvhevdende arroganse. Fra Guds synspunkt er dette en svært ønskverdig egenskap.

² Det motsatte er stolthet. En stolt person er overmodig, egoistisk og selvopptatt og søker å oppnå materiell vinning og andre fordeler uten å ta hensyn til at det går ut over andre. Bibelen peker på ett resultat av dette: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» Den omtaler «rivalisering mellom den ene og den andre» som «jag etter vind», for når en dør, er det «slett ingen ting som en kan bære med seg». Slik stolthet er høyst uønsket fra Guds synspunkt. — Forkynneren 4: 4; 5: 15; 8: 9.

Verdens framherskende ånd

 3. Hva er verdens framherskende ånd?

³ Hvilken av disse to sinnsinnstillingene setter sitt preg på dagens verden? Hva er verdens framherskende ånd? En forskningsrapport sier: «Ikke noe annet århundre i historien kommer opp mot det 20. når det gjelder barbarisk . . . vold.» (World Military and Social Expenditures 1996) Kamp om politisk og økonomisk makt — og dessuten nasjonal, religiøs, stammemessig og etnisk rivalisering — har vært årsak til at flere enn 100 millioner mennesker har mistet livet i vårt århundre. Det er også blitt mer vanlig å vise egoistisk oppførsel på det personlige plan. En amerikansk avis sa: «Sosiale onder innbefatter blind vold, misbruk av barn, skilsmisse, alkoholmisbruk, aids, selvmord blant tenåringer, narkotika, gategjenger, voldtekt, fødsel utenfor ekteskap, abort, pornografi, . . . løgn, bedrag, politisk korrupsjon . . . Rett og urett er moralske begreper som ikke lenger er i bruk.» (Chicago Tribune) I tråd med det advarte en FN-publikasjon: «Samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning.» — UN Chronicle.

4, 5. Hvordan er verdens ånd blitt nøyaktig beskrevet i Bibelens profetier om vår tid?

⁴ Disse forholdene gjør seg gjeldende over hele verden. Det er akkurat som Bibelen forutsa om vår tid: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet.» — 2. Timoteus 3: 1—4.

⁵ Dette er en nøyaktig beskrivelse av denne verdens framherskende ånd. Det er en selvisk meg-først-holdning som rår. Rivalisering mellom nasjoner gjenspeiler seg i rivalisering mellom enkeltpersoner. I konkurranseidrett er det for eksempel mange utøvere som ønsker å være nummer én uansett hvor mye dette skader andre følelsesmessig eller til og med fysisk. Denne selvopptatte ånden fremmes blant barn, og den fortsetter å gjøre seg gjeldende på mange områder i deres liv som voksne. Den fører til «fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, splittelser». — Galaterne 5: 19—21.

 6. Hvem fremmer selviskhet, og hvilket syn har Jehova på denne sinnsinnstillingen?

⁶ Bibelen viser at denne verdens selvopptatte ånd gjenspeiler holdningen til ’ham som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord’. Angående Satans innflytelse på mennesker som lever nå i de kritiske siste dager, forutsier Bibelen: «Ve jorden . . . for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpenbaringen 12: 9—12) Han og hans demoner har av den grunn intensivert sine bestrebelser for å fremme en selvisk sinnsinnstilling blant menneskene. Hvilket syn har Jehova på en slik holdning? Hans Ord sier: «Enhver som har et stolt hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova.» — Ordspråkene 16: 5.

Jehova er med de ydmyke

 7. Hvordan ser Jehova på de ydmyke, og hva lærer han dem?

⁷ På den annen side velsigner Jehova dem som er ydmyke. I sang til Jehova sa kong David: «Det ydmyke folk vil du frelse; men dine øyne er imot de hovmodige, for at du kan fornedre dem.» (2. Samuelsbok 22: 1, 28) Guds Ord gir derfor dette rådet: «Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» (Sefanja 2: 3) De som ydmykt søker Jehova, blir opplært av ham til å framelske en ånd som er helt annerledes enn denne verdens ånd. «Han skal lære de saktmodige sin vei.» (Salme 25: 9; Jesaja 54: 13) Denne veien er kjærlighetens vei. Den er basert på at man gjør det som er rett ifølge Guds normer. Bibelen sier om den kjærlighet som er basert på prinsipper: «Den skryter ikke, blir ikke oppblåst, . . . søker ikke sine egne interesser.» (1. Korinter 13: 1—8) Den gir seg også utslag i ydmykhet.

8, 9. a) Hva er opprinnelsen til kjærlighet basert på prinsipper? b) Hvor viktig er det å etterligne den kjærlighet og ydmykhet som Jesus viste?

⁸ Paulus og andre kristne i det første århundre lærte om denne formen for kjærlighet av Jesus. Og Jesus lærte om den av sin Far, Jehova, som Bibelen sier dette om: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Jesus visste at det var Guds vilje for ham at han skulle leve etter kjærlighetens lov, og det gjorde han. (Johannes 6: 38) Derfor hadde han medfølelse med de undertrykte, de fattige og synderne. (Matteus 9: 36) Han sa til dem: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» — Matteus 11: 28, 29.

⁹ Jesus viste sine disipler hvor viktig det var at de etterlignet hans kjærlighet og ydmykhet, da han sa til dem: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) De skulle skille seg klart ut fra denne selvopptatte verden. Derfor kunne Jesus si om sine etterfølgere: «De . . . er [ikke] en del av verden.» (Johannes 17: 14) Nei, de etterligner ikke den stolte, selviske ånd som finnes i Satans verden. I stedet etterligner de den kjærlige og ydmyke ånd som Jesus viste.

10. Hva gjør Jehova for de ydmyke i vår tid?

¹⁰ Guds Ord forutsa at ydmyke mennesker nå i de siste dager skulle bli samlet i et verdensomfattende samfunn som var grunnlagt på kjærlighet og ydmykhet. Midt i en verden som blir mer og mer stolt, viser altså Jehovas folk den motsatte holdning — ydmykhet. De sier: «La oss gå opp til Jehovas fjell [den opphøyde, sanne tilbedelsen av ham], . . . og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.» (Jesaja 2: 2, 3) Det er Jehovas vitner som utgjør dette verdensomfattende samfunnet som vandrer på Guds stier. Blant dem finnes det en økende ’stor skare, som ingen kan telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål’. (Åpenbaringen 7: 9) Denne store skaren består nå av millioner av mennesker. Hvordan lærer Jehova dem opp til å være ydmyke?

Hvordan man kan lære å være ydmyk

11, 12. Hvordan viser Guds tjenere ydmykhet?

¹¹ Når Guds ånd virker på hans villige folk, blir de i stand til å lære hvordan de skal overvinne verdens dårlige ånd og i stedet legge Guds ånds frukter for dagen. Disse omfatter «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Galaterne 5: 22, 23) For at Guds tjenere skal få hjelp til å utvikle disse egenskapene, blir de rådd til ikke å bli ’selvopptatte, så de egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre’. (Galaterne 5: 26) I tråd med det uttalte apostelen Paulus: «Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men tenke slik at han har et sunt sinn.» — Romerne 12: 3.

¹² Guds Ord sier til de sanne kristne at de ikke skal ’gjøre noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anse de andre [av Guds tjenere] for å være høyere enn dem selv og ikke med personlig interesse bare ha øye for sine egne saker, men også med personlig interesse ha øye for de andres saker’. (Filipperne 2: 3, 4) «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» (1. Korinter 10: 24) Ja, «kjærligheten oppbygger» andre gjennom uselviske ord og gjerninger. (1. Korinter 8: 1) Den fremmer samarbeid, ikke konkurranse. Meg-først-holdningen har ingen plass blant Jehovas tjenere.

13. Hvorfor må ydmykhet læres, og hvordan kan man lære det?

¹³ På grunn av vår nedarvede ufullkommenhet blir vi dessverre ikke født ydmyke. (Salme 51: 5) Denne egenskapen må læres. Og dette kan være vanskelig for dem som ikke har lært Jehovas veier å kjenne fra barndommen av, men som begynner å gå på dem senere i livet. De har utviklet en personlighet som er basert på denne gamle verdens holdninger. Derfor må de lære å «legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel», og å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 22, 24) Med Guds hjelp kan oppriktige mennesker gjøre det han ber dem om: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» — Kolosserne 3: 12.

14. Hvordan viste Jesus at man ikke bør ønske å opphøye seg selv?

¹⁴ Jesu disipler måtte lære dette. De var voksne da de ble hans disipler, og de var til en viss grad preget av verdslig rivalisering. Da moren til to av dem bad om at sønnene hennes måtte få en fremtredende stilling, sa Jesus: «Nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave; liksom Menneskesønnen [Jesus] ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matteus 20: 20—28) Da Jesus sa til sine disipler at de ikke skulle bruke titler for å prøve å opphøye seg selv, tilføyde han: ’Dere er alle brødre.’ — Matteus 23: 8.

15. Hvilken innstilling bør man ha hvis man trakter etter en stilling som tilsynsmann?

¹⁵ En sann etterfølger av Jesus er en tjener, ja en slave for sine medkristne. (Galaterne 5: 13) Dette gjelder særlig dem som ønsker å være kvalifisert for tilsynsoppgaver i menigheten. De må aldri konkurrere om en fremtredende stilling eller om makt, for de skal ikke ’rå som herrer over dem som er Guds arv, men de skal bli eksempler for hjorden’. (1. Peter 5: 3) En selvisk ånd er i virkeligheten et tegn på at en mann ikke egner seg til å ha en tilsynsoppgave. En slik person ville volde menigheten skade. Det er riktignok på sin plass å ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’, men dette bør springe ut fra et ønske om å tjene andre kristne. Denne stillingen innebærer ikke prestisje eller makt, for en tilsynsmann må være blant de mest ydmyke i menigheten. — 1. Timoteus 3: 1, 6.

16. Hvorfor blir Diotrefes fordømt i Guds Ord?

¹⁶ Apostelen Johannes henleder vår oppmerksomhet på en person som hadde et galt syn på dette. Han sier: «Jeg skrev noe til menigheten, men Diotrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen blant dem, tar ikke imot noe fra oss med respekt.» Denne mannen behandlet andre respektløst for å prøve å oppnå en mer fremtredende stilling. Det som skjedde i stedet, var at Guds ånd ledet Johannes til å ta med en fordømmelse av Diotrefes i Bibelen på grunn av hans meg-først-holdning. — 3. Johannes 9, 10.

Den rette holdning

17. Hvordan viste Peter, Paulus og Barnabas ydmykhet?

¹⁷ Bibelen forteller om mange som hadde den rette holdning, det vil si viste ydmykhet. Da Peter besøkte Kornelius’ hjem, «falt [Kornelius] ned for hans føtter og bøyde seg ærbødig for ham». Men i stedet for å la seg smigre ’reiste Peter ham opp og sa: «Reis deg; jeg er også selv et menneske»’. (Apostlenes gjerninger 10: 25, 26) Da Paulus og Barnabas var i Lystra, helbredet Paulus en mann som hadde vært ufør fra fødselen av. Som følge av det sa folkeskarene at disse apostlene var guder. Men Paulus og Barnabas «sønderrev . . . sine ytterkledninger og sprang ut i folkemengden og ropte og sa: ’Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med de samme svakheter som dere’». (Apostlenes gjerninger 14: 8—15) Disse ydmyke kristne mennene ville ikke ta imot ære fra mennesker.

18. Hva sa en mektig engel ydmykt til Johannes?

¹⁸ Da apostelen Johannes fikk «en åpenbaring ved Jesus Kristus», ble den overbrakt gjennom en engel. (Åpenbaringen 1: 1) Når vi tenker på hvor stor makt en engel har, kan vi forstå hvorfor Johannes ble fylt av ærefrykt, for én engel slo i hjel 185 000 assyrere på én natt. (2. Kongebok 19: 35) Johannes forteller: «Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til den engelen som hadde vist meg disse ting. Men han sier til meg: ’Ta deg i vare! Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og av dine brødre . . . Tilbe Gud.’» (Åpenbaringen 22: 8, 9) For en ydmykhet denne mektige engelen viste!

19, 20. Sammenlign seierrike romerske feltherrers hovmod med Jesu ydmykhet.

¹⁹ Jesus var det beste eksemplet på en som var ydmyk. Han var Guds enbårne Sønn, den framtidige kongen i Guds himmelske rike. Da han i egenskap av det framstilte seg for folket, fulgte han ikke samme framgangsmåte som seierrike feltherrer i romersk tid. De ble æret med store opptog — prosesjoner — og kjørte i stridsvogner som var utsmykket med gull og elfenben og ble trukket av hvite hester eller til og med av elefanter, løver eller tigrer. Prosesjonene innbefattet musikere som spilte og sang seierssanger, og dessuten vogner som var fulle av bytte, og store flatvogner med skildringer av kampscener. De innbefattet også fanger — konger, fyrster og feltherrer, med sine familier — som ofte var blitt kledd nakne som en ydmykelse. Disse begivenhetene oste av stolthet og hovmod.

²⁰ Sammenlign dette med den måten Jesus framstilte seg på. Han gikk ydmykt med på å oppfylle den profetien om ham som sa: «Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig, ja frelst — ydmyk og ridende på et esel.» Han red ydmykt på et lastedyr i stedet for å kjøre i en stridsvogn som ble trukket av praktfulle dyr. (Sakarja 9: 9; Matteus 21: 4, 5) Så lykkelige ydmyke mennesker er for at Jesus er den konge Jehova har utnevnt til å herske over hele jorden i den nye verden! Han er en konge som virkelig er ydmyk, kjærlig, medfølende og barmhjertig. — Jesaja 9: 6, 7; Filipperne 2: 5—8.

21. Hva er ydmykhet ikke ensbetydende med?

²¹ Ettersom Jesus, Peter, Paulus og andre troens menn og kvinner i bibelsk tid var ydmyke, kan ikke ydmykhet være en svakhet, slik noen mener. I stedet er denne egenskapen et tegn på karakterstyrke, for disse personene var modige og nidkjære. Med stor mental og moralsk styrke holdt de ut under alvorlige prøvelser. (Hebreerne, kapittel 11) Og når Jehovas tjenere i dag er ydmyke, har de en lignende styrke fordi Gud støtter de ydmyke med sin mektige, hellige ånd. Vi får derfor denne formaningen: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet. Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne.» — 1. Peter 5: 5, 6; 2. Korinter 4: 7.

22. Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

²² Det finnes også en annen positiv side ved ydmykhet som Guds tjenere må legge for dagen. Den bidrar i høy grad til en kjærlig og samarbeidsvillig ånd i menighetene. Ja, den er en viktig del av det å være ydmyk. Dette blir drøftet i den neste artikkelen.

Repetisjon

◻ Beskriv denne verdens framherskende ånd.

◻ Hvordan viser Jehova velvilje mot dem som er ydmyke?

◻ Hvorfor må ydmykhet læres?

◻ Nevn noen bibelske eksempler på personer som viste ydmykhet.

[Bilde på side 15]

Engelen sa til Johannes: «Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave»