Slangen avsløres

«Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for [Jehova]; blant dem var også Satan.» — JOB 1: 6.

1. a) Hvor skriver navnet Satan seg fra, og hva betyr det? b) Hvor mange ganger forekommer navnet Satan i Bibelen, og hvilke spørsmål melder seg i den forbindelse?

HVOR skriver navnet Satan seg fra? Hva betyr det? Det finnes i Bibelens hebraiske tekst i form av de tre bokstavene ש (sin) ט (tehth) og נ (nun). Med de tilhørende vokalpunktene uttales ordet «Satan». Ifølge språkforskeren Edward Langton er det «avledet av en rot som betyr ’å opponere’ eller ’å være eller handle som motstander’». (Jevnfør 1. Peter 5: 8.) Navnet Satan forekommer over 50 ganger i Bibelen, men bare 18 ganger i de hebraiske skrifter, og der står det for øvrig bare i 1. Krønikebok, Job og Sakarja.a Følgende spørsmål melder seg i den forbindelse: Når ble menneskene klar over Satans opprør og virksomhet? Når blir Satan for første gang tydelig avslørt i de hebraiske skrifter?

2. Hvilket spørsmål ble ikke besvart straks etter Adam og Evas opprør?

² Bibelen forklarer i enkle, men innholdsrike ordelag hvordan det oppstod synd og opprør på jorden — i en paradisisk hage i Midtøsten. (Se 1. Mosebok, kapitlene 2 og 3.) Den som forledet Adam og Eva til å være ulydige, blir omtalt som en slange, men det blir ikke umiddelbart gitt noen nøkkel til forståelse av hvilken makt og intelligens som egentlig stod bak slangens røst. Adam hadde senere lang tid på seg til å tenke over det som skjedde i Eden, og som førte til at han ble drevet ut av den paradisiske parken. — 1. Mosebok 3: 17, 18, 23; 5: 5.

3. Hvordan syndet Adam til tross for at han ikke ble bedratt, og hvilke følger har det fått for menneskeheten?

³ Adam visste naturligvis at dyrene ikke taler med menneskelig intelligens. Han visste også at Gud ikke hadde talt til ham gjennom noe dyr i tiden før Eva ble fristet. Hvem hadde så oppfordret hans kone til å være ulydig mot Gud? Paulus sier at Adam ikke ble bedratt, mens kvinnen ble fullstendig bedratt. (1. Mosebok 3: 11—13, 17; 1. Timoteus 2: 14, NW) Kanskje Adam forstod at en eller annen usynlig skapning la fram et alternativ til det å være lydig mot Gud. Selv om han personlig ikke fikk noen direkte henvendelse fra slangen, valgte han iallfall å være ulydig i likhet med sin kone. Adams forsettlige og overlagte ulydighetshandling ødela hans fullkommenhet og førte med seg den defekt som synden utgjør, og den dødens fordømmelse som han var blitt advart mot. På den måten ble Satan den første morder ved å benytte seg av slangen. — Johannes 8: 44; Romerne 5: 12, 14.

4, 5. a) Hvilken profetisk dom ble avsagt over slangen? b) Hvilke gåter var forbundet med denne profetien?

⁴ Som en følge av opprøret i Eden avsa Gud en profetisk dom. Implisert i denne dommen var en ’hellig hemmelighet’ som det skulle ta flere tusen år å få full klarhet i. Gud sa til slangen: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» — Efeserne 5: 32, NW; 1. Mosebok 3: 15.

⁵ I denne viktige profetien skjuler det seg flere gåter. Hvem siktes det egentlig til med «kvinnen»? Siktes det til Eva eller til en symbolsk og mer betydningsfull kvinne? Hva menes det med ’kvinnens ætt’ og ’slangens avkom’? Og hvem er egentlig den slangen som skulle frembringe et avkom som skulle ligge i fiendskap med kvinnens ætt? Som vi etter hvert skal drøfte nærmere, besluttet Jehova tydeligvis at disse spørsmålene skulle bli nærmere besvart når hans tid var inne til det. — Jevnfør Daniel 12: 4 og Kolosserne 1: 25, 26.

Et ytterligere vitnesbyrd om et opprør i himmelen

6. Hvordan tyder noe som skjedde like før vannflommen, på at det hadde funnet sted et opprør i himmelen?

⁶ I Bibelens videre beretning blir det åpenbart noe mer som tyder på at det hadde funnet sted et opprør på et overmenneskelig plan. Det som ble åpenbart, hadde tilknytning til noe som skjedde like før vannflommen, det vil si omkring 1500 år etter at menneskene syndet. Bibelen opplyser at «gudesønnene [Guds sønner, EN] så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha». Det bastardavkommet som disse unaturlige forbindelsene resulterte i, ble kalt «kjemper» (nefilim) og «veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne». (1. Mosebok 6: 1—4; jevnfør Job 1: 6, som viser hvem «Guds sønner» var.) Omkring 2400 år senere omtalte Judas ganske kort denne begivenheten. Han skrev: «De engler som . . . forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.» — Judas 6; 2. Peter 2: 4, 5.

7. Hva blir ikke nevnt i mange av Bibelens historiske bøker til tross for at menneskenes ondskap blir omtalt?

⁷ I den inspirerte beretningen i 1. Mosebok om tiden før vannflommen heter det at «menneskenes ondskap var stor på jorden», og at «alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang». Men ikke engang i denne forbindelse ble Satan direkte beskrevet som drivkraften bak englenes opprør og menneskenes ondskap. (1. Mosebok 6: 5) Dommernes bok, Samuelsbøkene og Kongebøkene inneholder en historisk beretning om Israels folk og Judas folk og deres stadige frafall til avgudsdyrkelse og falsk tilbedelse, men ingen av disse inspirerte bibelske bøkene nevner at Satan er den usynlige drivkraft bak disse begivenhetene, til tross for at han ifølge sitt eget utsagn hadde «streifet omkring på jorden». — Job 1: 7; 2: 2.

8. Var Job til å begynne med klar over den rolle Satan spilte i forbindelse med hans lidelser? Hvordan vet vi det?

⁸ Når vi gransker den viktige beretningen om Job og hans prøvelser, ser vi dessuten at Job aldri forbandt sine prøvelser med motstanderen, Satan. Det er tydelig at han på det tidspunktet ikke var klar over det stridsspørsmålet som hans handlemåte hadde betydning for. (Job 1: 6—12) Han forstod ikke at Satan hadde frembrakt krisen ved å så tvil om Jobs ulastelighet i en utfordrende påstand overfor Jehova. Da Jobs kone anklaget Job og sa: «Er du fremdeles like from [ulastelig, EN]? Spott heller Gud og dø!», svarte han ganske enkelt: «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Han visste ikke hvem som egentlig stod bak prøvelsene, og derfor mente han tydeligvis at de kom fra Gud, og at han derfor måtte finne seg i dem. Dette ble derfor en svært hard prøve på Jobs ulastelighet. — Job 1: 21; 2: 9, 10.

9. Hvilket spørsmål er det nærliggende å stille angående Moses?

⁹ Her oppstår det et spørsmål. Hvis det er slik som vi antar, nemlig at Moses skrev Jobs bok og derfor visste at Satan streifet omkring på jorden, hvorfor omtalte han da ikke Satan ved navn i noen av bøkene i Pentateuken, som han også skrev? Ja, hvorfor blir Satan omtalt så sjelden i de hebraiske skrifter?b

Begrensede opplysninger om Satan

10. Hvordan kan vi si at det bare ble gitt begrensede opplysninger om Satan i de hebraiske skrifter?

¹⁰ Jehova fordømte demoninspirert virksomhet, men det er tydelig at han likevel i sin visdom hadde gode grunner til å sørge for at det bare ble gitt begrensede opplysninger om hans motstander, Satan, i de hebraiske skrifter. (3. Mosebok 17: 7; 5. Mosebok 18: 10—13; 32: 16, 17; 2. Krønikebok 11: 15) Selv om de hebraiske skribentene må ha hatt en viss kunnskap om Satan og hans opprørske handlinger i himmelen, ble de altså inspirert til å begrense seg til å beskrive og avsløre de synder som ble begått av Guds folk og de nasjonene som omgav dem, i tillegg til at de kom med formaninger i forbindelse med deres ondskap. (2. Mosebok 20: 1—17; 5. Mosebok 18: 9—13) Satans navn ble sjelden nevnt.

11, 12. Hvordan vet vi at de hebraiske bibelskribentene ikke var uvitende om Satan og den påvirkning han øver?

¹¹ De hebraiske bibelskribentene, som skrev under inspirasjon, var ikke uvitende om Satans onde, overmenneskelige påvirkning, for de hadde kjennskap til begivenhetene i Eden, til det frafall som «Guds sønner» gjorde seg skyldig i, og til beretningen i Jobs bok. Profeten Sakarja, som skrev i slutten av det sjette århundre før Kristus, hadde et syn hvor han fikk se «øverstepresten Josva, som stod for [Jehovas] engel, mens Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Herren [Jehovas engel, NW] sa til Satan: ’Måtte [Jehova] vise deg til rette, Satan! Ja, måtte [Jehova] . . . vise deg til rette!’» (Sakarja 3: 1, 2) Og da den skriftlærde Esra nedskrev Israels og Judas historie i det femte århundre før Kristus, fortalte han at «Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet». — 1. Krønikebok 21: 1.

¹² På Sakarjas tid begynte derfor den hellige ånd å la Satans posisjon bli tydeligere omtalt i skriftene. Men det skulle gå enda 500 år før denne onde skapningen ble fullstendig avslørt i Guds Ord. Hvilke slutninger kan vi utlede av Bibelen med hensyn til hvorfor Satan først ble avslørt fullt ut på dette tidspunkt?

Nøkkelen til gåten

13—15. a) Hvilke grunnleggende sannheter er nøkkelen til forståelse av hvorfor det bare blir gitt begrensede opplysninger om Satan i de hebraiske skrifter? b) Hvordan ble Satan blottstilt da Jesus kom?

¹³ Kristne mennesker som tror på Bibelen, søker ikke svaret på disse og de tidligere omtalte spørsmålene i bibelkritikken, som om Bibelen bare skulle være et litterært mesterverk, et produkt av menneskelig genialitet. Nøkkelen til forståelsen ligger i to grunnleggende bibelske sannheter. For det første den som fremgår av noe kong Salomo skrev: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» (Ordspråkene 4: 18; jevnfør Daniel 12: 4; 2. Peter 1: 19—21.) Sannheten åpenbares gradvis i Guds Ord når Guds tid er inne til det, i henhold til behovet og hans tjeneres evne til å fatte vedkommende sannhet. — Johannes 16: 12, 13; jevnfør 6: 48—69.

¹⁴ Den andre grunnleggende sannheten fremgår av noe som apostelen Paulus skrev til den kristne disippelen Timoteus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring . . . for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17, NW) Guds Sønn, Jesus, avslørte Satan, og denne avsløringen ble nedtegnet i Bibelen, slik at den kristne menighet kunne stå rustet til å holde stand mot Satan og støtte Jehovas overherredømme. — Johannes 12: 28—31; 14: 30.

¹⁵ På denne måten er det litt etter litt blitt kastet lys over gåtene i 1. Mosebok 3: 15. Under ledelse av Guds hellige ånd eller virksomme kraft gav de hebraiske skrifter visse forhåndsglimt av den kommende Messias eller Ætten. (Jesaja 9: 6, 7; 53: 1—12) Parallelt med dette kom de med korte hentydninger til Satans posisjon som Guds motstander og menneskehetens fiende. Da så Jesus kom, ble Satan fullstendig blottstilt i forbindelse med at han aksjonerte mot den lovte Ætt, Jesus Kristus, på en pågående og direkte måte. Etter hvert som begivenhetene utviklet seg i det første århundre etter Kristus, ble det også tydelig påvist i de kristne greske skrifter at «kvinnen» er Jehovas himmelske organisasjon, og at Ætten er Jesus Kristus. Samtidig ble det gitt enda flere opplysninger om Satan, den «gamle slange». — Åpenbaringen 12: 1—9; Matteus 4: 1—11; Galaterne 3: 16; 4: 26.

Den hellige hemmelighet blir avdekket

16, 17. Hva gikk «Kristi hemmelighet» ut på?

¹⁶ Apostelen Paulus skrev utførlig om «Kristi hemmelighet». (Efeserne 3: 2—4; Romerne 11: 25; 16: 25) Denne hellige hemmelighet var knyttet til den sanne «ætt», som til slutt skulle knuse den gamle slange, Satan Djevelen. (Åpenbaringen 20: 1—3, 10) Hemmeligheten gikk ut på at Jesus var den som først og fremst utgjorde denne ’ætten’, men at han skulle ha visse «medarvinger». Disse skulle først komme fra jødene og senere fra samaritanene og hedningene, inntil det antall som ’ætten’ skulle omfatte, var fullt. — Romerne 8: 17; Galaterne 3: 16, 19, 26—29; Åpenbaringen 7: 4; 14: 1.

¹⁷ Paulus forklarer: «Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter.» Hvilken hemmelighet? «At også hedningene [folk fra nasjonene, NW] har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet — i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet.» — Efeserne 3: 5, 6; Kolosserne 1: 25—27.

18. a) Hvordan viser Paulus at det måtte ta tid før betydningen av den hellige hemmelighet ble åpenbart? b) Hvilken betydning hadde denne åpenbarelsen for kunnskapen om den «gamle slange»?

¹⁸ Det gjorde sterkt inntrykk på Paulus at han av alle mennesker ble brukt til å forkynne «evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt». Eller som han sa til kolosserne: «Den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.» Når hemmeligheten om ’ætten’ til slutt ble åpenbart, ville det naturlig nok også innebære en fullstendig avsløring av den store motstander, den «gamle slange». Jehova fant det tydeligvis ikke for godt å bringe stridsspørsmålet med Satan i forgrunnen før Messias kom. Og hvem var vel bedre egnet til å avsløre Satan enn Ætten selv, Kristus Jesus? — Efeserne 3: 8, 9, EN; Kolosserne 1: 26.

Jesus avslører motstanderen

19. Hvordan avslørte Jesus motstanderen?

¹⁹ Jesus hadde nettopp innledet sin tjeneste da han blankt avviste fristeren med ordene: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Matteus 4: 3, 10) Ved en annen anledning avslørte Jesus sine religiøse fiender som drev med baktalelser og var grepet av mordlyst mot ham. Han fordømte deres leder og avslørte ham som den makt som stod bak slangen i Eden: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» — Johannes 8: 44.

20. Hvilket grunnlag hadde Jesus for å avsløre Satan?

²⁰ Hvordan kunne Jesus uttale seg så sikkert i sin fordømmelse av Satan? Hvordan kunne han kjenne ham så godt? Det kunne han fordi han hadde eksistert sammen med Satan i himmelen! Allerede før denne skapningen i sitt hovmod gjorde opprør mot den suverene Herre, Jehova, var Jesus, Ordet, kjent med ham. (Johannes 1: 1—3; Kolosserne 1: 15, 16) Han hadde sett de bedragerske handlinger Satan iverksatte ved hjelp av slangen i Eden. Han hadde sett hans lumske påvirkning av brodermorderen Kain. (1. Mosebok 4: 3—8; 1. Johannes 3: 12) Senere var Jesus til stede i himmelen da «Guds sønner kom og trådte fram for [Jehova]; blant dem . . . også Satan». (Job 1: 6; 2: 1) Ja, Jesus kjente ham til bunns og var beredt til å avsløre ham som det han var — en løgner og morder, en baktaler og motstander av Gud! — Ordspråkene 8: 22—31; Johannes 8: 58.

21. Hvilke spørsmål gjenstår?

²¹ I betraktning av at en slik mektig fiende påvirker menneskene og deres historie, kan vi nå stille følgende spørsmål: I hvilken grad blir Satan ytterligere avslørt i de kristne greske skrifter? Hvordan kan vi holde stand mot hans lumske angrep og bevare vår kristne ulastelighet? — Efeserne 6: 11.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilke gåter i forbindelse med 1. Mosebok 3: 15 trenger en forklaring?

◻ Hvilke opplysninger i de hebraiske skrifter tyder på at det hadde vært et opprør i himmelen?

◻ Hvilke to sannheter hjelper oss til å forstå hvorfor Satan blir nevnt så sjelden i de hebraiske skrifter?

◻ Hvilken forbindelse er det mellom «Kristi hemmelighet» og avsløringen av Satan og hans virksomhet?

[Bilde på side 9]

Det var tydelig at menneskene i tiden før vannflommen var under Satans påvirkning

[Bilde på side 10]

Det var en virkelig person — Satan — som utfordret Gud i forbindelse med Jobs ulastelighet