Den sanne tilbedelse seirer i nær framtid

«Da skal [Jehova] være konge over hele jorden.» — SAKARJA 14: 9.

 1. Hva opplevde de salvede kristne under den første verdenskrig, og hvordan var dette blitt forutsagt?

UNDER den første verdenskrig utsatte de krigførende nasjonene salvede kristne for mange vanskeligheter, og mange ble fengslet. Deres lovprisningsofre til Jehova ble sterkt innskrenket, og de kom i fangenskap i åndelig forstand. Alt dette var blitt forutsagt i Sakarja 14: 2, som beskriver et internasjonalt angrep på Jerusalem. Den byen som er omtalt i denne profetien, er «det himmelske Jerusalem», Guds himmelske rike, hvor «Guds og Lammets trone» befinner seg. (Hebreerne 12: 22, 28; 13: 14; Åpenbaringen 22: 3) Guds salvede på jorden representerte denne byen. De trofaste blant dem overlevde angrepet, og de nektet å la seg føre i landflyktighet «fra byen».a

 2, 3. a) Hvordan har tilbedelsen av Jehova seiret siden 1919? b) Hvilken utvikling har skjedd siden 1935?

² I 1919 ble de trofaste blant de salvede satt fri fra fangenskapet, og de var snare til å utnytte den fredsperioden som fulgte etter krigen. Som det himmelske Jerusalems ambassadører grep de den enestående muligheten til å forkynne det gode budskap om Guds rike og til å være med på å fullføre innsamlingen av de 144 000. (Matteus 24: 14; 2. Korinter 5: 20) I 1931 tok de det passende, bibelske navnet Jehovas vitner. — Jesaja 43: 10, 12.

³ Siden da har Guds salvede vitner aldri sett seg tilbake. Ikke engang Hitler og hans nazistiske krigsmaskin kunne bringe dem til taushet. Til tross for at de er blitt forfulgt over hele verden, har arbeidet deres båret frukt overalt. Særlig siden 1935 har en internasjonal «stor skare» sluttet seg til dem, slik det er forutsagt i Åpenbaringsboken. Også de som tilhører denne skaren, er innviede, døpte kristne, og de «har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets [Jesu Kristi] blod». (Åpenbaringen 7: 9, 14) De er imidlertid ikke av de salvede, som har håp om liv i himmelen. Nei, de har håp om å få arve det som Adam og Eva forspilte, nemlig liv som fullkomne mennesker på en paradisisk jord. (Salme 37: 29; Matteus 25: 34) I dag teller den store skare mer enn fem millioner. Den sanne tilbedelse av Jehova seirer allerede nå, men dens endelige seier hører fortsatt framtiden til.

Fremmede i Jehovas åndelige tempel

 4, 5. a) Hvor tilber den store skare Jehova? b) Hvilke privilegier har de, og hvilken profeti er dette en oppfyllelse av?

⁴ Som forutsagt tilber den store skare Gud «dag og natt i hans tempel». (Åpenbaringen 7: 15) Fordi ingen i denne skaren tilhører presteskapet av åndelige israelitter, så nok Johannes dem i den ytterste forgården, hedningenes forgård. (1. Peter 2: 5) Jehovas åndelige tempel er virkelig fullt av herlighet, nå som det symbolske tempelområdet er fylt med en slik stor skare som lovpriser Jehova sammen med resten av det åndelige Israel!

⁵ Den store skare tjener ikke Gud i den tilstanden som er symbolisert ved prestenes forgård. De blir ikke erklært rettferdige for at de skal bli adoptert som åndelige sønner av Gud. (Romerne 8: 1, 15) Ikke desto mindre står de i et godt forhold til Jehova, fordi de viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. De blir erklært rettferdige for at de skal være Guds venner. (Jevnfør Jakob 2: 21, 23.) Også de har det privilegium å frambære antagelige ofre på Guds åndelige alter. Profetien i Jesaja 56: 6, 7 får derfor en storslagen oppfyllelse på den store skare: «Og de fremmede som har sluttet seg til [Jehova], som vil tjene [Jehova] og elske hans navn . . . dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt hus der de kan be. Deres brennoffer og slaktoffer skal bli mottatt vel på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.»

 6. a) Hva slags ofre er det de fremmede frambærer? b) Hva minner vannkaret i prestenes forgård dem om?

⁶ Disse fremmede frambærer ofre blant annet i form av «frukt av lepper [tilsvarende kornofre tilberedt med omhu] som offentlig kunngjør [Guds] navn», og ved «å gjøre godt og å dele med andre». (Hebreerne 13: 15, 16) I tillegg minner det store vannkaret hvor prestene måtte vaske seg, dem om noe viktig: Også de må la seg rense i åndelig og moralsk henseende etter hvert som de gradvis får en klarere forståelse av Guds Ord.

Det hellige og gjenstandene der

 7. a) Hvilket syn har den store skare på de privilegier som det hellige presteskap har? b) Hvilke utvidede privilegier har noen av de fremmede fått?

⁷ Har Det hellige og de gjenstandene som stod der, noen betydning i forbindelse med den store skare av fremmede? Vel, de kommer aldri i den tilstanden som Det hellige er et bilde på. De blir ikke født på ny som åndelige sønner av Gud med borgerskap i himmelen. Blir de misunnelige av den grunn? Nei, de gleder seg tvert imot over at de har det privilegium å støtte resten av de 144 000, og viser dyp takknemlighet for at Gud frambringer disse åndelige sønnene, som sammen med Kristus skal løfte menneskeheten opp til fullkommenhet. Den store skare av fremmede verdsetter dessuten den store, ufortjente godhet Gud viser ved å gi dem håpet om evig liv i et jordisk paradis. Noen av dem har, i likhet med fortidens netinim-tjenere, fått det privilegium å føre tilsyn som assistenter for det hellige presteskapet.b (Jesaja 61: 5) Det er blant disse Jesus utnevner «fyrster på hele jorden». — Salme 45: 17, NW.

 8, 9. Hvilket gagn har de som tilhører den store skare, av å tenke på de gjenstandene som stod i Det hellige?

⁸ Selv om de som tilhører den store skare av fremmede, aldri kommer til å tre inn i det som svarer til Det hellige, lærer de noe viktig av de gjenstandene som stod i Det hellige. Akkurat som lampestaken hele tiden måtte etterfylles med olje, trenger de fremmede den hellige ånds hjelp til å forstå sannheter fra Guds Ord som gradvis blir åpenbart og formidlet gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Dessuten hjelper Guds ånd dem til å ta imot denne innbydelsen: «Ånden og bruden [den salvede rest] fortsetter å si: ’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) Lampestaken minner altså dem som tilhører den store skare, om at de som kristne er forpliktet til å skinne og til å sky alle holdninger, tanker, ord og gjerninger som ville bedrøve Guds hellige ånd. — Efeserne 4: 30.

⁹ Bordet med skuebrød minner dem som tilhører den store skare, om at de regelmessig må ta til seg åndelig føde fra Bibelen og fra publikasjoner som «den tro og kloke slave» skaffer til veie, så de holder seg åndelig sunne. (Matteus 4: 4) Røkelsesalteret minner dem om hvor viktig det er at de ber oppriktige bønner om hjelp, så de kan bevare sin ulastelighet. (Lukas 21: 36) I sine bønner bør de oppriktig lovprise Jehova og takke ham. (Salme 106: 1) Røkelsesalteret minner dem også om at det er viktig å lovprise Gud på andre måter, for eksempel ved helhjertet å synge Rikets sanger på kristne møter og ved å forberede seg godt, så de på en virkningsfull måte kan ’kunngjøre offentlig til frelse’. — Romerne 10: 10.

Den sanne tilbedelse seirer fullstendig

10. a) Hva kan vi se fram til? b) Hvilken utvikling må først finne sted?

¹⁰ I dag strømmer «mange folk», mennesker fra alle nasjoner, til Jehovas hus for tilbedelse. (Jesaja 2: 2, 3) Dette blir bekreftet i Åpenbaringen 15: 4, hvor det står: «Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal? For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg, fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.» Sakarja, kapittel 14, beskriver følgende: I nær framtid kommer den dårlige holdningen som folk flest legger for dagen, til å nå et klimaks, idet de for siste gang samler seg for å føre krig mot Jerusalem — det himmelske Jerusalems representanter på jorden. Så griper Jehova inn. Som Gud og Stridsmann ’skal han selv dra ut og stride mot disse folkene’ som våger å gå til et slikt angrep. — Sakarja 14: 2, 3.

11, 12. a) Hvordan kommer Jehova til å reagere på det forestående globale angrepet på dem som tilber i hans tempel? b) Hva blir utfallet av Guds krig?

¹¹ «Dette er den plage som [Jehova] vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler, og tungen råtne i munnen på dem. Den dagen skal det skje at [Jehova] lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre.» — Sakarja 14: 12, 13.

¹² Om dette blir en bokstavelig eller en symbolsk plage, vil tiden vise. Ett er imidlertid sikkert: Når Guds fiender setter i gang sitt globale angrep på Jehovas tjenere, vil de bli stanset med fryktinngytende demonstrasjoner av Guds allmakt. De blir brakt til taushet, som om deres trassige tunge har råtnet i munnen på dem. Deres forente mål blir uklart for dem, som om øynene har råtnet. Deres slagkraft, som har gitt dem mot til å gå til angrep, forsvinner. Forvirret vender de seg mot hverandre og slakter hverandre ned i hopetall. På den måten blir alle jordiske fiender av tilbedelsen av Gud utryddet. Til slutt blir alle nasjonene nødt til å erkjenne at det er Jehova som er universets Overherre. Følgende profeti blir dermed oppfylt: «Da skal [Jehova] være konge over hele jorden.» (Sakarja 14: 9) Deretter blir Satan og hans demoner bundet, idet Kristi tusenårige styre begynner, et styre som har store velsignelser i beredskap for menneskeheten. — Åpenbaringen 20: 1, 2; 21: 3, 4.

Den jordiske oppstandelse

13. Hvem er ’de som blir igjen av alle folkeslagene’?

¹³ Sakarjas profeti fortsetter i kapittel 14, vers 16: «Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, [Jehova], Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.» Ifølge Bibelen kommer alle de i vår tid som lever helt fram til enden for denne onde ordning, og som blir dømt som fiender av den sanne tilbedelse, til å «lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». (2. Tessaloniker 1: 7—9; se også Matteus 25: 31—33, 46.) De kommer ikke til å få noen oppstandelse. De «som blir igjen», innbefatter derfor trolig de mennesker av nasjonene som dør før Guds siste krig; disse har nemlig et bibelsk håp om en oppstandelse. «Den time kommer,» lovte Jesus, «da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29.

14. a) Hva må de som får en oppstandelse, gjøre for å få evig liv? b) Hva kommer til å skje med alle dem som nekter å innvie seg til Jehova og utøve den sanne tilbedelse?

¹⁴ Alle disse som får en oppstandelse, må gjøre noe for at deres oppstandelse skal vise seg å være en livets oppstandelse og ikke en som innebærer en ugunstig dom. De må komme til Jehovas tempels jordiske forgårder og i ydmykhet innvie seg til Gud gjennom Jesus Kristus. De av de oppstandne som måtte nekte å gjøre dette, kommer til å bli rammet av den samme plagen som den som rammer vår tids nasjoner. (Sakarja 14: 18) Hvem vet hvor mange av de oppstandne som med glede vil feire den motbilledlige løvhyttefesten sammen med den store skare? Det kommer utvilsomt til å bli mange, og Jehovas store åndelige tempel kommer derved til å bli fylt med enda større herlighet!

Den motbilledlige løvhyttefesten

15. a) Nevn noen viktige trekk ved israelittenes løvhyttefest. b) Hvorfor ble det ofret 70 okser under løvhyttefesten?

¹⁵ En gang i året skulle israelittene i gammel tid feire løvhyttefesten. Den varte i en uke, og den ble feiret når de var ferdig med innhøstingen av grøden. Dette var en glederik tid da israelittene gav uttrykk for sin takknemlighet. Hele uken skulle de bo i provisoriske hytter som var tekt med løv og grener, særlig palmegrener. Høytiden minnet israelittene om at Gud hadde berget deres forfedre ut av Egypt, og at han hadde sørget for dem på den tiden da de bodde i løvhytter, i de 40 årene da de flyttet fra sted til sted i ørkenen, før de kom inn i det lovte land. (3. Mosebok 23: 39—43) Under høytiden ble 70 okser ofret på alteret ved templet. Dette trekket ved høytiden var tydeligvis et profetisk forbilde på det fullkomne og fullstendige livreddende arbeidet som Jesus Kristus utførte. De velsignelsene som er knyttet til hans gjenløsningsoffer, kommer med tiden til å tilflyte utallige etterkommere av de 70 ættene som nedstammet fra Noah. — 1. Mosebok 10: 1—29; 4. Mosebok 29: 12—34; Matteus 20: 28.

16, 17. a) Når begynte feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten, og når ble den gjenopptatt? b) Hvordan deltar den store skare i feiringen?

¹⁶ Løvhyttefesten pekte altså fram mot den gledefylte innsamlingen av angrende syndere til Jehovas store åndelige tempel. Feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten begynte på pinsedagen i år 33, da den gledefylte innsamlingen av salvede, åndelige israelitter i den kristne menighet ble satt i gang. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 46, 47) Disse forstod at de var «midlertidige innbyggere» i Satans verden, ettersom deres egentlige ’borgerskap er i himlene’. (1. Peter 2: 11; Filipperne 3: 20) På grunn av det frafallet som førte til at kristenheten ble til, ble den gledefylte «løvhyttefesten» etter hvert innhyllet i mørke. (2. Tessaloniker 2: 1—3) Men feiringen ble gjenopptatt i 1919, i og med den gledefylte innsamlingen av resten av de 144 000 åndelige israelittene og av den internasjonale store skare som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9.

¹⁷ I synet har alle i den store skare palmegrener i hendene, noe som viser at også de med glede deltar i feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten. Som innviede kristne har de gleden av å være med på å samle inn flere tilbedere til Jehovas tempel. De er klar over at de ikke har rett til evig liv på jorden, ettersom de er syndere. Både disse og de som etter hvert får en oppstandelse, vil måtte fortsette å vise tro på Kristi gjenløsningsoffer helt til de når fram til menneskelig fullkommenhet, ved slutten av Kristi tusenårige styre. — Åpenbaringen 20: 5.

18. a) Hva kommer til å skje ved slutten av Jesu Kristi tusenårige styre? b) Hvordan kommer den sanne tilbedelse av Jehova til slutt til å seire?

¹⁸ Da kommer Guds tilbedere på jorden til å stå foran ham som fullkomne mennesker som ikke har behov for noe himmelsk presteskap. Det er da Jesus Kristus «overgir riket til sin Gud og Far». (1. Korinter 15: 24) Så blir Satan sluppet løs «for en kort tid», slik at han får anledning til å sette den fullkomne menneskehet på prøve. Alle som da ikke er trofaste, blir tilintetgjort for bestandig sammen med Satan og hans demoner. De som er trofaste, får evig liv i det jordiske paradiset. Dermed vil feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten bli fullført med meget godt resultat. Den sanne tilbedelse vil da ha seiret, til evig ære for Jehova og til evig glede og lykke for menneskene. — Åpenbaringen 20: 3, 7—10, 14, 15.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilket angrep ble «Jerusalem» utsatt for under den første verdenskrig? — Sakarja 14: 2.

◻ Hva har skjedd med Guds folk siden 1919?

◻ Hvem deltar i feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten i vår tid?

◻ Hvordan skal den sanne tilbedelse seire fullstendig?

[Bilde på side 23]

Det ble brukt palmegrener under feiringen av løvhyttefesten