’Vær modig og sterk!’
«Fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — JOHANNES 16: 33.
1. Hvilken oppmuntring fikk israelittene for å kunne møte det som ventet dem i Kanaan?
LIKE før israelittene skulle gå over Jordan og inn i det lovte land, sa Moses til dem: «Vær modige og sterke. Vær ikke redde og bli ikke oppskaket framfor dem, for det er Jehova din Gud som går med deg.» Så kalte Moses til seg Josva, som skulle føre israelittene inn i Kanaan, og gjentok direkte overfor ham ordene om å være modig. (5. Mosebok 31: 6, 7) Senere oppmuntret også Jehova Josva og sa: «Vær modig og sterk . . . Vær bare modig og meget sterk.» (Josva 1: 6, 7, 9) Dette var ord i rette tid. Israelittene ville trenge mot for å klare å stå ansikt til ansikt med de mektige fiendene som bodde på den andre siden av Jordan.
2. I hvilken situasjon befinner vi oss i dag, og hva trenger vi?
2 I dag er det like før de sanne kristne skal gå inn i den lovte, nye verden, og de må i likhet med Josva være modige. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 7: 14) Men vår situasjon er forskjellig fra Josvas. Josva kjempet med sverd og spyd. Vi kjemper en åndelig kamp og vil aldri gripe til bokstavelige våpen. (Jesaja 2: 2—4; Efeserne 6: 11—17) Josva måtte også utkjempe mange harde kamper selv etter at israelittene var kommet inn i det lovte land. Vi har de hardeste kampene nå — før vi går inn i den nye verden. La oss se på noen situasjoner hvor vi trenger mot.
Hvorfor må vi kjempe?
3. Hva åpenbarer Bibelen om vår største motstander?
3 Apostelen Johannes skrev: «Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Disse ordene peker på en grunnleggende årsak til at de kristne må kjempe for å bevare troen. Når en kristen bevarer sin ulastelighet, er det til en viss grad et nederlag for Satan Djevelen. Satan går nemlig omkring som «en brølende løve» og prøver å skremme og sluke trofaste kristne. (1. Peter 5: 8) Ja, han fører krig mot de salvede kristne og deres medarbeidere. (Åpenbaringen 12: 17) I denne krigen bruker han mennesker som bevisst eller ubevisst tjener hans hensikt. Det krever mot å holde stand mot Satan og alle hans representanter.
4. Hvilken advarsel kom Jesus med, og hvilken egenskap har de sanne kristne lagt for dagen?
4 Ettersom Jesus visste at Satan og hans representanter iherdig ville gjøre motstand mot det gode budskap, advarte han sine etterfølgere: «De [skal] overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) Disse ordene viste seg å være sanne i det første århundre, og de har vist seg å være sanne i dag. Ja, den forfølgelsen som noen av Jehovas vitner i nyere tid er blitt utsatt for, har vært like hard som noen annen forfølgelse opp gjennom historien. Men de sanne kristne legger mot for dagen når de blir utsatt for et slikt press. De vet at «å skjelve for mennesker, det legger en snare», og de ønsker ikke å bli fanget i en snare. — Ordspråkene 29: 25.
5, 6. a) Hvilke situasjoner krever mot av oss? b) Hvordan reagerer trofaste kristne når deres mot blir satt på prøve?
5 I tillegg til forfølgelse er det andre utfordringer som krever mot fra vår side. For noen er det å snakke med fremmede om det gode budskap en utfordring. Noen skolebarns mot blir prøvd når de blir bedt om å lese opp troskapseden mot landet eller mot flagget. Ettersom det å avlegge en slik troskapsed i virkeligheten er en religiøs handling, har kristne barn vært modige og bestemt seg for å opptre på en måte som behager Gud, og deres fine handlemåte er oppmuntrende.
6 Vi trenger også mot når våre motstandere påvirker massemediene til å spre ufordelaktige opplysninger om Guds tjenere, eller når de prøver å begrense utøvelsen av den sanne tilbedelse ved å forårsake «vanskeligheter ved forordninger». (Salme 94: 20) Hvordan bør vi for eksempel reagere når det i avisoppslag eller radio- og fjernsynssendinger blir gitt et forvrengt bilde av Jehovas vitner, eller det kommer fram direkte usannheter om dem? Bør vi bli sjokkert? Nei. Det er slike ting vi må regne med. (Salme 109: 2) Og vi blir ikke overrasket over at noen tror på slike løgner og forvrengninger, for «den uerfarne tror hvert ord». (Ordspråkene 14: 15) Men lojale kristne tror ikke på enhver uttalelse om brødrene, og ufordelaktig omtale får dem så visst ikke til å forsømme kristne møter, til å sette ned tempoet i felttjenesten eller til å bli svake i troen. Nei, tvert imot, de «anbefaler [seg] som Guds tjenere . . . ved ære og vanære, ved dårlig rykte og godt rykte; som bedragere [ifølge deres motstandere] og likevel sannferdige». — 2. Korinter 6: 4, 8.
7. Hvilke ransakende spørsmål kan vi stille oss selv?
7 Paulus skrev til Timoteus: «Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts . . . ånd. Du skal derfor ikke skamme deg over vitnesbyrdet om vår Herre.» (2. Timoteus 1: 7, 8; Markus 8: 38) I betraktning av disse ordene kan vi spørre oss selv: Skammer jeg meg over min tro, eller er jeg modig? Lar jeg dem jeg har rundt meg på arbeidsplassen (eller på skolen), få vite at jeg er et av Jehovas vitner, eller prøver jeg å skjule det? Skammer jeg meg over å være annerledes enn andre, eller er jeg stolt over å skille meg ut på grunn av mitt forhold til Jehova? Hvis noen har negative følelser i forbindelse med det å forkynne det gode budskap eller å ta et upopulært standpunkt, kan de huske på Jehovas råd til Josva: «Vær modig og sterk.» Glem aldri at det som teller, ikke er hva våre kolleger eller skolekamerater måtte mene, men hva Jehova og Jesus Kristus mener. — Galaterne 1: 10.
Hvordan vi kan bli modigere
8, 9. a) Hvordan ble de første kristnes mot en gang satt på prøve? b) Hvordan reagerte Peter og Johannes da de ble truet, og hva erfarte de og de andre brødrene?
8 Hvordan kan vi framelske den slags mot som vil hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet i denne vanskelige tiden? Hvordan gjorde de første kristne det? La oss se hva som skjedde da overprestene og de eldste i Jerusalem påla Peter og Johannes å holde opp med å forkynne i Jesu navn. Disiplene nektet. Det førte til at de ble truet, og så frigitt. Deretter kom de sammen med brødrene igjen, og de bad sammen: «Jehova, gi akt på deres trusler og gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» (Apostlenes gjerninger 4: 13—29) Dette førte til at Jehova styrket dem med hellig ånd, og som jødiske ledere senere bekreftet, hadde de «fylt Jerusalem» med sin lære. — Apostlenes gjerninger 5: 28.
9 La oss undersøke hva som skjedde ved denne anledningen. Da disiplene ble truet av de jødiske lederne, tenkte de ikke på å gi etter for presset. Nei, disiplene bad om å få mot til å fortsette å forkynne. De handlet så i samsvar med det de hadde bedt om, og Jehova styrket dem med sin ånd. Det de erfarte, viser at det som Paulus skrev i en annen sammenheng noen år senere, kan anvendes på de kristne når de blir forfulgt. Paulus sa: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 13.
10. Hvordan kan det som Jeremia opplevde, være til hjelp for dem som er engstelige av natur?
10 Men sett at en person er engstelig av natur. Kan han tjene Jehova med frimodighet trass i motstand? Ja visst! Tenk på hvordan Jeremia reagerte da Jehova utnevnte ham til profet. Den unge mannen sa: «Jeg er bare en gutt.» Han følte seg tydeligvis uskikket til oppgaven. Men Jehova oppmuntret ham med disse ordene: «Si ikke: ’Jeg er bare en gutt.’ Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå; og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for deres ansikter, for ’jeg er med deg for å utfri deg’.» (Jeremia 1: 6—10) Jeremia hadde tillit til Jehova og fikk styrke fra ham. Derfor overvant han sin usikkerhet og ble et bemerkelsesverdig modig vitne i Israel.
11. Hva kan hjelpe de kristne i dag til å være like modige som Jeremia?
11 De salvede kristne i vår tid har et oppdrag som ligner på Jeremias oppdrag, og med støtte fra den ’store skare’ av «andre sauer» fortsetter de å kunngjøre Jehovas hensikter, også når de blir møtt med likegyldighet, hån og spott eller blir utsatt for forfølgelse. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) De blir oppmuntret av Jehovas ord til Jeremia: «Vær ikke redd.» De glemmer aldri at de har fått sitt oppdrag av Gud og forkynner hans budskap. — 2. Korinter 2: 17.
Eksempler vi bør etterligne
12. Hvordan var Jesus et utmerket eksempel når det gjelder å vise mot, og hvordan oppmuntret han sine etterfølgere?
12 Vi kan få hjelp til å framelske mot hvis vi mediterer over det eksempel som modige mennesker i likhet med Jeremia har foregått med. (Salme 77: 12) Når vi for eksempel undersøker hvordan Jesus utførte sin tjeneste, blir vi imponert over hans frimodighet da han ble fristet av Satan, og da han ble utsatt for sterk motstand fra de jødiske lederne. (Lukas 4: 1—13; 20: 19—47) Med styrke fra Jehova var Jesus urokkelig, og kort tid før han døde, sa han til sine disipler: «I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16: 33; 17: 16) Hvis Jesu disipler fulgte hans eksempel, ville de også kunne seire. (1. Johannes 2: 6; Åpenbaringen 2: 7, 11, 17, 26) Men de måtte ’fatte mot’.
13. Hvordan oppmuntret Paulus filipperne?
13 Noen år etter Jesu død ble Paulus og Silas kastet i fengsel i Filippi. Senere oppmuntret Paulus menigheten i Filippi til å fortsette å ’stå fast i én ånd og med én sjel kjempe side om side for troen på det gode budskap og ikke i noen henseende bli skremt av sine motstandere’. For å gi dem styrke til å gjøre dette sa Paulus: «Nettopp dette [at de kristne blir forfulgt] er et vitnesbyrd om tilintetgjørelse for [forfølgerne], men om frelse for dere; og denne tilkjennegivelsen er fra Gud, for til dere ble det privilegium gitt for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld.» — Filipperne 1: 27—29.
14. Hva førte Paulus’ frimodighet til i Roma?
14 Da Paulus skrev til menigheten i Filippi, satt han i fengsel igjen, denne gangen i Roma. Han fortsatte likevel å forkynne frimodig for andre. Hva førte det til? Han skrev: «Mine lenker i forbindelse med Kristus er blitt alminnelig kjent blant hele pretorianergarden og alle de andre; og da de fleste av brødrene i Herren er tillitsfulle på grunn av mine lenker, har de så mye mer mot til å tale Guds ord uten frykt.» — Filipperne 1: 13, 14.
15. Hvilke fine eksempler kan styrke vår beslutning om å være modige?
15 Paulus er et oppmuntrende eksempel for oss. Det samme er mange kristne i nyere tid som har utholdt forfølgelse i land med diktatorisk styre eller prestestyre. Livshistoriene til mange av disse har stått i bladene Vakttårnet og Våkn opp! og i Jehovas vitners årbøker. Når du leser slike beretninger, så husk at de personene som beretningene handler om, var vanlige mennesker som oss; men når det oppstod svært vanskelige situasjoner, gav Jehova dem kraft som er over det normale, og de holdt ut. Vi kan være sikker på at han også vil gi oss en slik kraft hvis omstendighetene skulle kreve det.
Vårt modige standpunkt behager og ærer Jehova
16, 17. Hvordan kan vi framelske en modig holdning i vår tid?
16 En kristen som står fast for det som er sant og rett, er modig. Hvis han inntar et slikt standpunkt til tross for at han er engstelig, er han enda modigere. Ja, enhver kristen kan være modig hvis han virkelig ønsker å gjøre Jehovas vilje, hvis han er fast bestemt på å forbli trofast, hvis han alltid stoler på Gud, og hvis han alltid har i tankene at Jehova også før i tiden styrket utallige andre kristne. Og når vi forstår at vårt modige standpunkt behager og ærer Jehova, blir vi ytterligere styrket i vår beslutning om ikke å gi etter. Vi er villig til å utholde hån og spott eller det som verre er, fordi vi har dyp kjærlighet til ham. — 1. Johannes 2: 5; 4: 18.
17 Glem aldri at det at vi lider på grunn av vår tro, ikke betyr at vi har gjort noe galt. (1. Peter 3: 17) Vi lider fordi vi forsvarer Jehovas overherredømme, fordi vi gjør det gode, og fordi vi ikke er en del av verden. Apostelen Peter sa i den forbindelse: «Hvis dere holder ut når dere gjør det gode og lider, er det noe som er velbehagelig for Gud.» Peter sa også: «[Da skal] de som lider i samsvar med Guds vilje, fortsette å overgi sine sjeler til en trofast Skaper, mens de gjør det gode.» (1. Peter 2: 20; 4: 19) Ja, når vi viser tro, gleder vi vår kjærlige Gud, Jehova, og vi bringer ære til ham. Dette er virkelig en vektig grunn til at vi bør være modige.
Når vi står overfor myndighetspersoner
18, 19. Hvilket budskap overbringer vi i virkeligheten når vi inntar et modig standpunkt overfor en dommer?
18 Da Jesus sa til sine etterfølgere at de skulle bli forfulgt, sa han også: «[Menneskene] skal overgi dere til lokale domstoler, og de skal piske dere i sine synagoger. Ja, dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og nasjonene.» (Matteus 10: 17, 18) Det krever mot å tre fram for en dommer eller en hersker på grunn av falske anklager. Men når vi frimodig avlegger et vitnesbyrd for disse personene, benytter vi oss av muligheten til å utrette noe viktig i en vanskelig situasjon. Vi overbringer i virkeligheten Jehovas ord i Salme 2 til dem som dømmer: «Nå, dere konger, vis innsikt; la dere tilrettevise, dere dommere på jorden. Tjen Jehova med frykt.» (Salme 2: 10, 11) Når Jehovas vitner er blitt falskelig anklaget i retten, har dommere ofte forsvart religionsfriheten, og vi setter pris på det. Men noen dommere har latt seg påvirke av motstandere. Til slike dommere sier Bibelen: «La dere tilrettevise.»
19 Dommere bør være klar over at det er Jehova Guds lov som er den høyeste lov. De bør huske at alle mennesker, også dommere, må avlegge regnskap overfor Jehova Gud og Jesus Kristus. (Romerne 14: 10) Vi har all grunn til å være modige — enten en jordisk dommer behandler oss rettferdig eller ikke — for Jehova støtter oss. Bibelen sier: «Lykkelige er alle de som tar sin tilflukt til ham.» — Salme 2: 12.
20. Hvorfor kan vi være lykkelige når vi må utholde forfølgelse og baktalelse?
20 Jesus sa i Bergprekenen: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene; slik forfulgte de jo profetene før dere.» (Matteus 5: 11, 12) Forfølgelse i seg selv er naturligvis ikke behagelig, men det at vi holder stand trass i forfølgelse, som innbefatter nedsettende omtale i mediene, gir grunn til glede. Det betyr at vi behager Jehova og vil bli belønnet. Vårt modige standpunkt viser at vi har ekte tro, og det utgjør en forsikring om at vi har Guds godkjennelse. Ja, det viser at vi stoler fullt og fast på Jehova. En slik tillit er av største betydning for en kristen, slik den neste artikkelen viser.
Hva har du lært?
• Hvilke situasjoner i vår tid krever at vi er modige?
• Hvordan kan vi framelske egenskapen mot?
• Hvilke fine eksempler har vi på mennesker som har vist mot?
• Hvorfor ønsker vi å opptre modig?
[Bilder på side 9]
Simone Arnold (nå Liebster) i Tyskland, Widdas Madona i Malawi og Lydia og Oleksij Kurdas i Ukraina viste mot og motstod den onde
[Bilder på side 10]
Vi skammer oss ikke over det gode budskap
[Bilde på side 11]
Det mot Paulus viste da han var i fengsel, bidrog til å fremme det gode budskap
[Bilde på side 12]
Hvis vi modig forklarer vårt bibelske standpunkt for en dommer, overbringer vi et viktig budskap