Lykkelige tjenere for Jehova
«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» — MATTEUS 5: 3.
1. Hva er sann lykke, og hva er denne følelsen en følge av?
JEHOVAS folk setter stor pris på den glede og lykke de erfarer. Salmisten David utbrøt: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» (Salme 144: 15) Lykke er en dyp og varig følelse av glede og velvære. Den dypeste glede vi kan ha, kommer av vissheten om at vi har Jehovas velsignelse. (Ordspråkene 10: 22) Denne glede eller lykke er en følge av at vi har et nært forhold til vår himmelske Far og vet at vi gjør hans vilje. (Salme 112: 1; 119: 1, 2) Det er verdt å merke seg at Jesus nevnte ni grunner til at vi kan være lykkelige. I denne og den neste artikkelen skal vi drøfte disse uttalelsene, som er kjent som saligprisningene, eller lykkeligprisningene, og drøftelsen vil hjelpe oss til å forstå at vi virkelig kan være lykkelige hvis vi trofast tjener ’den lykkelige Gud’, Jehova. — 1. Timoteus 1: 11.
Klar over sitt åndelige behov
2. Ved hvilken anledning talte Jesus om lykke, og hva begynte han med å si?
2 I år 31 evt. holdt Jesus en av historiens mest berømte taler. Den er blitt kalt Bergprekenen fordi han holdt den i en fjellskråning, som lå i nærheten av Galilea-sjøen. Matteusevangeliet sier: «Da [Jesus] så folkeskarene, gikk han opp i fjellet; og etter at han hadde satt seg ned, kom hans disipler til ham; og han åpnet sin munn og begynte å undervise dem, idet han sa: ’Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.’» Bokstavelig oversatt lyder Jesu innledende ord slik: «Lykkelige de fattige (med hensyn) til ånden», eller: «Lykkelige er de som er tiggere med hensyn til ånden.» (Matteus 5: 1—3, Kingdom Interlinear; NW, fotnoten) Uttalelsen er også blitt oversatt slik: «Lykkelige er de som vet at de er åndelig fattige.» — Today’s English Version.
3. Hvordan kan det å ha et ydmykt sinn hjelpe en til å oppnå lykke?
3 I Bergprekenen pekte Jesus på at en er mye lykkeligere hvis en er oppmerksom på sitt åndelige behov. Ydmyke kristne, som er fullstendig klar over sin syndige tilstand, ber Jehova om tilgivelse på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. (1. Johannes 1: 9) Slik oppnår de fred i sinnet og sann lykke. «Lykkelig er den hvis opprør er tilgitt, hvis synd er dekket over.» — Salme 32: 1; 119: 165.
4. a) Hvordan kan vi vise at vi er oppmerksom på vårt eget og andres åndelige behov? b) Hva kan vi gjøre for å oppnå større lykke?
4 Det at vi er klar over vårt åndelige behov, får oss til å lese i Bibelen daglig, til å dra full nytte av den åndelige føden som «den tro og kloke slave» deler ut «i rette tid», og til å komme regelmessig på kristne møter. (Matteus 24: 45; Salme 1: 1, 2; 119: 111; Hebreerne 10: 25) Nestekjærlighet får oss til å være oppmerksom på andres åndelige behov og til å være ivrige etter å forkynne det gode budskap om Riket og lære andre mer om det. (Markus 13: 10; Romerne 1: 14—16) Å gjøre andre kjent med bibelske sannheter gir oss lykke. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 35) Vår lykke blir enda større når vi mediterer over det enestående håpet om Riket og de velsignelsene Riket vil bringe. For den «lille hjord» av salvede kristne innebærer håpet om Riket at de ser fram til udødelig liv i himmelen som Kristi medregenter. (Lukas 12: 32; 1. Korinter 15: 50, 54) For de «andre sauer» innebærer håpet om Riket at de ser fram til evig liv på en paradisisk jord under Rikets styre. — Johannes 10: 16; Salme 37: 11; Matteus 25: 34, 46.
Hvordan de som sørger, kan være lykkelige
5. a) Hva ligger det i uttrykket «de som sørger»? b) Hvordan blir disse trøstet?
5 Den neste lykkeligprisningen Jesus uttalte, kan høres ut som en selvmotsigelse. Han sa: «Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.» (Matteus 5: 4) Hvordan kan noen sørge og være lykkelige på samme tid? For å forstå hva denne uttalelsen betyr, må vi ha klart for oss hva slags sorg Jesus her snakker om. Disippelen Jakob forklarer at vår egen syndige tilstand bør gi oss grunn til sorg. Han skriver: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere ubesluttsomme. Føl elendighet og sørg og gråt. La deres latter bli forvandlet til sorg og deres glede til mismot. Ydmyk dere for Jehovas øyne, og han skal opphøye dere.» (Jakob 4: 8—10) De som virkelig er bedrøvet over sin syndige tilstand, blir trøstet når de lærer at de kan få tilgitt sine synder hvis de viser tro på Kristi gjenløsningsoffer og legger ekte anger for dagen ved å gjøre Jehovas vilje. (Johannes 3: 16; 2. Korinter 7: 9, 10) Når de gjør dette, kan de komme i et godt forhold til Jehova og ha håp om å få tjene og lovprise ham for evig. Dette gir dem en dyp indre glede, ja, det gjør dem lykkelige. — Romerne 4: 7, 8.
6. I hvilken forstand sørger noen, og hvordan blir de trøstet?
6 Jesu uttalelse gjelder også dem som sørger på grunn av de avskyelige forholdene som er så utbredt på jorden. Jesus anvendte profetien i Jesaja 61: 1, 2 på seg selv; der sies det: «Den Suverene Herre Jehovas ånd er over meg, fordi Jehova har salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, . . . for å trøste alle de sørgende.» Dette oppdraget gjelder også salvede kristne som fortsatt befinner seg på jorden, og de utfører det med hjelp fra sine medarbeidere, de «andre sauer». De er alle med på i symbolsk forstand å sette et tegn i pannen på «de menn som sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort i [Jerusalems] midte». (Det frafalne Jerusalem er et bilde på kristenheten.) (Esekiel 9: 4) Slike sørgende blir trøstet med det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) De er lykkelige over å få vite at Satans onde tingenes ordning om kort tid vil bli erstattet med Jehovas rettferdige, nye verden.
Lykkelige er de som har et mildt sinn
7. Hva ligger det ikke i uttrykket «som har et mildt sinn»?
7 Jesus fortsatte sin bergpreken ved å si: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5) Noen tror at et mildt sinn er ensbetydende med en svak personlighet. Men slik er det ikke. En bibelkommentator skrev i sin forklaring av det ordet som her er gjengitt med «som har et mildt sinn»: «Det som først og fremst kjennetegner den som er [mild av sinn], er at han viser stor selvkontroll. Det dreier seg ikke om en karakterløs mildhet, en sentimental ettergivenhet, en passiv sinnsro. Det dreier seg om styrke som en har under kontroll.» Jesus sa om seg selv: «Jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» (Matteus 11: 29) Ikke desto mindre forsvarte han modig rettferdige prinsipper. — Matteus 21: 12, 13; 23: 13—33.
8. Hva er mildhet nær forbundet med, og hvorfor har vi bruk for denne egenskapen i vårt forhold til andre?
8 Mildhet er altså nær forbundet med selvkontroll. Ja, da apostelen Paulus omtalte «åndens frukt», nevnte han mildhet rett før selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) Mildhet må framelskes ved hjelp av den hellige ånd. Det er en kristen egenskap som bidrar til fred både med dem som tilhører menigheten, og med utenforstående. Paulus skrev: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig.» — Kolosserne 3: 12, 13.
9. a) Er det bare i vårt forhold til våre medmennesker vi bør vise at vi har et mildt sinn? b) Hvordan oppfylles løftet om at de som har et mildt sinn, får «arve jorden»?
9 Mildhet er imidlertid en egenskap som ikke bare berører vårt forhold til våre medmennesker. Vi viser at vi har et mildt sinn, ved villig å underordne oss under Jehovas overherredømme. Det fremste eksempel når det gjelder dette, er Jesus Kristus, som mens han var her på jorden, tydelig viste at han hadde et mildt sinn og underordnet seg fullstendig under sin Fars vilje. (Johannes 5: 19, 30) Jesus er den som i første rekke arver jorden, for han er dens utnevnte Hersker. (Salme 2: 6—8; Daniel 7: 13, 14) Han deler denne arven med sine 144 000 medarvinger, som er utvalgt blant menneskene til å «herske som konger over jorden». (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1, 3, 4; Romerne 8: 17; Daniel 7: 27) Kristus og hans medregenter skal herske over millioner av sauelignende menn og kvinner, som denne profetiske salmen vil bli oppfylt på: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 11; Matteus 25: 33, 34, 46.
Lykkelige er de som hungrer etter rettferdighet
10. Hvorfor kan de som hungrer og tørster etter rettferdighet, sies å være lykkelige?
10 Den neste lykkeligprisningen Jesus kom med i Bergprekenen, lød slik: «Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matteus 5: 6) De kristne erkjenner at det er Jehova som fastsetter normen for rettferdighet. De som hungrer og tørster etter rettferdighet, hungrer og tørster derfor i virkeligheten etter guddommelig veiledning. De er klar over sin syndige og ufullkomne tilstand og lengter etter å komme i et godt forhold til Jehova. De er lykkelige når de lærer ut fra Guds Ord at hvis de angrer og ber om tilgivelse på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer, vil de kunne komme i en rettferdig stilling innfor Jehova. — Apostlenes gjerninger 2: 38; 10: 43; 13: 38, 39; Romerne 5: 19.
11, 12. a) Hvordan oppnår de salvede kristne rettferdighet? b) Hvordan får de salvedes medarbeidere stilt sin tørst etter rettferdighet?
11 Jesus sa at de som hungret og tørstet etter rettferdighet, var lykkelige fordi de skulle bli mettet; deres hunger og tørst skulle bli stilt. (Matteus 5: 6) De salvede kristne, som er kalt til å «herske som konger» sammen med Kristus i himmelen, blir erklært «rettferdige til liv». (Romerne 5: 1, 9, 16—18) Jehova avler dem ved sin ånd og adopterer dem som åndelige sønner. De blir Kristi medarvinger til det himmelske rike, hvor de er kalt til å være konger og prester. — Johannes 3: 3; 1. Peter 2: 9.
12 De salvedes medarbeidere er ennå ikke blitt erklært «rettferdige til liv». Men Jehova tilskriver dem en viss grad av rettferdighet på grunn av deres tro på Kristi utgytte blod. (Jakob 2: 22—25; Åpenbaringen 7: 9, 10) De blir regnet rettferdige som Jehovas venner, som vil bli utfridd av den kommende «store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14) Og under de ’nye himlers’ styre blir de en del av den ’nye jord’, hvor ’rettferdighet skal bo’, så da vil de i enda større grad få stilt sin tørst etter rettferdighet. — 2. Peter 3: 13; Salme 37: 29.
Lykkelige er de barmhjertige
13, 14. Hvordan kan vi vise barmhjertighet i praksis, og hvordan vil dette bli til gagn for oss?
13 Jesus fortsatte Bergprekenen ved å si: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» (Matteus 5: 7) I noen sammenhenger er barmhjertighet synonymt med nåde, som når en dommer «lar nåde gå for rett» og unnlater å idømme tiltalte lovens strengeste straff. Men slik de ordene som er oversatt med «barmhjertighet» og «barmhjertig», blir brukt i Bibelen, siktes det som oftest til omtanke og medfølelse som bringer lindring til slike som er i nød. De som er barmhjertige, viser altså aktiv omsorg for andre. Dette kommer tydelig fram i Jesu illustrasjon om den barmhjertige samaritan, som «handlet barmhjertig» mot en som var i nød. — Lukas 10: 29—37.
14 For å få erfare den lykke som følger med det å være barmhjertig, må vi gjøre godt mot dem som trenger det. (Galaterne 6: 10) Jesus hadde medlidenhet med mennesker han traff, og viste dem omsorg. «Han fikk medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.» (Markus 6: 34) Jesus var klar over at det største behov mennesker har, er det åndelige behov. Vi kan vise at vi også er omsorgsfulle og barmhjertige ved å la andre få del i det de trenger mest — det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Videre kan vi tilby våre trosfeller — særlig eldre, enker og foreldreløse — praktisk hjelp, og vi kan ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’. (1. Tessaloniker 5: 14; Ordspråkene 12: 25; Jakob 1: 27) Dette vil gi oss lykke og vil dessuten føre til at vi blir vist barmhjertighet av Jehova. — Apostlenes gjerninger 20: 35; Jakob 2: 13.
Rene av hjertet og fredsommelige
15. Hva innebærer det å være ren av hjertet og fredsommelig?
15 Den sjette og den sjuende lykkeligprisningen Jesus uttalte, lød slik: «Lykkelige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Lykkelige er de fredsommelige, for de skal bli kalt ’Guds sønner’.» (Matteus 5: 8, 9) Å være ren av hjertet innebærer å være ren i både moralsk og åndelig henseende og å vise Jehova helhjertet hengivenhet. (1. Krønikebok 28: 9; Salme 86: 11) Det greske ordet som er gjengitt med «fredsommelige», betyr bokstavelig «fredsstiftere». De fredsommelige lever i fred med sine kristne brødre og også med alle andre, så langt det står til dem. (Romerne 12: 17—21) De ’søker fred og jager etter den’. — 1. Peter 3: 11.
16, 17. a) Hvorfor blir de salvede kalt «Guds sønner», og hvordan får de «se Gud»? b) Hvordan er det mulig for de «andre sauer» å «se Gud»? c) Hvordan og når kommer de «andre sauer» til å bli «Guds sønner» i fullstendig forstand?
16 De fredsommelige som er rene av hjertet, får det løftet at de «skal bli kalt ’Guds sønner’» og «skal se Gud». De salvede kristne blir åndsavlet og blir adoptert av Jehova som «sønner» mens de fortsatt befinner seg på jorden. (Romerne 8: 14—17) Når de blir oppreist til liv i himmelen, der de får være sammen med Kristus, kommer de til å tjene Jehova på det sted hvor Han er, og får bokstavelig talt se Ham. — 1. Johannes 3: 1, 2; Åpenbaringen 4: 9—11.
17 De fredsommelige «andre sauer» tjener Jehova under ledelse av den gode Hyrde, Kristus Jesus, som blir deres ’Evige Far’. (Johannes 10: 14, 16; Jesaja 9: 6) De som består den endelige prøven etter Kristi tusenårige styre, vil bli adoptert som Jehovas jordiske sønner og «få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21; Åpenbaringen 20: 7, 9) Mens de ser fram til dette, tiltaler de Jehova som sin Far; de har innviet sitt liv til ham og anerkjenner ham som sin Livgiver. (Jesaja 64: 8) I likhet med Job og Moses i gammel tid kan de «se Gud» med troens øyne. (Job 42: 5; Hebreerne 11: 27) Med ’hjertets øyne’ og ved hjelp av nøyaktig kunnskap om Gud ser de hans tiltalende egenskaper, og de bestreber seg på å etterligne ham ved å gjøre hans vilje. — Efeserne 1: 18; Romerne 1: 19, 20; 3. Johannes 11.
18. Hvem oppnår sann lykke i vår tid, ifølge de sju første lykkeligprisningene Jesus uttalte?
18 Vi har sett at de som er klar over sitt åndelige behov, de som sørger, de som har et mildt sinn, de som hungrer og tørster etter rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet og de fredsommelige oppnår sann lykke ved å tjene Jehova. Ikke desto mindre har Jehovas tjenere alltid møtt motstand, og de er til og med blitt forfulgt. Er dette noe som hindrer dem i å være lykkelige? Dette spørsmålet vil bli drøftet i den neste artikkelen.
Repetisjonsspørsmål
• Hvorfor er de som er klar over sitt åndelige behov, lykkelige?
• Hvordan blir de som sørger, trøstet?
• Hvordan kan vi vise at vi har et mildt sinn?
• Hvorfor bør vi være barmhjertige, rene av hjertet og fredsommelige?
[Bilde på side 10]
«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov»
[Bilde på side 10]
«Lykkelige er de barmhjertige»
[Bilder på side 10]
«Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet»