Er det fornuftig å gi julegaver?

DE FLESTE av de pengene som blir brukt i forbindelse med julen, brukes til gaver, fordi dette er noe som forventes på denne tiden av året. Hvis en ikke gir gaver, går en på tvers av det som er skikk og bruk. Men økonomen James S. Henry, som skriver for bladet The New Republic, kritiserer slike «tvungne gavekjøp» som gledesdrepende og uøkonomiske.

«Feilslåtte gavekjøp er én følge av denne sløsingen,» forklarer han. «Ifølge stormagasinene i New York er det hvert år cirka 15 prosent av alle de varene som er blitt kjøpt ved juletider, som kommer i retur. Når vi tar i betraktning at mange beholder gaver som ikke passer dem . . . , er det kanskje opptil en tredjedel av innkjøpene som ikke faller i smak hos mottagerne.»

Er det virkelig fornuftig å spare hele året for å kunne kjøpe gaver som andre kanskje ikke trenger eller ønsker seg? Og er det fornuftig å prøve å imponere andre med dyre gaver?

«Et spesielt uheldig trekk ved julehandelen er ’det å gi iøynefallende gaver’,» hevder Henry. «Luksuriøse gaver blir produsert for akkurat dem som minst av alle trenger noen som helst gaver (’personer som har alt’). De fleste av den slags kostbare gaver gis til jul. Ifølge en undersøkelse som er foretatt blant stormagasiner i New York, finner mer enn halvparten av årets omsetning av diamanter, klokker og pelser sted i de siste tre månedene av året.»

Men det hender ofte at selv dyre gaver ikke gjør mottagerne lykkelige, spesielt ikke hvis de blir gitt for å dekke over et konfliktfylt forhold. Den kanadiske psykologen Richard Allon sier: «Hvis dere ikke kan være hyggelige mot hverandre hele året, kan dere ikke gjøre det godt igjen med en dyr gave. Du blir ikke kvitt din egen skyldfølelse, og sannsynligvis påfører du i tillegg motparten en viss skyldfølelse.»

Det er et sørgelig faktum at millioner av mennesker i utviklingslandene mangler de mest grunnleggende livsnødvendigheter, mens det ofte virker som om det eneste folk i industrilandene mangler, er takknemlighet for sin overflod. Julegaver mottas med likegyldighet — «hva skal jeg bruke den til?» — eller med irritasjon — «det var i hvert fall ikke det jeg ønsket meg» — eller kanskje til og med med sinne — «den gaven jeg gav, kostet minst dobbelt så mye!» Det er ikke rart at en tysk barnevernsforening konkluderte med at til jul blir det gitt alt for mye og ofte med alt for liten omtanke.

Dessuten forsterker julen urettferdigheten blant menneskene, noe som forårsaker et enormt press og gjør mange ulykkelige. Noen har ikke nok penger til å kjøpe gaver for, og i De forente stater fører dette tydeligvis til flere ran ved juletider enn på noe annet tidspunkt i året. Økonomen James Henry skrev: «Politiet har mistanke om at alle disse vinningsforbrytelsene skyldes at også de kriminelle drives av trangen til å gi familien gaver.»

Mange vil være enig i noe spaltisten Tom Harpur skrev i Sunday Star, som kommer ut i Toronto i Canada: «Jeg vet at bak all den forserte munterheten er julen for millioner av mennesker i samfunnet vårt en tid med voksende bekymringer, misnøye, skyldfølelse og ren og skjær utmattelse.»

Likevel er det kanskje noen som hevder at ’det er bryet verdt for barnas skyld’. Men er det å gi julegaver virkelig til gagn for barna?

Hva julegavene gjør med barna

«Selv om det er meningen at dette skal være en ’lykkelig’ tid på året, finnes det massevis av ulykkelige barn,» skrev skolerådgiveren Betty Poloway. Hvorfor er det slik? Hvordan kan det å gi julegaver være skadelig for barna?

Susan James, som er mor til tre små barn, skrev: «Jeg iakttok barna mine mens de rev papiret av den ene presangen etter den andre. Da de hadde åpnet alle, stod de der midt i alt rotet og bad om flere presanger! Barna er ikke griske, og likevel ble de så overveldet av alle gavene, av forventningen og alle forberedelsene at de ble griske.»

Karen Andersson, en ledende barnepsykolog ved et sykehus i Connecticut i USA, beskrev problemet slik: «Når de kommer ned i stuen første juledag om morgenen og ser alle pakkene, blir det for mye for dem. De pakker hektisk ut hver eneste leke og får ikke anledning til å konsentrere seg om en enkelt ting. For et barn som kanskje er hyperaktivt eller impulsivt, eller som lett blir overspent selv under normale, rolige omstendigheter, kan julen være ødeleggende.»

«Gaver bringer ikke den glede de en gang gjorde,» skrev en tysk avis i en artikkel om julen. En kvinne kom med følgende hjertesukk: «Før var det slik at barna var fornøyd med å få en god bok, et par vanter eller en eller annen liten ting. Men nå sier barnebarnet mitt til meg: ’Bestemor, i år ønsker jeg meg en datamaskin!’»

Ja, det å gi julegaver fremmer griskhet og selviskhet. «En trenger bare å gå inn i en hvilken som helst leketøysforretning på denne tiden av året for å se hvilken virkning juletidens ekstra kjas og mas har på forholdet mellom foreldre og barn,» påpekte økonomen James Henry. «Stressede mødre drar sparkende og skrikende små leketøysnarkomaner bort fra det siste nye, kostbare juggel.»

Men i forbindelse med det å gi julegaver finnes det problemer som er enda mer alvorlige.

Julegaver og sannheten

Hvis du spør et lite barn hvor det har fått sine gaver fra, hva er det da mest sannsynlig at barnet vil svare? Ifølge en undersøkelse som The New York Times har foretatt, tror 87 prosent av amerikanske barn mellom tre og ti år på julenissen. Mange foreldre støtter denne oppfatningen ved å spørre: «Hva ønsker du deg av julenissen i år?» Men hva er følgene?

Følgene kan illustreres ved det som Cynthia Keeler opplevde, og som er gjengitt i New York-avisen Daily News. «Mamma, finnes det virkelig en julenisse?» spurte hennes sju år gamle sønn, Britton.

Cynthia var unnvikende, som mange foreldre er når de får dette spørsmålet. «Hva tror du?» spurte hun.

Britton sa at vennene hans hadde fortalt ham at det ikke finnes noen julenisse, men at han ikke var sikker. Så begynte han å gråte. «Jeg er nødt til å vite det, mamma,» sa han med gråtkvalt stemme.

«Hvis han ikke hadde grått, ville jeg sannsynligvis ikke ha fortalt ham det,» sa Cynthia. «Men for ham var spørsmålet av altoverskyggende betydning. Han var simpelthen nødt til å få vite svaret. Jeg fortalte ham at julenissen i virkeligheten ikke eksisterte.»

Daily News fortsatte: «Britton Keeler, som fremdeles gråt, møtte moren sin med den beskyldningen som alle foreldre frykter når spillet er tapt og masken er revet av julenissen: ’Hvorfor løy du om det?’»

Foreldrenes fortielse får ofte ødeleggende følger. Bruce Roscoe, som er professor i familiesosiologi ved Central Michigan universitet i USA, sa: «Barnet finner ut at mamma løy, og at alle de andre barna hadde rett.» Professor Roscoe forklarte at som følge av dette setter barnet ofte spørsmålstegn ved andre ting som foreldrene har fortalt det.

Fred Koenig, som er professor i sosialpsykologi ved Tulane universitet i New Orleans i Louisiana i USA, understreket: «Når de finner ut hvordan det forholder seg, skader det i virkeligheten foreldrenes troverdighet.» Han tilføyde: «Det sår tvil om en mengde ting.» Det kan hende at barnet tenker: «Kanskje er alt som har med religion å gjøre, bare tomme ord.»

Det er helt sikkert ikke fornuftig å fremme en løgn ved å fortelle barna at det er en eller annen mytisk skikkelse som sørger for at de får gaver. Men var det ikke slik at de besøkende kom med gaver til Jesus den dagen han ble født? Så ville ikke han godkjenne at en gir julegaver i dag?

En kristen skikk?

Bibelen sier riktignok at vise menn, eller astrologer, kom med gaver til Jesus. Men skikken med å gi julegaver har ikke dem som forbilde, for de utvekslet ikke gaver med hverandre. Noe som er enda viktigere, er at de ikke gav gaver ved Jesu fødsel, men på et senere tidspunkt. De fulgte oldtidens skikk og bruk, som tilsa at herskere skulle vises ære. Legg merke til at den bibelske beretningen sier at da de kom fram, lå Jesus ikke lenger i en krybbe, men bodde i et hus. Det var derfor Herodes, på bakgrunn av det de hadde fortalt ham, befalte at alle gutter i toårsalderen og derunder skulle drepes. — Matteus 2: 1—18.

Tenk også over dette: Er det ikke merkelig at Jesus selv ikke får noe som helst på det som angivelig er hans fødselsdag? Noen skjenker ham kanskje ikke så mye som en tanke! Hvorfra stammer egentlig skikken med å gi julegaver?

Diane Bailey, som skriver for bladet Independent i Los Angeles, forklarte: «Skikken med å utveksle gaver skriver seg fra det gamle Roma, der folk utvekslet enkle, symbolske gaver under seremoniene i forbindelse med soltilbedelsen og nyttårsfeiringen.»

Under overskriften «Julens tradisjoner avsløres» skrev Anita Sama i en fortelling som ble formidlet av Gannett nyhetsbyrå: «Lenge før de kristne høytidene ble feiret, var det å utveksle gaver en del av vinterfestene. Romerne gav hverandre grener av trær fra en hellig skog og gikk senere over til mer kunstferdige gjenstander som symboliserte gode ønsker for det kommende året — sølv, gull og fin konfekt.»

Sannheten er at julen er en hedensk fest som ble overtatt av kristenheten. Den 25. desember er ikke datoen for Jesu fødsel, men en dato som forbindes med oldtidens tøylesløse hedenske festing, som de første kristne tok avstand fra. — Se rammen «Hva er julens opprinnelse?» på de neste sidene.

Hvis Jesus Kristus hadde vært på jorden i dag, hva ville han da ha syntes om det å gi julegaver?

Hvordan Jesus ser på det å gi

Jesus fordømte avgjort ikke det å gi. Tvert imot var han alltid villig til å gi uselvisk av seg selv i tjenesten for andre, og han lærte sine disipler: «Gjør det til en vane å gi.» Han viste også at det å gi ville føre til at giverne selv ble velsignet, for han tilføyde: «Og folk skal gi til dere.» — Lukas 6: 38.

Jesus snakket imidlertid ikke her om det å utveksle gaver. Han pekte snarere på den universelle sannhet at når en gir på en uselvisk måte, vil en som oftest få noe igjen. Dette gjelder spesielt når den som gir, har et godt motiv og elsker andre «inderlig av hjertet». — 1. Peter 1: 22.

Kjærligheten krever ikke betaling for sine tjenester, så Jesus kom med denne anbefalingen: «Når du gir barmhjertighetsgaver, la da ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør, så dine barmhjertighetsgaver kan være i det skjulte.» Giveren unnlater med rette å henlede oppmerksomheten på seg selv eller sin gave, og likevel vil han bli belønnet. Jesus viste dette da ha tilføyde: «Din Far, som ser på i det skjulte, [skal] lønne deg.» (Matteus 6: 3, 4) Dessuten må giveren, som Bibelen sier, «gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver». — 2. Korinter 9: 7.

De som gir på den måten som behager Kristus, gir derfor av kjærlighet og har ingen forventninger om å få noe igjen. De gir heller ikke motvillig eller under tvang. Så annerledes den måten de gir på, er enn den måten mange gir på i forbindelse med julen.

Gleden ved å gi er derfor ikke avhengig av kalenderen eller av skikk og bruk. Den er heller ikke avhengig av hvor mye penger giveren spanderer på gaven, men av at han gir av et gavmildt hjerte. Julen har i virkeligheten fått millioner av mennesker til å gi feil ting, ofte av feil grunner. Så hvorfor ikke prøve noe som er bedre enn å gi julegaver? Prøv å gi noe som bringer rike velsignelser og ekte glede. Hva det er, vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Ramme/bilde på sidene 8 og 9]

Hva er julens opprinnelse?

OPPLYSTE mennesker er klar over at Jesus Kristus ikke ble født den 25. desember. Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia innrømmer: «Datoen for Jesu fødsel er ikke kjent. Evangeliene antyder verken dagen eller måneden.»

Det er dessuten godt dokumentert at julen og dens skikker stammer fra ikke-kristne kilder. Bladet U.S. Catholic sa faktisk: «Det er umulig å skille julen fra dens hedenske opprinnelse.»

Oppslagsverket The Encyclopedia Americana forklarte: «De fleste av de skikkene som nå forbindes med julen, var opprinnelig ikke juleskikker, men snarere førkristne og ikke-kristne skikker som ble tatt i bruk av den kristne kirke. Saturnalia, en romersk fest som ble feiret i midten av desember, dannet et mønster for mange av de lystige juleskikkene. Fra denne feiringen stammer for eksempel den omfattende selskapeligheten, skikken med å gi gaver og brenne lys.»

Angående skikken med å gi gaver skrev tidsskriftet History Today: «Det å gi gaver ved midtvintersfesten begynte nesten med sikkerhet som en mer magisk enn bare sosial skikk. Gavene i forbindelse med saturnalia innbefattet voksdukker, som ble gitt til barn. Dette var utvilsomt en sjarmerende skikk på den tid, men den hadde en makaber fortid: selv de som levde da denne skikken ble tatt opp, betraktet den sannsynligvis som en levning fra den tiden da mennesker, barn, ble ofret i den tro at dette ville ha en gunstig virkning på sæden som ble sådd.»

Den 24. desember 1991 brakte avisen The New York Times en lang artikkel om juleskikkenes opprinnelse, deriblant skikken med å gi gaver. Simon Schama, som er professor i historie ved Harvard universitet, skrev: «Selve julen var basert på oldtidens festligheter i forbindelse med vintersolverv . . . I det tredje århundre, da solkulter som Mithra-dyrkelsen i Persia fant veien til Roma, ble noen dager i desember avsatt til å feire gjenfødelsen av Sol Invictus: den uovervinnelige sol. . . .

Oldkirken i Roma førte en spesielt hard kamp mot to andre store hedenske fester, den ukelange saturnaliafesten, som begynte den 17. desember, og nyttårsfesten. Den første festen var en tid med legalisert uorden, der det ikke var julenissen, men tykke Saturn selv som var festleder og vert for løsslopne spise- og drikkeorgier. Men det var under nyttårsfesten, når det nye året begynte, at det fant sted en rituell utveksling av gaver, og disse var ofte festet til de grønne grenene som husene var pyntet med under festlighetene.

Som en kunne vente, ble all denne uanstendige festingen møtt med en isfront fra oldkirkens side. Kirkefedrene, spesielt den strenge St. Johannes Khrysostomos, tordnet mot å inngå kompromiss med hedenske vederstyggeligheter. . . . Ettersom det ikke var alminnelig enighet om den nøyaktige datoen for Jesu fødsel . . . , må det ha virket praktisk å la den erstatte saturnalia . . . Slik ble solens gjenfødelse i stedet til Guds Sønns fødsel . . .

På samme måte ble nyttårsfesten erstattet av helligtrekongersfesten, og gavene og smykkene som de hedenske romerne hadde gitt hverandre, ble i stedet til den hyllest som de tre konger gav verdens nye konge. I midten av det fjerde århundre var de grunnleggende trekk ved festkalenderen fastlagt for godt.»

Opplyste mennesker innrømmer villig at julen og juleskikkene er av hedensk opprinnelse, men mange hevder at opprinnelsen egentlig ikke spiller noen rolle. Som svar på professor Schamas artikkel skrev en pensjonert rabbi i begynnelsen av inneværende år et brev til redaktøren av The New York Times der det blant annet stod: «Opprinnelsen til en etablert skikk er uten betydning for dens verdi i dag.» Når det gjaldt julen og andre lignende fester, påstod han at «de som feirer dem, tillegger dem en ny betydning som gir deres eget liv mening, og som hensetter dem i en oppløftet stemning».

Men hensetter julefeiringen virkelig folk i en oppløftet stemning, og frambringer den gode kristne frukter? Nei, det må ærlig innrømmes at fruktene i alminnelighet er dårlige, ikke gode. Bør de kristne for øvrig etterligne hedenske religiøse fester? Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’» — 2. Korinter 6: 14—17.

Husk også hva Jesus sa om tilbedelsen av Den allmektige Gud: «De som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» (Johannes 4: 24) Hvis vår tilbedelse skal være antagelig for Gud, må den derfor være basert på sannheten. Men julen blir framholdt som Jesu fødselsdag selv om den ikke er det. Og hva med de angivelig overnaturlige vesener som kommer med gaver til jul, for eksempel julenissen? Når barn blir forledet til å tro at de får gaver av slike vesener, blir de ikke da direkte lurt?

Hvis du virkelig bryr deg om Gud, vil du adlyde hans påbud om å slutte å ta del i det som er urent i religiøs henseende. Bryr du deg tilstrekkelig mye om sannheten til å ta avstand fra en høytid som kjennetegnes av løgn?

[Bilde på side 7]

Er det fornuftig å lure barn ved å fortelle dem at det er julenissen som kommer med gaver til dem?