BLINDHET

Det hebraiske og det greske ordet for «blind» er henholdsvis ʽiwwẹr og tyflọs, som begge blir brukt både i bokstavelig og i billedlig betydning. – 5Mo 27: 18; Jes 56: 10; Mt 15: 30; 23: 16.

Blindhet var øyensynlig nokså utbredt i Midtøsten i oldtiden. I tillegg til de tallrike henvisningene til denne lidelsen i Bibelen er den hyppig omtalt i ikke-bibelske kilder, for eksempel i Ebers-papyrusen fra Egypt, som omtaler flere forskjellige former for blindhet og symptomer på blindhet, foreskriver øyevann og nevner noen av de kirurgiske instrumentene man brukte. Israels lov om gjengjeldelse, som krevde sjel for sjel, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, understreket ikke bare prinsippet om livets hellighet, men innprentet også israelittene at de måtte være påpasselige så de ikke tilføyde hverandre fysisk skade. Den understreket dessuten hvor viktig det var at et vitneutsagn som ble framført i retten, var sant og nøyaktig, for en som vitnet falskt, ville få nettopp den straff som han hadde prøvd å føre over en som var uskyldig. (2Mo 21: 23, 24; 5Mo 19: 18–21; 3Mo 24: 19, 20) Hvis en slaveeier var årsak til at slaven mistet et øye, ble ikke et av hans egne øyne stukket ut, men han måtte frigi slaven. (2Mo 21: 26) Selv om slaveeieren hadde rett til å kreve at slaven arbeidet, og kunne slå ham hvis han var opprørsk, gjorde dette at han hadde i tankene at han ikke måtte bli for hard.

Blant assyrerne og babylonerne var det vanlig praksis å stikke ut øynene på dem de beseiret i krig. Filisterne blindet Samson, og Nebukadnesar blindet kong Sidkia. (Dom 16: 21; 2Kg 25: 7; Jer 39: 7) Ammonittkongen Nahasj sa at han ville godta overgivelse av byen Jabesj i Gilead på én betingelse: «At det høyre øyet blir stukket ut på hver og én av dere, og jeg skal legge det som en skam på hele Israel.» – 1Sa 11: 2; se NAHASJ nr. 1.

Bibelen nevner flere tilfeller av blindhet som følge av alderdomssvakhet. I disse tilfellene står det ingenting om noen øyesykdom; det sies ganske enkelt at øynene var blitt «svake» eller «stive». Det var en slik svakhet i øynene som førte til at Isak velsignet den som fortjente det, nemlig Jakob. Øverstepresten Elis syn begynte å bli svakt en tid før han døde, 98 år gammel. Jeroboams hustru prøvde å utnytte det at den aldrende profeten Akija var blind, til sin fordel, men Jehova forpurret planen. (1Mo 27: 1; 1Sa 3: 2; 4: 14–18; 1Kg 14: 4, 5) Om Moses sies det imidlertid at ’hans øye ikke var blitt svakt’ selv da han var 120 år gammel. – 5Mo 34: 7.

Jehova, som har skapt øyet, kan også gjøre folk blinde. (2Mo 4: 11) Han advarte Israels nasjon om at hvis de forkastet hans forskrifter og brøt hans pakt, skulle han la en brennende feber komme over dem som skulle få øynene til å svikte. (3Mo 26: 15, 16; 5Mo 28: 28) De onde mennene i Sodoma og trollmannen Elymas ble slått med blindhet. (1Mo 19: 11; Apg 13: 11) Saulus fra Tarsus ble blindet av det sterke lyset da Jesus viste seg for ham «som for en som er født for tidlig». Han fikk synet igjen da Ananias la hendene sine på ham og det «falt . . . noe som lignet skjell, fra øynene hans». (1Kt 15: 8; Apg 9: 3, 8, 9, 12, 17, 18) I en profeti som profeten Sakarja kom med, peker Jehova på at hestene til dem som kommer mot Jerusalem, skal bli slått med blindhet (Sak 12: 4), og at alle de folk som gjør krigstjeneste mot Jerusalem på den dag som tilhører Jehova, skal bli rammet av en plage som blant annet kommer til å føre til at øynene deres «vil råtne i sine huler». – Sak 14: 1, 12.

Den blindhet som syrernes hær ble slått med på Elisjas ord, var tydeligvis en mental form for blindhet, såkalt sjeleblindhet. Hvis hele hæren hadde blitt rammet av fysisk blindhet, ville hver enkelt soldat ha måttet bli ledet ved hånden. Beretningen sier imidlertid ganske enkelt at Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg.» William James skriver følgende om dette fenomenet i sitt verk Principles of Psychology (1981, bd. 1, s. 59): «En høyst interessant følge av forstyrrelser i hjernebarken er sjeleblindhet, som ikke så mye består i manglende evne til å ta imot synsinntrykkene som i manglende evne til å forstå dem. Psykologisk kan dette ses som mangel på forbindelse mellom synsinntrykkene og det de betyr; og ethvert brudd på forbindelseslinjene mellom synssentrene og sentrene for andre tanker skulle kunne forårsake dette.» Det var tydeligvis denne form for blindhet Jehova slo syrerhæren med, og som han fjernet da hæren var kommet inn i Samaria. (2Kg 6: 18–20) Det kan også ha vært slik «sjeleblindhet» som rammet mennene i Sodoma, siden beretningen viser at de ikke ble ute av seg på grunn av tap av synsevnen, men lette iherdig etter døren til Lots hus. – 1Mo 19: 11.

Hvis en mann var blind, kunne han ikke tjene som prest ved Jehovas helligdom. (3Mo 21: 17, 18, 21–23) Jehova godtok ikke at man frambar et blindt dyr som offer. (5Mo 15: 21; Mal 1: 8) Men Jehovas lov gjenspeiler omtanke og medfølelse overfor de blinde. Den som la en hindring i veien for en som var blind, eller fikk ham til å gå seg vill, skulle være forbannet. (3Mo 19: 14; 5Mo 27: 18) Guds rettferdige tjener Job sa: «Øyne ble jeg for den blinde.» (Job 29: 15) Jehova viser dessuten at han en dag skal gjøre slutt på all blindhet. – Jes 35: 5.

Mens Jesus Kristus var på jorden, sørget han på mirakuløst vis for at mange blinde fikk synet. (Mt 11: 5; 15: 30, 31; 21: 14; Lu 7: 21, 22) En gang da han befant seg ved Jeriko, helbredet han den blinde Bartimeus og en annen blind mann. (Mt 20: 29–34; Mr 10: 46–52; Lu 18: 35–43) Også ved en annen anledning helbredet han to blinde menn samtidig. (Mt 9: 27–31) Dessuten helbredet han en demonbesatt mann som var både blind og stum. (Mt 12: 22; jf. Lu 11: 14.) Én mann fikk synet igjen gradvis. Hensikten med dette kan ha vært at øynene hans, som hadde vært vant med mørket, skulle få venne seg til det skarpe sollyset. (Mr 8: 22–26) En annen mann, som hadde vært blind fra fødselen av, og som ble helbredet, begynte å tro på Jesus. (Joh 9: 1, 35–38) I de to sistnevnte tilfellene brukte Jesus spytt og spytt blandet med leire. Det at dette angivelig minner om folkemedisin, avsvekker på ingen måte det mirakuløse aspektet ved helbredelsene. Den mannen som hadde vært blind fra fødselen av, måtte gå og vaske seg i dammen Siloam før han fikk synet. (Joh 9: 7) Dette tjente utvilsomt som en prøve på hans tro, akkurat som Na’amans tro ble prøvd ved at han måtte bade i Jordan for å bli helbredet for spedalskheten sin. – 2Kg 5: 10–14.

Brukt billedlig. En rekke steder blir den måten en blind famler seg fram på, brukt for å illustrere hjelpeløshet. (5Mo 28: 29; Kla 4: 14; Jes 59: 10; Sef 1: 17; Lu 6: 39) Jebusittene var så sikker på at kastellet deres var uinntagelig, at de hånte David ved å si at selv de blinde og halte blant dem kunne forsvare Sion-borgen mot Israel. – 2Sa 5: 6, 8.

Blindhet ble også brukt som symbol på justismord begått under påvirkning av bestikkelser, og Loven inneholder tallrike formaninger angående bestikkelser, gaver og fordommer, fordi alt dette kan forblinde en dommer og føre til at han ikke dømmer upartisk. «Bestikkelsen gjør klartseende blinde.» (2Mo 23: 8) «Bestikkelsen gjør vises øyne blinde.» (5Mo 16: 19) Uansett hvor rettskaffen og innsiktsfull en dommer er, kan han, bevisst eller ubevisst, la seg påvirke av en gave fra noen som er part i saken. Guds lov omtaler også den forblindende virkning som sympatier og antipatier kan ha: «Du skal ikke behandle den ringe med partiskhet, og du skal ikke favorisere en person som er stor.» (3Mo 19: 15) En dommer måtte heller ikke la føleri eller et ønske om å bli populær hos mengden få ham til å felle dom i rike personers disfavør bare fordi de var rike. – 2Mo 23: 2, 3.

Åndelig blindhet. I Bibelen blir det lagt mye større vekt på betydningen av åndelig klarsyn enn på betydningen av den fysiske synsevnen. Jesus benyttet den anledningen da han hadde helbredet den mannen som hadde vært blind fra fødselen av, til å få fram at fariseerne var klanderverdige fordi de hevdet at det var de som var seende åndelig talt, og med vitende og vilje nektet å la seg kurere for sin blindhet. De lignet slike som elsket mørket høyere enn lyset. (Joh 9: 39–41; 3: 19, 20) Apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos at deres hjertes øyne var blitt opplyst. (Ef 1: 16, 18) Jesus sier at de som hevder å være kristne, men ikke er klar over sitt åndelige behov, er blinde og nakne, idet de ikke vil erkjenne hvilken elendig, ynkelig forfatning de er i. (Åp 3: 17) Man kan bli fysisk blind av å oppholde seg i stummende mørke i lengre tid, og apostelen Johannes sier at en kristen som hater sin bror, likeledes vandrer formålsløst omkring i et mørke som blinder ham. (1Jo 2: 11) Peter advarer om at en som ikke framelsker kristne frukter, framfor alt kjærlighet, «er . . . blind, idet han lukker sine øyne for lyset». (2Pe 1: 5–9) Det er Satan Djevelen som er kilden til dette mørket og til åndelig blindhet. Han gjør seg om til en lysets engel, men er i virkeligheten «denne tingenes ordnings gud» og mørkets gud, den som har blindet de ikke-troendes sinn, slik at de ikke skjelner det gode budskap om Kristus. – Lu 22: 53; 2Kt 4: 4; 11: 14, 15.