Hva vi kan lære av Bibelen: Malaki 1: 1 til 4: 6

Den sanne Herre kommer for å holde dom

«DET er fåfengt å dyrke Gud.» (Malaki 3: 14) Da Malaki profeterte i det femte århundre før Kristus, hadde Guds eget folk en slik skeptisk holdning. Hvorfor? Fordi det var sørgelige tilstander i Juda, spesielt blant prestene. Deres mål var i første rekke å oppnå selviske fordeler. På en direkte og kraftfull måte avslørte Malaki de hyklerske religiøse lederne og advarte dem om at den sanne Herre ville komme for å holde dom. — Malaki 1: 6—8; 2: 6—9; 3: 1, NW.

Malakis profeti får også en oppfyllelse i vår tid. Vi gjør derfor vel i å tenke over det den kan lære oss.

Forakt for Guds navn

Jehova venter at hans folk skal gi ham det beste. Gud gir først uttrykk for den kjærlighet han har til sitt folk. Men prestene forakter likevel hans navn ved å ta imot offerdyr som er blinde, halte og syke fra folket. Jehova har verken behag i prestene, som selvisk tjener sine egne interesser, eller de mindreverdige ofrene de frembærer. Men uansett hva de gjør, vil ’det stå age av Jehovas navn blant folkeslagene’. — 1: 1—14.

De som er lærere, har et stort ansvar. (Jakob 3: 1) Prestene har «fått mange til å støte an mot loven» (EN). Hvordan har de gjort det? Ved at de har kommet til kort med hensyn til å veilede folket i Guds lover og ved å være partiske. Jehova er med rette harm på dem, «for en prests lepper skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn» (EN). — 2: 1—9.

Jehova tar ikke lett på dem som ringeakter ekteskapsordningen. Mennene i Juda har tatt seg fremmede koner, stikk i strid med Guds lov. (5. Mosebok 7: 3, 4) De har vært utro mot sin ungdoms hustru ved at de har latt seg skille fra henne. Jehova «hater skilsmisse,» sier Malaki (EN). — 2: 10—17.

Dom og renselse

Jehova vil ikke for alltid bære over med urett. «Den sanne Herre» vil komme til sitt tempel sammen med «paktens sendebud» (NW). Han skal lutre og rense Levis sønner. Jehova vil være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, bryter ekteskapet, sverger falskt, er uærlige eller undertrykker andre. — 3: 1—5.

De som holder tilbake sine offer til Jehova, lider tap. Jehova er uforanderlig. Hvis det egensindige folket vender tilbake til ham, vil han i sin barmhjertighet vende seg til dem. De har røvet fra Gud ved å holde tilbake tienden og de hellige gaver (EN). Men hvis de bærer fram tienden, lover Jehova at han vil velsigne dem «til det ikke lenger er noe behov» (NW). De vil erfare at ’frukten ikke slår feil’. — 3: 6—12.

Jehovas øyne hviler på folket. Gud går i rette med dem som har talt harde ord mot ham. Men han følger nøye med dem som frykter ham. Det vil bli skrevet «en minnebok» om dem som «tenker på hans navn» (EN). Da skal hans folk igjen se forskjell på de rettferdige og de ugudelige. — 3: 13—18.

Jehovas dag kommer!

De onde blir fullstendig tilintetgjort på Jehovas dag. Jehovas dag kommer, og de onde vil bli fortært som halm i en brennende ovn «så verken rot eller gren blir igjen». Men de som frykter Jehovas navn, vil glede seg over den legedom som «rettferds sol» gir. Forut for denne skremmende dagen vil Jehova sende profeten Elia for å utføre et gjenopprettelsesarbeid. — 4: 1—6.

Hva vi kan lære av dette: Jehova krever av sitt folk at de gir ham det beste i tilbedelsen av ham. (Jevnfør Matteus 22: 37, 38.) De som underviser i Guds Ord, er ansvarlig for å gi riktig veiledning og lede andre i den sanne tilbedelse. Vi bør huske at Gud er rettferdig, og hans øyne hviler på dem som ikke viser den rette respekt for ekteskapet, og dem som gjør det onde. Måtte vi ydmykt la oss rense og lutre av den sanne Herre, idet vi ivrig venter på «[Jehovas] dag», «den store og skremmende»!

[Ramme på side 30]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ 1: 10 — De selviske og pengekjære prestene tjente sine egne interesser. De krevde betaling for selv den minste tjeneste i templet, for eksempel det å lukke en dør eller gjøre opp ild på alteret. Det er ikke rart at Jehova ’ikke ville ha de offergavene de bar fram’!

○ 1: 13 — De troløse prestene hadde begynt å betrakte ofringene som en kjedelig seremoni, en byrde. De blåste av eller foraktet Jehovas hellige ting. Vi må aldri la de offer vi frembærer «med våre lepper», bli en formalitet. — Hosea 14: 3; Hebreerne 13: 15.

○ 2: 13 — Mange jødiske ektemenn skilte seg fra sin ungdoms hustru, kanskje for å kunne gifte seg med en yngre, hedensk kvinne. Jehovas alter ble dekket av tårer — tydeligvis tårene til de forsmådde hustruene som kom til helligdommen for å utøse sin sorg for Gud. — Malaki 2: 11, 14, 16.

○ 3: 1 (NW) — «Den sanne Herre» er Jehova Gud, og «paktens sendebud» er Jesus Kristus. Den første oppfyllelsen av denne profetien fant sted da Jesus renset templet. (Markus 11: 15—17) Det skjedde tre og et halvt år etter at han ble salvet som den utpekte konge. Tre og et halvt år etter at Jesus ble satt på tronen som konge høsten 1914, ledsaget han Jehova til det åndelige tempel og fant ut at Guds folk trengte å bli lutret og renset.

○ 3: 2, 3 — Lutringsprosessen i gammel tid var tidkrevende. Smelteren ville derfor ofte «sitte», i påvente av at det flytende metallet ble som et blankpusset speil der han kunne se sitt eget speilbilde. Jehova har på lignende måte fortsatt å lutre sitt folk i dag, renset bort urene læresetninger, skikker og handlinger. Det har hjulpet dem til bedre å kunne gjenspeile hans bilde. — Efeserne 5: 1.

○ 4: 2 — Dette er en beskrivelse av de framtidige velsignelser som de som frykter Guds navn, vil erfare. De har utsikt til å få sole seg i glansen av Guds gunst når de fysiske, mentale og følelsesmessige lidelser som har plaget den menneskelige familie, er blitt leget. — Åpenbaringen 21: 3, 4.

○ 4: 5 — Profeten Elia levde omkring 500 år før denne profetien ble gitt. I det første århundre etter Kristus viste Jesus Kristus at døperen Johannes var det forutsagte motbilde til Elia. (Matteus 11: 12—14; Markus 9: 11—13) Men «Elia» skulle virke forut for «[Jehovas] dag», noe som antyder at profetien får en ytterligere oppfyllelse nå i tiden for Kristi «nærvær». — 2. Tessaloniker 2: 1, 2, NW.

[Bilde på side 31]

Da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, renset han templet. I 1918 ledsaget han Jehova til det åndelige tempel for å rense Guds folk