Fra vuggen til graven trenger vi kjærlighet mer enn noe annet
Det vi har størst behov for, er kjærlighet. Spedbarn kan dø hvis de ikke blir vist kjærlighet. Mange gamle visner bort fordi de ikke blir vist kjærlighet. Der hvor kjærligheten mangler, florerer sykdommer. Mange filmer og skuespill gir et forvrengt bilde av denne egenskapen. En voldspreget verden undervurderer den eneste form for kjærlighet som kan redde menneskene. Men likevel er det kjærligheten og dens livreddende kraft vi trenger mer enn noe annet.
PÅ EN konferanse om mellommenneskelige forhold berettet en av talerne om en avdeling på et sykehus hvor det lå foreldreløse spedbarn. Sengene på avdelingen stod oppstilt i en lang rekke, og barna som lå i dem, ble syke. Noen av dem døde også. Men den lille i den siste sengen i rekken var en unntagelse. Den klarte seg fint. Legen kunne ikke forstå dette. Alle fikk mat, ble badet og holdt varme — de fikk samme stell. Men bare den lille i den siste sengen trivdes. Månedene gikk, og nye spedbarn kom inn, men historien var alltid den samme: Bare den lille i den siste sengen lot til å trives.
Til slutt begynte legen å holde vakt uten at noen så ham. Ved midnattstid kom rengjøringshjelpen inn. Hun lå på alle fire og vasket gulvet fra den ene enden av stuen til den andre. Så reiste hun seg opp, strakte på seg og gned seg på ryggen. Deretter gikk hun bort til den siste sengen, tok opp den lille og gikk omkring i rommet med ungen i armene mens hun pratet og koste med den. Til slutt la hun den tilbake i sengen og gikk. Legen holdt vakt neste natt også og natten deretter. Det samme gjentok seg natt etter natt. Det var alltid den lille i den siste sengen som ble tatt opp, kost med, snakket med og vist kjærlighet. Og hver gang en ny gruppe spedbarn ble lagt inn, var det alltid den lille i den siste sengen som trivdes, mens de andre skrantet, og noen døde.
Det amerikanske bladet Psychology Today påpekte en gang at «i de perioder som er av betydning for hjernens vekst, resulterer berøvelse av visse former for følelsesmessig kontakt — for eksempel det at moren ikke berører eller bysser barnet — i en ufullstendig utvikling av eller skader på de nervesystemer som kontrollerer de kjærlige følelser». Barnet lærer kjærlighet av en kjærlig mor. I løpet av de første minuttene etter fødselen knyttes det bånd mellom mor og barn. Siden får tilhørigheten mellom dem næring ved at de gjensidig viser hverandre kjærlighet, slik det fremgår av boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv, (sidene 99, 100), som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
I årenes løp har mange forskere påvist at spedbarn har behov for kjærlighet. Følgende rapport har stått i bladet Scientific American: «René Spitz ved instituttet for psykoanalyse i New York og hans kollega Katherine Wolf studerte utviklingen til 91 barn på spedbarnshjem i den østlige delen av USA og Canada. De konstaterte at barna jevnt over viste tegn til å være engstelige og triste. De små lå etter i sin fysiske utvikling, og de hadde ikke normal vektøkning. Noen gikk til og med ned i vekt. Perioder med langvarig søvnløshet vekslet med sløvhetsperioder. Ifølge Spitz og Wolf døde 34 av de 91 ’til tross for at de fikk god ernæring og omhyggelig medisinsk pleie’.»
En psykiater i Florida har sagt: «Barn som ikke blir omfavnet nok, kan vokse opp og bli tilbakeholdende, reserverte eller fjerne. . . . Fysisk kontakt mellom foreldre og barn under barnets oppvekst er så viktig at det har hendt at barn som ikke har fått noen kjærtegn i sitt første leveår, ikke har overlevd.»
Følgende sitat er hentet fra en rapport om de funn som ble gjort av dr. James Prescott ved det amerikanske helsevesen: «Helt fra fødselsøyeblikket blir mange amerikanere berøvet noe som kunne hindre at de ble kriminelle, sinnslidende eller voldsforbrytere som voksne. Dette ’noe’ er berøring og fysiske uttrykk for hengivenhet — en slags ’sansenytelse’ som menneskene har like stort behov for som de har for mat.» Psychology Today støtter dette og sier følgende om spedbarns behov for å bli tatt opp og bysset: «Ettersom de samme systemer påvirker de hjernesentrer som er knyttet til voldelige tendenser, . . . kan barn som er blitt forsømt, som voksne få problemer med å holde voldelige tendenser under kontroll.»
Det amerikanske bladet Journal of Lifetime Living brakte en gang denne uttalelsen: «Psykiaterne har omsider i sin intense kamp mot mentale lidelser kommet fram til at den viktigste underliggende årsak til mentale sykdommer er mangel på kjærlighet. Barnepsykologene som har kranglet om betydningen av faste spisetider kontra selvregulering, ris eller ikke ris, har nå funnet ut at ikke noe av dette betyr så mye såfremt barnet er gjenstand for kjærlighet. Sosiologene har funnet ut at kjærlighet er botemidlet mot atferdsproblemene blant de yngre, kriminologene har kommet til at kjærlighet også er botemidlet mot kriminaliteten, og de som befatter seg med politisk vitenskap, har kommet til at kjærligheten er botemidlet mot krig.»
De har kanskje funnet fram til hva som er botemidlet, men det er tydeligvis ikke blitt tatt i bruk. En dr. Claude A. Frazier kommer med en advarsel i denne forbindelse. Han sier at hvis vårt teknologiske samfunn ikke blir menneskeliggjort ved hjelp av kjærlighet, «kan vi nå tydelig se at alternativet er et samfunn hvor byene er blitt til en hatets jungel med familier som er splittet av bitre konflikter, og med unge mennesker som prøver å flykte fra virkeligheten ved å ty til narkotika eller søke døden, og en verden som er parat til å begå globalt selvmord når som helst».
Dr. Frazier har også sagt: «Som lege kan jeg konstatere at et betydelig antall av de pasienter jeg tar imot hver dag, lider av sykdommer som iallfall delvis kommer av denne emosjonelle underernæring . . . De sykdommer som vanligvis blir nevnt i denne sammenheng, er for eksempel hodepine, problemer med ryggen, magesår og hjertelidelser. Men noen medisinske forskere forlenger denne listen og tar også med slike dramatiske lidelser som kreftsykdommer.»
Akkurat som menneskelig omsorg og kjærlighet er helsebringende, kan savn av fellesskap virke nedbrytende. Det er mye som kan fremkalle ulikevekt og ensomhet og derved virke ødeleggende på helsen vår — påkjenningene ved den moderne levemåten, oppløste hjem, det at den ene av foreldrene savnes i en familie, eller at barn blir forsømt på det følelsesmessige området, det intense jaget etter materielle ting, moralens sammenbrudd og en alminnelig tilsidesettelse av de sanne verdier. I en bok som heter The Broken Heart — The Medical Consequences of Loneliness, skriver James J. Lynch temmelig utførlig om dette. Han sier: «Den pris vi betaler for vår manglende forståelse av vårt biologiske behov for kjærlighet og menneskelig fellesskap, er det kanskje til syvende og sist vårt hjerte og våre blodkar som må betale . . . Et biologisk fundert behov for kjærlig fellesskap med andre mennesker gjør seg gjeldende i vårt hjerte, og det kan være farlig for oss å unnlate å sørge for at dette behovet blir dekket.»
Mengden av kolesterol i blodplasmaet påvirkes ikke bare av hva vi spiser, men også av de følelsesmessige påkjenninger vi blir utsatt for. Slike påkjenninger kan også forårsake forhøyet blodtrykk. Hele 55 prosent av alle dødsfall i De forente stater skyldes hjerte-karsykdommer, og de som lever alene, er mest utsatt for å bli rammet av dem. Lynch uttaler: «Dødelighetsstatistikken i forbindelse med hjertelidelser blant voksne amerikanere som ikke er gift, taler sitt tydelige språk. Den viser at dødeligheten ved hjertesykdommer er hele to til fem ganger høyere blant amerikanere som ikke er gift, både skilte, enker, enkemenn og enslige, enn blant de gifte.» Nyere vitenskapelige undersøkelser viser at ensomhet kan svekke kroppens immunapparat og gjøre oss mer mottagelige for sykdommer. Ensomhet innebærer en helserisiko. Adam følte faktisk et savn til tross for at han var i en paradisisk hage. Gud så at det ikke var godt for mannen å være alene, og han gav ham Eva. — 1. Mosebok 2: 18, 20—23.
Hvis vi ble holdt isolert i et mørkt og lydtett rom, ville vi bli desorientert mentalt sett. Vi trenger å få impulser gjennom våre sanser for å bevare forstanden. Vi trenger å få impulser fra andre mennesker fordi vi er selskapelige av natur. Vi trenger å ha fellesskap, selv om det ikke er nødvendig at noen snakker hele tiden. Vi trenger å snakke med andre om våre følelser. Trøsterike ord gjør godt, men prat som det ikke ligger noen følelser bak, kan ikke fordrive ensomheten. Det kan være mulig å ha en inderligere kommunikasjon uten ord enn med ord.
Denne slags kommunikasjon kan for eksempel finne sted når en kvinne ser at hennes mann er bekymret, og hun stryker ham medfølende over kinnet, slik at en velgjørende kraft fra henne strømmer over til ham. Noe lignende fant sted da en 75 år gammel mann lå på en intensivavdeling og visste at han skulle dø. Hans eneste ønske var at hun som hadde vært hans kone gjennom 48 år, skulle være hos ham. Og hun var til stede og strøk ham hele tiden forsiktig over hånden og inngav ham en fredfylt ro som ord alene ikke var i stand til å formidle. Det finner også sted en form for kommunikasjon når en sykepleier holder hånden til en mann som befinner seg i dyp koma og puster ved hjelp av en respirator. Denne kontakten fører til at den høye pulsen blir mer moderat, og at blodtrykket faller. Dette kan hjelpe oss til å forstå hvilken sterk virkning menneskelig berøring kan ha.
«Du skal elske din neste som deg selv,» sa Jesus og siterte fra Moseloven. (Markus 12: 31; 3. Mosebok 19: 18) Dette innebærer ikke at vi skal degge for oss selv eller være selvopptatte. Vi skal derimot innrømme våre feil og beklage dem og be om tilgivelse og forsøke å forbedre oss. Når vi går fram på denne måten, er det mulig å bevare selvrespekten og oppnå Guds tilgivelse. «Han kommer i hu at vi er støv», og tilgir oss derfor i sin barmhjertighet. Hans tilgivelse mildner vår skyldfølelse, slik at vi ikke lar andre få svi for den og derved ødelegger vårt forhold til dem. (Salme 103: 14; 1. Johannes 1: 9) På denne måten kan vi godta oss selv, elske oss selv, og deretter elske andre som oss selv. Elsk deg selv uten å forlange fullkommenhet av deg selv. Elsk andre uten å forlange fullkommenhet av dem.
Denne slags kjærlighet kan best beskrives ved hjelp av det den gjør og ikke gjør: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Korinter 13: 4—8.
Ønsker du å bli elsket med en slik storartet kjærlighet? Da bør du så det som du ønsker å høste. Øv deg opp til å vise kjærlighet slik du ville øve deg opp til å få kontroll over en muskel. Få kjærligheten til å vokse og tilta helt til den fyller deg og blir en del av deg. Vis også at din kjærlighet er levende, ved at du gjør kjærlige gjerninger. Jesus sa: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» (Lukas 6: 38) Når du gir, inspirerer du andre til å gi, og alle parter kan glede seg. Jesus sa også: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Den største gaven du kan bringe, er å gi av deg selv — av din tid, din oppmerksomhet, din medfølelse, din forståelse. «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Snakk med andre. Vis deltagelse i deres følelser, deres gleder og deres sorger. Og framfor alt bør du gi deg selv til Gud. — Salme 40: 8, 9; Hebreerne 10: 8, 9.
Bibelen sier at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Mange innvender: ’Hvis Gud er kjærlighet, hvorfor tillater han da det onde?’ Han har til hensikt å gjøre slutt på alt det onde, men han har ventet med å gjøre det på grunn av sin kjærlighet til oss: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2. Peter 3: 9) I sin barmhjertighet tillater han nå at det onde skjer, slik at de som forandrer innstilling, kan holde opp med å gjøre onde gjerninger og få leve. (Esekiel 33: 14—16) Men til fastsatt tid vil han gjøre slutt på det onde ved å tilintetgjøre dem som ikke vil holde opp med å praktisere det. Han vil gjøre slutt på krigene ved å fjerne krigshisserne, han vil gjøre slutt på kriminaliteten ved å fjerne forbryterne, han vil gjøre slutt på forurensningen ved å fjerne dem som forurenser, han vil gjøre slutt på umoral, voldtekter, incest og perverse handlinger ved å fjerne dem som ikke vil holde opp med å praktisere slike handlinger. Alt det onde kommer til å opphøre når Gud gjør slutt på alle dem som står bak det onde. Derved viser han kjærlighet overfor dem som ønsker å leve i fred og rettferdighet. (Salme 37: 10, 11; Ordspråkene 2: 21, 22) Som alle blomsterdyrkere vet, må ugresset fjernes før blomstene kan trives.
Fordi Gud er kjærlighet, har han skapt jorden og satt menneskene på den og gjort dens goder tilgjengelige for alle, både gode og onde. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» (Matteus 5: 45) Fordi Gud er kjærlighet, vil han gjøre slutt på sykdom og død. Han har allerede tilveiebrakt et middel til frelse for hele menneskeheten. «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Fordi Gud er kjærlighet, viser han «sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere». (Romerne 5: 8) Mange som selv finner glede i å begå onde handlinger, retter sterk kritikk mot Gud fordi han tillater at det onde skjer, men de som er takknemlig for Guds kjærlighet, reagerer på en helt annen måte. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1. Johannes 4: 19.
I denne verden finnes det ikke tilstrekkelig med kjærlighet til Gud, og det finnes heller ikke tilstrekkelig med nestekjærlighet, men Guds kjærlighet til menneskene er på ingen måte utilstrekkelig. Og hans kjærlighet til oss er det vi trenger mer enn noe annet.
[Uthevet tekst på side 4]
«Når de sår kjærlighet, vil de også høste kjærlighet»
[Uthevet tekst på side 5]
«Den viktigste underliggende årsak til mentale sykdommer er mangel på kjærlighet»
[Uthevet tekst på side 6]
Vi trenger å få impulser gjennom våre sanser for å bevare forstanden
[Uthevet tekst på side 7]
Vis deltagelse i deres følelser, deres gleder og deres sorger