HOFTER

Kroppspartiet omkring hofteleddene. Hovedordet for «hofter» på hebraisk er mothnạjim. Et annet hebraisk ord som også er oversatt med «hofter», er chalatsạjim. De to ordene blir brukt nærmest synonymt. (2Kg 4: 29; Jes 5: 27) Enda et hebraisk ord, kẹsel, er oversatt med «hofter». Det forekommer i 3. Mosebok 3: 4–15 i beskrivelsen av felleskapssofrene. Det blir også brukt i Job 15: 27 og i Salme 38: 7. Det greske ordet for «hofter» er osfỵs, som blir brukt i bokstavelig betydning der hvor det sies at døperen Johannes hadde et lærbelte om hoftene. – Mt 3: 4; se LEND.

Om hoftene spente man ofte et belte, hvor for eksempel soldatene kunne bære sliren til et sverd eller en dolk, enten stukket inn under beltet eller festet til det. (2Sa 20: 8; Ne 4: 18) En sekretær bar sitt blekkhorn ved hoftene, anbrakt under beltet. (Ese 9: 2) Som tegn på sorg bandt man sekkelerret om hoftene. – 1Mo 37: 34; Am 8: 10.

Når man skulle utføre anstrengende fysisk arbeid eller løpe, ’bandt man opp om hoftene’ ved å samle endene av den løse kledningen, trekke dem opp mellom bena og så stikke dem ned under beltet, slik at man fikk større bevegelsesfrihet. Israelittene spiste det første påskemåltidet med et belte spent om hoftene, parat til å dra ut av Egypt. Elia hadde på lignende måte bundet opp om hoftene da han løp foran Akabs vogn. – 2Mo 12: 11; 1Kg 18: 46.

Brukt billedlig. Uttrykket «binde opp om sine hofter» (gr. osfỵs) ble brukt symbolsk om det å forberede seg til energisk eller anstrengende mental eller åndelig virksomhet, og noen ganger kunne det overbringe tanken om «å styrke». – Lu 12: 35; jf. 1Pe 1: 13: «Gjør . . . deres sinn rede til virksomhet [bokst.: «Bind opp om deres sinns hofter»].

Ifølge Efeserne 6: 14 skal de kristne ha ’sannheten spent som belte om sine hofter’. Det vil si at de skal ha den støtte som Guds sannhetsord kan gi dem, slik som et stramtsittende belte er til støtte for hoftene og beskytter dem mot å bli skadet på grunn av store belastninger.

Det hebraiske ordet mothnạjim blir på lignende måte brukt billedlig. Ettersom hoftemusklene spiller en viktig rolle når en skal løfte eller bære tunge bører, heter det meget passende i Salme 66: 11 at Jehova «har lagt en trykkende bør på våre hofter». Å ’styrke hoftene’ ville si å forberede seg på å gjøre en kraftanstrengelse, for eksempel i kamp. (Na 2: 1) Om den ’dyktige hustru’ sies det at hun binder styrke om sine hofter, og at hun gjør sine armer sterke for å kunne ta seg av sine mange forskjellige oppgaver til gagn for sin husstand. (Ord 31: 17) Om dem som er blitt svake på grunn av frykt, sorg eller et nederlag, sies det derimot at deres hofter vakler eller skjelver. (Sl 69: 23; Ese 21: 6; 29: 7) Å løse beltet om kongers hofter vil si å frata konger deres styrke. – Jes 45: 1.

Jehova sa at Israels hus og Judas hus hadde vært som et belte om hans hofter – så tett hadde han knyttet dem til seg for at de skulle være en lovprisning og noe vakkert for ham. (Jer 13: 11) Jesus Kristus blir profetisk framstilt som en hersker som har rettferdighet som belte om sine hofter og trofasthet som belte om sine lender. Dette kan bety at alt det han gjør, alle de krefter han utfolder, vil være styrt av rettferdighet og trofasthet. Akkurat som et belte gir støtte, styrker egenskapen rettferdighet ham i hans oppgave som Jehovas utnevnte Dommer. – Jes 11: 1, 5.

Jehova forutsa Jerusalems smerte og trengsel ved hjelp av dette bildet: «Hva kommer det av at jeg har sett hver sunn og sterk mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne?» – Jer 30: 6.