Å stille seg på Jehovas ulastelige tilbederes side

«Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet. . . . blant de forsamlede folkemengder skal jeg velsigne Jehova.» — SALME 26: 11, 12, NW.

1, 2. a) Hvordan har enkelte trossamfunn i kristenheten vunnet tilhengere? b) Hva slags undervisningsmetode brukte Jesus? (Matteus 11: 28—30)

I 1985 var det 189 800 som ble døpt som et symbol på at de hadde innviet seg til Jehova som hans kristne vitner. Det er et gjennomsnitt på 520 om dagen. Hva var det som fikk alle disse til å bestemme seg for å bli døpt? Hadde de vært på massemøter, hørt på en følelsesfull predikant og så truffet en følelsesbetont avgjørelse om å tjene Kristus? Det er slik det foregår i enkelte protestantiske og evangeliske trossamfunn. Men er det slik Kristus vinner disipler?

² Når vi undersøker Jesu offentlige forkynnelse nøye, finner vi ikke at han spilte på folks følelser. Brukte han for eksempel kor og sang for å trekke folk? Brukte han psykologiske knep for at tilhørerne skulle få skyldfølelse og så finne fram lommeboken? Nei, hans undervisningsmetode fikk tvert imot folk til å tenke og resonnere. De fleste av dem som hørte på ham, var jøder og visste derfor allerede hva som stod i de hebraiske skrifter. Han fikk dem til å resonnere på grunnlag av det de visste fra før, slik at de forstod at det var han som var Messias. — Matteus, kapitlene 5—7; Lukas 13: 10—21.

3. Hvordan vet vi at Paulus ikke appellerte til folks følelser i sin undervisning?

³ Paulus gikk også inn for å få folk til å resonnere, selv om noen mente at han ikke var særlig veltalende. (Apostlenes gjerninger 20: 7—9; 2. Korinter 10: 10; 11: 6) Han skrev: «Jeg ber dere derfor inntrengende, brødre, ved Guds barmhjertighet, om å fremstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand. . . . bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn [slik at hele deres sinnsinnstilling blir forandret, Phillips overs.], så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 1, 2, NW.

4. Hvilke skritt må en person ta før han kan bli døpt som et av Jehovas vitner?

⁴ De som er skikket til å ta det alvorlige skritt å bli døpt ved fullstendig nedsenkning i vann, har studert Bibelen og tenkt nøye over det som står der. (Apostlenes gjerninger 17: 11, 12) De har ikke truffet en forhastet avgjørelse som er basert på følelser. Nei, de har overvært kristne møter regelmessig for å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og hans hensikter gjennom Kristus Jesus. (Hebreerne 10: 25) De har også deltatt regelmessig i den kristne tjeneste ved å dele det gode budskap om Guds rike med andre. (Apostlenes gjerninger 5: 42; 1. Korinter 9: 16) Og i løpet av de siste ukene før de blir døpt, har de med forskjellige eldste i menigheten nøye gjennomgått over 120 spørsmål om den kristne lære og livsførsel og studert hundrevis av underbyggende skriftsteder. Alt dette har de gjort for å kunne bli godkjent som ulastelige tilbedere før de blir døpt. — Apostlenes gjerninger 8: 34—36.a

Den forskjell dåpen utgjør

5. Hvis eksempel følger en når en lar seg døpe?

⁵ Hva oppnår en ved å bli døpt? Først og fremst kan en identifisere seg med ham som framfor alle andre som har levd på jorden, har bevart sin ulastelighet — Kristus Jesus. Han foregikk selv med et eksempel ved å la seg døpe da han var omkring 30 år gammel. (Lukas 3: 21—23) Senere gav han sine disipler befaling om å undervise og døpe andre verden over. (Matteus 28: 19, 20) Men mente han at hans disipler skulle døpe hvem som helst, uansett hvordan deres livsførsel var?

6, 7. a) Hva kreves det av en ekte Kristi disippel? b) Hva innebærer det å være hellig?

⁶ Apostelen Peter viste hva som er det rette syn, da han skrev: «Vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1. Peter 1: 15, 16) Hva innebærer det så for en innviet kristen å være ’hellig’?

⁷ Ifølge W. E. Vines ordbok (An Expository Dictionary of New Testament Words) er grunnbetydningen av det greske ordet hágios (som blir oversatt med «hellig») det å være «atskilt . . . og betyr følgelig i Skriften i moralsk og åndelig henseende atskilt fra synd og derfor innviet til Gud». En annen som har studert gresk, sier at «det betegner gudlikhet». Dette innebærer at de som blir døpt som sanne kristne, må følge høye normer; de må være ulastelige, det vil si ’holde nøye fast ved moralnormer’ — som i de kristnes tilfelle er Kristi normer. — Johannes 17: 17—19; 18: 36, 37.

8. a) Hvilke normer for oppførsel ble fulgt i den første kristne menighet? b) Har kristenheten fulgt disse normene? Nevn lokale eksempler.

⁸ Den sanne kristne menighet har alltid inntatt et fast standpunkt når det gjelder ulastelighet, for å holde organisasjonen ren. Paulus sa for eksempel til de første kristne: «Dere [skal] ikke . . . omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. . . . Få da den onde bort fra dere!» (1. Korinter 5: 9—13; 2. Johannes 10, 11) Har kristenhetens presteskap pålagt medlemmene av sine menigheter å følge denne høye normen som har med ulastelighet å gjøre? Kristenheten godtar — enten som passive eller aktive medlemmer — slike som stadig begår en grov synd eller forbrytelse av et hvilket som helst slag. Bibelens prinsipper gir ikke rom for en slik normløshet. — Jevnfør Jeremia 8: 5, 6, 10.

9. Hva er det som får mange til å innvie seg og la seg døpe?

⁹ Nettopp på grunn av denne høye normen blant Jehovas vitner blir de som elsker sannhet og ulastelighet, tilskyndt til å innvie seg til universets «suverene Herre» (NW), Jehova Gud. (Habakkuk 3: 18, 19) De ser en tydelig motsetning mellom den livsførsel de som tilhører verdslige religioner, har, og den livsførsel Jehovas vitner har. De fleste mennesker forakter riktignok den rene tilbedelse. (1. Peter 4: 3, 4) Men de som elsker ulastelighet, vender seg til sannheten i tusentall. De viser sin kjærlighet til Gud og hans normer når de lar seg døpe i vann. — Jevnfør Markus 1: 10; Johannes 3: 23; Apostlenes gjerninger 8: 36.

Ulasteligheten er basert på kjærlighet og utholdenhet

10. Hva kreves det av en kristen for at han skal kunne bevare sin ulastelighet?

¹⁰ Det koster noe å være ulastelig. Jesus viste dette tydelig da han oppfordret andre til å følge ham. Han sa: «Hvis noen ønsker å komme etter meg, da må han fornekte seg selv [glemme seg selv, The New English Bible] og ta opp sin torturpæl og bestandig følge meg.» (Markus 8: 34, NW) Den kurs som en ulastelig kristen må følge, innebærer prøver og offer, akkurat som det gjorde for Kristus. Vi har nemlig en felles fiende, Satan. (Efeserne 6: 11, 12) Det kreves altså utholdenhet for å kunne følge Jesus «bestandig». Så når en bestemmer seg for å innvie seg, bør det ikke være en avgjørelse en tar lett på; det bør ikke være et flyktig innfall. Likevel er det enkelte som har forlatt sannheten bare noen måneder eller få år etter at de ble døpt. Hvordan kan vi forklare det?

11. Hva kan være årsaken til at enkelte ikke har fortsatt å være ulastelige?

¹¹ Det kan være at noen lot seg døpe på grunnlag av følelser istedenfor på grunnlag av en fornuftsmessig avgjørelse. Andre regnet kanskje med raske resultater og innviet seg av selviske grunner og på kort sikt. Uansett hva årsaken var, mistet de sitt nære forhold til Jehova. De hadde ikke «blikket festet» på sitt eksempel, Jesus Kristus. (Hebreerne 12: 1, 2) Som følge av det ble deres kjærlighet til Gud mindre, og deres ulastelighet ble kortvarig. Hvorfor er kjærlighet en slik viktig faktor? Jo, kjærlighet er det eneste solide grunnlag for en varig innvielse til Jehova. — Markus 12: 30, 31; 1. Johannes 4: 7, 8, 16; 5: 3.

Å beregne omkostningene

12. Hva bør en gjøre før en lar seg døpe?

¹² Jesus oppfordret ikke sine disipler til å følge ham blindt, uten å beregne omkostningene. Han sa: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» Ja, en som er fornuftig, vurderer sin framtidige handlemåte nøye. Han må være sikker på hva det er som motiverer ham, før han påtar seg det fulle ansvar en kristen innvielse og dåp innebærer. Og Jesus viste hva dette kunne bety, da han sa: «Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» — Lukas 14: 28—33.

13. Hvorfor sa Jesus at en skal ’hate’ medlemmer av sin egen familie, når essensen av hans lære er kjærlighet? (Matteus 22: 37—40)

¹³ En som innvier seg til Jehova, må være ulastelig og helhjertet gå inn for å gjøre Guds vilje. En kan ikke tillate at en annen person eller en ting fortrenger ens kjærlighet til Gud. Det er grunnen til at Jesus sa: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» (Lukas 14: 26, EN) Hva var det Jesus mente da han sa at en skulle hate medlemmer av sin egen familie og til og med seg selv? Han hadde jo lært sine disipler at de skulle elske til og med sine fiender, så hva mente han med ordet «hater» her? (Lukas 6: 27, 35) Å hate innebærer her tanken om å elske mindre. — Jevnfør Matteus 12: 46—50.

14. Hvordan reagerer enkelte av ens venner og slektninger når en blir et vitne for Jehova? (Johannes 15: 18, 19)

¹⁴ Når en person blir et kristent vitne for Jehova, finner han plutselig ut hvem som er hans sanne venner. Noen vil kanskje unngå eller avvise ham fordi han har forlatt sin tidligere religion, til tross for at de selv ikke utøver noen religion. Men Jesus lovte at en som led et slikt tap, skulle få kompensasjon for det. Han sa: «Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn . . . og i den kommende verden evig liv.» — Markus 10: 29, 30.

15. Hva kan være grunnen til at noen ser ned på Jehovas vitner?

¹⁵ De som innvier seg og følger en ulastelig kurs, mister i noen tilfelle andres aktelse. (1. Korinter 4: 12, 13) Hvorfor er det slik? Fordi de nå utøver en religion som ikke anses for å være «respektabel». (Jevnfør Markus 2: 15, 16.) Det er ikke respektabelt å ’renne dørene ned hos folk med sin religion’. Det er ikke respektabelt å gå i fengsel framfor å bryte sin nøytralitet i spørsmål som har med nasjonalisme og patriotisme å gjøre. (Johannes 18: 36) Det er ikke respektabelt å nekte blodoverføring på grunn av en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen — skjønt AIDS nå får enkelte til å skifte syn hva det angår. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 17: 6, 7; 24: 5.

16. Hvordan blir vi hjulpet til å bevare vår ulastelighet?

¹⁶ Den vei de kristne må følge for å være ulastelige, er smal og vanskelig å følge, men vi har alltid hjelp tilgjengelig. (Matteus 7: 13, 14) Paulus kunne derfor si: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 13) Vi kan få slik styrke ved stadig å be, ved å studere Guds Ord og ved å komme sammen med den kristne menighet. Som døpte ulastelige tilbedere kan vi forbli trofaste og lojale, takket være den styrke vi får fra Gud. — Efeserne 4: 11—13; 6: 18; Salme 119: 105.

Å bevare ulasteligheten bringer velsignelser

17. Hvilke velsignelser kan dåpen bringe?

¹⁷ Det skritt en tar når en innvier seg og lar seg døpe, fører til mange velsignelser. Det kan for eksempel føre til en utvidet og mer tilfredsstillende tjeneste. En kan bli hjelpepioner, og siden kan en kanskje bli alminnelig pioner, spesialpioner eller misjonær, eller en kan kanskje få begynne i krets- eller områdetjenesten eller tjene ved Betel. (Se rammen på side 26.) Døpte brødre kan få mulighet til å tjene andre i menigheten som menighetstjenere og med tiden som eldste. Men for at en skal få del i en hvilken som helst av disse velsignelsene, må en oppfylle et grunnleggende krav — en må være ulastelig. — 1. Timoteus 3: 1—10.

18. Hvordan bør det at vi har innviet vårt liv til Jehova, berøre andre som vi kommer i kontakt med?

¹⁸ De velsignelser det bringer å leve som en innviet og ulastelig tjener, kommer også andre til gode. Som følge av at en nøye følger Kristi eksempel, blir en en bedre ektemann, hustru, far eller mor. (1. Peter 2: 21; Efeserne 5: 21—33; 6: 4) Ungdommer oppnår et bedre forhold til sine foreldre og lærere og til de eldste i menigheten. (Titus 2: 6, 7) Enhver døpt kristen blir en bedre nabo, arbeidsgiver eller arbeidstager. (Matteus 22: 39; Efeserne 6: 5—9; Titus 2: 9, 10) Og enhver kristen bør være til oppmuntring for andre, slik Kristus var. Jesus sa: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.» — Matteus 11: 29.

19. Hvilken annen stor velsignelse får en del i når en har innviet seg til Jehova?

¹⁹ En stor velsignelse vi får del i når vi innvier oss og lar oss døpe, er at vi kommer i et fredelig forhold til Skaperen. Dette fører til fred i sinnet. Som Paulus sa: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

20. a) Hva er «Guds fred» basert på? b) Hvilken mulighet åpner seg for en som blir døpt?

²⁰ «Guds fred» er basert på en dyp forståelse av Jesu eksempel og offer. Denne kunnskapen om Kristus får mange til å vise ekte anger og til virkelig å forandre sin livsførsel, til å ’vende om’ fra synd. (Apostlenes gjerninger 3: 19, 20) De som har innviet seg, sier derfor det samme som salmisten, som sa: «Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet. . . . blant de forsamlede folkemengder skal jeg velsigne Jehova.» (Salme 26: 11, 12, NW) En som blir døpt i vann som symbol på sin innvielse til Gud, stiller seg på samme side som Jehovas ulastelige tilbedere, som finnes verden over. (1. Peter 2: 17) Og han ’griper det virkelige liv’, evig liv, som Jehova har lovt gjennom Kristus Jesus. — 1. Timoteus 6: 19; Titus 1: 2.

[Fotnote]

Hvordan vil du svare?

◻ Hva var det som gjorde at de første kristne ble tiltrukket av den sannhet som Kristus og apostlene forkynte?

◻ Hva innebærer det for en kristen som enkeltperson å være hellig, og hva innebærer det for menigheten?

◻ Hva må ulasteligheten være basert på?

◻ Hva innebærer det å beregne omkostningene ved å være ulastelig?

◻ Hvilke velsignelser bringer det å bevare ulasteligheten?

[Ramme på side 26]

Privilegier i heltidstjenesten

Hjelpepioner: en døpt Ordets tjener som bruker minst 60 timer i forkynnelsesarbeidet i løpet av en måned.

Alminnelig pioner: en døpt Ordets tjener som bruker gjennomsnittlig 90 timer i måneden i forkynnelsesarbeidet.

Spesialpioner: en døpt Ordets tjener som bruker minst 140 timer i måneden i tjenesten, og som mottar en liten månedlig godtgjørelse for å dekke nødvendige utgifter. Disse pionerene blir vanligvis sendt til isolerte grupper og små menigheter.

Misjonær: en døpt Ordets tjener som har gjennomgått Vakttårnets bibelskole Gilead for å lære å tjene i et fremmed land, og som også bruker minst 140 timer i måneden i tjenesten.

Krets- og områdetilsynsmenn: reisende eldste som besøker menigheter og kretser med tanke på å oppbygge brødrene i tjenesten og på møtene. De bruker mange timer i felttjenesten.

Betel-tjeneste: utføres av heltidstjenere i et hvilket som helst av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer og trykkerier rundt om i verden.

[Bilde på side 24]

Dåpen åpner muligheten . . .

[Bilde på side 25]

. . . til å yte en ulastelig tjeneste