Illustrasjonen om de ti minene

Jesus er egentlig på vei til Jerusalem, men det kan være at han fortsatt er hjemme hos Sakkeus sammen med disiplene sine. Disiplene tror at «Guds rike» snart skal bli opprettet med Jesus som Konge. (Lukas 19:11) Men dette er en misforståelse. Jesus forteller derfor en illustrasjon som skal hjelpe disiplene til å forstå at det ennå vil gå lang tid før Riket blir opprettet.

Han sier: «En mann som tilhørte en framstående slekt, reiste til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.» (Lukas 19:12) En slik reise ville ta tid. Det er tydelig at det er Jesus som er ‘mannen av framstående slekt’ som reiser til «et land langt borte», til himmelen, hvor hans Far vil gi ham kongemakt.

I illustrasjonen er det slik at før ‘mannen av framstående slekt’ drar, kaller han til seg ti slaver og gir hver av dem en sølvmine og sier til dem: «Gjør forretninger med dem til jeg kommer.» (Lukas 19:13) Sølvminer er verdifulle pengeenheter. En sølvmine tilsvarer det beløpet som en jordbruksarbeider tjener på tre måneder.

Disiplene skjønner kanskje at de er som de ti slavene i illustrasjonen, for Jesus har allerede sammenlignet dem med høstarbeidere. (Matteus 9:35–38) Men han har ikke bedt dem om å høste inn korn. Han vil at de skal samle inn flere disipler som kan få en plass i Guds rike. Disiplene bruker de aktiva de har – sin tid, sine krefter og sine materielle midler – på å gjøre dette.

Hva mer viser Jesus i denne illustrasjonen? Han forteller om ‘mannen av framstående slekt’ at «hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal bli konge over oss’». (Lukas 19:14) Disiplene vet at jødene ikke tar imot Jesus – noen vil til og med drepe ham. Etter at Jesus dør og kommer til himmelen, viser jødene generelt sett hvordan de ser på ham, ved å forfølge disiplene hans. De jødiske motstanderne gjør det klart at de ikke vil ha Jesus som Konge. – Johannes 19:15, 16; Apostlenes gjerninger 4:13–18; 5:40.

Hvordan bruker de ti slavene minene sine fram til ‘mannen av framstående slekt får kongemakt og kommer tilbake’? Jesus forteller: «Da han omsider kom tilbake etter å ha fått kongemakten, tilkalte han de slavene som hadde fått pengene, så han kunne få vite hva de hadde tjent ved å gjøre forretninger. Den første kom fram og sa: ‘Herre, med din mine har jeg tjent ti miner til.’ Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode slave! Fordi du har vært trofast i en svært liten sak, skal du få myndighet over ti byer.’ Så kom den andre og sa: ‘Herre, din mine har gitt fem miner til.’ Til ham sa han: ‘Du skal bli satt over fem byer.’» – Lukas 19:15–19.

Hvis disiplene skjønner at de er som de slavene som bruker sine aktiva fullt ut, og gjør alt de kan for å gjøre flere mennesker til disipler, kan de være sikre på at Jesus vil bli fornøyd. Og de kan være trygge på at han vil lønne dem for deres iherdige innsats. Naturligvis har ikke alle Jesu disipler samme livssituasjon, muligheter og evner. Men Jesus, som ‘får kongemakt’, vil anerkjenne og velsigne de anstrengelsene de lojalt har gjort seg for å gjøre mennesker til disipler. – Matteus 28:19, 20.

Legg merke til kontrasten i slutten av Jesu illustrasjon: «Men en annen [slave] kom og sa: ‘Herre, her er minen din. Jeg har hatt den liggende i et tøystykke. Jeg var nemlig redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og du høster det du ikke har sådd.’ Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde slave. Hvis du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd, hvorfor satte du ikke da pengene mine i en bank? I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter da jeg kom tilbake.’ Så sa han til dem som sto der: ‘Ta minen fra ham og gi den til ham som har de ti minene.’» – Lukas 19:20–24.

Fordi den siste slaven ikke har arbeidet for å øke rikdommen som tilhører herren hans, lider han tap. Apostlene ser fram til at Jesus skal regjere i Guds rike. Så ut fra det han sier om denne slaven, skjønner de sannsynligvis at hvis de ikke er arbeidsomme, vil de ikke få en plass i Riket.

Det Jesus sier, gjør helt sikkert at de lojale disiplene får lyst til å gjøre en større innsats. Han avslutter slik: «Jeg sier dere: Den som har, skal få mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Han legger til at fiendene hans, som ikke vil at han skal «bli konge over dem», skal bli henrettet. Jesus fortsetter så sin reise opp mot Jerusalem. – Lukas 19:26–28.