Bibelens bok nummer 42 — Lukas

Skribent: Lukas

Sted skrevet: Cæsarea

Fullført: ca. 56—58 e.Kr.

Omspenner: 3 f.Kr.—33 e.Kr.

 1. Hva slags evangelium skrev Lukas?

LUKAS’ evangelium ble skrevet av en mann med et våkent sinn og et godt hjerte, og denne fine kombinasjon av egenskaper har under Guds ånds veiledning resultert i en beretning som både er nøyaktig og full av varme og følelse. I de innledende versene sier han: «Også jeg [har] besluttet, fordi jeg nøye har gått igjennom alt fra først av, å skrive dem ned i logisk rekkefølge for deg.» Hans detaljerte, nøyaktige fremstilling bekrefter fullt ut at han har gransket tingene nøye. — Luk. 1: 3.

 2, 3. Hvilke ytre og indre vitnesbyrd peker på legen Lukas som den som har skrevet dette evangeliet?

² Selv om Lukas’ navn ikke forekommer i beretningen, er autoriteter fra oldtiden enige om at det er han som har skrevet den. Evangeliet blir tilskrevet Lukas i Muratoris fragment (ca. 170 e.Kr.), og i det andre århundre ble det godtatt av slike skribenter som Irenaeus og Clemens Alexandrinus. Også indre vitnesbyrd taler sterkt for at Lukas er skribenten. Paulus omtaler ham i Kolosserne 4: 14 som «Lukas, den elskede lege», og evangeliet er preget av den orden og logikk som man ville forvente av en velutdannet mann, for eksempel en lege. Hans utsøkte språkføring og rikholdige ordforråd, som er større enn de tre andre evangelieskribentenes til sammen, gjør det mulig å foreta en ytterst nøyaktig og omfattende undersøkelse av hans viktige emne. Hans beretning om den bortkomne sønnen blir av noen betraktet som den beste novelle som noensinne er blitt skrevet.

³ Evangeliet inneholder over 300 medisinske ord og uttrykk som Lukas bruker i medisinsk betydning, og som ikke blir brukt på samme måte (hvis de i det hele tatt blir brukt) av de andre som var med på nedskrivningen av de kristne greske skrifter.a Når han for eksempel taler om spedalskhet, bruker han ikke alltid det samme uttrykket som de andre. For dem er spedalskhet spedalskhet, men for legen Lukas er det forskjellige stadier av spedalskhet, noe han for eksempel viser når han taler om «en mann som var full av spedalskhet». Han sier at Lasarus var «full av åpne sår». Ingen av de andre evangelieskribentene sier at Peters svigermor hadde «høy feber». (5: 12; 16: 20; 4: 38) De andre tre forteller også at Peter kuttet øret av øversteprestens slave, men det er bare Lukas som nevner at Jesus helbredet slaven. (22: 51) Det ville være naturlig for en lege å si om en kvinne at hun «i atten år hadde hatt en svakhetsånd», og at «hun var krumbøyd og helt ute av stand til å rette seg opp». Og hvem andre enn «Lukas, den elskede lege», ville ha fortalt så detaljert om den førstehjelp som en mann fikk av en samaritan, som «forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem»? — 13: 11; 10: 34.

 4. Når ble Lukas’ evangelium sannsynligvis skrevet, og hva er det som støtter denne antagelsen?

⁴ Når skrev Lukas sitt evangelium? Apostlenes gjerninger 1: 1 viser at han som skrev Apostlenes gjerninger (som også var Lukas), allerede hadde skrevet «den første beretningen», evangeliet. Apostlenes gjerninger ble sannsynligvis fullført omkring år 61 e.Kr., mens Lukas var i Roma sammen med Paulus, som ventet på å få sin sak lagt fram for keiseren. Evangelieberetningen ble derfor antagelig skrevet av Lukas i Cæsarea omkring 56—58 e.Kr., etter at han sammen med Paulus hadde vendt tilbake fra Filippi etter Paulus’ tredje misjonsreise, og mens Paulus ventet to år i fengsel i Cæsarea før han ble ført til Roma, hvor hans sak skulle behandles. I løpet av den tiden Lukas var der i Palestina, hadde han god anledning til ’nøye å gå igjennom alt fra først av’ i forbindelse med Jesu liv og virksomhet. Lukas’ evangelium ble derfor tydeligvis skrevet før Markus’ evangelium.

 5. Hvilke stoffkilder kan Lukas ha gjort bruk av i sine bestrebelser for ’nøye å gå igjennom’ begivenhetene i Jesu liv?

⁵ Lukas var naturligvis ikke øyenvitne til alle de begivenhetene han forteller om i sitt evangelium. Han var ikke en av de 12, og han ble sannsynligvis ikke en troende før etter Jesu død. Han var imidlertid meget nær knyttet til Paulus i misjonsvirksomheten. (2. Tim. 4: 11; Filem. 24) Som vi kan vente, bærer derfor det han skrev, preg av Paulus’ påvirkning, noe vi kan se ved å sammenligne beretningene om Herrens aftensmåltid i Lukas 22: 19, 20 og 1. Korinter 11: 23—25. Lukas kan også ha rådført seg med Matteus’ evangelium som kildemateriale. For ’nøye å gå igjennom alt’ kunne han selv intervjue mange som hadde vært øyenvitner til begivenheter i Jesu liv, for eksempel dem av disiplene som ennå levde, og muligens også Jesu mor, Maria. Vi kan være forvisset om at han gjorde seg alle mulige anstrengelser for å samle nøyaktige opplysninger.

 6. Hvor mye av Lukas’ evangelium er særegent for ham, og hvem skrev han for? Begrunn svaret.

⁶ Når vi undersøker de fire evangelieberetningene, ser vi tydelig at skribentene ikke bare gjentar hverandres beretninger, og at de heller ikke skriver for utelukkende å tilveiebringe flere vitneutsagn om en meget viktig del av den bibelske beretning. Lukas’ beretning er meget særegen i sin behandling av stoffet. Hele 59 prosent av hans evangelium er særegent for ham. Han omtaler minst seks bestemte mirakler og over dobbelt så mange illustrasjoner som ikke er nevnt i de andre evangelieberetningene. En tredjedel av evangeliet omhandler forskjellige hendelser, og to tredjedeler gjengir det talte ord. Hans evangelium er det lengste av de fire evangeliene. Matteus skrev i første rekke for jødene og Markus for ikke-jøder, spesielt romerne. Lukas’ evangelium var rettet til den «høyt ærede Teofilus» og gjennom ham til andre, både jøder og ikke-jøder. (Luk. 1: 3, 4) I samsvar med at han henvender seg til alle mennesker, fører han i sin beretning Jesu slektslinje tilbake til «Adam, Guds sønn», og ikke bare til Abraham, slik Matteus gjør fordi han skriver spesielt for jødene. Lukas nevner spesielt Simeons profetiske ord om at Jesus var det middel som skulle «fjerne sløret fra nasjonene», og sier at «alt kjød skal se Guds middel til frelse». — 3: 38; 2: 29—32; 3: 6.

 7. Hva er det som utgjør et kraftig bevis for at Lukas’ evangelium er autentisk?

⁷ Alt det Lukas har skrevet, bærer preg av at han er en fremragende forteller, og hans beretninger er godt tilrettelagt og nøyaktige, noe som er et kraftig bevis for at de er autentiske. En jurist uttalte en gang: «Mens oppdiktede historier, legender og falske vitnesbyrd omhyggelig henlegger de begivenheter de omhandler, til fjerntliggende steder og et ubestemmelig tidspunkt — og derved bryter de første regler vi advokater lærer for å kunne føre en sak, nemlig at ’påstanden må inneholde steds- og tidsangivelse’ — angir Bibelen tidspunktet og stedet for de ting den forteller om, med største nøyaktighet.»b Som bevis for dette siterte han Lukas 3: 1, 2: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsdelshersker i Galilea, men hans bror Filip var landsdelshersker i Itureas og Trakonitis’ land, og Lysanias var landsdelshersker i Abilene, i overpresten Annas’ og i Kaifas’ dager, kom Guds erklæring til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.» Det er ingen usikkerhet i denne uttalelsen med hensyn til tid eller sted. Lukas navngir ikke mindre enn sju offentlige embetsmenn, slik at vi kan fastslå når Johannes’ tjeneste begynte, og når Jesu tjeneste begynte.

 8. Hvordan angir Lukas tidspunktet for Jesu fødsel?

⁸ Lukas gir oss også to ledetråder som hjelper oss til å fastsette tidspunktet for Jesu fødsel. Han sier i Lukas 2: 1, 2: «Nå utgikk det i de dager en forordning fra keiser Augustus om at hele den bebodde jord skulle registreres (denne første registreringen fant sted da Kvirinius var landshøvding i Syria).» Dette var den gangen da Josef og Maria drog til Betlehem for å bli registrert, og Jesus ble født mens de var der.c Vi må si oss helt enig med den kommentatoren som sier: «Et av de sikreste beviser for Lukas’ historiske sans er at han alltid klarer å oppnå fullkommen nøyaktighet.»d Vi må erkjenne at det var berettiget av Lukas å hevde at han ’hadde gått nøye igjennom alt fra først av’.

 9. Hvilken profeti som Jesus kom med, og som Lukas forteller om, ble på en bemerkelsesverdig måte oppfylt i år 70 e.Kr.?

⁹ Lukas påpeker også hvordan profetiene i de hebraiske skrifter fikk sin nøyaktige oppfyllelse på Jesus Kristus. Han siterer Jesu inspirerte vitnesbyrd om dette. (24: 27, 44) Han gjengir dessuten nøyaktig Jesu egne profetier om framtidige begivenheter, og mange av disse er allerede på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt selv i de minste detaljer. Jerusalem ble for eksempel omringet av en forskansning med spisse pæler og ødelagt ved en fryktelig katastrofe i år 70, nøyaktig slik Jesus hadde forutsagt. (Luk. 19: 43, 44; 21: 20—24; Matt. 24: 2) Den verdslige historieskriveren Flavius Josefus, som sammen med den romerske hær var øyenvitne til det som skjedde, bekrefter at alle trær innenfor en radius av om lag 16 kilometer ble hogd ned for å bli brukt som pæler, at forskansningsmuren var omkring sju kilometer lang, at mange kvinner og barn døde av sult, og at over en million jøder mistet livet og 97 000 ble tatt til fange. På Titusbuen i Roma kan vi den dag i dag se en billedlig fremstilling av det romerske seierstog med krigsbyttet fra Jerusalems tempel.e Vi kan være forvisset om at de andre inspirerte profetiene som er gjengitt av Lukas, vil få en like nøyaktig oppfyllelse.

BOKENS INNHOLD

10. Hva hadde Lukas besluttet å gjøre?

¹⁰ Lukas’ innledning (1: 1—4). Lukas forteller at han nøye har gått igjennom alle ting fra først av, og at han har besluttet å skrive dem ned i logisk rekkefølge for at den «høyt ærede Teofilus . . . fullt ut kan bli klar over påliteligheten» av disse ting. — 1: 3, 4.

11. Hvilke gledebringende begivenheter blir det fortalt om i det første kapitlet i Lukas’ evangelium?

¹¹ De første årene av Jesu liv (1: 5 til 2: 52). En engel viser seg for den tilårskomne presten Sakarja og overbringer ham det gledebringende budskap at han skal få en sønn som han skal gi navnet Johannes. Inntil gutten er født, skal imidlertid Sakarja ikke kunne tale. I samsvar med dette løftet blir hans hustru, Elisabet, gravid, trass i at også hun er «langt oppe i årene». Om lag seks måneder senere viser engelen Gabriel seg for Maria og sier til henne at hun skal bli overskygget av «kraft fra Den høyeste» og føde en sønn som skal kalles Jesus. Maria besøker Elisabet, og etter å ha blitt mottatt med en hjertelig hilsen sier hun jublende: «Min sjel opphøyer Jehova, og min ånd kan ikke unnlate å fryde seg storlig over Gud, min Frelser.» Hun taler om Jehovas hellige navn og hans store barmhjertighet mot dem som frykter ham. Da Johannes blir født, blir Sakarjas tunge løst, og han forkynner om Guds barmhjertighet og at Johannes skal være en profet som skal berede Jehovas vei. — 1: 7, 35, 46, 47.

12. Hva blir fortalt om Jesu fødsel og barndom?

¹² Til fastsatt tid blir Jesus født i Betlehem, og en engel forkynner dette ’gode budskap om en stor glede’ for noen hyrder som holder nattevakter over hjordene sine. Barnet blir omskåret ifølge Loven, og da Jesu foreldre ’framstiller ham for Jehova’ i templet, taler den tilårskomne Simeon og profetinnen Anna om barnet. Etter at de har vendt tilbake til Nasaret, ’vokser barnet og blir sterkt og blir fylt av visdom, og Guds gunst fortsetter å være over det’. (2: 10, 22, 40) I en alder av 12 år, under et besøk i Jerusalem, vekker Jesus forundring blant lærerne på grunn av sin forstand og sine svar.

13. Hva forkynner Johannes, og hva finner sted ved Jesu dåp og umiddelbart deretter?

¹³ Forberedelse til tjenesten (3: 1 til 4: 13). I det 15. år av keiser Tiberius’ regjering kommer Guds erklæring til Johannes, Sakarjas sønn, og han går i gang med å forkynne «dåp som symbol på anger til tilgivelse for synder» for at alt kjød skal «se Guds middel til frelse». (3: 3, 6) Da hele folket blir døpt i Jordan, blir også Jesus døpt, og mens han ber, kommer den hellige ånd ned over ham, og hans Far kunngjør fra himmelen at han godkjenner ham. Jesus Kristus er nå omkring 30 år gammel. (Lukas gjengir så hans slektslinje.) Etter at Jesus er blitt døpt, blir han av ånden ført omkring i ødemarken i 40 dager. Her frister Djevelen ham uten å klare å få ham til å gi etter og trekker seg deretter bort fra ham «inntil en annen beleilig tid». — 4: 13.

14. Hvor gjør Jesus klart rede for hva som er hans oppdrag? Hva er hans oppdrag, og hvordan reagerer hans tilhørere?

¹⁴ Jesu tidlige tjeneste, hovedsakelig i Galilea (4: 14 til 9: 62). I synagogen i sin hjemby, Nasaret, gjør Jesus klart rede for hva som er hans oppdrag, ved å lese og anvende på seg selv profetien i Jesaja 61: 1, 2: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige; han har sendt meg ut for å forkynne frigivelse for fangene og for de blinde at de skal få synet igjen, for å sende de undertrykte bort som frigitte, for å forkynne Jehovas antagelige år.» (4: 18, 19) Den gleden hans ord først vekker hos folket, går over til vrede etter hvert som han går videre i sin utredning, og de forsøker å få ryddet ham av veien. Han drar derfor ned til Kapernaum, hvor han helbreder mange mennesker. Folkemengden følger ham og forsøker å holde ham tilbake, men han sier til dem: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (4: 43) Han fortsetter å forkynne i synagogene i Judea.

15. Beskriv hvordan Peter, Jakob og Johannes og dessuten Matteus blir kalt.

¹⁵ I Galilea lar han ved et mirakel Simon (også kalt Peter), Jakob og Johannes få en stor fiskefangst. Han sier til Simon: «Fra nå av skal du fange mennesker levende.» De forlater derfor alt og følger ham. Jesus fortsetter å be og undervise, og ’Jehovas kraft er der så han kan gjøre folk friske’. (5: 10, 17) Han kaller Levi (Matteus), en foraktet skatteoppkrever, som ærer Jesus med en stor mottagelse, hvor også «en stor skare av skatteoppkrevere» er til stede. (5: 29) Dette fører til det første av en rekke sammenstøt med fariseerne, som blir rasende og legger planer om å skade ham.

16. a) Hva gjør Jesus før han velger ut de 12 apostler? b) Hvilke punkter blir understreket av Lukas i hans gjengivelse av Bergprekenen?

¹⁶ Etter en hel natt i bønn til Gud velger Jesus ut 12 apostler blant sine disipler. Flere helbredelser finner sted. Så holder han den prekenen som er gjengitt i Lukas 6: 20—49, og som er en kortere versjon av Bergprekenen, som vi finner i Matteus, kapitlene 5 til 7. Jesus stiller følgende motsetninger opp mot hverandre: «Lykkelige er dere fattige, for Guds rike er deres. Men ve dere rike, for dere får nå deres trøst fullt ut.» (6: 20, 24) Han formaner sine tilhørere til å elske sine fiender, til å være barmhjertige, til å være gavmilde og til å bære fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd.

17. a) Hvilke mirakler utfører Jesus deretter? b) Hvordan svarer Jesus døperen Johannes’ sendebud som kommer og spør om han er Messias?

¹⁷ Etter at Jesus har vendt tilbake til Kapernaum, ber en offiser ham om å helbrede en syk slave. Offiseren føler seg ikke verdig til å ha Jesus under sitt tak, og han ber Jesus «si et ord» der hvor han er. Jesus gjør det, og slaven blir helbredet, og Jesus føler seg tilskyndt til å si: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en så stor tro.» (7: 7, 9) For første gang oppreiser Jesus en fra de døde, nemlig den eneste sønnen til en enke i Nain, for han ’fikk medlidenhet med henne’. (7: 13) Da budskapet om ham sprer seg i hele Judea, sender døperen Johannes bud til Jesus fra fengslet og spør: «Er du Den som skal komme?» Jesus gir sendebudene følgende svar: «Gå av sted og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde får synet, uføre går, spedalske blir renset, og døve hører, døde blir oppreist, og for fattige blir det gode budskap forkynt. Og lykkelig er den som ikke har tatt anstøt av meg.» — 7: 19, 22, 23.

18. Ved hjelp av hvilke illustrasjoner, gjerninger og formaninger fortsetter forkynnelsen av Riket?

¹⁸ Sammen med de 12 drar Jesus ’fra by til by og fra landsby til landsby og forkynner og kunngjør det gode budskap om Guds rike’. Han holder fram illustrasjonen om såmannen, og han avslutter talen med å si: «Gi derfor akt på hvordan dere hører, for enhver som har, han skal gis mer, men enhver som ikke har, han skal fratas selv det han tror han har.» (8: 1, 18) Jesus fortsetter å gjøre undergjerninger og mirakler. Han gir også de 12 makt og myndighet over demonene og til å helbrede sykdommer og sender dem ut «for å forkynne Guds rike og for å gjøre folk friske». På mirakuløst vis bespiser han 5000. Han blir forvandlet på fjellet, og dagen etter helbreder han en demonbesatt gutt som disiplene ikke kunne helbrede. Til dem som ønsker å følge ham, sier han: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» Ingen som legger hånden på en plog og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike. — 9: 2, 58.

19. Ved hjelp av hvilken illustrasjon viser Jesus hva som er sann nestekjærlighet?

¹⁹ Jesu senere tjeneste i Judea (10: 1 til 13: 21). Jesus sender ut 70 andre til «høsten», og de blir fylt av glede over de gode resultatene de oppnår i sin tjeneste. Mens Jesus forkynner, får han følgende spørsmål av en mann som vil vise at han er rettferdig: «Hvem er egentlig min neste?» I sitt svar holder Jesus fram illustrasjonen om den barmhjertige samaritan. En mann som ligger ved veikanten halvt ihjelslått av røvere, blir ignorert av en prest og av en levitt som går forbi. Det er en foraktet samaritan som stanser, som kjærlig forbinder sårene hans, setter ham på sitt eget dyr og fører ham til et herberge og betaler for at han skal bli tatt hånd om. Ja, «han som handlet barmhjertig mot ham», gjorde seg selv til hans neste. — 10: 2, 29, 37.

20. a) Hva understreker Jesus ved å bruke Marta og Maria som eksempler? b) Hvor stor vekt legger han på bønn?

²⁰ I Martas hus kommer Jesus med en mild irettesettelse av Marta fordi hun er altfor opptatt av de huslige plikter, og han roser Maria fordi hun har valgt den gode del ved å sette seg ned og lytte til hans ord. Han lærer sine disipler en mønsterbønn og viser at det også er nødvendig å være vedholdende i bønn. Han sier: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne.» Senere driver han ut demoner og sier at de «som hører Guds ord og holder det», kan være lykkelige. Under et måltid har han et sammenstøt med fariseerne angående Loven og forkynner ve over dem fordi de tar bort «kunnskapens nøkkel». — 11: 9, 28, 52.

21. Hvordan advarer Jesus mot begjærlighet, og hva oppfordrer han sine disipler til å gjøre?

²¹ Da han igjen er sammen med folkemengden, kommer en av dem med følgende inntrengende henstilling til ham: «Si til min bror at han skal dele arven med meg.» Jesus trenger inn til selve kjernen av problemet ved å svare: «Vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» Deretter holder han fram illustrasjonen om den rike mannen som rev sine forrådshus for å bygge større, men som døde den samme natten og etterlot sin rikdom til andre. Jesus kommer med følgende utvetydige uttalelse: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» Etter at Jesus har oppfordret disiplene til å søke Guds rike først, sier han til dem: «Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket.» Han helbreder en kvinne som har vært syk i 18 år, på sabbaten, men det fører til et nytt sammenstøt med hans motstandere, med det resultat at de skammer seg. — 12: 13, 15, 21, 32.

22. Ved hjelp av hvilke treffende illustrasjoner retter Jesus sine tilhøreres oppmerksomhet mot Riket?

²² Jesu senere tjeneste, hovedsakelig i Perea (13: 22 til 19: 27). Jesus benytter seg av fargerike illustrasjoner for å rette sine tilhøreres oppmerksomhet mot Guds rike. Han viser at de som søker ære og berømmelse, skal bli fornedret. En som holder selskap, bør innby de fattige, som ikke kan gjengjelde det, for da vil han bli lykkelig og ’bli gjengjeldt i de rettferdiges oppstandelse’. Deretter holder han fram illustrasjonen om mannen som holder et stort aftensmåltid. Alle som én av de innbudte begynner å unnskylde seg: Én har kjøpt en åker, en annen har kjøpt noen okser, og en tredje har nettopp tatt seg en hustru. I sin vrede sier husbonden at «de fattige og krøplingene og de blinde og de uføre» skal føres inn, og han erklærer at ingen av dem som først var innbudt, skal «få smake» på aftensmåltidet. (14: 14, 21, 24) Han holder fram illustrasjonen om den bortkomne sauen som blir funnet, og sier: «Jeg sier dere at på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som angrer, enn over nittini rettferdige som ikke trenger å angre.» (15: 7) Illustrasjonen om kvinnen som feier sitt hus for å finne igjen én drakmemynt, understreker den samme tanken.f

23. Hva handler beretningen om den bortkomne sønnen om?

²³ Jesus forteller deretter om den bortkomne sønnen, som hadde bedt sin far om å få sin del av formuen og deretter sløst den bort «ved å leve et utsvevende liv». Da sønnen begynte å lide nød, kom han til fornuft og vendte hjem i håp om at hans far skulle vise ham barmhjertighet. Faren, som ble grepet av medlidenhet, «løp imot ham og falt ham om halsen og kysset ham ømt». Det ble funnet fram fine klær til ham, det ble gjort i stand et festmåltid, og «de begynte å glede seg». Men hans eldre bror kom med innvendinger. Hans far hjalp ham på en mild måte til å få det rette syn på saken: «Barn, du har alltid vært hos meg, og alt mitt er ditt; men vi måtte simpelthen glede og fryde oss, for denne din bror var død og er blitt levende, og han var kommet bort og er blitt funnet.» — 15: 13, 20, 24, 31, 32.

24. Hvilke sannheter understreker Jesus i illustrasjonene om den rike mann og Lasarus og om fariseeren og skatteoppkreveren?

²⁴ Da de pengekjære fariseerne får høre Jesu illustrasjon om den utro forvalter, håner de ham for det han lærer, men Jesus sier til dem: «Dere er de som erklærer dere selv rettferdige overfor menneskene, men Gud kjenner deres hjerter; for det som er høyt blant mennesker, er en avskyelighet i Guds øyne.» (16: 15) Ved hjelp av illustrasjonen om den rike mann og Lasarus viser han hvor stor kløften er mellom dem som har Guds gunst, og dem som Guds mishag hviler over. Jesus advarer disiplene om at det skal komme ting som vil være årsak til snubling, men «ve den som de kommer ved!» Han taler om vanskeligheter som skal komme «da Menneskesønnen skal åpenbares». «Husk Lots hustru,» sier han til dem. (17: 1, 30, 32) Ved å benytte en illustrasjon forsikrer han at Gud vil hjelpe dem «som roper til ham dag og natt». (18: 7) Ved å benytte en annen illustrasjon refser han de selvrettferdige: En fariseer som ber i templet, takker Gud fordi han ikke er som andre mennesker. En skatteoppkrever som står langt borte og ikke engang vil løfte sine øyne mot himmelen, ber: «Gud, vær nådig mot meg, en synder.» Hvordan vurderer Jesus dette? Han sier at skatteoppkreveren er rettferdigere enn fariseeren, «for enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd». (18: 13, 14) Mens Jesus er i Jeriko, er han gjest hos skatteoppkreveren Sakkeus, og han holder fram illustrasjonen om de ti miner, hvor han stiller resultatet av å forvalte betrodde interesser på rette måte opp som en motsetning til resultatet av å gjemme dem bort.

25. Hvordan innleder Jesus den avsluttende fase av sin tjeneste, og hvilke profetiske advarsler kommer han med?

²⁵ Den avsluttende fase av Jesu tjeneste i og omkring Jerusalem (19: 29 til 23: 25). Da Jesus rir inn i Jerusalem på en fole og blir hyllet av skaren av disipler som «han som kommer som Kongen i Jehovas navn», oppfordrer fariseerne ham til å refse disiplene. Jesus svarer: «Hvis disse tidde, ville steinene rope.» (19: 38, 40) Han kommer med sin bemerkelsesverdige profeti om Jerusalems ødeleggelse og sier at byen skal bli omringet av spisse pæler, trengt fra alle kanter og slått til jorden med sine barn, og at ikke stein skal bli tilbake på stein. Jesus underviser folket i templet, forkynner det gode budskap og besvarer overprestenes, de skriftlærdes og saddukeernes listige spørsmål ved hjelp av mesterlige illustrasjoner og god argumentering. Han kommer med en kraftfull redegjørelse for det store tegnet på endens tid og nevner igjen at Jerusalem skal bli omringet av hærer som har leiret seg. Menneskene skal bli avmektige på grunn av frykt for det som skal komme, men når disse ting skjer, skal hans etterfølgere ’rette seg opp og løfte sitt hode, for deres utfrielse nærmer seg’. De må våke hvis de skal kunne unnslippe alt dette som skal skje. — 21: 28.

26. a) Hvilke pakter omtaler Jesus, og hva knytter han dem til? b) Hvordan blir Jesus styrket under prøvelsene, og hva skjer da han blir grepet?

²⁶ Det er nå den 14. nisan i år 33 e.Kr. Jesus feirer påsken og gjør deretter sine trofaste apostler kjent med «den nye pakt», idet han knytter den til det symbolske måltidet som han befaler dem å nyte til minne om ham. Han sier også til dem: «Jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (22: 20, 29) Da Jesus den samme kvelden ber på Oljeberget, ’viser en engel fra himmelen seg for ham og styrker ham. Men han kommer i en smertefull kamp og fortsetter å be enda mer inderlig; og hans svette blir som bloddråper som faller til jorden’. Det blir en anspent stemning da forræderen Judas viser seg i spissen for en folkemengde som skal gripe Jesus. Disiplene roper: «Herre, skal vi slå til med sverdet?» En av dem kutter også øret av øversteprestens slave, men Jesus refser dem og leger den sårede mannen. — 22: 43, 44, 49.

27. a) Hvordan kommer Peter til kort? b) Hvilke anklager blir rettet mot Jesus, og under hvilke forhold blir han forhørt og dømt?

²⁷ Jesus blir ført til øversteprestens hus for å bli forhørt, og i den kjølige natten setter Peter seg sammen med folket rundt en ild. Ved tre anledninger blir han anklaget for å være en etterfølger av Jesus, og tre ganger benekter han det. Så galer hanen. Herren snur seg og ser på Peter, og Peter, som husker at Jesus hadde forutsagt nettopp dette, går ut og gråter bittert. Etter å ha blitt slept inn i sanhedrinsalen blir Jesus nå ført fram for Pilatus og beskyldt for å undergrave folket og forby å betale skatter til keiseren og si «at han selv er Kristus, en konge». Da Pilatus får vite at Jesus er fra Galilea, sender han ham til Herodes, som tilfeldigvis er i Jerusalem på den tiden. Herodes og hans soldater gjør narr av Jesus og sender ham tilbake til Pilatus for at han skal bli forhørt i nærvær av den opphissede folkemengden. Pilatus ’overgir Jesus til deres vilje’. — 23: 2, 25.

28. a) Hvilket løfte gir Jesus den ugjerningsmannen som legger tro for dagen? b) Hva forteller Lukas om Jesu død, begravelse og oppstandelse?

²⁸ Jesu død, oppstandelse og himmelfart (23: 26 til 24: 53). Jesus blir pælfestet mellom to ugjerningsmenn. Den ene spotter ham, men den andre legger tro for dagen og ber Jesus om å huske ham i sitt rike. Jesus gir et løfte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» (23: 43) Så kommer det et usedvanlig mørke, helligdommens forheng blir flerret på midten, og Jesus roper: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Deretter utånder han, og hans legeme blir tatt ned og lagt i en grav som er hogd ut i klippen. På den første dagen i uken går de kvinnene som hadde kommet sammen med ham fra Galilea, til graven, men de kan ikke finne hans legeme. Akkurat som han selv forutsa, har han oppstått fra de døde på den tredje dag. — 23: 46.

29. Hvilken gledebringende beretning slutter Lukas’ evangelium med?

²⁹ Da to av Jesu disipler er på vei til Emmaus, viser Jesus seg for dem uten å gi seg til kjenne, og han taler om sine lidelser og forklarer Skriftene for dem. Plutselig kjenner de ham igjen, men han blir usynlig for dem. Nå sier de: «Brant ikke våre hjerter da han talte til oss på veien, da han fullt ut åpnet Skriftene for oss?» De skynder seg tilbake til Jerusalem for å fortelle det til de andre disiplene. Mens de snakker om dette, står Jesus plutselig midt iblant dem. De kan ikke tro det for bare glede og undring. Da ’åpner han fullt ut deres sinn, så de kan forstå’ ut fra Skriftene betydningen av alt som har skjedd. Lukas avslutter sin evangelieberetning med en beskrivelse av Jesu himmelfart. — 24: 32, 45.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

30, 31. a) Hvordan bidrar Lukas’ evangelium til å bygge opp troen på at de hebraiske skrifter er inspirert av Gud? b) Hvilke ord av Jesus siterer Lukas til støtte for dette?

³⁰ Det gode budskap «ifølge Lukas» bygger opp vår tillit til Guds Ord og styrker vår tro, slik at vi kan holde stand under motstanden fra en fiendtlig verden. Lukas nevner mange eksempler på hvordan profetier i de hebraiske skrifter er blitt nøyaktig oppfylt. Det blir vist hvordan Jesus henviste til spesielle uttrykk fra Jesajas bok for å vise hva hans oppdrag gikk ut på, og det ser ut til at Lukas har brukt dette som et tema gjennom boken. (Luk. 4: 17—19; Jes. 61: 1, 2) Dette var en av de gangene Jesus siterte fra Profetene. Han siterte også fra Loven, for eksempel da han tilbakeviste Djevelens tre fristelser, og fra Salmene, for eksempel da han spurte sine motstandere: «Hvordan har det seg at de sier at Kristus er Davids sønn?» Lukas’ beretning inneholder mange andre sitater fra de hebraiske skrifter. — Luk. 4: 4, 8, 12; 20: 41—44; 5. Mos. 8: 3; 6: 13, 16; Sal. 110: 1.

³¹ Da Jesus red inn i Jerusalem på en fole, slik det var blitt forutsagt i Sakarja 9: 9, ropte folket av fryd og hyllet ham og anvendte skriftstedet i Salme 118: 26 på ham. (Luk. 19: 35—38) Ett sted i Lukas’ evangelium finner vi to vers som omtaler ikke mindre enn seks ting som var forutsagt i de hebraiske skrifter om Jesu vanærende død og hans oppstandelse. (Luk. 18: 32, 33; Sal. 22: 8; Jes. 50: 6; 53: 5—7; Jona 2: 1) Etter sin oppstandelse understreket dessuten Jesus på en kraftfull måte betydningen av alle de hebraiske skrifter. «Han sa nå til dem: ’Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.’ Så åpnet han fullt ut deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk. 24: 44, 45) I likhet med disse Jesu Kristi første disipler kan også vi bli opplyst og få en sterk tro ved å gi akt på oppfyllelsen av profetiene i de hebraiske skrifter, som så nøyaktig blir forklart av Lukas og de andre som var med på å nedskrive de kristne greske skrifter.

32. Hvordan legger Lukas’ beretning vekt på Riket og den innstilling vi bør ha til det?

³² I sin beretning henleder Lukas til stadighet leserens oppmerksomhet på Guds rike. Fra begynnelsen av boken, hvor engelen lover Maria at det barnet hun skal føde, «skal herske som konge over Jakobs hus for evig», og at «det [ikke skal] være ende på hans kongedømme», og til de siste kapitlene, hvor Jesus taler om å ta apostlene inn i pakten om Riket, legger Lukas vekt på håpet om Riket. (1: 33; 22: 28, 29) Han viser hvordan Jesus tar ledelsen i forkynnelsen av Riket og først sender ut de 12 apostler og deretter de 70 for at de skal utføre det samme arbeidet. (4: 43; 9: 1, 2; 10: 1, 8, 9) Den udelte hengivenhet som er en betingelse for å komme inn i Riket, blir understreket i følgende klare uttalelser av Jesus: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike vidt og bredt», og: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» — 9: 60, 62.

33. Nevn noen eksempler som viser at Lukas legger stor vekt på bønn. Hva kan vi lære av det?

³³ Lukas understreker også betydningen av bønn. Han forteller at folkemengden bad mens Sakarja var i templet, at døperen Johannes ble født som svar på en bønn om å få et barn, og at profetinnen Anna bad natt og dag. Han nevner at Jesus bad da han ble døpt, at han bad en hel natt før han valgte seg ut de 12, og at han bad mens forvandlingen fant sted. Jesus formaner sine disipler til ’alltid å be og ikke gi opp’, og han illustrerer det ved en utholdende enke som til stadighet bønnfalt en dommer inntil han hjalp henne til hennes rett. Det er bare Lukas som forteller at disiplene anmodet Jesus om å lære dem å be, og at englene styrket Jesus da han bad på Oljeberget, og han er alene om å gjengi disse ordene i Jesu siste bønn: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» (1: 10, 13; 2: 37; 3: 21; 6: 12; 9: 28, 29; 18: 1—8; 11: 1; 22: 39—46; 23: 46) Akkurat som det var på den tiden da Lukas skrev sitt evangelium, er bønn også i vår tid en meget viktig foranstaltning som tjener til å styrke alle som gjør Guds vilje.

34. Hvilke av Jesu egenskaper understreker Lukas som egenskaper som de kristne også må bestrebe seg på å legge for dagen?

³⁴ Med sitt våkne sinn og sitt flytende og levende språk bidrar Lukas til å gi Jesu lære varme og liv. Jesu kjærlighet, vennlighet, barmhjertighet og medfølelse overfor de svake og undertrykte står i skarp kontrast til den kalde, formalistiske, trangsynte og hyklerske religion som ble utøvd av de skriftlærde og fariseerne. (4: 18; 18: 9) Jesus gir stadig oppmuntring og hjelp til de fattige, fangene, de blinde og de undertrykte og utgjør derved et enestående eksempel for dem som bestreber seg på å «følge nøye i hans fotspor». — 1. Pet. 2: 21.

35. Hvorfor kan vi i sannhet være takknemlige for at Jehova har gitt oss Lukas’ evangelium?

³⁵ Akkurat som Jesus, den fullkomne og undergjørende Guds Sønn, viste sine disipler og alle andre oppriktige mennesker kjærlig omsorg, skulle også vi anstrenge oss for å fullføre vår tjeneste i kjærlighet, ja, «på grunn av vår Guds inderlige medfølelse». (Luk. 1: 78) Lukas’ evangelium er i sannhet til stor nytte og hjelp for oss i denne tjenesten. Vi kan være meget takknemlige for at Jehova inspirerte «Lukas, den elskede lege», til å skrive denne nøyaktige, oppbyggende og oppmuntrende beretningen, en beretning som viser hen til den frelse som skal bli mennesker til del gjennom Riket ved Jesus Kristus, «Guds middel til frelse». — Kol. 4: 14; Luk. 3: 6.

[Fotnoter]