Lever vi virkelig i de siste dager?

TENK deg at du sitter i baugen på en kano som kommer inn i et fossestryk. Svære steiner stikker opp gjennom skumsprøyt og frådende vannmasser. Du forsøker å unngå dem. Han som sitter i akterenden, skal egentlig hjelpe til med å styre kanoen, men han mangler erfaring. Verre enda: dere har ikke noe kart, så dere aner ikke om disse strykene kommer til å ende i en rolig kulp eller i en foss.

Dette er ingen hyggelig situasjon. La oss derfor snu litt om på den. Tenk deg at du har en erfaren turleder med deg, en som kjenner hver eneste stein og sving i elven. Han visste i god tid på forhånd at disse strykene nærmet seg, han vet hva som følger etter dem, og han vet hvordan dere skal manøvrere for å komme gjennom dem. Ville du ikke føle deg langt tryggere under slike omstendigheter?

Vi er faktisk alle i en lignende situasjon. Uten at vi kan lastes for det, befinner vi oss i et urolig avsnitt av menneskenes historie. Folk flest har ingen anelse om hvor lenge forholdene vil fortsette å være som de er, om de vil bli bedre, eller hvordan vi kan berge oss gjennom dem. Men vi behøver ikke å føle oss fortapte eller hjelpeløse. Vår Skaper har gitt oss nødvendig veiledning — en forutsigelse av dette uhyggelige avsnittet i historien, en orientering om hvordan det vil ende, og den rettledning vi trenger for å overleve. Denne veiledningen finnes i en bok, Bibelen. Dens Forfatter, Jehova Gud, kaller seg selv Den Store Veileder, og han gir oss følgende forsikring gjennom Jesaja: «Dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» (Jesaja 30: 20, 21) Vil du gjerne ha slik veiledning? La oss i så fall se om Bibelen virkelig har forutsagt hvordan den tiden vi lever i, skulle være.

Jesu etterfølgere stiller et viktig spørsmål

Jesu etterfølgere må ha reagert med forbauselse da Jesus klart og tydelig gjorde dem oppmerksom på at Jerusalems imponerende tempelbygninger skulle bli lagt fullstendig i grus. En slik forutsigelse var overraskende. Da de satt på Oljeberget like etterpå, stilte fire av disiplene Jesus dette spørsmålet: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3; Markus 13: 1—4) Enten de forstod det profetiske svaret Jesus gav, eller ikke, skulle det få sin oppfyllelse ved flere anledninger.

Ødeleggelsen av templet i Jerusalem og slutten på den jødiske tingenes ordning falt ikke sammen med tiden for Kristi nærvær og avslutningen på hele den verdensomfattende tingenes ordning. Likevel belyste Jesus virtuost alle disse sidene ved spørsmålet i sitt fyldige svar. Han fortalte disiplene hvordan forholdene ville være før Jerusalems ødeleggelse, og han fortalte dem også hvordan verden ville være under hans nærvær, da han skulle herske som konge i himmelen og den tiden nærmet seg da han skulle gjøre ende på hele den verdensomfattende tingenes ordning.

Jerusalems ende

Tenk først over hva Jesus sa om Jerusalem og templet. Over 30 år i forveien forutsa han at det skulle komme en tid med forferdelige vanskeligheter for denne byen, som var en av de største i verden. Legg spesielt merke til hans ord slik de er gjengitt i Lukas 21: 20, 21: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.» Hvis Jerusalem skulle bli omringet av hærer som hadde leiret seg, hvordan ville det da være mulig for dem som var inne i byen, å «dra bort», slik Jesus hadde befalt? Jesus forutsatte tydeligvis at det skulle dukke opp en mulighet til å flykte. Gjorde det det?

I år 66 hadde den romerske hær under ledelse av Cestius Gallus drevet de jødiske opprørsstyrkene tilbake til Jerusalem og stengt dem inne i byen. Romerne hadde til og med gjort et innfall i selve byen og kommet så langt som til tempelmuren. Men så befalte Gallus sine hærstyrker å gjøre noe fullstendig overraskende. Han beordret dem til å trekke seg tilbake! Opprømte jødiske soldater forfulgte sine flyktende romerske fiender og påførte dem tap. Slik fikk jødene den muligheten til å flykte som Jesus hadde forutsagt. De sanne kristne gav akt på hans advarsel og kom seg ut av Jerusalem. Det var klokt av dem, for bare fire år senere kom de romerske hærstyrkene tilbake med Titus som general. Denne gangen var det ikke mulig å unnslippe.

De romerske hærstyrkene omringet Jerusalem på nytt og bygde en forskansning med spisse pæler omkring byen. Jesus hadde kommet med følgende profeti om Jerusalem: «De dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg og omringe deg og trenge deg fra alle kanter.»a (Lukas 19: 43) Ikke lenge etter falt Jerusalem, og det ble bare ulmende ruiner igjen av byens praktfulle tempel. Jesu ord ble oppfylt i alle detaljer.

Men Jesus hadde langt mer i tankene enn ødeleggelsen av Jerusalem. Disiplene hadde også spurt ham ut om tegnet på hans nærvær. De visste ikke da hva dette innebar, men dette gjaldt den tiden da han skulle bli satt til å herske som konge i himmelen. Hva forutsa han?

Krig i de siste dager

Hvis du leser Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, vil du se umiskjennelige beviser for at Jesus snakket om vår tid. Han forutsa en tid med kriger — ikke bare slike «kriger og rykter om kriger» som alltid har satt sitt skjemmende preg på menneskenes historie, men kriger som innebar at ’nasjon skulle reise seg mot nasjon og rike mot rike’ — ja store, internasjonale kriger. — Matteus 24: 6—8.

Tenk litt på hvordan krigføringen har forandret karakter i vårt århundre. Før i tiden var kriger bare sammenstøt mellom hærer som representerte to fiendenasjoner. De gikk løs på hverandre med sabler og skjøt på hverandre med geværer på en slagmark. Det var ille nok. Men i 1914 brøt den første verdenskrig ut. Nasjon etter nasjon ble trukket inn i verdensbrannen gjennom en slags dominoeffekt. Det ble funnet opp automatvåpen som kunne drepe flere mennesker og fra større avstand enn før. Maskingeværer sprøytet ut kuler uhyggelig effektivt. Sennepsgass brente, pinte, lemlestet og drepte soldater i tusenvis, og stridsvogner braste ubarmhjertig gjennom fiendens linjer mens kanonene drønte. Fly og undervannsbåter ble også tatt i bruk — i en utførelse som bare var forløpere for det som skulle følge senere.

Den annen verdenskrigs grusomhet overgikk menneskenes fatteevne — den fikk tidligere kriger til å virke små. Millioner på millioner av mennesker ble drept. Veldige hangarskip, veritable flytende byer, pløyde verdenshavene og sendte opp krigsfly som kunne spre død og ødeleggelse ovenfra over fiendtlige mål. Ubåter torpederte og senket fiendtlige fartøyer. Og det ble sluppet atombomber som hver gang utslettet tusenvis av menneskeliv. Akkurat som Jesus profeterte, har det vært «fryktelige ting å se» i denne krigspregede perioden. — Lukas 21: 11.

Har så krigene dødd ut siden den annen verdenskrig? Det kan man knapt si. Noen ganger har det vært utkjempet en rekke kriger samtidig i løpet av et enkelt år — også nå i 90-årene — som har krevd millioner av menneskeliv. Og det har også funnet sted en forandring med hensyn til hvem som først og fremst blir krigenes ofre. Det er ikke lenger slik at det hovedsakelig er soldater som dør. De fleste krigsofrene i vår tid — faktisk over 90 prosent — er sivile.

Andre trekk ved tegnet

Krig er bare ett trekk ved det tegnet Jesus nevnte. Han sa også at det skulle bli «matmangel». (Matteus 24: 7) Og matmangel er det blitt, selv om det paradoksalt nok produseres mer mat på jorden enn hele menneskeheten har behov for, selv om jordbruksvitenskapen er mer avansert enn noen gang før i menneskenes historie, og selv om det finnes raske og effektive transportmidler som gjør det mulig å frakte mat til et hvilket som helst sted i verden. Til tross for alt dette sulter omkring en femtedel av jordens befolkning hver eneste dag.

Jesus forutsa også at det skulle bli pest «på det ene stedet etter det andre». (Lukas 21: 11) Også på dette området har vi i vår tid vært vitne til et merkelig paradoks: Den medisinske behandlingen er bedre enn noen gang, teknologien har vunnet innpass, det er utviklet vaksiner som kan hindre mange vanlige sykdommer, men likevel har også pestlignende sykdommer grepet om seg som aldri før. Spanskesyken fulgte like etter den første verdenskrig og tok livet av flere mennesker enn selve krigen. Denne sykdommen var så smittsom at folk i New York og andre byer kunne bli bøtelagt eller fengslet bare de kom til å nyse! I vår tid dør mange millioner mennesker hvert eneste år av kreft og hjertelidelser — veritable pestsykdommer. Også AIDS fortsetter å kreve mange liv uten at legevitenskapen kan gjøre stort for å hindre det.

Da Jesus redegjorde for de siste dager, pekte han hovedsakelig på iøynefallende historiske og politiske forhold, mens apostelen Paulus først og fremst rettet oppmerksomheten mot sosiale problemer og dominerende holdninger. Han skrev blant annet: «Dette skal du vite, at i de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, . . . illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, . . . uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud.» — 2. Timoteus 3: 1—5.

Synes du det er noe kjent ved denne beskrivelsen? Tenk på én av sidene ved det sosiale forfallet i dagens verden — oppløsningen av familier. De mange oppløste hjem, skamslåtte ektefeller, overgrep mot barn og mishandlede gamle foreldre tyder på at folk mangler «naturlig hengivenhet» og er «voldsomme», «forrædere» og «uten kjærlighet til det gode». Ja, vi ser at slike holdninger har fått et epidemisk omfang i vår tid.

Er vår generasjon den som profetiene gjelder?

Du tenker kanskje likevel: «Har ikke menneskene alltid lidd under slike forhold? Hvordan vet vi at vår generasjon er den som disse gamle profetiene gjelder?» La oss se på tre bevisrekker som viser at Jesus snakket om vår tid.

For det første: Selv om det fant sted en delvis, første oppfyllelse av Jesu ord da Jerusalem og templet ble ødelagt, gjaldt hans ord avgjort også en fjernere framtid. Omkring 30 år etter den katastrofen som ødela Jerusalem, gav Jesus den aldrende apostelen Johannes et syn som viste at de forutsagte forholdene — krig, sult og pest med døden til følge — skulle gjøre seg gjeldende over hele jorden i framtiden. Ja, disse trengslene skulle ikke bare ramme et tilfeldig sted, men «jorden» som et hele. — Åpenbaringen 6: 2—8.

For det andre: Noen av trekkene ved Jesu tegn blir i vårt århundre oppfylt så ettertrykkelig at man kan si de blir oppfylt i total grad. Er det for eksempel mulig at kriger kan bli stort verre enn det de har vært siden 1914? Hvis det kom en tredje verdenskrig og alle dagens atommakter gjorde bruk av sine våpen, ville resultatet sannsynligvis bli en utbrent jord — og en utdødd menneskehet. Likeledes er det forutsagt i Åpenbaringen 11: 18 at menneskene skulle ’ødelegge jorden’ nå i denne tiden når nasjonene er «vrede». For første gang i historien utgjør nå forurensningen og miljøødeleggelsene en trussel mot selve livsgrunnlaget på jorden. Dette trekket ved tegnet får altså også sin oppfyllelse i total eller tilnærmet total grad. Kan kriger og forurensning bare fortsette å bli stadig verre helt til menneskene får ødelagt både seg selv og jorden? Nei, for Bibelen opplyser at jorden skal bestå i all evighet, og at det skal bo rettsindige mennesker på den. — Salme 37: 29; Matteus 5: 5.

For det tredje: Tegnet på de siste dager er spesielt overbevisende når vi ser det hele under ett. Når vi regner med både de trekkene Jesus nevnte i de tre evangelieberetningene, de trekkene som er omtalt i Paulus’ skrifter, og de trekkene som er nevnt i Åpenbaringen, vil vi se at dette tegnet er svært mangfoldig. Noen vil kanskje komme med innvendinger mot disse trekkene enkeltvis og si at det har vært lignende problemer i andre perioder, men når vi ser på dem alle under ett, peker de umiskjennelig i retning av én bestemt tid — vår egen.

Hva betyr alt dette? Betyr det at Bibelen utelukkende beskriver vår tid som en periode med fortvilelse og håpløshet? Langt ifra.

Et godt budskap

Et av de mest bemerkelsesverdige trekkene ved tegnet på de siste dager er nevnt i Matteus 24: 14: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» I vårt århundre har Jehovas vitner utført et arbeid som er enestående i menneskenes historie. De har oppfattet Bibelens budskap om Jehova Guds rike — hva det er, hvordan det hersker, og hva det skal utrette — og de har utbredt dette budskapet over hele jorden. De har utgitt publikasjoner om dette emnet på godt og vel 300 språk og gått ut med dem til folk i deres hjem og på gater og arbeidssteder i praktisk talt alle land på jorden.

På denne måten har de oppfylt denne profetien. Men derved har de også spredt håp. Legg merke til at Jesus snakket om et ’godt budskap’, ikke et sørgelig budskap. Hvordan kan et budskap være godt i denne dystre tiden? Det kan det fordi Bibelens sentrale budskap ikke dreier seg om hvor dårlige forholdene skal være ved denne gamle verdens ende. Dens sentrale budskap dreier seg om Guds rike, og dette riket skal medføre noe som er kjært for alle fredselskende mennesker — nemlig utfrielse.

Hva går egentlig denne utfrielsen ut på, og hvordan kan du få oppleve den? Les om dette i de neste artiklene.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Folk vil gjerne ha svar på spørsmål som opptar dem, for eksempel: Hvorfor er forholdene så dårlige? Hvilken framtid har menneskene?

[Uthevet tekst på side 6]

De fleste krigsofrene i vår tid, over 90 prosent, er sivile

[Bilde på side 7]

Jesu profeti om ødeleggelsen av Jerusalem ble oppfylt i alle detaljer