Hører Gud deg når du ber?

EN DIREKTØR bestemmer hvorvidt han vil overlate en sak til andre eller personlig ta seg av den. På samme måte kan universets suverene Hersker avgjøre i hvilken grad han selv vil engasjere seg i en hvilken som helst sak. Bibelen viser at Gud har valgt å engasjere seg personlig i våre bønner, og pålegger oss derfor å rette dem til ham. — Salme 66: 19; 69: 14.

Dette valget åpenbarer Guds personlige interesse for hans menneskelige tjeneres bønner. Han prøver ikke å få sitt folk fra å komme til ham med alle tanker og bekymringer. Nei, han formaner dem: «Be uopphørlig», «vær vedholdende i bønnen», «kast på [Jehova] det som tynger deg», ’kast all deres bekymring på [Gud]’. — 1. Tessaloniker 5: 17; Romerne 12: 12; Salme 55: 23; 1. Peter 5: 7.

Hvis Gud ikke ønsket å lytte til sine tjeneres bønner, ville han aldri ha åpnet en slik mulighet for dem til å tre fram for ham og oppfordret dem til fritt å gjøre det. Det at Gud har valgt å gjøre seg tilgjengelig for sitt folk, er derfor én grunn til å stole på at han virkelig hører oss når vi ber. Ja, han tar hensyn til hver enkelt av sine tjeneres bønner.

I tillegg sier Bibelen rett ut at Gud hører bønner. Apostelen Johannes skriver for eksempel: «Dette er den tillit vi har til ham, at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» (1. Johannes 5: 14) Kong David omtalte Jehova Gud som han «som hører bønner», og hevdet tillitsfullt: «Han vil høre når jeg roper.» — Salme 55: 18; 65: 3.

Samtidig som det å be uten tvil er gagnlig i seg selv, viser altså Bibelen at det er mye mer som er inne i bildet når et rettferdig menneske ber. Det er en som hører — Gud. — Jakob 5: 16—18.

Bønner som ble hørt

Bibelen er full av beretninger om bønner som virkelig ble hørt og besvart av Gud. De bekrefter at bønner ikke bare er noe som er virkningsfullt på grunn av den terapeutiske effekten det har å få orden på tankene sine og gi uttrykk for dem. Bønnene ble ikke besvart bare som et resultat av de anstrengelser en person gjorde seg i samsvar med dem.

Da Absalom gjorde opprør for å rane til seg tronen i Israel, bad for eksempel kong David: «Gjør Akitofels [Absaloms rådgiver] råd til dårskap, [Jehova]!» Dette var ikke noen liten anmodning, for «på den tiden betydde et råd som Akitofel hadde gitt, like mye som det ord en fikk når en bad Gud om råd i en sak. Så høyt ble Akitofels råd verdsatt». Absalom avviste senere den strategien Akitofel anbefalte for å felle kong David. Hvorfor? «Det var [Jehova] som hadde laget det slik at det gode rådet fra Akitofel ikke ble fulgt. For [Jehova] ville føre ulykke over Absalom.» Det er tydelig at Davids bønn ble hørt. — 2. Samuelsbok 15: 31, EN; 16: 23; 17: 14.

Etter at Hiskia hadde bønnfalt Gud om at han måtte befri ham fra en dødelig sykdom, ble han frisk. Var det bare fordi det var til psykologisk hjelp for Hiskia å be? Nei, slett ikke! Jehovas budskap til Hiskia gjennom profeten Jesaja var: «Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Nå vil jeg gjøre deg frisk igjen.» — 2. Kongebok 20: 1—6.

Daniels bønn ble kanskje besvart senere enn han hadde trodd, men Jehovas engel forsikret ham: «Dine ord [er] blitt hørt.» Andre bønner, for eksempel de som ble bedt av Hanna, av Jesu disipler og av offiseren Kornelius, ble besvart på måter som ikke kan tilskrives menneskelige evner alene. Bibelen viser altså helt klart at bønner som blir bedt i harmoni med Guds vilje, blir hørt og besvart av Gud. — Daniel 10: 2—14; 1. Samuelsbok 1: 1—20; Apostlenes gjerninger 4: 24—31; 10: 1—7.

Men hvordan besvarer Gud bønner fra sine trofaste tjenere i dag?

Svar på bønner

De bønnene som ble nevnt ovenfor, ble besvart på dramatisk, mirakuløst vis. Men husk at også i bibelsk tid var de fleste svar på bønner ikke så oppsiktsvekkende. Det er fordi de kom i form av den moralske styrke og den veiledning som Guds tjenere fikk for å kunne følge en rettferdig kurs. Spesielt når det gjaldt de kristne, hadde svar på bønner hovedsakelig med åndelige ting å gjøre, ikke iøynefallende eller mektige gjerninger. — Kolosserne 1: 9.

Bli derfor ikke skuffet hvis dine bønner ikke alltid blir besvart slik du hadde ventet eller foretrukket. Istedenfor å fjerne en prøvelse kan det for eksempel være at Gud velger å gi deg «kraft som er over det normale», slik at du kan holde ut. (2. Korinter 4: 7; 2. Timoteus 4: 17) Vi bør aldri bagatellisere verdien av denne kraften eller trekke den slutning at Jehova egentlig ikke besvarte vår bønn i det hele tatt.

Tenk over det som skjedde med Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Ettersom Jesus ikke ønsket å dø som en tilsynelatende gudsbespotter, bad han: «Far, hvis du vil, så ta dette beger fra meg.» Hørte Gud hans bønn med velvilje? Ja, det bekrefter Hebreerne 5: 7. Jehova lot ikke sin Sønn slippe døden på en torturpæl. Isteden «viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham». — Lukas 22: 42, 43.

Et dramatisk, mirakuløst svar? For oss ville det være det. Men for Jehova Gud, kilden til all kraft, var ikke dette noe mirakel. Og fra sitt tidligere liv i himmelen visste Jesus at engler før hadde vist seg for mennesker. For ham var engelens tilsynekomst derfor ikke så dramatisk som den ville ha vært for oss. Denne engelen, som Jesus helt sikkert kjente personlig fra sin førmenneskelige tilværelse, styrket ham likevel til den prøven som lå like foran ham.

Når Jehova besvarer sine trofaste tjeneres bønner i dag, gir han ofte den nødvendige styrken til å holde ut. Støtten kommer kanskje i form av oppmuntring fra trosfeller vi har rundt oss. Ville noen av oss ønske å avvise en slik oppmuntring og kanskje tenke at fordi våre medtjenere ikke har erfart de samme prøvelsene som vi, er de ikke i stand til å styrke oss? Jesus kunne ha sett nettopp slik på den engelen som viste seg for ham. Isteden godtok han oppmuntringen som Jehovas svar på hans bønn og var i stand til trofast å fullføre sin Fars vilje. Vi ønsker også med glede å ta imot den styrke Gud gir som svar på våre bønner. Husk at de periodene da vi tålmodig må holde ut, ofte blir fulgt av store velsignelser. — Forkynneren 11: 6; Jakob 5: 11.

Ha tillit til at Gud hører deg når du ber

Mist aldri tilliten til bønnens makt, selv om du ikke får svar med én gang. Svar på noen bønner, for eksempel bønner om å bli befridd fra lidelser eller om å få større ansvar i tjenesten for Gud, må kanskje vente på det tidspunktet som Gud vet vil være det rette og det beste. (Lukas 18: 7, 8; 1. Peter 5: 6) Hvis du ber vedrørende noe som bekymrer deg dypt, bør du ved din iherdighet vise Gud at du har et brennende ønske og et rent og rett motiv. Jakob la en slik ånd for dagen. Etter å ha kjempet lenge med en engel sa han: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» (1. Mosebok 32: 24—32) Vi må ha den samme tilliten til at vi vil bli velsignet når tiden er inne, bare vi fortsetter å be. — Lukas 11: 9.

Det er et dyrebart privilegium å kunne vende seg til universets suverene Overherre og vite at han hører våre bønner. Vi bør derfor spørre oss selv: Hører vi godt etter når Jehova Gud gjennom sitt Ord taler til oss om sine krav? Etter hvert som våre bønner bringer oss i et stadig nærere forhold til vår Skaper, ønsker vi å gi nøye akt på alt han sier til oss.

[Bilde på side 6]

Gud hører våre bønner. Lytter vi til det han sier gjennom sitt Ord?