Jehova fører mange sønner til herlighet

«Det sømmet seg nemlig for [Gud] . . . idet han skulle føre mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses Hovedformidler fullkommen gjennom lidelser.» — HEBREERNE 2: 10.

 1. Hvorfor kan vi være sikker på at Jehovas hensikt med menneskeheten vil bli gjennomført?

JEHOVA skapte jorden til å være et evig hjem for en fullkommen menneskelig familie som skulle leve evig. (Forkynneren 1: 4; Jesaja 45: 12, 18) Selv om vår forfader Adam syndet og derved overførte synd og død til sine etterkommere, vil Guds hensikt med menneskeheten bli gjennomført under medvirkning av hans lovte Ætt, Jesus Kristus. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18; Romerne 5: 12—21; Galaterne 3: 16) Jehovas kjærlighet til menneskeverdenen fikk ham til å gi «sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Det var også kjærlighet som motiverte Jesus til å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Ved hjelp av denne «tilsvarende løsepenge» er det mulig å kjøpe tilbake de rettigheter og framtidsutsikter som ble forspilt av Adam, og åpne veien til evig liv. — 1. Timoteus 2: 5, 6; Johannes 17: 3.

 2. Hva skjedde på Israels årlige soningsdag som et forbilde på anvendelsen av Jesu gjenløsningsoffer?

² Det som skjedde på den årlige soningsdagen, var et forbilde på anvendelsen av Jesu gjenløsningsoffer. Den dagen ofret Israels øversteprest først en okse som syndoffer, og han frambar dens blod ved den hellige arken i Det aller helligste i tabernaklet — senere i templet. Dette gjorde han til gagn for seg selv, sitt hus og Levi stamme. På lignende måte trådte Jesus Kristus fram for Gud med verdien av sitt blod for at han i første rekke skulle gjøre soning for sine åndelige ’brødres’ synder. (Hebreerne 2: 12; 10: 19—22; 3. Mosebok 16: 6, 11—14) På soningsdagen ofret øverstepresten også en bukk som et syndoffer og frambar dens blod i Det aller helligste. Derved gjorde han soning for syndene til de tolv ikke-prestelige Israels stammer. Øverstepresten Jesus Kristus vil likeledes anvende sitt livsblod til gagn for andre mennesker som viser tro, og slette deres synder. — 3. Mosebok 16: 15.

Ført til herlighet

 3. Hva har Gud gjort i 1900 år ifølge Hebreerne 2: 9, 10?

³ I 1900 år har Gud gjort noe bemerkelsesverdig overfor Jesu «brødre». Om dette skrev apostelen Paulus: «Jesus, som var blitt gjort litt lavere enn engler, ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for hvert menneske. Det sømmet seg nemlig for ham [Jehova Gud] for hvis skyld alle ting er, og ved hvem alle ting er, idet han skulle føre mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses Hovedformidler fullkommen gjennom lidelser.» (Hebreerne 2: 9, 10) Frelsens Hovedformidler er Jesus Kristus, som lærte fullkommenhet av det han led mens han levde som menneske på jorden. (Hebreerne 5: 7—10) Jesus var den første som ble avlet som en åndelig sønn av Gud.

 4. Når og hvordan ble Jesus avlet som Guds åndelige Sønn?

⁴ Jehova benyttet sin hellige ånd, sin virksomme kraft, til å avle Jesus som sin åndelige Sønn, for å kunne føre ham til himmelsk herlighet. Mens Jesus var alene med døperen Johannes, ble han dukket fullstendig under vann som et symbol på at han framstilte seg for Gud. I Lukas’ evangelieberetning heter det: «Da nå alt folket ble døpt, ble også Jesus døpt, og mens han bad, ble himmelen åpnet, og den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og det kom en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.’» (Lukas 3: 21, 22) Johannes så den hellige ånd komme ned over Jesus, og han hørte Jehova åpent tilkjennegi sin godkjennelse av ham som sin elskede Sønn. Det var ved den anledningen Jehova ved hellig ånd avlet Jesus som den første av de ’mange sønner som skulle føres til herlighet’.

 5. Hvem er de første som har nytt godt av Jesu offer, og hvor mange er det av dem?

⁵ Jesu «brødre» er de første som har nytt godt av hans offer. (Hebreerne 2: 12—18) Apostelen Johannes fikk et syn hvor han så dem i deres herlighet på det himmelske Sions berg sammen med Lammet, den oppstandne Herre Jesus Kristus. Johannes fikk også se hvor mange det var. «Jeg så, og se, Lammet stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. . . . Disse er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet, og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn; de er uten lyte.» (Åpenbaringen 14: 1—5) De ’mange sønner som blir ført til herlighet’ i himmelen, er altså ikke flere enn 144 001 — Jesus og hans åndelige brødre.

«Født av Gud»

6, 7. Hvem er «født av Gud», og hva innebærer dette for dem?

⁶ De som er avlet av Jehova, er «født av Gud». Johannes henvendte seg til slike mennesker da han skrev: «Enhver som er født av Gud, øver ikke synd, fordi Hans [Jehovas] sæd blir i ham, og han kan ikke praktisere synd, fordi han er født av Gud.» (1. Johannes 3: 9) Denne «sæd» er Guds hellige ånd. Den har virket sammen med hans ord og gitt hver av de 144 000 «en ny fødsel» til et himmelsk håp. — 1. Peter 1: 3—5, 23.

⁷ Jesus var Guds Sønn helt fra han ble født som menneske, liksom også det fullkomne menneske Adam var «Guds sønn». (Lukas 1: 35; 3: 38) Men da Jesus var blitt døpt, kom Jehova med en betydningsfull erklæring: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.» (Markus 1: 11) Gjennom denne erklæringen som ble avgitt i forbindelse med utgytelsen av hellig ånd, ble det tydelig vist at Gud ved denne anledningen frambrakte Jesus som sin åndelige Sønn. Jesus fikk da på en måte «en ny fødsel» med rett til igjen å få liv som en åndesønn av Gud i himmelen. I likhet med ham blir også hans 144 000 åndelige brødre «født på ny». (Johannes 3: 1—8; se Vakttårnet for 15. november 1992, sidene 3—6.) Og i likhet med Jesus blir også de salvet av Gud og pålagt å forkynne det gode budskap. — Jesaja 61: 1, 2; Lukas 4: 16—21; 1. Johannes 2: 20.

Bevis knyttet til det å være åndsavlet

 8. Hvilke beviser bekreftet at a) Jesus var blitt åndsavlet? b) Jesu første disipler var blitt åndsavlet?

⁸ Det forelå bevis for at Jesus var blitt åndsavlet. Døperen Johannes så ånden stige ned over Jesus, og han hørte den erklæringen Gud kom med om at den nysalvede Messias var hans åndelige Sønn. Men hvordan skulle Jesu disipler kunne vite at de var blitt åndsavlet? Jo, den dagen da Jesus fór opp til himmelen, sa han: «Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd ikke mange dager etter dette.» (Apostlenes gjerninger 1: 5) Jesu disipler ble «døpt i hellig ånd» på pinsedagen i år 33. I forbindelse med denne utgytelsen av ånden kom det «en lyd liksom av en framfarende sterk vind», og «tunger liksom av ild» satte seg på hver enkelt av disiplene. Det mest bemerkelsesverdige var at disiplene ble i stand til å «tale med andre tunger, slik som ånden gav dem å uttale seg». Det forelå derved både synlige og hørbare beviser for at veien til himmelsk herlighet som Guds sønner var blitt åpnet for Kristi etterfølgere. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 14—21; Joel 2: 28, 29.

 9. Hvilke beviser bekreftet at samaritanene, Kornelius og andre i det første århundre var blitt åndsavlet?

⁹ En tid senere forkynte evangelisten Filip i Samaria. Selv om samaritanene tok imot hans budskap og ble døpt, manglet de en bekreftelse på at Gud hadde avlet dem som sine sønner. Da kom apostlene Peter og Johannes og bad og la hendene sine på disse troende, og «de begynte å få hellig ånd» på en måte som iakttagere kunne observere. (Apostlenes gjerninger 8: 4—25) Dette var et bevis for at de troende samaritanene var blitt åndsavlet som Guds sønner. Noe lignende skjedde i år 36, da Kornelius og andre ikke-jøder tok imot Guds sannhet. Peter og de jødiske troende som var kommet sammen med ham, «var forbløffet, fordi den hellige ånds frie gave nå ble utøst også over folk av nasjonene. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud». (Apostlenes gjerninger 10: 44—48) Mange av de kristne i det første århundre fikk forskjellige «åndens gaver», for eksempel gaven å tale i tunger. (1. Korinter 14: 12, 32) Disse menneskene hadde altså fått tydelig vitnesbyrd om at de var blitt åndsavlet. Men hvordan skulle de kristne etter deres tid kunne vite om de var blitt åndsavlet eller ikke?

Åndens vitnesbyrd

10, 11. Hvordan vil du ut fra det som står i Romerne 8: 15—17, forklare at ånden vitner sammen med Kristi medarvingers ånd?

¹⁰ Alle de 144 000 salvede kristne har fått sikkert vitnesbyrd om at de har Guds ånd. I denne forbindelse skrev Paulus: «Dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.» (Romerne 8: 15—17) De salvede kristne har en sønnlig ånd overfor sin himmelske Far, en framherskende følelse av at de er sønner. (Galaterne 4: 6, 7) De er helt sikker på at de er blitt avlet av Gud til å bli åndelige sønner og medarvinger med Kristus til det himmelske rike. I denne forbindelse spiller Jehovas hellige ånd en avgjørende rolle.

¹¹ Under innflytelse av Guds hellige ånd virker de salvedes ånd, eller framherskende innstilling, som en drivkraft som får dem til å reagere på en spesiell måte på det som Guds Ord sier om det himmelske håp. Når de for eksempel leser hva Bibelen sier om Jehovas åndelige barn, forstår de umiddelbart at disse ordene gjelder dem. (1. Johannes 3: 2) De vet at de er blitt «døpt til Kristus Jesus» og til hans død. (Romerne 6: 3) De er fast overbevist om at de er Guds åndelige sønner, som skal dø og bli oppreist til himmelsk herlighet, slik Kristus ble.

12. Hva har Guds ånd nedlagt i de salvede kristne?

¹² Det at noen blir avlet til å være åndelige sønner, er ikke et resultat av en lengsel de har framelsket hos seg selv. De åndsavlede ønsker ikke å komme til himmelen fordi de er urolige over de nåværende vanskelighetene på jorden. (Job 14: 1) Det er derimot Jehovas ånd som har nedlagt et håp og en lengsel i dem som i sannhet er salvede, et håp og en lengsel som er uvanlige hos mennesker i sin alminnelighet. De åndsavlede vet at det ville være herlig å leve evig i menneskelig fullkommenhet på en paradisisk jord sammen med glade familiemedlemmer og venner. Men et slikt liv er ikke det som først og fremst er deres hjertes lengsel. De salvede har et så sterkt himmelsk håp at de villig gir avkall på alle jordiske framtidsmuligheter og bånd. — 2. Peter 1: 13, 14.

13. Hva var det Paulus ’ivrig lengtet etter’ ifølge 2. Korinter 5: 1—5, og hva kan dette si oss om de åndsavlede?

¹³ Det gudgitte håp om himmelsk liv er så sterkt hos slike mennesker at de føler det samme som Paulus, som skrev: «Vi vet at hvis vårt jordiske hus, dette telt, skulle bli oppløst, så skal vi ha en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene. For i denne bolig sukker vi virkelig, idet vi ivrig lengter etter å ikle oss den fra himmelen som er for oss, slik at vi, når vi virkelig har ikledd oss den, ikke skal bli funnet nakne. Ja, vi som er i dette telt, sukker, idet vi er nedtynget; for vi ønsker ikke å avkle oss det, men å ikle oss det andre, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet. Men den som har dannet oss til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss pantet på det som skal komme, det vil si ånden.» (2. Korinter 5: 1—5) Det Paulus ’ivrig lengtet etter’, var å bli oppreist til himmelsk liv som en udødelig åndeskapning. Han omtalte billedlig menneskelegemet som et telt som kan klappe sammen, en skrøpelig og midlertidig bolig sammenlignet med et hus. De kristne som har fått ånden i pant på det kommende himmelske liv, ser fram til «en bygning fra Gud», et udødelig, uforgjengelig åndelegeme, selv om de nå lever på jorden i et dødelig, kjødelig legeme. (1. Korinter 15: 50—53) I likhet med Paulus kan de oppriktig si: «Vi er ved godt mot og vil gjerne heller komme bort fra [det menneskelige] legemet og få vårt hjem [i himmelen] hos Herren.» — 2. Korinter 5: 8.

Tatt med i spesielle pakter

14. Hvilken pakt nevnte Jesus først da han innstiftet minnehøytiden, og hvilken rolle spiller den i forbindelse med de åndelige israelitter?

¹⁴ De åndsavlede kristne er sikker på at de er blitt tatt med i to spesielle pakter. Jesus nevnte en av dem da han benyttet vin og usyret brød ved innstiftelsen av høytiden til minne om sin forestående død og sa følgende om vinbegeret: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Lukas 22: 20; 1. Korinter 11: 25) Hvem er parthavere i den nye pakt? Det er Jehova Gud og de som tilhører det åndelige Israel, som Jehova har til hensikt å føre til himmelsk herlighet. (Jeremia 31: 31—34; Galaterne 6: 15, 16; Hebreerne 12: 22—24) Ved hjelp av den nye pakt, som trådte i kraft gjennom Jesu utøste blod, blir det tatt ut fra nasjonene et folk for Jehovas navn, og disse åndsavlede kristne blir så gjennom denne pakten gjort til en del av Abrahams «ætt». (Galaterne 3: 26—29; Apostlenes gjerninger 15: 14) Den nye pakt gjør det mulig for alle åndelige israelitter å bli ført til herlighet ved at de blir oppreist til udødelig liv i himmelen. Fordi dette er ’en evig pakt’, vil de gagnlige virkningene av den vare evig. Framtiden vil vise om denne pakten også kommer til å spille en rolle på andre måter i tusenårsriket og deretter. — Hebreerne 13: 20.

15. Hvilken annen pakt begynte Jesu salvede etterfølgere å bli tatt med i, i samsvar med Lukas 22: 28—30, og når trådte denne pakten i kraft?

¹⁵ Hver enkelt av de «mange sønner» som Jehova besluttet seg for å ’føre til herlighet’, er også blitt tatt med i pakten om et himmelsk rike. Jesus sa følgende om denne pakten mellom ham og dem som følger i hans fotspor: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Lukas 22: 28—30) Pakten om Riket trådte i kraft da Jesu disipler ble salvet med hellig ånd på pinsedagen i år 33. Denne pakten mellom Kristus og hans medkonger fortsetter å gjelde i all evighet. (Åpenbaringen 22: 5) De åndsavlede kristne er derfor overbevist om at de er med i den nye pakt og i pakten om Riket. Ved Herrens aftensmåltid er det derfor bare den forholdsvis lille resten av de salvede som fremdeles befinner seg på jorden, som forsyner seg av brødet, som er et symbol på Jesu syndfrie menneskelige legeme, og av vinen, som er et symbol på hans fullkomne blod som ble utøst ved hans død og gjorde den nye pakt gyldig. — 1. Korinter 11: 23—26; se Vakttårnet for 1. februar 1989, sidene 17—20.

Kalte, utvalgte og trofaste

16, 17. a) Hva må alle de 144 000 gjøre for å bli ført til herlighet? b) Hvem er de «ti konger», og hvordan behandler de den rest av Kristi «brødre» som fremdeles befinner seg på jorden?

¹⁶ Den første anvendelsen av Jesu gjenløsningsoffer gjør det mulig for de 144 000 å bli kalt til himmelsk liv og utvalgt ved å bli åndsavlet av Gud. Men for å bli ført til herlighet må de naturligvis også ’gjøre sitt ytterste for å befeste sitt kall og sin utvelgelse’, og de må vise seg trofaste like til døden. (2. Peter 1: 10; Efeserne 1: 3—7; Åpenbaringen 2: 10) Den lille resten av salvede som fremdeles er på jorden, bevarer sin ulastelighet selv om de møter motstand fra «ti konger», som er et bilde på alle de politiske makter. En engel sa: «Disse skal kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.» — Åpenbaringen 17: 12—14.

¹⁷ Menneskelige herskere kan ikke gjøre noe imot Jesus, «kongers Konge», for han er i himmelen. Men de viser fiendskap mot dem av hans «brødre» som fremdeles er igjen på jorden. (Åpenbaringen 12: 17) Dette fiendskapet vil ta slutt når Guds Harmageddon-krig kommer og seieren er sikret for ham som er «kongers Konge», og for hans «brødre» — «de kalte og utvalgte og trofaste». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Inntil den tid kommer, er de åndsavlede kristne travelt opptatt. Hva gjør de nå, før de blir ført til herlighet av Jehova?

Hva svarer du?

◻ Hvem er det Jehova ’fører til himmelsk herlighet’?

◻ Hva vil det si å være «født av Gud»?

◻ Hvordan ’vitner ånden’ sammen med visse kristnes ånd?

◻ Hvilke pakter er de åndsavlede tatt med i?

[Bilde på side 15]

Under pinsehøytiden i år 33 fikk de kristne et vitnesbyrd om at veien til himmelsk herlighet var blitt åpnet