Etterlign deres tro
«Se, Jehovas slavepike!»
MARIA så opp og gjorde store øyne idet den besøkende kom inn i hjemmet hennes. Han spurte ikke etter faren eller moren. Det var henne han var kommet for å besøke! Han kunne ikke være fra Nasaret; det var hun sikker på. I en så liten by som den hun bodde i, stakk fremmede seg ut. Denne besøkende ville forresten ha stukket seg ut overalt. Han henvendte seg til henne på en måte som var helt spesiell. Han sa: «Vær hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» — Lukas 1: 28.
På denne måten introduserer Bibelen Maria, datter av Heli. Hun bodde i byen Nasaret i Galilea. Vi møter henne i et øyeblikk da hun står ved en viktig korsvei i livet. Hun var forlovet med tømmermannen Josef. Han var ikke velstående, men var en gudfryktig mann. Det kan derfor ha sett ut til at hennes kurs i livet var tydelig staket ut — hun skulle leve et enkelt liv som Josefs kone, være en god hjelper for sin mann og sammen med ham oppdra de barna de ville få. Så ble hun plutselig stilt overfor denne besøkende, som kom med et oppdrag til henne fra Gud, et ansvarsfullt oppdrag som ville forandre hele hennes liv.
Du blir kanskje overrasket over å få vite at Bibelen ikke forteller mye om Maria. Den sier lite om hennes bakgrunn, enda mindre om hennes personlighet og ikke noe i det hele tatt om hennes utseende. Men det Guds Ord sier om henne, er likevel svært opplysende.
Når vi vil bli kjent med Maria, må vi ikke la oss lede av de mange forestillinger om henne som forskjellige religionssamfunn framholder. La oss derfor se bort fra alle de bildene og alle de marmor- og gipsfigurene som skal forestille henne. La oss også se bort fra alle de teologiske anskuelser og dogmer som har ført til at denne ydmyke kvinnen har fått slike opphøyde titler som «Guds mor» og «Himmeldronningen». La oss i stedet fokusere på det som egentlig framgår av Bibelens beretning. Det gir oss en meget verdifull innsikt i hennes tro og i hvordan vi kan etterligne den.
Et besøk av en engel
Den som kom på besøk til Maria, var som kjent ikke et menneske, men engelen Gabriel. Da han tiltalte Maria som «du høyt begunstigede», ble hun «meget urolig» og lurte på hva denne uvanlige hilsenen skulle bety. (Lukas 1: 29) Høyt begunstiget av hvem? Maria ventet ikke å nyte noen spesiell gunst blant mennesker. Men engelen talte om Jehova Guds gunst, og det betydde mye for henne. Hun hadde likevel ikke en stolt holdning; hun tok ikke for gitt at hun hadde Guds gunst. Hvis vi strever etter å oppnå Guds gunst og aldri hovmodig antar at det er noe vi allerede har, vil vi lære noe viktig som den unge Maria fullt ut forstod. Gud står de hovmodige imot, men de ringe og ydmyke elsker og støtter han. — Jakob 4: 6.
Maria ville trenge en slik ydmykhet, for det engelen holdt fram for henne, var et nesten ufattelig privilegium. Han forklarte henne at hun skulle få et barn som skulle bli den viktigste av alle mennesker. Gabriel sa: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Maria kjente uten tvil til det løftet Gud over tusen år tidligere hadde gitt David — nemlig at en av hans etterkommere skulle herske for evig. (2. Samuelsbok 7: 12, 13) Hennes sønn skulle altså være den Messias som Guds folk i århundrer hadde ventet på!
Og ikke nok med det — engelen fortalte henne at hennes sønn skulle kalles «Den Høyestes Sønn». Hvordan kunne en jordisk kvinne føde Guds Sønn? Hvordan kunne Maria i det hele tatt få en sønn? Hun var forlovet med Josef, men de var ikke gift ennå. Dette var noe Maria ganske åpent spurte om: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang med en mann?» (Lukas 1: 34) Legg merke til at Maria ikke skammet seg det minste over å snakke om at hun var jomfru. Nei, hun verdsatte sin moralske renhet. I dag er det mange ungdommer som uten videre kaster bort sin jomfruelighet, og som er snare til å latterliggjøre dem som ikke gjør det. Verden har virkelig forandret seg. Jehova har imidlertid ikke forandret seg. (Malaki 3: 6) Han verdsetter dem som følger hans moralnormer, akkurat som han gjorde på Marias tid. — Hebreerne 13: 4.
Selv om Maria var en trofast tjener for Gud, var hun et ufullkomment menneske. Hvordan skulle hun så kunne føde et fullkomment barn, Guds Sønn? Gabriel forklarte: «Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» (Lukas 1: 35) Hellighet har med renhet å gjøre. Under vanlige omstendigheter fører mennesker sin urene, syndige tilstand videre til sitt avkom. I dette tilfellet ville imidlertid Jehova gjøre et helt spesielt mirakel. Han ville overføre sin Sønns liv fra himmelen til Marias morsliv og så benytte sin virksomme kraft, eller hellige ånd, til å «overskygge» Maria og på den måten beskytte barnet mot ethvert spor av synd. Trodde Maria på engelens løfte? Hvordan reagerte hun?
Marias svar til Gabriel
Skeptikere, deriblant noen av kristenhetens teologer, har hatt store problemer med å tro at en jomfru skulle kunne føde et barn. Til tross for all sin utdannelse har de ikke forstått den enkle sannhet at «ingen erklæring vil være umulig for Gud», slik Gabriel uttrykte det. (Lukas 1: 37) Maria godtok Gabriels ord som sannhet, for hun var en ung kvinne med stor tro. Men det dreide seg ikke om lettroenhet fra hennes side. Som ethvert annet tenkende menneske trengte Maria kjensgjerninger å basere sin tro på. Gabriel var beredt til å føye slike kjensgjerninger til det hun allerede visste. Han fortalte henne om hennes eldre slektning Elisabet, som var kjent som en kvinne som ikke kunne få barn. Gud hadde på mirakuløst vis hjulpet henne, slik at hun var blitt gravid!
Hva skulle Maria nå gjøre? Hun hadde et oppdrag foran seg, og hun hadde fått vitnesbyrd om at Gud ville gjøre alt det Gabriel hadde sagt. Vi bør ikke anta at hun ikke nærte noen frykt med tanke på det som forestod, eller at det ikke bød på noen vanskeligheter. Én ting var at hun hadde sin forlovelse med Josef å tenke på. Ville han være villig til å gifte seg med henne når han fikk vite at hun var gravid? Noe annet var at selve oppdraget må ha fortont seg som et overveldende ansvar. Hun skulle bære den mest verdifulle av alle Guds skapninger — Guds egen elskede Sønn — under sitt hjerte. Hun ville måtte ta hånd om ham når han var et hjelpeløst spedbarn, og beskytte ham i en ond verden. Det var virkelig et stort ansvar!
Bibelen viser at selv sterke, trofaste menn noen ganger har nølt med å påta seg utfordrende oppdrag fra Gud. Moses sa at han ikke kunne snakke flytende nok til å være Guds talsmann. (2. Mosebok 4: 10) Jeremia mente at han var for ung til å påta seg den oppgaven Gud gav ham, og innvendte: «Jeg er bare en gutt.» (Jeremia 1: 6) Og Jona rømte fra sitt oppdrag! (Jona 1: 3) Hvordan reagerte Maria?
Hennes ord, som i all sin enkelhet gir gjenlyd gjennom århundrene, er et uttrykk for ydmykhet og lydighet. Hun sa til Gabriel: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» (Lukas 1: 38) En slavepike var den som stod lavest av alle tjenerne i et hus; hennes liv lå helt og holdent i hennes herres hender. Det var slik Maria følte det i forholdet til sin Herre, Jehova. Hun visste at hun var trygg i hans hender, at han er lojal mot dem som er lojale mot ham, og at han ville velsigne henne når hun gjorde sitt beste i forbindelse med dette utfordrende oppdraget. — Salme 18: 25.
Noen ganger ber Gud oss om å gjøre noe som kan virke vanskelig eller til og med umulig i våre øyne. I sitt Ord gir han oss imidlertid gode grunner til å stole på ham, til å legge alt i hans hender, slik Maria gjorde. (Ordspråkene 3: 5, 6) Vil vi gjøre det? Hvis vi gjør det, vil han lønne oss ved å gi oss flere grunner til i enda høyere grad å sette vår lit til ham.
Besøket hos Elisabet
Gabriels ord om Elisabet betydde uten tvil mye for Maria. Hvem av alle kvinner i verden kunne forstå hennes situasjon bedre enn Elisabet? Maria skyndte seg av gårde til fjellandet Juda, en reise som kan ha tatt tre—fire dager. Da hun kom inn i hjemmet til Elisabet og hennes mann, presten Sakarja, belønnet Jehova henne med flere pålitelige vitnesbyrd for å styrke hennes tro. Elisabet hørte Marias hilsen og kjente straks at barnet i hennes liv hoppet av glede. Hun ble fylt med hellig ånd og omtalte Maria som «min Herres mor». Gud åpenbarte for Elisabet at Marias sønn skulle bli hennes Herre, Messias. Hun ble dessuten inspirert til å rose Maria for hennes trofaste lydighet og sa: «Lykkelig er også hun som trodde.» (Lukas 1: 39—45) Ja, alt det Jehova hadde lovt Maria, ville komme til å skje!
Så talte Maria. Hennes ord er blitt omhyggelig bevart i Lukas 1: 46—55. Det er den aller lengste uttalelsen fra Maria som er gjengitt i den bibelske beretningen, og den forteller mye om henne. Den forteller om hennes takknemlighet og verdsettelse, idet hun lovpriser Jehova for at han har velsignet henne med det privilegium å få tjene som mor til Messias. Hun sier også at Jehova har styrtet de hovmodige og mektige og hjulpet de ringe og de fattige som bestreber seg på å tjene ham, noe som vitner om dybden av hennes tro. Uttalelsen gir også en pekepinn om omfanget av hennes kunnskap. Det er blitt anslått at hun her refererer over 20 ganger til De hebraiske skrifter!
Det er tydelig at Maria tenkte grundig over det som står i Guds Ord. Likevel bevarte hun en ydmyk holdning og foretrakk å gjengi tanker fra Skriftene framfor å holde fram tanker som kom fra henne selv. Den sønnen som nå vokste i henne, skulle en dag legge den samme ånd for dagen og si: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Vi gjør vel i å spørre oss selv: «Viser jeg en lignende respekt og ærbødighet for Guds Ord? Eller foretrekker jeg mine egne synspunkter og ideer?» Det svaret Maria kom med, viser tydelig hvilken holdning hun hadde.
Maria ble værende hos Elisabet i tre måneder, noe som uten tvil var til stor oppmuntring for både henne og Elisabet. (Lukas 1: 56) Eksemplet med disse to kvinnene minner oss om hvor stor betydning vennskap har. Hvis vi velger venner som virkelig elsker vår Gud, Jehova, kan vi være forvisset om at vi vil vokse åndelig talt og komme i et nærere forhold til ham. (Ordspråkene 13: 20) Men til slutt var tiden inne til at Maria måtte dra hjem. Hva ville Josef si når han fikk vite om hennes tilstand?
Maria og Josef
Maria måtte naturligvis også snakke med Josef, og hun ventet sikkert ikke med det til det var synlig at hun var gravid. Men før hun snakket med ham, kan hun ha lurt på hvordan denne moralsk rettskafne og gudfryktige mannen ville reagere på det hun måtte fortelle ham. Ikke desto mindre gikk hun til ham og fortalte ham alt som hadde hendt med henne. Det sier seg selv at situasjonen må ha vært svært vanskelig for Josef. Han ønsket å tro på Maria, som han var så glad i, men det hun fortalte ham, var noe som aldri hadde hendt før. Bibelen sier ikke noe om hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans, eller hvordan han resonnerte. Det den sier, er at han bestemte seg for å skille seg fra henne, for den gangen ble forlovede par betraktet som gift. Men han ville ikke utsette henne for offentlig skam og for å bli straffet, så han bestemte seg for å skille seg fra henne i hemmelighet. (Matteus 1: 18, 19) Det må ha gjort Maria vondt å se hvordan denne eksepsjonelle situasjonen gikk inn på denne gode mannen. Likevel ble hun ikke bitter.
Jehova lot imidlertid ikke Josef gå i gang med det han syntes måtte være det beste. I en drøm fortalte Guds engel ham at Maria virkelig var blitt gravid på mirakuløst vis. Det må ha vært en stor lettelse for Josef. Han gjorde nå det Maria hadde gjort helt fra begynnelsen — han handlet i samsvar med Jehovas ledelse. Han giftet seg med Maria, og han forberedte seg på å påta seg det enestående ansvar å ta seg av Jehovas Sønn. — Matteus 1: 20—24.
De som er gift — og de som tenker på å inngå ekteskap — gjør vel i å ta lærdom av beretningen om dette unge paret, som levde for to tusen år siden. Når Josef så hvordan hans unge kone tok seg av sine plikter og oppgaver som mor, var han uten tvil glad for at Jehovas engel hadde veiledet ham. Josef må ha innsett hvor viktig det er å sette sin lit til Jehova når en skal treffe viktige avgjørelser. (Salme 37: 5; Ordspråkene 18: 13) Han fortsatte uten tvil å tenke seg godt om og å vise hensyn når han senere skulle treffe avgjørelser som familiens overhode.
Hva kan vi på den annen side anta i betraktning av at Maria var villig til å gifte seg med Josef? Selv om han til å begynne med kan ha funnet det vanskelig å forstå det hun fortalte, ventet hun på ham som den som skulle bli familiens overhode. Hun lærte virkelig noe av dette, og det kan kristne kvinner i dag også gjøre. Det er dessuten grunn til å tro at disse hendelsene lærte både Josef og Maria betydningen av åpen og ærlig kommunikasjon.
Da dette unge paret giftet seg, hadde de et svært godt grunnlag for sitt ekteskap. De elsket begge Jehova Gud over alt og ønsket å behage ham som ansvarlige og omsorgsfulle foreldre. De hadde større velsignelser i vente — og også større utfordringer. Foran dem lå den oppgave å oppdra Jesus, som skulle vokse opp til å bli det største menneske som noen gang har levd.
[Bilde på side 17]
Kjærlighet til Gud er det beste grunnlaget for et ekteskap