Hjelp barnet ditt til å takle sorgen

I EN travel bokhandel sa en irritert mor oppgitt til en av ekspeditørene: «Dere har en butikk full av bøker, men ingenting som kan hjelpe mitt barn!» Hun var på utkikk etter noe som kunne hjelpe den lille sønnen hennes til å takle det at et nært familiemedlem plutselig hadde dødd.

Denne moren hadde grunn til å være frustrert. Det er virkelig vondt for et barn å oppleve et dødsfall blant sine nærmeste! Barn har det trygt og godt når familien tar seg av det, men døden kan rive bort en som et barn har knyttet nære bånd til. Hvordan kan du som forelder hjelpe barnet ditt når det er i ferd med å oppleve et slikt tap eller allerede har gjort det?

Tapet av et kjært familiemedlem er naturligvis vondt for deg selv også. Du synes kanskje det er vanskelig nok å takle din egen smerte. Men du må ikke glemme at barnet ditt trenger din støtte. «Barn overhører bruddstykker av samtaler, og når de blir overlatt til seg selv, hender det ofte at de fordreier eller feiltolker det de har hørt,» sies det i en brosjyre som deles ut av et hospice i Minnesota i USA. Det sies videre: «Barn trenger å få vite hvordan det egentlig forholder seg.» Det kan altså være klokt av deg å fortelle barna dine om de faktiske forhold. Gjør det på en måte som de er i stand til å forstå. Dette er en utfordring, for det kan være store forskjeller i barns evne til å forstå det som skjer. — 1. Korinter 13: 11.

Hvordan snakke om døden

Noen forskere sier at når foreldre snakker med et barn om døden, bør de være forsiktige med å bruke slike formuleringer som at den døde «har sovnet inn», «er gått bort» eller «har dratt på en lang reise». Hvis de uttrykker seg slik uten å forklare hva de mener, kan det forvirre et lite barn. Jesus sammenlignet riktignok døden med søvn og hvile, og den illustrasjonen passet godt. Men husk at det ikke var barn han snakket med. Og dessuten forklarte han hva han mente. Da han sa til disiplene: «’Lasarus, vår venn, er gått til hvile,’ . . . trodde [de] at han talte om søvnens hvile», enda de var voksne. Så Jesus sa rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11—14) Hvis voksne trenger å få tingene forklart på en slik tydelig måte, er det ikke noe rart at barn trenger det!

Forfatterne Mary Ann Emswiler og James P. Emswiler sier: «En forelder prøver kanskje å bruke formildende omskrivninger når hun skal forklare døden for barnet sitt, men ved å gjøre det kan det være at hun planter forestillinger i barnets hode som ikke har vært der før, og som kan være skremmende eller skadelige.» Hvis man for eksempel sier til et lite barn at en som har stått det nær, men som nå er død, bare sover, kan det få barnet til å bli redd for at det selv kanskje ikke skal våkne igjen når det legger seg om kvelden. Og hvis det får høre at den døde «er gått bort», kan det føle seg avvist eller forlatt.

Mange foreldre har oppdaget at når de prøver å snakke med barn om døden, blir enkle, direkte ord lettere forstått enn abstrakte begreper og omskrivninger. (1. Korinter 14: 9) Forskere anbefaler at man oppmuntrer barnet til å stille spørsmål og til å snakke om det som det er bekymret for. Det at man ofte prater sammen, kan bidra til å oppklare misforståelser og til at en oppdager andre måter å hjelpe barnet på.

En pålitelig kilde til veiledning

Mens barnet sørger, vil det vende seg til deg for å få veiledning, støtte og svar. Hvor kan du så finne pålitelige opplysninger om emnet døden? Mange har erfart at Bibelen er en pålitelig kilde til trøst og håp. Den kommer med eksakte opplysninger om hvorfor menneskene dør, de dødes tilstand og håpet for de døde. Den enkle sannhet at «de døde vet slett ingen ting», kan hjelpe barnet ditt til å forstå at den som er død, ikke har det vondt. (Forkynneren 9: 5) I Bibelen gir Gud oss dessuten det håp at vi skal få treffe igjen dem vi har mistet, på en paradisisk jord. — Johannes 5: 28, 29.

Ved å bruke Bibelen kan du hjelpe barnet ditt til å forstå at Guds Ord gir pålitelig veiledning og trøst i alle vanskelige situasjoner. Samtidig vil barnet se at du som forelder legger vekt på å gå til Guds Ord for å få veiledning i viktige spørsmål i livet. — Ordspråkene 22: 6; 2. Timoteus 3: 15.

Svar på dine spørsmål

Når du skal hjelpe barnet ditt til å takle sorg, kan det være at det oppstår situasjoner som gjør deg usikker. Hva kan du gjøre i slike tilfeller?a Vi skal her ta for oss noen vanlige spørsmål som kan dukke opp.

• Bør jeg skjule min sorg for barnet mitt? Det er naturlig at du vil beskytte barnet ditt. Men er det galt om barnet ser at du sørger? Mange foreldre har kommet til at det er best å være ærlig når det gjelder sin sorg, og dermed vise barnet at det er normalt å sørge. Noen har snakket med barna sine om personer i Bibelen som sørget mens andre så det. Jesus lot for eksempel tårene strømme da hans kjære venn Lasarus døde. Jesus skjulte ikke følelsene sine. — Johannes 11: 35.

• Bør barnet mitt være med i begravelsen, være med til graven eller være til stede ved minnetalen? Hvis et barn skal være med, er det klokt å forklare det på forhånd hva det kan vente seg, og hvorfor seremonien blir holdt. Det kan være at foreldre i noen tilfeller kommer til at det er gode grunner til ikke å la barna deres være til stede under begravelsesseremonien eller en del av den. Barn som er til stede i en begravelse eller minnetale som Jehovas vitner står for, kan dra nytte av den bibelske talen som blir holdt. Den ’inderlige hengivenhet’ og kjærlighet som blir vist av dem som er der, kan gjøre stunden til en meningsfylt opplevelse som gir trøst, også for et barn. — Romerne 12: 10, 15; Johannes 13: 34, 35.

• Bør jeg snakke med barnet mitt om den som er død? Noen forskere sier at hvis du unngår dette emnet helt, kan det være at barnet ditt tror at du holder noe hemmelig om den avdøde eller prøver å viske ut alle minner om ham eller henne. Forfatteren Julia Rathkey sier: «Det er viktig å hjelpe barn til å lære å leve med minnene og ikke være redd.» Det at man snakker fritt om den døde, deriblant nevner positive sider ved vedkommendes personlighet og liv, kan være en god hjelp i sorgprosessen. Foreldre som er Jehovas vitner, trøster barna sine med Bibelens håp om en oppstandelse til liv på en paradisisk jord, der det ikke lenger vil finnes sykdom og død. — Åpenbaringen 21: 4.

• Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt mens det sørger? I løpet av sorgprosessen kan det være at barnet ditt får fysiske symptomer og kanskje blir sykt. Barnet kan bli sint eller engstelig fordi det føler seg hjelpeløst og frustrert. Ikke bli overrasket hvis det plages av skyldfølelse, blir mer klengete eller får panikk hvis du kommer sent eller blir syk. Hvordan kan du håndtere barnets uro? Barnet bør aldri føle at du ikke merker at noe er galt. Vær derfor var for barnets følelser, og følg med på situasjonen. Prøv å ikke feilbedømme eller undervurdere i hvilken grad barnet er berørt av dødsfallet. Gi barnet stadig trøst, og gjør det lett for det å stille spørsmål og åpent fortelle hvordan det har det. Du kan styrke barnets — og ditt — håp «ved trøsten fra Skriftene». — Romerne 15: 4.

• Hvor raskt bør vi begynne med de vanlige rutinene i familien og andre aktiviteter igjen? Fortsett med så mange rutiner som mulig, sier eksperter. Det sies at det å holde fast ved sunne rutiner er til god hjelp i sorgarbeidet. Mange foreldre som er Jehovas vitner, har erfart at det kan ha en stabiliserende og styrkende virkning på familien å fortsette med slike gode rutiner som å studere Bibelen regelmessig sammen som familie og å gå på kristne møter. — 5. Mosebok 6: 4—9; Hebreerne 10: 24, 25.

Fram til Jehova Gud gjør slutt på sykdom og død, vil barn fra tid til annen bli konfrontert med døden og den sorg den medfører. (Jesaja 25: 8) Men når de får den trøst og støtte de trenger, kan de bli hjulpet til å takle tapet av en de har vært glad i.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 19]

Oppmuntre barnet ditt til å stille spørsmål og snakke om det som bekymrer det

[Bilde på side 20]

Fortsett med gode rutiner, for eksempel familiens bibelstudium