Jobs bok lærer oss å håndtere problemer

DET er ikke mange som har måttet hamle opp med alle de problemene som Job fikk. På kort tid ble han fullstendig ruinert ved at han mistet sin rikdom og sitt levebrød, ved at alle barna hans døde på en tragisk måte, og til slutt ved at han fikk en meget smertefull sykdom. Hans venner og slektninger vendte ham ryggen, og hans kone oppfordret ham til å ’spotte Gud og dø’. — Job 2: 9; 19: 13, 14.

Beretningen om Job er imidlertid en enestående kilde til oppmuntring for alle som opplever lignende prøvelser. Det positive utfallet av denne ildprøven viser at utholdenhet under motgang gleder Jehovas hjerte når det som driver en, er ekte gudhengivenhet og ikke et ønske om å oppnå personlig vinning. — Job, kapitlene 1 og 2; 42: 10—17; Ordspråkene 27: 11.

Beretningen lærer oss også mye om hvordan vi kan håndtere problemer. Den gir gode eksempler på hva slags veiledning man bør gi en som møter prøvelser, og hva slags veiledning man ikke bør gi. Dessuten kan det Job opplevde, hjelpe oss til å reagere på en likevektig måte når vi selv må kjempe med alvorlige problemer.

Negativ veiledning

På engelsk brukes uttrykket «Job’s comforter», jobstrøster, om personer som ikke viser medfølelse når ulykken rammer, men som tvert imot strør salt i såret. Men til tross for Jobs venners velfortjente, dårlige rykte bør vi ikke gå ut fra at de hadde tvers igjennom dårlige motiver. Det kan være at de til en viss grad ønsket å hjelpe Job, ut fra sine feilaktige vurderinger. Hvorfor lyktes de ikke? Hvordan ble de redskaper for Satan, som var oppsatt på å få Job til å bryte sin ulastelighet?

Jo, de bygde praktisk talt all sin veiledning på en uriktig forutsetning, nemlig at det bare er de som synder, som blir rammet av lidelser. Elifas sa i sin første tale: «Når mistet en skyldfri livet, hvor gikk rettskafne folk til grunne? De som pløyer ned ondskap og sår ulykke, de høster det samme, etter det jeg har sett.» (Job 4: 7, 8) Elifas trodde feilaktig at de uskyldige er sikret mot å bli rammet av katastrofer. Han resonnerte som så at ettersom Job var i en slik fortvilt situasjon, måtte han ha syndet mot Gud.a Også Bildad og Sofar holdt fast ved at Job måtte angre sine synder. — Job 8: 5, 6; 11: 13—15.

Jobs tre venner gjorde ham enda mer motløs ved å gi uttrykk for personlige meninger i stedet for guddommelig visdom. Elifas gikk så langt som til å hevde at ’Gud ikke stoler på sine tjenere’, og at det egentlig ikke spilte noen rolle for Jehova om Job var rettferdig eller ikke. (Job 4: 18; 22: 2, 3) Det er vanskelig å tenke seg en mer nedslående — eller mer usann — kommentar! Det er ikke overraskende at Jehova senere irettesatte Elifas og vennene hans for denne blasfemiske uttalelsen. «Dere har ikke talt rett om meg,» sa han. (Job 42: 7) Men den verste påstanden gjenstod fremdeles.

Elifas gikk til slutt til det ekstreme skritt å komme med direkte beskyldninger. Fordi han ikke greide å få Job til å erklære seg skyldig, begynte han å dikte opp synder som han antok at Job måtte ha begått. «Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?» spurte han. «Du tok pant fra dine brødre uten grunn, drog klærne av folk som var nesten nakne. Den trette lot du ikke få vann, og den sultne gav du ikke brød.» (Job 22: 5—7) Disse beskyldningene var fullstendig grunnløse. Jehova selv hadde omtalt Job som «hederlig og rettskaffen». — Job 1: 8.

Hvordan reagerte Job på at hans ulastelighet ble dratt i tvil på denne måten? Forståelig nok ble han bitter og nedtrykt, men han ble også mer bestemt enn noen gang på å bevise at anklagene var falske. Ja, han ble så oppslukt av å forsvare seg selv at han på en måte begynte å anklage Jehova for at han var kommet i en så vanskelig situasjon. (Job 6: 4; 9: 16—18; 16: 11, 12) De egentlige stridsspørsmålene som var inne i bildet, ble oversett, og dialogen ble til en formålsløs debatt om hvorvidt Job var rettferdig eller ikke. Hva kan de kristne lære av den katastrofale veiledningen?

1. En kjærlig kristen tror ikke i utgangspunktet at problemer som en bror er rammet av, er selvforskyldt. Skarp kritikk av tidligere feiltrinn — virkelige eller innbilte sådanne — kan få en som kjemper for å holde det gående, til å miste motet helt. En nedtrykt sjel har behov for ’trøst’, ikke kritikk. (1. Tessaloniker 5: 14) Jehova vil at tilsynsmennene skal være «et ly mot vinden», ikke «plagsomme trøstere», lik Elifas, Bildad og Sofar. — Jesaja 32: 2; Job 16: 2.

2. Vi må aldri komme med en beskyldning så lenge vi ikke har klare beviser. Rykter eller insinuasjoner, som Elifas kom med, utgjør ikke noe holdbart grunnlag for å komme med en irettesettelse. Hvis for eksempel en eldste kommer med en falsk anklage, kan han godt komme til å miste sin troverdighet og bli årsak til følelsesmessige påkjenninger. Hva syntes Job om å måtte høre på slik feilaktig veiledning? Han gav uttrykk for sin fortvilelse med det ironiske utropet: «Hvor godt du har hjulpet en kraftløs mann og støttet en arm som ikke har styrke!» (Job 26: 2) En medfølende tilsynsmann vil ’rette opp de hender som henger ned’, ikke forverre problemet. — Hebreerne 12: 12.

3. Veiledning må være basert på Guds Ord, ikke på personlige meninger. De argumentene som Jobs venner kom med, var både feilaktige og nedbrytende. I stedet for å styrke hans forhold til Jehova fikk de ham til å tro at det var et stengsel mellom ham og hans himmelske Far. (Job 19: 2, 6, 8) Ved å anvende Bibelen med dyktighet kan man derimot bringe ting i rette skikk, sette mot i andre og gi sann trøst. — Lukas 24: 32; Romerne 15: 4; 2. Timoteus 3: 16; 4: 2.

I tillegg til at Jobs bok hjelper de kristne til å unngå bestemte fallgruver, viser den også hvordan man kan gi virkningsfull veiledning.

Hvordan gi veiledning

Elihus veiledning var helt annerledes enn den veiledningen Jobs tre venner gav, både hva innhold og måte å behandle Job på angår. Han brukte Jobs navn og snakket til ham som en venn, ikke som en dommer. «Hør på det jeg sier, Job, lytt til alle mine ord! Se, for Gud er vi begge like, også jeg er formet av leire.» (Job 33: 1, 6) Elihu var også snar til å rose Job for hans rettskafne handlemåte. «Jeg har funnet behag i din rettferdighet,» forsikret han. (Job 33: 32, NW) Men det at Elihu hadde en vennlig måte å gi veiledning på, var ikke den eneste grunnen til at han oppnådde så gode resultater.

Fordi Elihu hadde ventet tålmodig til de andre hadde talt ut, var han bedre i stand til å forstå de egentlige stridsspørsmålene før han begynte å gi veiledning. Forutsatt at Job var rettferdig, ville så Jehova straffe ham? «Gud gjør aldri noe ondt, Den Allmektige gjør ikke urett,» utbrøt Elihu. «Han tar ikke blikket fra de rettferdige.» — Job 34: 10; 36: 7.

Dreide saken seg først og fremst om hvorvidt Job var rettferdig eller ikke? Elihu henledet oppmerksomheten på et ulikevektig syn som Job hadde. «Du . . . sa: ’Jeg er rettferdigere enn Gud’,» forklarte han. «Løft blikket mot himmelen og se, legg merke til skyene høyt der oppe!» (Job 35: 2, 5) Akkurat som skyene er mye høyere enn oss, er Jehovas veier høyere enn våre veier. Vi har ingen forutsetninger for å bedømme den måten han gjør tingene på. «Derfor har menneskene frykt for ham, men han enser ikke dem som tror de er vise,» avslutter Elihu. — Job 37: 24; Jesaja 55: 9.

Elihus gode veiledning forberedte Job til å ta imot ytterligere rettledning som han skulle få fra Jehova selv. Ja, det er en slående likhet mellom Elihus sammenfatning av «Guds underfulle gjerninger» i kapittel 37 og Jehova Guds egne ord til Job i kapitlene 38 til 41. Elihu så åpenbart tingene fra Jehovas synsvinkel. (Job 37: 14, NW) Hvordan kan de kristne etterligne Elihus gode eksempel?

I likhet med Elihu ønsker spesielt tilsynsmenn å være medfølende og vennlige, idet de tar i betraktning at de selv også er ufullkomne. De gjør vel i å høre godt etter, så de får alle sakens fakta på bordet og forstår hva saken gjelder, før de begynner å gi veiledning. (Ordspråkene 18: 13) Ved å benytte Bibelen og bibelske publikasjoner kan de dessuten forvisse seg om at Jehovas syn blir framherskende. — Romerne 3: 4.

I tillegg til at Jobs bok inneholder slike praktiske opplysninger for de eldste, lærer den oss alle hvordan vi kan takle problemer på en likevektig måte.

Hvordan man ikke bør reagere under vanskelige forhold

Jobs fortvilelse over sine lidelser og hans frustrasjon over sine falske venner gjorde ham bitter og deprimert. «Bort med den dagen da jeg ble født . . . Jeg er inderlig lei av livet,» stønnet han. (Job 3: 3; 10: 1) Han var ikke klar over at det var Satan som stod bak, så han trodde at det var Gud som forårsaket lidelsene. Det virket så urettferdig at han, som var rettskaffen, skulle lide. (Job 23: 10, 11; 27: 2; 30: 20, 21) Denne innstillingen gjorde Job blind for andre måter å se tingene på og forledet ham til å kritisere Guds måte å handle med menneskene på. Jehova spurte: «Vil du dra min rettferd i tvil, legge skylden på meg, så du får rett?» — Job 40: 3.

Kanskje vår umiddelbare reaksjon når vi møter vanskeligheter, er at vi føler oss urettferdig behandlet, slik Job tydeligvis gjorde. Det er vanlig å reagere med å spørre: «Hvorfor akkurat meg? Hvorfor skal andre, som er mye verre enn meg, få ha et forholdsvis problemfritt liv?» Dette er negative tanker som vi kan motvirke ved å meditere over Guds Ord.

Til forskjell fra Job har vi muligheten til å forstå de viktige stridsspørsmålene som er inne i bildet. Vi vet at Satan «går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen». (1. Peter 5: 8) Som det framgår av Jobs bok, ville Djevelen fryde seg hvis han greide å få oss til å bryte vår ulastelighet ved å skape problemer for oss. Han er fast bestemt på å bevise sin påstand om at vi vil tjene Jehova bare så lenge det går oss godt. (Job 1: 9—11; 2: 3—5) Vil vi ha mot til å forsvare Jehovas overherredømme og på den måten vise at Djevelen er en løgner?

Det eksempel som Jesus og utallige andre trofaste tjenere for Jehova har foregått med, viser at lidelser i en eller annen form er så å si uunngåelig i denne tingenes ordning. Jesus sa at hans disipler må være villige til å «ta opp sin torturpæl» hvis de ønsker å følge ham. (Lukas 9: 23) Vår personlige «torturpæl» kan være en eller flere av de vanskelighetene som Job utholdt — dårlig helse, at noen av våre nærmeste dør, depresjon, økonomiske problemer eller motstand fra ikke-troende. Uansett hva slags problem vi står overfor, finnes det en positiv side ved det. Vi kan betrakte våre vanskeligheter som en mulighet til å legge for dagen utholdenhet og urokkelig lydighet og troskap mot Jehova. — Jakob 1: 2, 3.

Det var slik Jesu apostler reagerte. Kort tid etter pinsedagen i år 33 ble de prylt fordi de forkynte om Jesus. I stedet for å miste motet ’gledet de seg’ da de gikk bort. Det var ikke lidelsene i seg selv de gledet seg over, men det at «de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans [Kristi] navns skyld». — Apostlenes gjerninger 5: 40, 41.

Nå har jo ikke alle våre problemer sammenheng med at vi tjener Jehova. Våre problemer kan være selvforskyldt, iallfall til en viss grad. Eller det kan være at et problem ikke er selvforskyldt, men likevel har forstyrret vår åndelige likevekt. Uansett vil en ydmyk holdning, lik den Job hadde, sette oss i stand til å se hvor det er begått feil. Job innrømmet overfor Jehova: «Jeg har talt om ting jeg ikke forstår.» (Job 42: 3) Når man erkjenner sine feil på denne måten, har man mye større sjanse til å unngå lignende problemer i framtiden. Som et ordspråk sier: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» — Ordspråkene 22: 3.

Det viktigste av alt er at Jobs bok minner oss om at våre problemer ikke er evigvarende. Bibelen sier: «Vi priser dem lykkelige som har holdt ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» (Jakob 5: 11) Vi kan være forvisset om at Jehova også vil velsigne sine tjeneres trofasthet i vår tid.

Vi ser også fram til den tiden da alle slags problemer — «de ting som var før» — er forsvunnet. (Åpenbaringen 21: 4) Til den dagen gryr, vil Jobs bok være en uvurderlig veiviser som hjelper oss til å håndtere problemene våre på en forstandig og likevektig måte.

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

«Se, legg merke til skyene høyt der oppe!» Slik hjalp Elihu Job til å forstå at Guds veier er høyere enn menneskers veier