Vær føyelig, vær likevektig

«Fortsett å minne dem om . . . å være rimelige [«ettergivende; føyelige», NW, fotn.].» — TIT. 3: 1, 2.

1, 2. Hva sier Bibelen om det å være føyelig, og hvorfor er det viktig?

JEHOVA, vår kjærlige himmelske Far, er uendelig vis. Som hans skapninger vender vi oss til ham for å få veiledning i livet. (Sal. 48: 14) Den kristne disippelen Jakob skriver om Guds visdom: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig [«ettergivende; føyelig», NW, fotn.], rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk.» — Jak. 3: 17.

² Apostelen Paulus kommer med denne formaningen: «La deres rimelighet [«ettergivenhet; føyelighet», The Kingdom Interlinear Translation] bli kjent for alle mennesker.»a (Fil. 4: 5) Kristus Jesus er Herre og Hode for den kristne menighet. (Ef. 5: 23) Det er derfor viktig at hver og én av oss opptrer på en rimelig måte — at vi føyer oss etter Kristi ledelse, er føyelige når vi omgås andre mennesker, og ikke er sta.

3, 4. a) Nevn et eksempel på hvordan det er til gagn for oss å være føyelige. b) Hva skal vi nå ta for oss?

³ Det å være innstilt på å være føyelig på en likevektig måte er til gagn for oss. La oss illustrere dette med noen eksempler: Etter at et planlagt terrorangrep i Storbritannia ble avslørt, var flypassasjerer generelt sett villige til å respektere forbudet mot å ta med seg ting om bord i flyet som tidligere hadde vært tillatt. Og hvis man er ute og kjører bil, skjønner man at det noen ganger er nødvendig å vike for andre bilførere for at det skal være trygt for alle å ferdes i trafikken, og for at trafikken skal flyte jevnt.

⁴ For mange av oss er det ikke lett å være føyelige. Vi skal nå ta for oss tre sider ved føyelighet som kan være til hjelp for oss: Vårt motiv for å være føyelig, vår innstilling til myndighet og i hvilken utstrekning vi bør være føyelige.

Hvorfor være føyelig?

 5. Hva kunne være grunnen til at en slave under Moseloven valgte å bli hos sin herre?

⁵ Et eksempel fra førkristen tid fokuserer på det rette motiv for å være føyelig. Under Moseloven skulle hebreere som var blitt slaver, frigis i det sjuende året av sin slavetjeneste eller i jubelåret, alt etter hva som kom først. Men en slave kunne velge å fortsette å være slave og underordne seg under sin herres myndighet. (Les 2. Mosebok 21: 5, 6.) Av hvilken grunn? Jo, av kjærlighet til sin herre.

 6. Hvilken forbindelse er det mellom kjærlighet og det å være føyelig?

⁶ På lignende måte får vår kjærlighet til Jehova oss til å innvie vårt liv til ham og til å leve opp til vår innvielse. (Rom. 14: 7, 8) «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle,» skrev apostelen Johannes. (1. Joh. 5: 3) En slik kjærlighet søker ikke sine egne interesser. (1. Kor. 13: 4, 5) Når vi har med andre mennesker å gjøre, får vår kjærlighet til vår neste oss til å være føyelige og sette deres interesser foran våre egne. I stedet for å la selviskhet rå, tar vi hensyn til andres interesser. — Fil. 2: 2, 3.

 7. Hvorfor bør vi være føyelige i vår tjeneste?

⁷ Vi må ikke få andre til å snuble, verken ved vår tale eller ved våre handlinger. (Ef. 4: 29) Kjærlighet vil få oss til å unngå å gjøre noe som kunne hindre folk med forskjellig bakgrunn og kultur i å gjøre framskritt i retning av å begynne å tjene Jehova. Det innebærer ofte at vi må være føyelige. Misjonærsøstre som er vant til å bruke sminke, for eksempel, vil ikke insistere på å gjøre dette på steder hvor det kan så tvil med hensyn til deres moral og få andre til å snuble. — 1. Kor. 10: 31—33.

 8. Hvordan kan kjærlighet til Gud hjelpe den enkelte til å oppføre seg som «en av de mindre»?

⁸ Vår kjærlighet til Jehova hjelper oss til å overvinne stolthet. Etter en diskusjon blant disiplene om hvem av dem som var størst, stilte Jesus et lite barn midt iblant dem. Han sa: «Enhver som tar imot dette lille barnet på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg, og enhver som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg. For den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, han er stor.» (Luk. 9: 48; Mark. 9: 36) De fleste synes nok kanskje at det er en stor utfordring å oppføre seg som «en av de mindre». Nedarvet ufullkommenhet og en tendens til å være stolt kan få oss til å trakte etter en fremtredende stilling, men ydmykhet vil hjelpe oss til å være føyelige og vise hverandre ære. — Rom. 12: 10.

 9. Hva må vi rette oss etter hvis vi skal være føyelige?

⁹ Hvis vi skal være føyelige, må vi rette oss etter gudgitt myndighet. Alle sanne kristne anerkjenner det viktige prinsippet om lederskap. Paulus viste dette tydelig overfor korinterne. Han sa: «Jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» — 1. Kor. 11: 3.

10. Hva viser vi når vi underlegger oss Jehovas myndighet?

¹⁰ Når vi underlegger oss Guds myndighet, viser vi at vi stoler på Gud og har tillit til ham som vår kjærlige Far. Han er klar over alt som skjer, og han kan lønne oss i samsvar med det, noe som er godt å tenke på når andre behandler oss respektløst eller blir sinte og mister besinnelsen. Paulus kom med dette rådet: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere. Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’» — Rom. 12: 18, 19.

11. Hvordan kan vi vise at vi føyer oss etter Kristi ledelse?

¹¹ Gudgitt myndighet er også noe vi må respektere innenfor den kristne menighet. Åpenbaringen, kapittel 1, beskriver Kristus Jesus som en som holder menighetens «stjerner» i sin høyre hånd. (Åp. 1: 16, 20) Disse ’stjernene’ står generelt sett for eldsterådene, eller tilsynsmennene, i menighetene. Slike utnevnte tilsynsmenn føyer seg etter Kristi ledelse og etterligner Kristi vennlige måte å behandle andre på. Alle i menigheten underordner seg under ordningen med «den tro og kloke slave», som Jesus har satt til å sørge for åndelig føde i rette tid. (Matt. 24: 45—47) Det at vi i vår tid er villige til å studere og nyttiggjøre oss denne føden, viser at vi personlig føyer oss etter Kristi ledelse, og det er noe som fremmer fred og enhet. — Rom. 14: 13, 19.

I hvilken utstrekning?

12. Hvorfor er det grenser for hvor føyelige vi skal være?

¹² Det å være føyelig betyr imidlertid ikke at vi går på akkord med vår tro eller våre gudgitte prinsipper. Hvilket standpunkt inntok de første kristne da de religiøse lederne påla dem at de skulle slutte å undervise på grunnlag av Jesu navn? Peter og de andre apostlene svarte frimodig: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apg. 4: 18—20; 5: 28, 29) Så når de regjerende myndigheter i vår tid forsøker å tvinge oss til å slutte å forkynne det gode budskap, prøver vi å takle situasjonen på en diskré måte ved å justere litt på de forkynnelsesmetodene vi bruker, men vi slutter ikke å forkynne. Hvis det blir lagt restriksjoner på forkynnelsen fra hus til hus, kan vi finne alternative måter å kontakte folk på og fortsette å utføre det oppdraget Gud har gitt oss. Og når «de høyere myndigheter» forbyr møtene våre, er vi forsiktige og kommer sammen i små grupper. — Rom. 13: 1; Hebr. 10: 24, 25.

13. Hva sa Jesus om det å være ettergivende overfor dem som har myndighet?

¹³ I Bergprekenen pekte Jesus på nødvendigheten av å være føyelig, eller ettergivende, overfor dem som har myndighet: «Hvis noen vil gå til rettssak mot deg og ta underkledningen din i besittelse, så la ham også få ytterkledningen; og hvis en myndighetsperson pålegger deg å gjøre tjeneste en mil, så gå to mil med ham.» (Matt. 5: 40, 41)b Omtanke for andre mennesker og et ønske om å hjelpe dem får oss også til å ’gå en ekstra mil’. — 1. Kor. 13: 5; Tit. 3: 1, 2.

14. Hvorfor må vi aldri gi etter for frafall?

¹⁴ Men det at vi vil være ettergivende, bør aldri få oss til å inngå kompromiss med frafalne. For å bevare sannheten ren og ta vare på enheten i menigheten må vi innta en klar, fast holdning i denne henseende. I forbindelse med ’falske brødre’ skrev Paulus: «Dem gav vi ikke etter for i undergivenhet, nei ikke et øyeblikk, for at det gode budskaps sannhet skulle forbli hos dere.» (Gal. 2: 4, 5) I de sjeldne tilfellene da det oppstår frafall, vil lojale kristne stå fast for det som er rett.

Tilsynsmenn må ikke være sta

15. Hvordan kan kristne tilsynsmenn være ettergivende når de kommer sammen for å drøfte menighetssaker?

¹⁵ Et av de kravene som stilles til utnevnte tilsynsmenn, er at de må være ettergivende i den forstand at de ikke må være sta. Paulus skrev: «Tilsynsmannen skal derfor være . . . rimelig [«en som er ettergivende (føyelig)», NW, fotn.].» (1. Tim. 3: 2, 3) Dette er spesielt viktig når tilsynsmenn kommer sammen for å drøfte menighetssaker. Før det blir truffet en avgjørelse i en sak, vil alle fritt kunne uttale seg, selv om det ikke er nødvendig at alle skal gjøre det. Den enkeltes syn på saken kan forandre seg i løpet av drøftelsen når han hører andre henlede oppmerksomheten på bibelske prinsipper som kan anvendes. Modne eldste vil ikke være sta og insistere på at deres personlige syn er det rette, men de vil ha en ettergivende innstilling. Til å begynne med kan de ha hatt motstridende meninger, men når de er beskjedne og ettergivende og reflekterer over saken under bønn, vil det fremme enheten blant dem. — 1. Kor. 1: 10; les Efeserne 4: 1—3.

16. Hva bør en kristen tilsynsmann holde fast ved, og hvilken holdning bør han ha til hjorden?

¹⁶ En kristen eldste bør bestrebe seg på å holde fast ved teokratisk orden i alt han foretar seg. Det er noe han bør tenke på også i forbindelse med sin hyrdegjerning, for det vil hjelpe ham til å vise hjorden omtanke og vennlighet. «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt,» skrev Peter, «ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver.» — 1. Pet. 5: 2.

17. Hvordan kan alle i menigheten vise at de er føyelige i sitt forhold til andre?

¹⁷ Eldre medlemmer av menigheten setter pris på den verdifulle hjelpen de får av dem som er yngre av år, og de behandler dem på en verdig måte. De unge på sin side respekterer eldre som har mange års erfaring i å tjene Jehova. (1. Tim. 5: 1, 2) Kristne eldste ser etter kvalifiserte brødre som de kan overlate visse ansvarsoppgaver til, og som de kan lære opp til å hjelpe til med å dra omsorg for Guds hjord. (2. Tim. 2: 1, 2) Hver enkelt kristen bør merke seg Paulus’ inspirerte råd: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» — Hebr. 13: 17.

Føyelige familiemedlemmer

18. Hvorfor er det på sin plass å være føyelig i familien?

¹⁸ Å være føyelig har også sin plass innenfor familieordningen. (Les Kolosserne 3: 18—21.) Bibelen nevner de enkelte familiemedlemmers respektive roller. Mannen i en kristen familie er sin kones hode, og han er den som har hovedansvaret for å veilede barna. Hans kone bør anerkjenne mannens myndighet, og barna bør bestrebe seg på å være lydige, «for dette er velbehagelig i Herren». Hvert familiemedlem kan bidra til fred og enhet i hjemmet ved å jenke seg og være føyelig på en likevektig måte. Bibelen inneholder noen eksempler som illustrerer dette.

19, 20. a) Sammenlign den måten Eli var ettergivende på, med Jehovas holdning. b) Hva kan foreldre lære av disse eksemplene?

¹⁹ Da Samuel bare var en gutt, tjente Eli som øversteprest i Israel. Men Elis sønner, Hofni og Pinehas, var «udugelige menn» som ikke ’anerkjente Jehova’. Eli hørte ufordelaktige ting om dem, også det at de lå med de kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet. Hvordan reagerte han? Eli sa til dem at hvis de syndet mot Jehova, så var det ingen som kunne be for dem. Men han unnlot å irettesette og tukte dem. Som følge av det fortsatte Elis sønner å følge en ond handlemåte. Til slutt bestemte Jehova med rette at de skulle dømmes til døden. Da Eli fikk høre at de var døde, døde han selv. For en sørgelig skjebne! Det at Eli var veik og gav etter for deres onde handlinger — i den forstand at han tillot dem å fortsette — var åpenbart ikke riktig. — 1. Sam. 2: 12—17, 22—25, 34, 35; 4: 17, 18.

²⁰ Tenk på den annen side over hvordan Gud handler med sine englesønner. Profeten Mikaja fikk en gang et bemerkelsesverdig syn av et møte mellom Jehova og hans engler. Jehova spurte hvem av dem som ville narre den onde kong Akab i Israel for å få ham til å falle. Jehova hørte på de forslagene som de forskjellige åndesønnene kom med. Så kom det fram en engel som sa seg villig til å gjøre det. Jehova spurte ham på hvilken måte. Han syntes engelens forslag var godt og bad ham gjennomføre det. (1. Kong. 22: 19—23) Kan denne beretningen lære familiemedlemmer på jorden noe om det å være ettergivende? En kristen ektemann og far gjør klokt i å ta hensyn til de ideer og forslag som hans kone og barn kommer med. De bør på sin side forstå at om de har gitt uttrykk for sin mening eller har kommet med et forslag, så må de kanskje være ettergivende, eller føyelige, ved å respektere veiledning fra ham som ifølge Bibelen har fått myndighet til å treffe avgjørelser.

21. Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?

²¹ Vi er virkelig takknemlig for Jehovas kjærlige og vise påminnelser om det å være føyelig. (Sal. 119: 99) I den neste artikkelen skal vi se nærmere på hvordan det å være føyelig på en likevektig måte, kan hjelpe oss til å oppnå lykke i ekteskapet.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

• Hva kan det at vi er føyelige, føre til?

• Hvordan kan tilsynsmenn vise at de ikke er sta?

• Hvorfor er det viktig at vi er føyelige i familien?

[Bilde på side 4]

De eldste etterligner Kristi vennlige måte å behandle andre på

[Bilde på side 6]

Når menighetens eldste har et møte, vil det at de reflekterer over en sak under bønn og ikke er sta, fremme enheten