Vis tro, så du kan oppnå evig liv
«Vi er av dem som tror og berger vår sjel.» — HEBREERNE 10: 39.
1. Hva erkjenner et katolsk leksikon om Bibelens bruk av ordet «sjel»?
BIBELEN sier ingen steder at mennesker har en udødelig sjel som lever videre etter at kroppen er død, og lever i all evighet i åndeverdenen. Til og med et katolsk leksikon erkjenner: «Forestillingen om at sjelen lever videre etter døden, kan ikke lett skjelnes i Bibelen. . . . Sjelen i GT [Det gamle testamente] sikter ikke til en del av mennesket, men til hele mennesket — mennesket som et levende vesen. I NT [Det nye testamente] sikter den likeledes til menneskelivet: livet til en enkeltperson.» (New Catholic Encyclopedia) Mennesket har altså ikke en sjel; det er en sjel.
2. a) Hvor skriver troen på sjelens udødelighet seg fra? b) Hva er sannheten om menneskenes tilstand etter døden?
2 Som den forrige artikkelen viste, er troen på at sjelen er udødelig, en hedensk forestilling som kan spores helt tilbake til begynnelsen av menneskenes historie. Den som står bak, er han som motsa Guds tydelige erklæring om at menneskene skulle dø hvis de var ulydige. (1. Mosebok 2: 17) Det var motstanderen, Satan Djevelen, som sa: «Dere kommer slett ikke til å dø!» (1. Mosebok 3: 4) Og det var løgn. (Johannes 8: 44) Senere fremmet Satan læren om menneskesjelens udødelighet. Men sannheten om menneskenes tilstand etter døden er det som sies i Guds inspirerte Ord, i Forkynneren 9: 5: «De døde vet slett ingen ting.» — Se også Romerne 5: 12.
Håpet om evig liv
3. Hvilket håp har Bibelen mye å si om?
3 Bibelen viser altså tydelig at det ikke finnes noe slikt som en udødelig sjel. Men den har likevel mye å si om evig liv. Håpet om evig liv var en del av Jesu fundamentale lære. Han sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Om dem som viser tro på Gud og Kristus, sa han: «Jeg gir dem evig liv.» (Johannes 10: 28) Med full tillit sa han: «Den som tror, har evig liv. . . . Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.» (Johannes 6: 47, 51) Han sa også: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt [bli tilintetgjort, NW], men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.
4. Hva sa Jesus om håpet for framtiden?
4 Hvordan vil Bibelens løfte om evig liv bli oppfylt, når det ikke finnes noen udødelig sjel som lever videre etter døden? Jesus kom med flere opplysninger om dette da han besøkte Marta og Maria etter at deres bror Lasarus var død. Han sa til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør.» Han spurte Marta: «Tror du dette?» «Ja, Herre,» svarte hun. «Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn.» — Johannes 11: 25—27.
5, 6. Hva viste det at Jesus oppreiste Lasarus?
5 For å vise at han, som Guds Sønn, hadde fått makt til å bringe de døde tilbake til livet, gikk han bort til graven til Lasarus. Lasarus hadde vært død i fire dager, og kroppen var begynt å gå i oppløsning. Likevel «ropte [Jesus] med høy røst: ’Lasarus, kom ut!’ Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. ’Løs ham, og la ham gå,’ sa Jesus». (Johannes 11: 43, 44) Den døde Lasarus var brakt tilbake til livet!
6 Lasarus ble ikke brakt tilbake fra himmelen eller noe annet sted i åndeverdenen. Han hadde ikke kommet til åndeverdenen da han døde, men hadde vært ubevisst i graven, hvor alle de døde er. (Salme 146: 4; Johannes 3: 13; Apostlenes gjerninger 2: 34) Det er ikke fornuftig å tro at Lasarus hadde en udødelig sjel som opplevde himmelsk lykksalighet og deretter ble revet bort fra himmelen for å bli gjenforent med sin ufullkomne kropp på jorden og leve en gang til i en verden som var så preget av lidelser, sykdom og død. Men ettersom han ikke var i himmelen, var det at han fikk livet tilbake, noe kjærkomment, for det betydde at han fikk leve i enda noen år og ble gjenforent med sine nærmeste. Senere kom han til å dø igjen.
7, 8. a) Ved hvilke andre anledninger oppreiste Jesus noen som hadde dødd? b) Hvorfor oppreiste Jesus mennesker fra de døde?
7 Da Jesus oppreiste en ung pike som hadde vært død, ble foreldrene hennes «helt ute av seg av undring». (Markus 5: 42) Men med tiden døde også hun igjen. Da Jesus oppreiste sønnen til enken i Nain, ble alle «grepet av ærefrykt, og de priste Gud». (Lukas 7: 16) Men også denne mannen døde igjen etter en tid. Et bibelsk oppslagsverk (The New International Dictionary of New Testament Theology) sier om disse miraklene: «De som ble oppreist av Kristus under hans jordiske tjeneste, måtte dø, ettersom denne oppstandelsen ikke gav dem udødelighet.»
8 Hvorfor oppreiste Jesus disse menneskene fra de døde? Ikke for å gi dem evig liv på det tidspunktet, men for å vise at han var Messias, og at Gud hadde gitt ham makt til å gi liv. Det styrket håpet om en oppstandelse og om evig liv under Guds himmelske rikes framtidige styre da Kristus skulle være konge. — Matteus 6: 9, 10; Johannes 11: 41, 42.
9. Hvordan forstod Marta og Paulus med rette Jesu lære om oppstandelseshåpet?
9 Marta visste om dette håpet, for hun hadde vært en del sammen med Jesus. Hun hadde sagt til Jesus om Lasarus: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» (Johannes 11: 24) Hun visste at oppstandelsen skulle finne sted, ikke på hans (Lasarus’) siste dag, men i framtiden, «på den siste dag» — dommens dag, da de døde skulle bli oppreist under Guds rikes styre. Apostelen Paulus visste også dette, for han sa: «[Gud] har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet.» (Apostlenes gjerninger 17: 31) Paulus sa også: «Rettferdige og urettferdige [skal] en gang . . . stå opp fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Han sa ikke at oppstandelsen allerede fant sted, men at den skulle finne sted en gang i framtiden — under Rikets styre.
10. Hvordan sammenligner en fransk professor kristenhetens oppfatning av oppstandelsen med Bibelens klare lære?
10 En fransk protestantisk professor, Oscar Cullmann, skriver: «Det er en radikal forskjell mellom den kristne forventning om de dødes oppstandelse og den greske troen på sjelens udødelighet. . . . Selv om kristenheten senere opprettet en forbindelse mellom disse to oppfatningene og de kristne i sin alminnelighet i dag blander dem fullstendig sammen, ser jeg ingen grunn til å skjule hva jeg og de fleste forskere betrakter som sannheten. . . . Livet og tanken i Det nye testamente er fullstendig dominert av troen på oppstandelsen. . . . Hele mennesket, som virkelig er dødt, blir ført tilbake til livet ved en ny skapelseshandling fra Guds side.» — Immortality of the Soul or Resurrection of the Dead?
Oppstandelse — hvor?
11, 12. a) Hva er Guds hensikt med menneskene og jorden? b) Hvordan viste Jesus at Guds hensikt med jorden ikke er blitt forandret?
11 Da Gud skapte menneskene, gav han dem jorden som deres evige hjem. Hans hensikt var at de skulle fylle jorden med rettferdige mennesker. (1. Mosebok 1: 26—28; Salme 115: 16) Bibelen omtaler Jehova som «han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». — Jesaja 45: 18, EN.
12 Til tross for de tusener av år med ufullkommenhet og død som har gått siden menneskenes opprør, er det fortsatt Guds hensikt at jorden skal være menneskenes evige hjem: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29, NW) «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5) Da Jesus brakte døde mennesker tilbake til livet, oppreiste han dem derfor her på jorden, og de ble straks gjenkjent av andre som de som hadde vært døde. Det bekreftet at under Rikets styre vil de døde bli brakt tilbake til livet på jorden for å få anledning til å leve på den for bestandig. (Åpenbaringen 20: 12, 13) Da vil Guds hensikt med menneskene og jorden bli gjennomført. — Jesaja 46: 9—11; 55: 11; Titus 1: 1, 2.
13. Hvilket dilemma står kristenhetens kirkesamfunn overfor, og hvordan prøver de å komme ut av det?
13 Ettersom kristenhetens kirkesamfunn tror på sjelens udødelighet, kommer de opp i et dilemma. Da Jesus oppreiste døde, oppreiste han «hele mennesket». Hvordan kan kristenhetens kirkesamfunn forene oppstandelsen av «hele mennesket» med troen på en udødelig sjel som allerede eksisterer i himmelen eller i helvete? Et katolsk leksikon (The Catholic Encyclopedia) sier: «Det fjerde laterankonsil lærer at alle mennesker, enten de er utvalgt eller fortapt, ’vil oppstå igjen i sine egne legemer, som de nå går rundt med’.» Det sier videre: «Ettersom legemet er delaktig i sjelens forbrytelser og følger den i dens dyder, synes Guds rettferdighet å kreve at legemet får del i sjelens straff og i dens belønning.» Ifølge denne troen vil legemet bli gjenforent med sjelen i himmelen eller i helvete. Hvor lenge skal de være forent? «Både helgeners og synderes oppstandne legemer skal gis udødelighet,» hevder dette verket.
14. Hvordan prøver en jesuitt å klargjøre kristenhetens syn på legemets oppstandelse?
14 I en bok av jesuitten J. C. Sasia (The Future Life) leser vi: «Livet i himmelen skal derfor være et liv fylt av gleder også gjennom de herliggjorte sanser [til det legemet som er gjenforent med sjelen].» Om legemer som blir gjenforent med sine sjeler i helvete, sier denne boken: «I helvete, etter [legemets] oppstandelse, skal hver av det menneskelige legemes sanser få sin egen bestemte straff . . . Føle- eller berøringssansen vil særlig bli plaget, for det er spesielt ved kjødets synder at synderne har forgått seg mot Gud. . . . Deres forening med legemene vil være en årsak til ytterligere pinsler og plager for dem.»
15. Hvorfor er det blasfemisk å lære at Gud piner mennesker i helvete i all evighet?
15 Det at den hedenske forestilling om sjelens udødelighet ble godtatt, banet altså veien for at kristenheten også godtok den hedenske forestilling om sjelers — og også legemers — uutholdelige evige pine i helvete. Men Jehova sa om den praksis noen fulgte i gammel tid da de brente barn som offer til falske guder: «De . . . brente sine sønner i ilden som brennoffer for Ba’al. Det har jeg ikke pålagt eller sagt dem; det har aldri vært i mine tanker.» (Jeremia 19: 5) Det er derfor blasfemisk å lære at Gud piner mennesker i all evighet, når hans eget Ord tydelig viser at overtredere som ikke angrer, vil bli tilintetgjort, slik at de slutter å eksistere. «Hver sjel som ikke hører denne profet [Jesus], skal utryddes av folket.» — Apostlenes gjerninger 3: 23, EN; se også Matteus 10: 28, NW; Lukas 17: 27; Johannes 3: 16, NW; 2. Peter 2: 12; Judas 5.
Udødelighet
16. Hva lærer Bibelen om udødelighet?
16 Men lærer ikke Bibelen at mennesker skulle få komme til himmelen for å leve et udødelig liv der? Jo, det gjør den. Men det har ingenting med udødelige menneskesjeler å gjøre. Udødelighet er en følge av at en person blir oppreist som en åndeskapning (slik Jesus ble), ikke av at han har en udødelig sjel som lever videre etter døden. Den framtidige belønning i form av udødelighet ble holdt fram for noen trofaste mennesker med en kristuslignende personlighet, men de skulle først få denne belønningen da Kristus ble innsatt som konge i himmelen, ikke like etter at Kristus var fart opp til himmelen i det første århundre. — Salme 110: 1; 1. Korinter 15: 53, 54.
17. Hvor mange vil oppnå udødelighet, og hvilken rolle spiller de i Guds hensikt med jorden?
17 Dessuten ble dette håpet holdt fram for forholdsvis få blant menneskene. Jesus kalte dem en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) Denne gruppen, som består av 144 000, blir oppreist til himmelsk liv som udødelige åndeskapninger for å herske over jorden sammen med Kristus i hans himmelske rike. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 7: 4; 14: 1, 4; 20: 4) Jorden, som de hersker over, vil med tiden bli bebodd av fullkomne mennesker, uten tvil milliarder av mennesker. Mange av disse menneskene vil være de som kommer tilbake til jorden når ’de rettferdige og urettferdige står opp fra de døde’. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Men det vil også være andre enn de som oppstår fra de døde, som får evig liv i den nye verden. Hvem er det?
«Aldri i evighet dø»
18. Hva forutsa Jesus i tillegg til at han sa at de døde har håp om en oppstandelse?
18 Mens det sikre håp for de døde er oppstandelsen, er det et annet vidunderlig håp for oss som lever nå. Det har å gjøre med det Jesus videre sa til Marta. Etter at han hadde sagt: «Den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør [det vil si i oppstandelsen]», tilføyde han: «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Johannes 11: 25, 26) I dette han sa sist, forutsa han bemerkelsesverdige ting: Det skulle komme en tid da mennesker som levde, ikke lenger behøvde å dø! Men når skulle det bli?
19. a) I hvilken tidsperiode skulle håpet om aldri å dø bli oppfylt? b) Hvordan beskriver Bibelen dem som har håp om å slippe å dø?
19 Nå — vår tid — er den tid da dette løftet skal gå i oppfyllelse! Alle vitnesbyrd viser at vi er svært nær slutten for denne onde verden. (Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5, 13) Mennesker som i dag viser tro på Gud og på hans Sønn, har derfor det enestående håp å få overleve avslutningen på denne ordning og fortsette å leve i Guds nye verden — og aldri i evighet dø! Disse blir i Åpenbaringen 7: 9, 14 omtalt som «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål . . . som kommer ut av den store trengsel», bevart av Gud fordi de viser tro. Jesus omtalte den kommende oppløsningen av den nåværende, onde ordning som «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matteus 24: 21, EN; se også Ordspråkene 2: 21, 22, NW; Salme 37: 10, 11, 34, NW.
20, 21. Hvordan viser millioner av mennesker i vår tid tro på Gud og Kristus, og hva vil mange av dem ikke trenge?
20 Verden over er det millioner som tilhører denne store skare, og som ønsker å leve evig på jorden. De viser allerede tro på Guds løfter og på ham som Gud har gitt myndighet til å være «oppstandelsen og livet», Jesus Kristus. De har innviet seg til Gud og symbolisert det ved å la seg døpe i vann. (Matteus 28: 19, 20) De erkjenner at de fullt ut har «Gud, han som sitter på tronen, og Lammet», Jesus Kristus, å takke for at de blir frelst. — Åpenbaringen 7: 10.
21 De av den store skare som overlever avslutningen på denne verden, vil ikke trenge en oppstandelse fra de døde, for de «skal aldri i evighet dø»! Tar du skritt for å kunne tilhøre denne gruppen? Hvis du gjør det, ligger det et forunderlig, unikt privilegium åpent for deg — du kan få overleve avslutningen på Satans onde ordning og bli ført inn i en rettferdig, ny æra, hvor du vil få fullkommen helse og evig liv på en paradisisk jord! (Lukas 23: 43, NW; Åpenbaringen 21: 4, 5) Ved at du lærer hva som er Guds vilje, og fortsetter å gjøre hans vilje, kan du vise at du ’ikke er av dem som trekker seg tilbake og går fortapt’. Også du kan ’være av dem som tror og berger sin sjel’. — Hebreerne 10: 39; 1. Johannes 2: 15—17; Åpenbaringen 7: 15.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvilket håp er det for de døde?
◻ Hvorfor er kristenhetens tro på legemets oppstandelse en hån mot Gud?
◻ Hva lærer Bibelen om udødelighet?
◻ Hvilket fantastisk håp kan de som lever i vår tid, ha?